KORT FORTALT: Gi brukeren et tekstalternativ for innhold som ikke er tekst.
Tolking
Uu-tilsynets forståelse av det aktuelle kravet. Tolkingen er basert på en juridisk og uu-faglig vurdering og avveining av rettskildene, inkludert W3Cs normative og informative kilder til WCAG (W3C, engelsk). Viktige kilder er suksesskriteriet, WCAGs ordliste, Uu-tilsynets praksis, formål, forståartikkelen, teknikker og failures.
Krav til samsvar
Uu-tilsynets beskrivelse av hva som skal til for å oppfylle det aktuelle kravet. Ofte består det også av ulike delkrav. Vanligvis kan kravet møtes på flere måter.
Testregel
Uu-tilsynets framgangsmåte (prosedyre) for å teste og ta stilling til om krav til samsvar er oppfylt eller ikke. Vi har ofte flere testregler knyttet til et krav.
Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ med samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor.
- Kontroller, inndata: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en kontroll, eller dersom det godtar inndata fra brukere, har det et navn som beskriver formålet. (Under suksesskriterium 4.1.2 finnes informasjon om ytterligere krav til kontroller og innhold som godtar inndata fra brukere.).
- Tidsbaserte medier: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er tidsbaserte medier, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. (Under retningslinje 1.2 er det informasjon om ytterligere krav til medier.).
- Test: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en test eller øvelse som ikke ville gitt mening dersom den ble presentert med tekst må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
- Sanseinntrykk: Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet først og fremst er å skape et spesifikt sanseinntrykk må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
- CAPTCHA: Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet er å bekrefte at innholdet brukes av en person, og ikke av en datamaskin, skal det gis tekstalternativer som identifiserer og beskriver hensikten med det ikke-tekstlige innholdet. Det skal dessuten legges til rette for ulike funksjonsnedsettelser ved at det finnes alternative former for CAPTCHA som bruker utdataformater beregnet på ulike typer sensorisk persepsjon.
- Dekorasjon, formatering, usynlig: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er ren dekorasjon, brukes utelukkende til visuell formatering eller ikke presenteres for brukerne, skal det implementeres på en slik måte at det kan ignoreres av hjelpemiddelteknologi.
Formål
Hensikten med kravet er at brukere som ikke kan eller har vanskelig for å oppfatte ikke-tekstlig innhold, skal få tilgang til innholdet på alternative måter.
Brukerbehov
Kravet er ment å ivareta personer som er blinde, svaksynte, døve, døvblinde, har nedsatt hørsel eller nedsatt kognisjon.
Tilsynets tolking
Kravet setter etter ordlyden krav om tekstalternativ til alt innhold som ikke er tekst. Da kan hjelpemiddelteknologi presentere det ikke-tekstlige innholdet på en måte som passer brukerens behov. Ikke-tekstlig innhold har mange former og ulik kompleksitet.
Begrepene Ikke-tekstlig innhold, Tekstalternativ, Tilgjengelig navn, Tekst, Spesifikt sanseinntrykk, CAPTCHA, Ren dekorasjon og Hjelpemiddelteknologi er definert i WCAGs ordliste.
Utgangspunkt for meningsbærende ikke-tekstlig innhold
Utgangspunktet er at ikke tekstlig innhold, som for eksempel bilder, diagrammer, grafikk, video og lyd, skal ha tekstalternativ som gir brukeren samme informasjon eller ivaretar samme formål som det ikke-tekstlige innholdet.
For ikke-tekstlig innhold som ikke omfattes av tilfellene som er beskrevet i unntakene, skal tekstalternativet formidle samme informasjon (samme formål) til brukeren.
Det skal brukes et kort tekstalternativ eller et kort tekstalternativ, i kombinasjon med et langt tekstalternativ, alt etter kompleksiteten til det ikke-tekstlige innholdet. Eksempler på komplekst ikke-tekstlig innhold, er diagrammer, animasjoner og lydopptak.
Nærmere om tekstalternativer
Selve tekstalternativet skal være programmatisk bestemt og ligge i nær tilknytning til det aktuelle ikke-tekstlige innholdet, jamfør definisjonen av tekstalternativer. Det er også krav om brukeren at får informasjon om plasseringen av langt tekstalternativ, for komplekst ikke-tekstlig innhold, via det korte tekstalternativet. Hensikten er at brukeren skal vite hvor man finner langt tekstalternativ. Videre skal langt tekstalternativ i tillegg være kodet som tekst, slik at det kan leses opp av hjelpemiddelteknologi.
Presiseringer for visse typer ikke-tekstlig innhold
Suksesskriteriet lister opp seks situasjoner med unntak fra utgangspunktet, der krav til det aktuelle ikke-tekstlige innholdet presiseres nærmere.
Hvert tilfelle er også beskrevet i forståartikkelen og i teknikkene for å oppfylle suksesskriteriet. Dette gjelder følgende tilfeller:
- Kontroller, inndata
- Tidsbaserte medier
- Test
- Sanseinntrykk
- CAPTCHA
- Dekorasjon, formatering, usynlig
Kontroller, inndata
Ikke-tekstlig innhold som er en kontroll eller godtar inndata fra brukeren, skal etter ordlyden ha et tilgjengelig navn som beskriver formålet. Dette sikrer at brukeren vet hva det ikke-tekstlige innholdet er, og hvorfor innholdet er der, for eksempel der bilde fungerer som knapp for å sende inn et skjema.
