Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen

Under svarer vi på vanlige spørsmål om tilgjengelighetserklæringen.

Tilgjengelighetserklæring er resultatet av virksomhetens vurdering av status for universell utforming for et bestemt nettsted eller en app. Den er publisert på det aktuelle nettstedet eller i appen.

Tilgjengelighetserklæringen gir informasjon om i hvilken grad nettstedet eller appen oppfyller kravene i regelverket. Brukeren får vite status for samsvar og virksomhetens begrunnelse for innhold som ikke er universelt utformet. Brukeren kan gi tilbakemeldinger til virksomheten og får informasjon om klage.

Offentlig sektor skal ha tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og apper, inkludert intranett og ekstranett. Med offentlig sektor menes stat, fylkeskommuner, kommuner og offentligrettslige organ. I korte trekk innebærer dette at virksomheter som er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser også skal ha tilgjengelighetserklæring.

Privat sektor skal ikke ha tilgjengelighetserklæring, og får ikke tilgang til Digdirs løsning.

Digdir utvikler en løsning for å opprette tilgjengelighetserklæring, som sørger for at den oppfyller kravene i regelverket.

Løsningen rulles ut til offentlig sektor, og kan tas i bruk i løpet av siste kvartal i 2022.

I ferdig tilgjengelighetserklæring får brukeren vite om brudd på kravene og hvilke konsekvenser det har.

Brukeren kan gi tilbakemeldinger til virksomheten om feil, utfordringer og områder med forbedringspotensial. I tillegg kan brukeren be om tilgjengelige alternativer til innhold som ikke er universelt utformet.

Virksomheten skal svare brukeren så snart som mulig.

I tillegg får brukeren informasjon om klagerett.

Regelverket setter ikke krav til omfanget av testingen. Det er opp til virksomheten å vurdere hvor mange enkeltsider dere tester, og om dere tester alle kravene på enkeltsidene dere velger ut.

Virksomheten bør teste

  • viktig funksjonalitet på nettstedet, for eksempel sider som er mye brukt
  • ulike sidetyper på nettstedet (maler), inkludert startsiden
  • ulike innholdstyper, for eksempel bilde og grafikk, tabeller, skjema, overskrifter, lyd og video, dokumenter, lenker, innhold som blinker eller beveger seg
  • koding, navigasjon, tastaturnavigasjon, styring av lyd, kontrast, språk, bruk av farge

Her kan du laste ned uutilsynets WCAG-sjekkliste med oversikt over kravene. Sjekklisten er et verktøy som vil hjelpe deg i arbeidet med å sjekke status for universell utforming på nettstedet ditt.

Hvem som faktisk gjør jobben og tester ikt-løsningen, vurderer resultatene og fyller ut selve erklæringen, vil variere.

Virksomhetene kan velge å bruke eksterne til å gjennomføre hele eller deler av jobben.

Internt kan det være nettredaktør, kommunikasjonsmedarbeider, ikt-medarbeider eller uu-teamet. Virksomhetene har ulik organisering, ressurssituasjon, kunnskap og kompetanse om universell utforming.

Virksomhetene trenger grunnkompetanse om universell utforming. Dette gjør det enklere å følge kravene og å holde tilgjengelighetserklæringen oppdatert.

Ja. Det blir obligatorisk å bruke Digdirs løsning for tilgjengelighetserklæring når plikten begynner å gjelde 1. februar 2023. Virksomhetene kan ikke velge å lage egne løsninger eller maler. Det blir i så fall bli likestilt med ikke å ha tilgjengelighetserklæring.

Vi tilbyr generell veiledning om kravene/regelverket og brukerstøtte for den sentrale løsningen.

Vi gir ikke virksomheter individuell bistand til å teste, vurdere eller fylle ut skjemaet for en bestemt ikt-løsning.

Nei, det er ikke mulig med betatilgang.

Vi hadde en pilot av løsningen juni–august 2021. Den ble gjort sammen med et knippe inviterte virksomheter i offentlig sektor. Vi bruker innspillene fra piloten til å gjøre nødvendige justeringer og forbedringer før løsningen lanseres i løpet av 2022. 

Deltakere i piloten var:

  • Ålesund kommune.
  • Universitetet i Bergen (UiB).
  • Sunnaas Sykehus HF.
  • Bergen kommune.
  • Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
  • Skatteetaten.
  • Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
  • Grimstad kommune.
  • Utlendingsdirektoratet (UDI).
  • Sogndal kommune.
  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
  • Norsk helsenett (NHN).
  • Sjøfartsdirektoratet.
  • Diskrimineringsnemnda.
  • Oslo kommune.
  • Statped.
  • Trøndelag fylkeskommune.
  • Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR).

