Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen

Kravet gjelder for virksomheter i offentlig sektor. Private virksomheter, lag og organisasjoner skal som hovedregel ikke ha tilgjengelighetserklæring for sine løsninger, og får ikke tilgang til uustatus.no.

Begrepet offentlig sektor skal tolkes på samme måte som i regelverket om offentlige anskaffelser. Det betyr at dersom virksomheten skal følge anskaffelsesreglene, skal de også ha tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder.

Det er virksomhetene selv som plikter å gjøre denne vurderingen.

Les mer om hvem som er omfattet av kravet, på EUs webdirektiv (WAD).

Private skoler med rett til statstilskudd skal ha tilgjengelighetserklæring for sine løsninger. For å få PIN-kode må virksomheten sende e-post med sitt organisasjonsnummer til post@uutilsynet.no.

Øvrige privatskoler skal ikke ha tilgjengelighetserklæring for sine løsninger, og får ikke tilgang til uustatus.no.

Virksomheter i offentlig sektor har fått tilsendt et informasjonsbrev med PIN-kode for å logge på uustatus.no. Brevet har blitt sendt via eFormidling eller e-post til virksomhetens postmottak, og dere kan finne det i deres fagsystem, eller i Altinn. Tittelen på brevet er "Informasjon om krav til tilgjengelegheitserklæring - pinkode til innlogging".

Private virksomheter, inkludert lag og organisasjoner, er ikke pålagt å ha tilgjengelighetserklæring, og får ikke tilgang til Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning, uustatus.no.

Det vil likevel være positivt for brukerne at også private virksomheter sier noe om status for universell utforming og tilgjengelighet i sine løsninger. Veiledningsmateriellet på uustilsynet.no om tilgjengelighetserklæring kan være til god hjelp.

Offentlige virksomheter som bruker løsninger fra tredjeparter i privat sektor i sin hovedvirksomhet rettet mot brukerne, må lage tilgjengelighetserklæringer for disse. Dette gjelder både om virksomheten betaler for løsningen, og om det er en gratis løsning som er åpen for alle.

Les mer om tilgjengelighetserklæringer for tredjepartsløsninger.

Dersom din virksomhet ikke har fått tilsendt PIN-kode, kan du sende en e-post med deres organisasjonsnummer til post@uutilsynet.no. Private virksomheter har ikke tilgang til løsningen, og får ikke tilsendt PIN-kode.

PIN-koden må deles internt i virksomheten til de som skal opprette og produsere tilgjengelighetserklæringer for virksomhetens nettsteder og apper.

Er du innleid av en offentlig virksomhet, kan du få tilgang fra oppdragsgiveren. I praksis må virksomheten dele sin PIN-kode slik at du kan logge inn på uustatus.no. Det er virksomheten selv som får tilgang, men de kan velge hvem som skal fylle ut hele eller deler av erklæringen.

Hver virksomhet får kun én bruker på uustatus.no. Det betyr at alle i virksomheten som får tilgang til PIN-koden har mulighet til å endre på alle erklæringene til virksomheten. Det er opp til virksomheten selv å velge hvem som skal opprette og endre de ulike erklæringene.

Nei. Virksomheten har ikke mulighet til å se hvem som har logget seg på løsningen på vegne av virksomheten.

• Under "Produserte erklæringer" på uustatus.no, finner du erklæringa du skal oppdatere. Velg "Vis detaljer" og deretter "Oppdater erklæring".
• Det blir da opprettet et utkast basert på erklæringa, med de samme svarene som tidligere.
• Endre svar i de feltene hvor dere har gjort endringer i løsningen.
• På steg F i skjemaet bekrefter du at opplysningene er korrekte, og trykker på "Oppdater erklæringen".
• Du får nå beskjed om at erklæringa er oppdatert.
• Lenkene til den oppdaterte erklæringa er de samme som før du oppdaterte den. Det betyr at du ikke trenger å endre på lenkene som du har publisert på nettstedet ditt.

Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres minst årlig, og ved større endringer i løsningen. Det betyr at det ikke skal gå mer enn 12 måneder mellom hver oppdatering.

Dersom det ikke har skjedd store endringer i løsningen siden sist, er det ikke nødvendig å teste like grundig som når det har skjedd store endringer.

