Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen

Virksomheter i offentlig sektor har fått tilsendt et informasjonsbrev med PIN-kode for å logge på uustatus.no. Brevet ble sendt via eFormidling eller e-post til virksomhetens postmottak, og dere kan finne det på Altinn, eller i deres fagsystem. Tittelen på brevet er "Informasjon om krav til tilgjengelighetserklæring - pinkode til innlogging".

Dersom din virksomhet ikke har fått tilsendt PIN-kode via eFormidling eller e-post til deres postmottak, kan du kontakte oss på post@uutilsynet.no. På grunn av stor pågang kan dere oppleve litt ventetid før dere får svar på e-post. Private virksomheter har ikke tilgang til løsningen, og får ikke tilsendt PIN-kode.

PIN-koden må deles internt i virksomheten til de som skal opprette og produsere tilgjengelighetserklæringer for virksomhetens nettsteder. Dere kan også dele PIN-koden med eksterne samarbeidspartnere.

Hver virksomhet får kun én bruker på uustatus.no. Det betyr at alle i virksomheten som får tilgang til PIN-koden har mulighet til å endre på alle erklæringene til virksomheten. Det er opp til virksomheten selv å velge hvem som skal opprette og endre de ulike erklæringene.

Virksomheten har ikke mulighet til å se hvem som har logget seg på løsningen på vegne av virksomheten.

Dersom virksomheten har lagret feil svar på dette spørsmålet ved første innlogging i løsningen, eller i ettertid har funnet ut at dere ikke er del av offentlig sektor, kan dere ikke endre svaret selv. Dere må da sende e-post til post@uutilsynet.no for å få endret svar i løsningen.

Dersom man har svart feil på om virksomheten har nettsted eller app, eller om virksomheten har fått nettsted/app etter å ha svart "Nei" ved første innlogging, kan man endre dette selv i løsningen ved å gjøre følgende:

• Logg inn på uustatus.no.
• Under «Min side», velg «Min virksomhet».
• Trykk på lenka i det blå feltet nederst på siden, kalt "Du kan endre informasjon om eierskap her.". Her kan du endre svarene på om din virksomhet har nettsted eller app.

Innen 1. februar 2023 skulle virksomheter i offentlig sektor ha publisert tilgjengelighetserklæringer for sine nettløsninger.

Offentlige virksomheter skal ha tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder (og apper), inkludert intranett og ekstranett. Hva som regnes som offentlig virksomhet, kommer an på om virksomheten er omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) §1-2. Det betyr at dersom virksomheten er underlagt dette regelverket, skal den også som utgangspunkt følge kravene til universell utforming som gjelder for offentlige virksomheter.

Det er hver virksomhets ansvar å undersøke om de er omfattet av regelverket.

Hovedregelen er at det publiseres en tilgjengelighetserklæring per hoveddomene eller app som virksomheten eier. Kravet om erklæring for app gjelder ikke fra 1. februar 2023, det kommer senere.

Det finnes enkelte unntak hvor hvert nettsted skal ha sin egen erklæring, for eksempel domenene .kommune.no, .vgs.no og .museum.no.

Virksomheten kan velge å lage flere tilgjengelighetserklæringer for ulike deler av nettstedet, for eksempel for ulike tjenesteområder. Men det samme innholdet skal ikke vurderes i flere ulike erklæringer.

Enkelte virksomheter, som Digitaliseringsdirektoratet, har ansvar for flere ikt-løsninger. Digdir skal utarbeide erklæringer for våre nettsteder, for eksempel digdir.no, Digdirs intranett, norge.no, data.norge.no, uutilsynet.no og altinn.no.

Les mer om hvilke nettsteder som skal ha tilgjengelighetserklæring.

Ja. For offentlige virksomheter er også intra- og ekstranett omfattet av kravene til universell utforming, og det skal produseres tilgjengelighetserklæringer for disse. Kravet om universell utforming av og tilgjengelighetserklæringer for intra- og ekstranett er likevel avgrenset til kun å gjelde løsninger som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.

Intranett er rettet mot ansatte i en bestemt offentlig virksomhet, og blir typisk brukt for å formidle informasjon om interne forhold i virksomheten, som lønnsforhandlinger, arrangementer, nyheter om virksomheten, prosjekter og rutiner.