Tilgjengelighetserklæringen skal publiseres på det nettstedet den gjelder for. For at tilgjengelighetserklæringen skal være korrekt publisert må følgende være oppfylt:

  • Lenken til tilgjengelighetserklæringen skal ligge på fremsiden, og helst i bunnteksten.
  • Lenketeksten skal være Tilgjengelighetserklæring (bokmål) eller Tilgjengelegheitserklæring (nynorsk).
  • Lenken fører til tilgjengelighetserklæringen som er produsert via løsningen til Digdir for det aktuelle nettstedet.

Tilgjengelighetserklæringen for mobilapplikasjoner skal som et minimum publiseres på virksomhetens nettsted. I tillegg er det anbefalt at den ligger der mobilapplikasjonen lastes ned, for eksempel i Play eller App Store. Den kan også ligge i selve mobilapplikasjonen.

Ja. Kravet er at det kun publiseres én tilgjengelighetserklæring per ikt-løsning. I praksis er det snakk om én tilgjengelighetserklæring per hoveddomene eller per app som virksomheten eier.

Et nettsted er et sett eller samling av relaterte nettsider med felles formål, som tilhører eller er laget av samme virksomhet, som vanligvis ligger på samme domenenavn på internett. Eksempler er uutilsynet.no, digdir.no, og altinn.no.

Virksomheten skal ikke lage flere tilgjengelighetserklæringer per domene, for eksempel tilgjengelighetserklæringer for bestemte tjenesteområder.

Enkelte virksomheter, som Digitaliseringsdirektoratet, har ansvar for flere ikt-løsninger. Digdir skal utarbeide en erklæring per ikt-løsning, for eksempel

  • digdir.no
  • Digdirs intranett
  • norge.no
  • prosjektveiviseren.no
  • uutilsynet.no
  • altinn.no

Det kommer an på hvor gamle de er. Testresultater er ferskvare, og mange nettsteder får vesentlige oppdateringer med korte tidsintervaller. Kravet til tilgjengelighetserklæring begynner først å gjelde 1. februar 2023. 

Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres jevnlig, og minst en gang i året. Endringer som har betydning for brukeren og etterlevelse av krav til universell utforming skjer løpende.

Ja. Tilgjengelighetserklæringen skal være universelt utformet og i et maskinlesbart format. Dette er ivaretatt når virksomheten oppretter den i Digdirs løsning.

Den skal være publisert på virksomhetens nettsteder og apper fra og med 1. februar 2023.

Manglende tilgjengelighetserklæring kan føre til pålegg om retting og dagbøter. Virksomheter uten tilgjengelighetserklæring har i tillegg vesentlig større sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroller og tilsyn.

Nei. Tilsynet har fra 1. februar 2022, ikke lenger hjemmel til å behandle søknader om dispensasjon fra offentlig sektor. Ved innføringen av nytt regelverk skal virksomheter i offentlig sektor i første omgang selv ta stilling til om det er en «uforholdsmessig stor byrde» å følge kravene. Denne vurderingen skal gjøres per krav, fremgå av tilgjengelighetserklæringen og erstatter slik regelen om dispensasjon. Virksomhetens vurdering og begrunnelse kan overprøves av Tilsynet for universell utforming av ikt i kontroller.

Kravet om tilgjengelighetserklæring gjelder fra og med 1. februar 2023. Vi anbefaler at offentlige virksomheter som mener de oppfyller vilkåret, dokumenterer begrunnelsen i løpet av året og deretter fyller den ut i tilgjengelighetserklæringen innen fristen. I påvente av at tilgjengelighetserklæringen rulles ut, og kravet om erklæring trer i kraft, anbefaler vi at vurderingen skjer skriftlig og at den arkiveres i samsvar med gjeldende føringer.

Du kan lese om mer om hva som skal til for at vilkåret «uforholdsmessig stor byrde» er oppfylt på nettsiden for ord og uttrykk i tilgjengelighetserklæringen.

Virksomheter i privat sektor som mener seg unntatt fra regelverket som følge av «uforholdsmessig stor byrde» skal fremdeles søke om dispensasjon for sine nettløsninger. Tilsvarende skal virksomheter i både offentlig og privat sektor fremdeles søke om dispensasjon dersom de har automater og mener det det er uforholdsmessig byrdefullt oppfylle kravene, jf. ikt-forskriften § 10.