1. Råd til myndigheiter, verksemder og leverandørar

Tilgang til digitale løysingar i helsesektoren er ein føresetnad for likeverdig helsehjelp. Sektortilsynet viser at det fungerer godt for mange, men at det framleis finst barrierar som hindrar likeverdig tilgang. For å sikre at dei digitale tenestene kan brukast av alle, er det behov for innsats frå både myndigheiter, verksemder og leverandørar. Dette er viktig for å sikre at digitalt utanforskap ikkje fører til tap av grunnleggande rettar til helsehjelp. Råda nedanfor bygger på funna i sektortilsynet og tilsynet sin fagkompetanse.

Uu-tilsynet sine råd til sektoren er:

1. Helsesektoren må sikre likeverdige helsetenester i ei digital tid.
2. Universell utforming bør vere ein integrert del av den strategiske styringa i helsesektoren.
3. Tenestetilbydarar og leverandørar må styrke arbeidet med universell utforming.
4. For å styrke totalberedskapen må den digitale infrastrukturen vere universelt utforma.

1. Helsesektoren må sikre likeverdige helsetenester i ei digital tid

Digitalisering av helsetenestene må ikkje føre til at innbyggarar mister tilgang til helsehjelp, informasjon eller rettar. Når føresetnadene for tilgang til tenester er at ein har eID, digital kompetanse eller støtte frå andre, kan enkelte grupper bli stengde ute. Dette inneber ein risiko for diskriminering og svekka rettstryggleik, jf. CRPD art. 9 og 25.

• Bygg kunnskap om utsette grupper. Helsesektoren treng meir systematisk kunnskap om kven som er særleg utsett for digitalt utanforskap og diskriminering. Dette omfattar mellom anna personar utan eID eller digital tilgang, personar med låg digital kompetanse eller låg helsekompetanse, eldre utan pårørande, personar med alvorleg sjukdom, demens, psykiske helseutfordringar eller funksjonsnedsettingar, samt enkelte grupper med svak tilknyting til samfunnet eller arbeidslivet.
• Gjer klageordningane enkle å finne og bruke. Klage- og rettstryggleiksordningar må vere kjende, tilgjengelege og universelt utforma. Dei må kunne brukast ved digitale barrierar som manglande eID, utilgjengelege løysingar eller manglande fullmakts- og reservasjonsordningar. Det bør også vere tydeleg kva ansvar Statsforvaltaren, Helseklage, Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO), Diskrimineringsnemnda og pasient- og brukaromboda har.
• Sikre reelle ikkje-digitale alternativ. Personar som ikkje kan eller ønsker å bruke digitale løysingar, må få likeverdige tenester gjennom brev, telefon eller fysisk oppmøte. Dei ikkje-digitale alternativa må vere fullgode, samordna og lett tilgjengelege, i samsvar med handlingsplanen for auka inkludering i eit digitalt samfunn.

2. Universell utforming bør vere ein integrert del av den strategiske styringa i helsesektoren

Universell utforming må i større grad inngå i helsesektoren sitt strategiske arbeid som eit verkemiddel for å sikre at alle kan ha nytte av dei digitale tenestene, og for at sektoren i størst mogleg grad får hente ut gevinstane frå digitaliseringa.

• Vurdere å la regelverket for universell utforming av ikt inngå som vurderingskriterium i helseteknologiordninga. Dette gjeld særleg for løysingar med brukargrensesnitt, der universell utforming er avgjerande for at innbyggarar kan ta løysingane i bruk på ein trygg og likeverdig måte.
• Vurdere å supplere tiltaka i nasjonalt vegkart for samordning. Vegkartet bør omfatte tiltak om universell utforming, klart språk og bruk av ikkje-diskriminerande KI i digitale helsetenester, i tillegg til dei eksisterande tiltaka som gjeld eID, fullmaktsløysingar og opplæring av eldre.
• Sikre at digital inkludering er ein integrert del av nasjonal arkitekturstyring i helsesektoren. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal arkitekturstyring, reguleringsplan for e-helse og fagråd for digitalisering. Tilsynet tilrår at universell utforming og brukarane sine reelle føresetnader for å bruke digitale tenester, blir lagt eksplisitt til grunn i dette arbeidet.