Om testresultatene kan gjenbrukes ved oppdatering av erklæringen avhenger av hvor gamle de er. Testresultater er ferskvare, og vil sannsynligvis ikke være relevante etter vesentlige oppdateringer i en nettløsning.

På den annen side, dersom virksomheten gjorde en grundig kartlegging av status forrige gang de oppdaterte erklæringen, og det ikke har skjedd noen store endringer, er det i utgangspunktet tilstrekkelig med en mindre grundig undersøkelse for å kontrollere om noe har endret seg.

Erklæringen skal gi oversikt over rett status for nettløsningen. Det er opp til virksomheten om de ønsker å teste de samme sidene som forrige gang, supplere med nye sider, eller bare teste nye sider. Det er et naturlig utgangspunkt å teste alle kravene, men det er opp til virksomheten å vurdere nødvendigheten av dette.

Ja, det kan dere. Det kan være ulike grunner til at virksomheten ønsker å slette en erklæring. For eksempel at man har laget en ny erklæring for samme løsning, slik at det nå finnes to erklæringer for samme løsning, eller at man har avviklet nettstedet eller appen og ikke lenger trenger erklæringen. For å slette en erklæring trykker man på «Vis detaljer» for den aktuelle erklæringen. Da vil man finne knappen som heter «Slett erklæring».

Fra 1. februar 2023 skulle alle virksomheter i offentlig sektor ha publisert tilgjengelighetserklæringer for sine eksisterende nettsteder. Fristen var 1. februar 2024 for apper.

Nye nettsteder og apper skal ha tilgjengelighetserklæring på plass ved lansering, på samme måte som at de skal være universelt utformet fra starten av. I praksis forutsetter dette at virksomheten sørger for at nye nettsteder og apper blir testet for universell utforming underveis i utviklingsløpet.

Kravene om universell utforming i WCAG-standarden gjelder også for apper. I løpet av oktober/november 2023 ble uustatus.no også tilrettelagt for å opprette tilgjengelighetserklæring for apper. Fristen for å publisere tilgjengelighetserklæring for apper var 1. februar 2024.

Det skal være publisert en tilgjengelighetserklæring for hvert nettsted og app virksomheten eier, eller bruker for å tilby informasjon eller tjenester til sluttbruker.

Les om hvilke nettsteder som skal ha tilgjengelighetserklæring, og hvilke apper som skal ha tilgjengelighetserklæring.

Virksomheten kan velge å lage flere tilgjengelighetserklæringer for ulike deler av nettstedet, for eksempel for ulike tjenesteområder. Men det samme innholdet skal ikke vurderes i flere ulike erklæringer.

Les mer om hvilke nettsteder som skal ha tilgjengelighetserklæring.

Ja, dersom appen er tilgjengelig på begge plattformene må det lages to erklæringer, én for Android og én for iOS.

Årsaken er at tilsynet vurderer apper som er laget for ulike operativsystem som separate apper, som igjen skal ha hver sin tilgjengelighetserklæring.

En app kan ha ulik utforming basert på hvilket mobiloperativsystem, hvilken versjon og hvilken enhet som blir benyttet.

Les mer om hvor mange erklæringer virksomhetene må ha for sine apper.

Ja. Virksomhetene har plikt til å lage tilgjengelighetserklæringer for, og å gjøre innhold på intranett og ekstranett universelt utformet. Dette kravet gjelder kun løsninger som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.

For mer informasjon, les blogginnlegget Nettsted, intranett, ekstranett, app eller fagsystem?

Arbeidsverktøy og fagsystemer er i utgangspunktet ikke omfattet av kravene til universell utforming av ikt.

Eksempler på slike fagsystemer er nettløsninger du benytter for å gjøre jobben din, som system for sak/arkiv, time- og reiseregning, faktura, rekruttering og andre administrative arbeidsverktøy. Disse løsningene skal derfor heller ikke ha tilgjengelighetserklæring.

Merk at hvis et system har en publikumsdel, så må publikumsdelen være universelt utformet, som for eksemper en side for å søke på en stilling.

Innhold i sosiale medier skal være universelt utformet, så lenge det er en hovedløsning for virksomheten. På nåværende tidspunkt stilles det likevel ikke krav om tilgjengelighetserklæring for sosiale medier, men det kan komme senere.

