Diskriminering på ikt-området
Diskrimineringsnemnda gjer vedtak i klagesaker om diskriminering etter likestillings- og diskrimineringslova. Tilsynet si rolle er å gi ikt-faglege uttalar og teste dei innklaga ikt-løysingane opp mot krava til universell utforming av ikt, på oppdrag frå Diskrimineringsnemnda. Periode 2016-2023.
Ikt-løysingar i klagesaker om diskriminering som er testa for universell utforming av ikt
Diagrammet viser talet på nettstader og appar som inngår i klagesaker om diskriminering på ikt-området og fell inn under regelverket for universell utforming av ikt.
Kort oppsummert
- I perioden 2016-2023 har tilsynet testa i alt 41 ikt-løysingar opp mot regelverket for universell utforming av ikt, 30 nettstader og 11 appar.
- I same periode er i tillegg 15 ikt-løysingar (nettstader, appar og sjølvbeteningsautomatar) klaga inn til Diskrimineringsnemnda, men som ikkje er testa av tilsynet då dei ikkje er omfatta av regelverket for universell utforming av ikt.
Kjelde: Uu-tilsynet
Resultat av testar mot regelverket for universell utforming av ikt
Tilsynet utfører testar av ikt-løysingane det er sett fram klage på, mot regelverket for universell utforming av ikt. Diagrammet viser kor stor prosentdel av ikt-løysingane som bryt med eit utval av krava til universell utforming av ikt. Periode 2016-2023.
Utfyllande forklaring til diagrammet
- Det er utfordringane klagar har peika på som gjer det vanskeleg eller umogleg å bruke ei ikt-løysing, som er avgjerande for kva krav i regelverket ikt-løysingane vert testa mot. Diskrimineringsnemnda gjer vedtak etter at tilsynet har gitt ikt-fagleg uttale.
- Diagrammet viser manglande samsvar med krav til universell utforming av ikt, som er avdekka i minst 50 % av ikt-løysingane
- 100 % (37 av 37 ikt-løysingar) har innhaldskomponentar som for eksempel knappar i skjema som ikkje er koda på rett måte, slik at dei som brukar hjelpemiddel ikkje får nødvendig informasjon for å fylle ut og sende inn skjemaet. (SK 4.1.2)
- 89 % (8 av 9 ikt-løysingar) bryt med krav til digitale skjema som seier at det skal visast ledetekstar eller instruksjonar når skjemafelt må fyllast ut (er obligatoriske). (SK 3.3.2)
- 88 % (23 av 26 ikt-løysingar) har innhaldstypar som ikkje er koda i samsvar med den visuelle presentasjonen av for eksempel tabellar og overskrifter på nettstadene. (SK 1.3.1)
- 84 % (27 av 32 ikt-løysingar) har ikkje-tekstleg innhald på nettsidene sine, men manglar tekstlege alternativ til denne typen innhald. (SK 1.1.1)
- 81 % (13 av 16 ikt-løysingar) har for svak kontrast mellom tekst og bakgrunn på nettsidene. (SK 1.4.3)
- 80 % (8 av 10 ikt-løysingar) manglar funksjonalitet som let brukaren hoppe direkte til hovudinnhaldet på sida utan å måtte navigere gjennom for eksempel meny, søkefelt, topptekst og liknande. (SK 2.4.1)
- 75 % (27 av 36 ikt-løysingar) bryt med kravet om at du skal kunne nå og betene alt innhald med tastatur. (SK 2.1.1)
- 69 % (9 av 13 ikt-løysingar) manglar synleg fokusmarkering når brukaren navigerer ved hjelp av tastatur. (SK 2.4.7)
- 50 % (5 av 10 ikt-løysingar) bryt med kravet om at formålet med ei lenke skal gå fram av lenketeksten. (SK 2.4.4)
- 50 % (4 av 8 ikt-løysingar) har sider der forstørring av tekst ikkje er mogleg utan at anna innhald eller funksjonalitet blir utilgjengeleg for brukaren. (1.4.4)
Kjelde: Uu-tilsynet
Ikt-løysingane er i bruk på fleire samfunnsområde
Diagrammet viser talet på ikt-løysingar i saker om diskriminering som tilsynet har fått oversendt frå Diskrimineringsnemnda for testing mot krav til universell utforming av ikt, fordelt på ulike samfunnsområde og sektorar.
Kort oppsummert
- Tilsynet har i alt gitt 41 ikt-faglege uttalar etter test av innklaga nettstader og appar. Det er avdekka manglande universell utforming i alle dei testa ikt-løysingane.
- 51 % (21 av 41 ikt-løysingar) gjeld digitale læremiddel og digitale løysingar i opplærings- og utdanningssektoren.
- Nettsidene til seks politiske parti har mangelfull universell utforming.
Kjelde: Uu-tilsynet