Hopp til hovedinnhold

Ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen

Under svarer vi på vanlige spørsmål om tilgjengelighetserklæringen.

PIN-kode og tilgang

Virksomheter i offentlig sektor har fått tilsendt PIN-kode via eFormidling eller e-post til sitt postmottak. PIN-kode for å logge inn på uustatus.no ligger øverst i brevet sammen med virksomhetens navn og organisasjonsnummer.

Dersom din virksomhet ikke har fått tilsendt PIN-kode via eFormidling eller e-post til deres postmottak, kan du kontakte oss på post@uutilsynet.no. På grunn av stor pågang kan dere oppleve litt ventetid før dere får svar på e-post. Private virksomheter har ikke tilgang til løsningen, og får ikke tilsendt PIN-kode.

Se i virksomhetens postmottak. Dersom dere ikke finner brevet med PIN-koden, kan vi sende et nytt brev.

PIN-koden må deles internt i virksomheten til de som skal opprette og produsere tilgjengelighetserklæringer for virksomhetens nettsteder.

Hver virksomhet får kun én bruker på uustatus.no. Det betyr at alle i virksomheten som får tilgang til PIN-koden har mulighet til å endre på alle erklæringene til virksomheten. Det er opp til virksomheten selv å velge hvem som skal opprette og endre de ulike erklæringene.

Virksomheten har ikke mulighet til å se hvem som har logget seg på løsningen på vegne av virksomheten.

Generelt om tilgjengelighetserklæringen

Innen 1. februar 2023 må virksomheter i offentlig sektor publisere tilgjengelighetserklæringer for sine nettløsninger.

Offentlige virksomheter skal ha tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder (og apper), inkludert intranett og ekstranett.

Med offentlige virksomheter menes stat, fylkeskommuner, kommuner og offentligrettslige organ. I korte trekk innebærer dette at virksomheter som er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser også skal ha tilgjengelighetserklæring.

Private virksomheter og frivillige organisasjoner er ikke pålagt å ha tilgjengelighetserklæring, og får ikke tilgang til Digdirs løsning.

Merk at det finnes et unntak for private virksomheter som fatter vedtak etter forvaltningsloven, og private virksomheter som yter tjenester etter avtale med og på vegne av det offentlige. Disse er omfattet av kravene på lik linje med offentlig sektor, og skal også ha tilgjengelighetserklæring.

Ja. Kravet er at det kun publiseres én tilgjengelighetserklæring per hoveddomene eller app som virksomheten eier.

Et nettsted er et sett eller samling av relaterte nettsider med felles formål, som tilhører eller er laget av samme virksomhet, og som vanligvis ligger på samme domenenavn på internett. Eksempler er uutilsynet.no, digdir.no og altinn.no.

Virksomheten skal ikke lage flere tilgjengelighetserklæringer per domene, for eksempel for bestemte tjenesteområder. Regjeringen.no/departement skal derfor ikke ha en egen tilgjengelighetserklæring.

Enkelte virksomheter, som Digitaliseringsdirektoratet, har ansvar for flere ikt-løsninger. Digdir skal utarbeide en erklæring per ikt-løsning, for eksempel digdir.no, Digdirs intranett, norge.no, uutilsynet.no og altinn.no.

Det finnes enkelte unntak hvor hvert nettsted skal ha sin egen erklæring, for eksempel domenene .kommune.no, .vgs.no og .museum.no.

Ja. For offentlige virksomheter er også intra- og ekstranett omfattet av kravene til universell utforming, og det skal produseres tilgjengelighetserklæringer for disse. Kravet om universell utforming av og tilgjengelighetserklæringer for intra- og ekstranett er likevel avgrenset til kun å gjelde løsninger som er nye eller vesentlig endret etter 1. februar 2023.

Intranett er rettet mot ansatte i en bestemt offentlig virksomhet, og blir typisk brukt for å formidle informasjon om interne forhold i virksomheten, som lønnsforhandlinger, arrangementer, nyheter om virksomheten, prosjekter og rutiner.

Ekstranett er rettet mot bestemte eksterne tredjeparter, som ikke er ansatt i den offentlige virksomheten, men som allikevel skal ha tilgang til deler av den offentlige virksomhetens intranett.

Kravene til universell utforming av ikt gjelder ikke i arbeidslivet, bortsett fra intranett og ekstranett som er omfattet fra 1. februar 2023. Arbeidsverktøy og fagsystemer som du benytter for å gjøre jobben din (for eksempel saksbehandlingssystemer, publiseringsløsninger og systemer for tidsregistrering og reiseregninger), vil som et utgangspunkt ikke være omfattet av kravene til universell utforming av ikt. De skal heller ikke inngå i tilgjengelighetserklæringen, selv om de er tilgjengelige via intranett eller ekstranett.