Det er kun innhold som inngår i virksomhetens hovedløsninger som skal erklæres. Lenker virksomheten til innhold på eksternt nettsted, som ikke er en del av virksomhetens hovedløsninger, skal dette altså ikke erklæres. Husk likevel på at selve lenken og lenketeksten skal følge kravene til universell utforming.

Les mer om hvilke nettsteder skal ha tilgjengelighetserklæring.

Nyhetsbrev som åpnes i nettleseren, og som ligger på virksomhetens nettsted, eller et annet nettsted virksomheten bruker for å tilby informasjon til brukerne, er omfattet av kravet om tilgjengelighetserklæring. Det samme gjelder skjemaløsninger for å melde seg på nyhetsbrev. Nyhetsbrev som sendes ut på e-post, som ikke kan åpnes på nettsiden, vil ikke være omfattet.

Dersom virksomheten og nettstedet eller appen er omfattet av kravene til tilgjengelighetserklæring spiller det ingen rolle om nettsiden eller appen er på norsk eller engelsk.

Det er avhengig av hvor videoene publiseres:

• Virksomhetens åpne nettsteder er omfattet av forskriften. Publisering her vil kreve at videoene oppfyller kravene til universell utforming, og at videoene tekstes.
• Virksomhetenes intra- og ekstranett er omfattet dersom nettløsningen er ny eller vesentlig endret etter 1. februar 2023. Det er derfor kun krav om at videoene skal være tekstet dersom intra- eller ekstranettet er nytt eller vesentlig endret etter denne datoen.
• Å plassere videoene i en egen kompetanseportal for ansatte, vil trolig være likestilt med å legge det på intranett og vil derfor være omfattet.

Ja. Dette omfatter som en hovedregel alt innhold, uavhengig av publiseringsdato.

Det er et unntak for dokumenter publisert før 1. februar 2022, så lenge dokumentene ikke er nødvendige for "aktive administrative prosesser". Det betyr at eldre dokumenter som er nødvendige for at brukerne skal kunne sette seg inn i rettigheter og plikter opp mot forvaltningen, vil være omfattet. Eksempler på slike dokumenter kan være søknadsskjema, veiledere, rundskriv, reglement, rapporter, kommunale planer med reguleringsbestemmelser og annet.

Dersom virksomheten har dokumenter som er unntatt fra kravet, krysser de av for at ikke alt innhold oppfyller kravet, og begrunner det med at det er innhold som ikke er omfattet av regelverket.

Terskelen for å begrunne feil og mangler med uforholdsmessig stor byrde for virksomheten er veldig høy. Det må nesten være snakk om at virksomheten ikke vil ha mulighet til å gjennomføre sin daglige virksomhet fordi de må bruke alle ressurser på å rette brudd.

Det er opp til den offentlige virksomheter å selv vurdere om det vil være for krevende å følge kravene.

Ved vurderingen skal det spesielt legges vekt på:

• effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• virksomhetens karakter
• kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens størrelse og ressurser

Denne vurderingen kan imidlertid overprøves av tilsynet i kontroller.

Det skal gjennomføres tester av alle de 47 enkeltkravene for nettsider. Apper skal testes og vurderes mot 43 av de 47 minstekravene i regelverket.

Det er opp til virksomheten å vurdere hvor mange enkeltsider dere tester, og om dere tester alle kravene på enkeltsidene dere velger ut.

Virksomheten bør teste

• viktig funksjonalitet på nettstedet eller i appen, for eksempel sider som er mye brukt
• ulike sidetyper/maler på nettstedet eller appen, inkludert startsiden
• ulike innholdstyper, for eksempel bilde og grafikk, tabeller, skjema, overskrifter, lyd og -video, dokumenter, lenker, innhold som blinker eller beveger seg, koding, navigasjon, tastaturnavigasjon, styring av lyd, kontrast, språk, og bruk av farge

Dere kan bruke WCAG-sjekklistene med oversikt over kravene og testprosedyrer for nettsteder som hjelp i arbeidet med å sjekke status for universell utforming på nettstedet eller appen.

Hvem som tester nettløsningen, vurderer resultatene og fyller ut selve erklæringen er opp til virksomheten.

Virksomhetene som har kompetansen kan gjøre det selv, eller velge å bruke eksterne til å gjennomføre hele eller deler av jobben.