Ekstranett er rettet mot bestemte eksterne tredjeparter, som ikke er ansatt i den offentlige virksomheten, men som allikevel skal ha tilgang til deler av den offentlige virksomhetens intranett.

Kravene til universell utforming av ikt gjelder ikke i arbeidslivet, bortsett fra intranett og ekstranett som er omfattet fra 1. februar 2023. Arbeidsverktøy og fagsystemer som du benytter for å gjøre jobben din (for eksempel saksbehandlingssystemer, publiseringsløsninger, rekrutteringssystemer og systemer for tidsregistrering og reiseregninger), vil som et utgangspunkt ikke være omfattet av kravene til universell utforming av ikt. De skal heller ikke inngå i tilgjengelighetserklæringen, selv om de er tilgjengelige via intranett eller ekstranett.

Innhold i sosiale medier skal være universelt utformet, så lenge det er en hovedløsning for virksomheten. På nåværende tidspunkt stilles det likevel ikke krav om tilgjengelighetserklæring for sosiale medier, men det kan komme senere.

Ja, skjemaløsninger for å melde seg på nyhetsbrev er omfattet av tilgjengelighetserklæringen. Det er opp til virksomheten selv å vurdere om denne funksjonaliteten er viktig nok til å teste og erklære. Dersom skjemaet ligger på samme domene som resten av nettstedet, er virksomheten selv ansvarlig for å teste det.

Dersom en skjemaløsning ikke ligger på samme domene som resten av nettstedet (en tredjepartsløsning), er det fremdeles den offentlige virksomheten som er ansvarlig for at det kommer på plass en tilgjengelighetserklæring for skjemaløsningen.

En mulig tilnærming til dette er å gå i dialog med skjemaleverandør om testing og en eventuell testrapport om status for universell utforming av løsningen, som virksomheten kan bruke til utfylling av tilgjengelighetserklæringen. Denne publiseres på domenet som skjemaløsningen ligger på.

Kravene om universell utforming i WCAG 2.0 og 2.1 gjelder også for apper, men kravet om å produsere tilgjengelighetserklæringer for apper kommer på et senere tidspunkt.

Private virksomheter har som et utgangspunkt ikke tilgang til Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning, uustatus.no. Unntaket er dersom de fatter vedtak etter forvaltningsloven eller yter tjenester på vegne av og etter avtale med det offentlige.

Private virksomheter som faller inn under disse unntakene må be om tilgang til løsningen ved å sende en henvendelse til post@uutilsynet.no.

Det vil likevel være positivt for brukerne at også private virksomheter har et bevisst forhold til universell utforming og tilgjengelighet i sine løsninger. Veiledningsmateriellet på uutilsynet.no kan her være til god hjelp.

Offentlige virksomheter som bruker nettløsninger fra tredjeparter i privat sektor, i sin hovedvirksomhet rettet mot brukerne, må lage tilgjengelighetserklæringer for disse. Dette gjelder både om virksomheten betaler for løsningen, og om det er en gratis løsning som er åpen for alle. Erklæringen skal fortrinnsvis publiseres på nettstedet den gjelder for, men dersom dette ikke er mulig, kan den publiseres på en av den offentlige virksomhetens andre nettsteder.

Brukerne av nettløsningen skal kunne melde fra om feil eller mangler direkte til virksomheten gjennom tilbakemeldingsfunksjonen. Det kan være i form av et telefonnummer, en e-postadresse eller et nettskjema. Det er opp til virksomheten selv å velge tilbakemeldingsfunksjon.

Dersom brukeren ber om et tilgjengelig alternativ til innhold som ikke er universelt utformet, skal virksomheten svare på forespørselen innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid må en vurdere ut fra hvilket innhold det gjelder, men vil trolig ligge mellom 3-6 uker.

I erklæringen får brukerne også informasjon om hvordan de kan klage til Diskrimineringsnemda for manglende universell utforming.

Fra og med 1. februar 2023 gjelder kravene i WCAG 2.0 og 2.1 for nettstedene til alle offentlige virksomheter. Dette omfatter som en hovedregel alt innhold på sidene, uavhengig av publiseringsdato.