3. Tenestetilbydarar og leverandørar må styrke arbeidet med universell utforming

Arbeidet med universell utforming, klarspråk og brukskvalitet bør styrkast gjennom heile livsløpet til digitale helsetenester. Dette er eit felles ansvar for verksemdene og leverandørane.

• Bygg kompetanse om universell utforming og digital inkludering. Kompetansen må styrkast hos dei som bestiller, utviklar og forvaltar digitale løysingar, i samsvar med digitaliseringsstrategien og handlingsplanen for auka inkludering i eit digitalt samfunn.
• Still tydelege krav i anskaffingar og kontraktar. Universell utforming bør vere eit krav ved innkjøp av digitale løysingar og følgast opp gjennom kontraktar, leveransar og feilretting.
• Arbeid systematisk med universell utforming. Verksemdene bør sikre ei formålstenleg organisering av arbeidet, bruke tilgjengelegheitserklæringar aktivt for å kartlegge status og prioritere forbetringar, og gjennomføre systematisk brukartesting med eit mangfald av brukarar, i samsvar med handlingsplanen for auka inkludering i eit digitalt samfunn.
• Prioriter utbetring av kjende barrierar. Verksemder og leverandørar bør rette opp manglar knytt til krav der tilsyna ofte avdekker brot, særleg der det påverkar orientering, bruk av skjermlesar og utfylling av skjema.

4. For å styrke totalberedskapen må den digitale infrastrukturen vere universelt utforma

Digitale helsetenester er ein del av kritisk infrastruktur i samfunnet. Motstandskraft handlar ikkje berre om teknisk sikkerheit og reservekapasitet, men også om at tenestene kan brukast av befolkninga og helsepersonell når dei blir sett under press. Universell utforming bidreg til robuste og intuitive løysingar som fleire kan bruke utan hjelp.

Når fleire klarer seg sjølve i kvardagen, blir belastninga på kritiske støttefunksjonar mindre når kriser oppstår. Arbeidet med universell utforming er derfor ikkje berre eit inkluderings- eller kvalitetsarbeid, men også eit beredskapstiltak. Det vart i NOU 2023:17 Nå er det alvor peika på at beredskapen må innrettast slik at han omfattar alle, med konkrete tilrådingar om universell utforming. Tilsynet meiner at desse perspektiva bør leggast til grunn i arbeidet med digital motstandskraft i helsesektoren.

• Legg universell utforming til grunn for arbeidet med digital motstandskraft og beredskap. Universell utforming av digitale helsetenester er ein del av arbeidet med å oppretthalde tenester og kritisk infrastruktur i kriser og ved ekstraordinær belastning.
• Bygg robuste løysingar i forkant. Universell utforming, klarspråk og brukarvenlege løysingar inngår som sentrale kvalitetselement i utvikling og forvaltning av digitale helsetenester. God tilgjengelegheit i kvardagen styrker motstandskrafta når systema blir sette under press.
• Ta høgde for ulike føresetnader hos innbyggarar og helsepersonell. Beredskapsplanar, digitale arbeidsflater og informasjon ut til publikum må ta høgde for mangfaldet i befolkninga, som omfattar ulik funksjonsevne, digital kompetanse og språklege føresetnader.
• Involver relevante fagmiljø og brukargrupper i beredskapsarbeidet. Personar med funksjonsnedsettingar og fagmiljø med kompetanse på universell utforming og digital inkludering, bør delta i planlegging, testing og øvingar.
• Følg opp anbefalingane i NOU 2023:17 Nå er det alvor og CRPD artikkel 11. Omsynet til personar med nedsett funksjonsevne bør integrerast i risikovurderingar, planverk og beredskapsarbeid i helsesektoren.