Ja, skjemaløsninger for å melde seg på nyhetsbrev er omfattet av tilgjengelighetserklæringen. Det er opp til virksomheten selv å vurdere om denne funksjonaliteten er viktig nok til å teste og erklære. Dersom skjemaet ligger på samme domene som resten av nettstedet, er virksomheten selv ansvarlig for å teste det.

Dersom en skjemaløsning ikke ligger på samme domene som resten av nettstedet (en tredjepartsløsning), er det fremdeles den offentlige virksomheten som er ansvarlig for at det kommer på plass en tilgjengelighetserklæring for skjemaløsningen.

En mulig tilnærming til dette er å gå i dialog med skjemaleverandør om testing og en eventuell testrapport om status for universell utforming av løsningen, som virksomheten kan bruke til utfylling av tilgjengelighetserklæringen. Denne publiseres på domenet som skjemaløsningen ligger på.

Kravene om universell utforming i WCAG 2.0 og 2.1 gjelder også for apper, men kravet om å produsere tilgjengelighetserklæringer for apper kommer på et senere tidspunkt.

Private virksomheter har som et utgangspunkt ikke tilgang til Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning, uustatus.no. Unntaket er dersom de fatter vedtak etter forvaltningsloven eller yter tjenester på vegne av og etter avtale med det offentlige.

Private virksomheter som faller inn under disse unntakene må be om tilgang til løsningen ved å sende en henvendelse til post@uutilsynet.no.

Det vil likevel være positivt for brukerne at også private virksomheter har et bevisst forhold til universell utforming og tilgjengelighet i sine løsninger. Veiledningsmateriellet på uutilsynet.no kan her være til god hjelp.

Offentlige virksomheter som kjøper nettløsninger fra tredjeparter, er juridisk ansvarlig for å ha tilgjengelighetserklæringer for disse.

I praksis vil ofte leverandøren bidra med status for universell utforming av den tekniske løsningen. Den offentlige virksomheten kan da bruke dette som et utgangspunkt når de skal lage tilgjengelighetserklæring for hele nettløsningen.

Brukerne av nettløsningen skal kunne melde fra om feil eller mangler direkte til virksomheten gjennom tilbakemeldingsfunksjonen. Det kan være i form av et telefonnummer, en e-postadresse eller et nettskjema. Det er opp til virksomheten selv å velge tilbakemeldingsfunksjon.

Dersom brukeren ber om et tilgjengelig alternativ til innhold som ikke er universelt utformet, skal virksomheten svare på forespørselen innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid må en vurdere ut fra hvilket innhold det gjelder, men vil trolig ligge mellom 3-6 uker.

I erklæringen får brukerne også informasjon om hvordan de kan klage til Diskrimineringsnemda for manglende universell utforming.

Fra og med 1. februar 2023 gjelder kravene i WCAG 2.0 og 2.1 for nettstedene til alle offentlige virksomheter. Dette omfatter som en hovedregel alt innhold på sidene, uavhengig av publiseringsdato.

Unntak fra hovedregelen: I endringsforskriften ble det tatt inn et unntak for dokumentformater publisert før 1. februar 2022. Dette innebærer at dokumenter som er publisert før 1. februar 2022, og som ikke er nødvendige for "aktive administrative prosesser", ikke er omfattet av kravene til universell utforming.

Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om dokumentet er nødvendig for aktive administrative prosesser. Her mener vi for eksempel søknadsskjema som er i bruk, veiledere, rundskriv, reglement, rapporter, kommunale planer med reguleringsbestemmelser og annet som er nødvendig for å sette seg inn i sine rettigheter og plikter opp mot forvaltningen. Er svaret ja, er de ikke unntatt fra kravene, og må derfor være universelt utformet.

Dersom virksomheten har dokumenter som er unntatt fra kravet, krysser de av for at ikke alt innhold oppfyller kravet, og begrunner det med at det er innhold på nettstedet som ikke er omfattet av regelverket.

Terskelen for å begrunne feil og mangler med uforholdsmessig stor byrde for virksomheten er veldig høy. Det må nesten være snakk om at virksomheten ikke vil ha mulighet til å gjennomføre sin daglige virksomhet fordi de må bruke alle ressurser på å rette brudd.

Fra og med 1. februar 2023 vil det være opp til offentlige virksomheter å selv vurdere om det vil være for krevende å følge kravene.

Ved vurderingen skal det spesielt legges vekt på

  • effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
  • virksomhetens karakter
  • kostnadene ved tilretteleggingen
  • virksomhetens størrelse og ressurser

Denne vurderingen kan imidlertid overprøves av tilsynet i kontroller.