Unntak fra hovedregelen: I endringsforskriften ble det tatt inn et unntak for dokumentformater publisert før 1. februar 2022. Dette innebærer at dokumenter som er publisert før 1. februar 2022, og som ikke er nødvendige for "aktive administrative prosesser", ikke er omfattet av kravene til universell utforming.

Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om dokumentet er nødvendig for aktive administrative prosesser. Her mener vi for eksempel søknadsskjema som er i bruk, veiledere, rundskriv, reglement, rapporter, kommunale planer med reguleringsbestemmelser og annet som er nødvendig for å sette seg inn i sine rettigheter og plikter opp mot forvaltningen. Er svaret ja, er de ikke unntatt fra kravene, og må derfor være universelt utformet.

Dersom virksomheten har dokumenter som er unntatt fra kravet, krysser de av for at ikke alt innhold oppfyller kravet, og begrunner det med at det er innhold på nettstedet som ikke er omfattet av regelverket.

Terskelen for å begrunne feil og mangler med uforholdsmessig stor byrde for virksomheten er veldig høy. Det må nesten være snakk om at virksomheten ikke vil ha mulighet til å gjennomføre sin daglige virksomhet fordi de må bruke alle ressurser på å rette brudd.

Fra og med 1. februar 2023 vil det være opp til offentlige virksomheter å selv vurdere om det vil være for krevende å følge kravene.

Ved vurderingen skal det spesielt legges vekt på

• effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• virksomhetens karakter
• kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens størrelse og ressurser

Denne vurderingen kan imidlertid overprøves av tilsynet i kontroller.

Et eksempel på et tilfelle der "uforholdsmessig stor byrde" kan gjøre seg gjeldende er hvis en virksomhet jobber med å lansere nye nettsider om kort tid, og derfor ikke gjennomgår og retter løsningen som snart blir erstattet. Det skal allikevel lages tilgjengelighetserklæring for den gamle løsningen, så lenge denne er i bruk etter 1. februar 2023.

Forhåndsinnspilt video med lyd skal være tekstet eller ha et tekstalternativ. Det er ikke krav om at innholdet gjengis eksakt, men alt vesentlig innhold skal være tatt med og bli presentert i rett rekkefølge. Mer informasjon om video-innhold kan du se i løsningsforslaget om video og lydopptak.

Det er avhengig av hvor videoene plasseres. Nedenfor skisseres fire mulige plasseringer:

• Virksomhetens åpne nettsteder er omfattet av forskriften. Publisering her vil kreve at materiellet oppfyller kravene til universell utforming, og at videoene tekstes.
• Virksomhetenes intra- og ekstranett er omfattet dersom nettløsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023. Det er derfor kun krav om at videoene skal være tekstet dersom intra- eller ekstranettet er nytt eller vesentlig endret etter denne datoen.
• Å plassere materiellet i en egen kompetanseportal, vil trolig være likestilt med å legge det på intranett, og derfor være omfattet av forskriften dersom løsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.
• Dersom opplæringsmateriellet konkret tar for seg hvordan et fagsystem skal brukes, og materiellet gjøres tilgjengelig i dette fagsystemet, vil det som et utgangspunkt ikke være omfattet av kravene, da selve løsningen er unntatt etter forskriftens § 2 fjerde ledd.

Det skal gjennomføres tester av alle de 47 enkeltkravene. Det er opp til virksomheten å vurdere hvor mange enkeltsider dere tester, og om dere tester alle kravene på enkeltsidene dere velger ut.

Virksomheten bør teste

• viktig funksjonalitet på nettstedet, for eksempel sider som er mye brukt
• ulike sidetyper på nettstedet (maler), inkludert startsiden
• ulike innholdstyper, for eksempel bilde og grafikk, tabeller, skjema, overskrifter, lyd og -video, dokumenter, lenker, innhold som blinker eller beveger seg, koding, navigasjon, tastaturnavigasjon, styring av lyd, kontrast, språk, og bruk av farge

Dere kan bruke uutilsynets WCAG-sjekkliste med oversikt over kravene som hjelp i arbeidet med å sjekke status for universell utforming på nettstedet.

Hvem som tester nettløsningen, vurderer resultatene og fyller ut selve erklæringen er opp til virksomheten.