Ofte er det naturlig med et samarbeid mellom for eksempel systemutvikler, nettredaktør, kommunikasjonsmedarbeider, ikt-medarbeider og eventuelt uu-teamet. Testingen må i stor grad gjøres manuelt, men testverktøy kan brukes som støtte på noen av kravene.

Selv om eksterne bidrar i testingen, er det nødvendig at virksomheten har en grunnkompetanse om universell utforming. Dette gjør det enklere å følge kravene og å holde tilgjengelighetserklæringen oppdatert.

På siden verktøy for uu-testing av nettstedet ditt, har vi samlet en rekke verktøy, program og teknikker du kan bruke når du skal sjekke status for universell utforming i egne nettløsninger.

Merk at det bare er deler av kravene som lar seg teste automatisk med testverktøy, og det er viktig å ha tilstrekkelig kompetanse om universell utforming for å kunne teste nettstedet på en god måte.

Dersom virksomheten har lagret feil svar, eller i ettertid har funnet ut at dere ikke er del av offentlig sektor, kan dere ikke endre svaret selv. Dere må da sende e-post til post@uutilsynet.no for å få endret svar i systemet vårt.

Dersom dere har svart feil på om virksomheten har nettsted eller app, eller om virksomheten har fått nettsted/app etter å ha svart "Nei" ved første innlogging, kan dere endre dette ved å gjøre følgende:

Logg inn på uustatus.no.
Under «Min side», velg «Min virksomhet».
Velg lenka i det blå feltet nederst på siden, kalt "Du kan endre informasjon om eierskap her.". Her kan du endre svarene på om din virksomhet har nettsted eller app.

Dersom virksomheten ikke har logget inn på uustatus.no tidligere, kan dere logge dere inn og registrere at dere ikke har nettsteder eller apper ved å svare "ja" til at virksomheten er del av offentlig sektor, og "nei" til at virksomheten eier nettsteder og apper. Trykk "Videre" for å registrere svarene. Når du har registrert svarene kommer du inn i løsningen, men du kan logge deg ut med en gang.

Dersom virksomheten tidligere har logget inn på uustatus.no og svart «ja» til at virksomheten eier nettsteder og apper, men dette ikke stemmer, må dere gjøre følgende:

Logg inn på uustatus.no.
Under «Min side», velg «Min virksomhet».
Velg lenka i det blå feltet nederst på siden, kalt "Du kan endre informasjon om eierskap her.". Her kan du endre svarene på om din virksomhet har nettsted eller app.

Dersom virksomheten har fått informasjonsbrev og PIN-kode, men ikke er del av offentlig sektor, ber vi dere om å logge inn på uustatus.no og svare "nei" til at virksomheten er del av offentlig sektor. Trykk "Videre" for å registrere svarene.

Nei. Det er kun mulig å fylle ut tilgjengelighetserklæringen på bokmål eller nynorsk.

Nei. Tilgjengelighetserklæringen skal vise status for universell utforming av ikt på ditt nettsted eller app slik den er nå. Det er ikke noe i veien for å erklære at nettstedet eller appen bryter med ett eller flere krav. Det viktige er at dere får oversikt over status, og at dere legger en plan for å rette bruddene dere finner.

Når virksomheten har opprettet en tilgjengelighetserklæring, blir det opprettet en lenke som er unik for denne erklæringen. Denne lenken skal publiseres på nettstedet den gjelder for.

Tredjepartsløsninger: Dersom virksomheten har sitt eget område på en underside eller et underdomene hvor publisering er mulig, skal lenken ligge her. Dersom dette ikke er mulig, skal lenken ligge på ett av den offentlige virksomhetens andre nettsteder.

I tillegg til disse kravene, anbefaler vi at lenketeksten inneholder ordet "tilgjengelighetserklæring" (bokmål) eller "tilgjengelegheitserklæring" (nynorsk), at lenken publiseres på forsiden til nettstedet den gjelder for, helst i bunnteksten slik at det er lett å finne den fra alle sider på nettstedet, og at lenken ikke ligger bak innlogging.

Dersom virksomheten ønsker det, kan dere også lage en samleside med lenker til tilgjengelighetserklæringene for alle nettløsningene deres. Merk at dette ikke erstatter kravet om å publisere lenken på nettstedet den gjelder for (der det er mulig), så om dere lager en samleside, må den komme i tillegg til å publisere lenke for hver erklæring på nettstedet den gjelder for.