Tidsbaserte medier
Tidsbaserte medier reguleres i hovedsak av suksesskriterier knyttet til retningslinje 1.2 Tidsbaserte medier.
Når det gjelder tidsbaserte medier, så er det definert slik i ikt-forskriften § 3 bokstav h: «Tidsbaserte media: Omfatter media av følgende typer: kun lyd, kun video, lyd-video, lyd og/eller video kombinert med interaksjon.»
For å oppfylle suksesskriterium 1.1.1 er det etter ordlyden tilstrekkelig at det gis et tekstalternativ som beskriver det aktuelle tidsbaserte mediet og/eller gir det en tittel.
Dette setter brukeren i stand til å oppfatte hva innholdet er, og å vurdere om en ønsker å samhandle med det tidsbaserte mediet, for eksempel en video. For direktesendte (live) tidsbaserte medier er det nok at tekstalternativet gir en beskrivende ledetekst.
Test
Enkelte ganger må en test eller øvelse helt eller delvis presenteres for brukeren som ikke-tekstlig innhold. Dersom den aktuelle testen ikke gir mening dersom det oppgis tekstalternativ, eller hensikten med testen ikke oppnås, er det tilstrekkelig med en identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. Eksempel er en hørselstest eller en grammatikkprøve.
Sanseinntrykk
Når formålet med det ikke-tekstlige innholdet, er å gi en spesifikk sanseopplevelse, vil dette vanskelig kunne beskrives med ord. Eksempler er et maleri eller en symfoni. I slike tilfeller det tilstrekkelig å gi en beskrivende identifikasjon av det ikke- tekstlige innholdet, for eksempel Mona Lisa av Leonardo Da Vinci.
CAPTCHA
Når CAPTCHA brukes for å skille mellom mennesker og datamaskiner, skal tekstalternativet identifisere og beskrive hensikten med CAPTCHA. Hvis det blir brukt, skal det etter tilsynets tolkning finnes minst to typer CAPTCHA, for eksempel i form av bilde, lyd, tekst eller logisk oppgave. Dette gjelder selv om ordlyden i suksesskriteriet «legges til rette for» kan trekke i retning av at dette bare er en anbefaling.
Ren dekorasjon, formatering, usynlig
Noen ganger er ikke-tekstlig innhold ikke ment å bli oppfattet av brukeren. Unntaket gjelder for ikke-tekstlig innhold som er ren dekorasjon, utelukkende brukes til visuell formattering eller ikke presenteres for brukeren.
Ifølge definisjonen i WCAGs ordliste, er «ren dekorasjon» ikke-tekstlig innhold som bare har et estetisk formål, somikke inneholder informasjon eller funksjonalitet. Slikt ikke-tekstlig innhold skal implementeres slik at det kan ignoreres av hjelpemiddelteknologi. Der bildet ikke gir mer informasjon eller funksjonalitet enn løpende tekst som hører til bildet, er bildet vanligvis dekorativt.
Krav til samsvar varierer ut fra hvilken type ikke-tekstlig innhold det er snakk om. Det er flere måter å oppfylle kravet på.
Krav til samsvar
Meningsbærende ikke-tekstlig innhold
- Bilder som er meningsbærende, har et kort tekstalternativ som gir samme informasjon som bildet, eller
- komplekse, meningsbærende bilder har både et kort og et langt tekstalternativ som gir samme informasjon som bildet, og
- kort tekstalternativ har informasjon om plasseringen av langt tekstalternativ, og
- bildet er programmatisk knyttet til langt tekstalternativ, og
- langt tekstalternativ er kodet som tekst
Lenkende bilder
- Informasjon om lenkemålet for et lenket bilde går frem av ett av følgende alternativer:
- Lenketeksten til bildet
- Tekstalternativet til bildet
- Lenketeksten kombinert med tekstalternativet til bildet
- Tittel-attributtet til bildet
Kontroller, inndata
- Ikke-tekstlig innhold som er en kontroll eller godtar inndata fra brukeren, har et kort tekstalternativ (tilgjengelig navn) som beskriver formålet med kontrollen eller inndataen.
Tidsbaserte medier
- Video og lydklipp har et tilgjengelig navn med en beskrivende identifikasjon.
Test
- Ikke-tekstlig innhold som er en test, har kort tekstalternativ med en beskrivende identifikasjon av testen.
Sanseinntrykk
- Ikke-tekstlig innhold der formålet er å skape et spesifikt sanseinntrykk, har kort tekstalternativ med en beskrivende identifikasjon av innholdet.
CAPTCHA
- For CAPTCHA skal tekstalternativet identifisere og beskrive hensikten. Følgende skal være oppfylt:
- Tekstalternativet skal identifisere at det handler om en test, for å verifisere at brukeren er et menneske.
- Det tilbys minst to ulike typer CAPTCHA.
Dekorasjon, formatering, usynlig
- Ikke-tekstlig innhold som er ren dekorasjon, brukes utelukkende til visuell formatering eller ikke presenteres for brukerne, kodes det slik at det kan ignoreres av hjelpemiddelteknologi.
Kommentar
Når det gjelder tekstalternativer, viser vi også til avsnittet Understanding Text Alternatives på W3C sine nettsider.
Løsningsforslag og eksempler
Du finner veiledning til dette kravet i løsningsforslagene:
Merk at løsningsforslag for et tema kan dekke flere WCAG-krav.