Virksomhetene kan gjøre det selv, eller velge å bruke eksterne til å gjennomføre hele eller deler av jobben.

Ofte er det naturlig med et samarbeid mellom for eksempel systemutvikler, nettredaktør, kommunikasjonsmedarbeider, ikt-medarbeider og uu-teamet. Testingen kan gjøres ved hjelp av testverktøy, manuelt, eller ved en kombinasjon av disse.

Selv om eksterne bidrar i testingen, er det nødvendig at virksomheten har en grunnkompetanse om universell utforming. Dette gjør det enklere å følge kravene og å holde tilgjengelighetserklæringen oppdatert.

På siden verktøy for uu-testing av nettstedet ditt, har vi samlet en rekke verktøy, program og teknikker du kan bruke når du skal sjekke status for universell utforming i egne nettløsninger.

Dersom virksomheten ikke har nettsteder eller apper, registrerer dere det ved å logge inn på uustatus.no og svarer "ja" til at virksomheten er del av offentlig sektor, og "nei" til at virksomheten eier nettsteder og apper.

Dersom virksomheten har fått informasjonsbrev og PIN-kode, men ikke er del av offentlig sektor, ber vi dere om å logge inn på uustatus.no og svare "nei" til at virksomheten er del av offentlig sektor.

Ja. Det blir obligatorisk å produsere tilgjengelighetserklæring på uustatus.no når plikter begynner å gjelde fra 1. februar 2023. Å lage egne løsninger eller maler vil være likestilt med å ikke ha tilgjengelighetserklæring.

Tilgjengelighetserklæringen skal publiseres innen 1. februar 2023, og skal oppdateres minst en gang i året, og ved større endringer på nettløsningen.

Om testresultatene kan gjenbrukes ved oppdatering av erklæringen avhenger av hvor gamle de er. Testresultater er ferskvare, og vil ikke være relevante etter vesentlige oppdateringer.

Nei. Det er kun mulig å fylle ut tilgjengelighetserklæringen på bokmål eller nynorsk.

Er du innleid av en offentlig virksomhet, kan du få tilgang fra oppdragsgiveren. I praksis må virksomheten dele sin PIN-kode slik at du kan logge inn på uustatus.no. Det er virksomheten selv som får tilgang, men de kan velge hvem som skal fylle ut hele eller deler av erklæringen.

Dersom nettløsningen bryter med ett eller flere krav, må dere registrere dette i tilgjengelighetserklæringen. Virksomheten er ansvarlig for at bruddene blir rettet så fort som mulig, og vi anbefaler at dere deler en plan for når og hvordan feilene skal bli rettet. Når bruddene er rettet må tilgjengelighetserklæringen oppdateres i tråd med dette arbeidet.

Tilsynet kommer ikke til å kontrollere innholdet i erklæringene i 2023, men om virksomhetene har publisert erklæringene på sine nettsteder innen fristen den 1. februar 2023.

På sikt kan manglende tilgjengelighetserklæring føre til pålegg om retting og dagbøter. Virksomheter uten tilgjengelighetserklæring har i tillegg vesentlig større sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroller og tilsyn.

Brukerne kan uansett sende klage til Diskrimineringsnemda, for manglende universell utforming. Å klage til Diskrimineringsnemnda kan gjøres med en gang, og er uavhengig av tilgjengelighetserklæringen.

Se videoen Bli kjent med tilgjengelighetserklæringen i bunnen på samlesiden om tilgjengelighetserklæring for en kort innføring i hvordan du skal fylle ut erklæringen. Vi har også laget en oversikt over spørsmålene i tilgjengelighetserklæringen, så du kan se hvordan spørsmålene er bygget opp, og forberede gode svar.

Dersom dere skal opprette tilgjengelighetserklæringer for nettløsningene deres, men ikke kjenner til kravene om universell utforming fra før, kan det være lurt å lese tips om hvordan du jobber med universell utforming, og å ta vårt gratis e-læringskurs om universell utforming for nettredaktører og skribenter.

Fra oktober vil vi begynne en serie med webinarer om de nye kravene og om tilgjengelighetserklæringen. Informasjon om webinarene finner du på våre nettsider.