Les mer om spesifikke krav og anbefalinger til publisering.

Når virksomheten har opprettet en tilgjengelighetserklæring, blir det opprettet en lenke som er unik for denne erklæringen. Denne lenken skal publiseres på en av virksomhetens nettsteder, eller sammen med nedlastningsinformasjonen for appen (for eksempel i App Store eller Google Play).

I tillegg til disse kravene, anbefaler vi at lenketeksten inneholder ordet "tilgjengelighetserklæring" (bokmål) eller "tilgjengelegheitserklæring" (nynorsk), og at lenken ikke ligger bak innlogging. Dersom virksomheten har en samleside med lenker til tilgjengelighetserklæringene for nettløsningene deres, vil dette være et fint sted å publisere lenker til erklæringene for app.

Dersom virksomheten ønsker det, kan dere også publisere lenken til erklæringen i selve appen, men det alene vil ikke oppfylle kravet til publisering. Lenken må derfor publiseres på en av virksomhetens nettsteder og/eller sammen med nedlastningsinformasjonen i tillegg.

Les mer om spesifikke krav og anbefalinger til publisering.

I 2024 vil Uu-tilsynet kontrollere både at det er publisert erklæringer for nettsteder, og om innholdet i erklæringene for nettsteder er korrekt. Fristen for å opprette tilgjengelighetserklæring for nettsteder var 1. februar 2023.

Manglende tilgjengelighetserklæring kan føre til pålegg om retting og dagbøter. Virksomheter uten tilgjengelighetserklæring har i tillegg vesentlig større sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroller og tilsyn.

Fristen for å publisere tilgjengelighetserklæring for apper er 1. februar 2024, men Uu-tilsynet vil ikke begynne å kontrollere om virksomhetene utarbeider og publiserer erklæring for disse før i 2025.

Dersom løsningen bryter med ett eller flere krav, må dere registrere dette i tilgjengelighetserklæringen. Virksomheten er ansvarlig for at bruddene blir rettet så fort som mulig, og vi anbefaler at dere deler en plan for når og hvordan feilene skal bli rettet. Når bruddene er rettet må tilgjengelighetserklæringen oppdateres i tråd med dette arbeidet.

Regelverket åpner ikke for at Uu-tilsynet kan gi virksomheter i offentlig sektor fritak eller utsettelse av plikten til å opprette tilgjengelighetserklæring.

At offentlige virksomheter gjør rede for status for universell utforming av egne nettsteder og apper, erstatter tidligere ordning med søknad om dispensasjon. Det å opprette tilgjengelighetserklæring for et nettsted, utgjør ikke en uforholdsmessig stor byrde. Dette gjelder selv om det aktuelle nettstedet skal legges ned, avpubliseres eller byttes ut om kort tid.

Alle offentlige virksomheter plikter å ha publisert en tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder fra 1. februar 2023. For apper er fristen 1. februar 2024. Det er ikke satt opp noen mulighet til å søke om dispensasjon fra kravet om å publisere tilgjengelighetserklæring. Vi anbefaler at offentlige virksomheter setter opp en plan for å teste og publiserer så snart det lar seg gjøre. Her kan du lese om de seks stegene frem til ferdig erklæring.

Dersom du oppdager at nettstedet eller appen til en virksomhet i offentlig sektor mangler tilgjengelighetserklæring, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Du finner informasjon om hvordan du kan klage her.

Vi har tidligere holdt webinarer om kravene og om tilgjengelighetserklæringen. Informasjon om webinarene finner du på våre nettsider.

Dersom dere skal opprette tilgjengelighetserklæringer for løsningene deres, men ikke kjenner til kravene om universell utforming fra før, kan det være lurt å lese tips om hvordan du jobber med universell utforming, og å ta vårt gratis e-læringskurs om universell utforming for nettredaktører og skribenter.

Se videoen Bli kjent med tilgjengelighetserklæringen i bunnen på samlesiden om tilgjengelighetserklæring for en kort innføring i hvordan du skal fylle ut erklæringen. Vi har også laget en oversikt over spørsmålene i tilgjengelighetserklæringen, så du kan se hvordan spørsmålene er bygget opp, og forberede gode svar. Videoen og eksemplene tar for seg utfylling av tilgjengelighetserklæring for nettsted, men vil i stor grad være likt for app.