Et eksempel på et tilfelle der "uforholdsmessig stor byrde" kan gjøre seg gjeldende er hvis en virksomhet jobber med å lansere nye nettsider om kort tid, og derfor ikke gjennomgår og retter løsningen som snart blir erstattet. Det skal allikevel lages tilgjengelighetserklæring for den gamle løsningen, så lenge denne er i bruk etter 1. februar 2023.

Forhåndsinnspilt video med lyd skal være tekstet eller ha et tekstalternativ. Det er ikke krav om at innholdet gjengis eksakt, men alt vesentlig innhold skal være tatt med og bli presentert i rett rekkefølge. Mer informasjon om video-innhold kan du se i løsningsforslaget om video og lydopptak.

Testing

Det skal gjennomføres tester av alle de 47 enkeltkravene. Det er opp til virksomheten å vurdere hvor mange enkeltsider dere tester, og om dere tester alle kravene på enkeltsidene dere velger ut.

Virksomheten bør teste

  • viktig funksjonalitet på nettstedet, for eksempel sider som er mye brukt
  • ulike sidetyper på nettstedet (maler), inkludert startsiden
  • ulike innholdstyper, for eksempel bilde og grafikk, tabeller, skjema, overskrifter, lyd og -video, dokumenter, lenker, innhold som blinker eller beveger seg, koding, navigasjon, tastaturnavigasjon, styring av lyd, kontrast, språk, og bruk av farge

Dere kan bruke uutilsynets WCAG-sjekkliste med oversikt over kravene som hjelp i arbeidet med å sjekke status for universell utforming på nettstedet.

Hvem som tester nettløsningen, vurderer resultatene og fyller ut selve erklæringen er opp til virksomheten.

Virksomhetene kan gjøre det selv, eller velge å bruke eksterne til å gjennomføre hele eller deler av jobben.

Ofte er det naturlig med et samarbeid mellom for eksempel systemutvikler, nettredaktør, kommunikasjonsmedarbeider, ikt-medarbeider og uu-teamet. Testingen kan gjøres ved hjelp av testverktøy, manuelt, eller ved en kombinasjon av disse.

Selv om eksterne bidrar i testingen, er det nødvendig at virksomheten har en grunnkompetanse om universell utforming. Dette gjør det enklere å følge kravene og å holde tilgjengelighetserklæringen oppdatert.

På siden verktøy for uu-testing av nettstedet ditt, har vi samlet en rekke verktøy, program og teknikker du kan bruke når du skal sjekke status for universell utforming i egne nettløsninger.

Utfylling

Dersom virksomheten ikke har nettsteder eller apper, registrerer dere det ved å logge inn på uustatus.no og svarer "ja" til at virksomheten er del av offentlig sektor, og "nei" til at virksomheten eier nettsteder og apper.

Dersom virksomheten har fått informasjonsbrev og PIN-kode, men ikke er del av offentlig sektor, ber vi dere om å logge inn på uustatus.no og svare "nei" til at virksomheten er del av offentlig sektor.

Ja. Det blir obligatorisk å produsere tilgjengelighetserklæring på uustatus.no når plikter begynner å gjelde fra 1. februar 2023. Å lage egne løsninger eller maler vil være likestilt med å ikke ha tilgjengelighetserklæring.

Tilgjengelighetserklæringen skal publiseres innen 1. februar 2023, og skal oppdateres minst en gang i året, og ved større endringer på nettløsningen.

Om testresultatene kan gjenbrukes ved oppdatering av erklæringen avhenger av hvor gamle de er. Testresultater er ferskvare, og vil ikke være relevante etter vesentlige oppdateringer.

Nei. Det er kun mulig å fylle ut tilgjengelighetserklæringen på bokmål eller nynorsk.

Er du innleid av en offentlig virksomhet, kan du få tilgang fra oppdragsgiveren. I praksis må virksomheten dele sin PIN-kode slik at du kan logge inn på uustatus.no. Det er virksomheten selv som får tilgang, men de kan velge hvem som skal fylle ut hele eller deler av erklæringen.

Sanksjoner

Dersom nettløsningen bryter med ett eller flere krav, må dere registrere dette i tilgjengelighetserklæringen. Virksomheten er ansvarlig for at bruddene blir rettet så fort som mulig, og vi anbefaler at dere deler en plan for når og hvordan feilene skal bli rettet. Når bruddene er rettet må tilgjengelighetserklæringen oppdateres i tråd med dette arbeidet.

Tilsynet kommer ikke til å kontrollere innholdet i erklæringene i 2023, men om virksomhetene har publisert erklæringene på sine nettsteder innen fristen den 1. februar 2023.

På sikt kan manglende tilgjengelighetserklæring føre til pålegg om retting og dagbøter. Virksomheter uten tilgjengelighetserklæring har i tillegg vesentlig større sannsynlighet for å bli utvalgt til kontroller og tilsyn.

Brukerne kan uansett sende klage til Diskrimineringsnemda, for manglende universell utforming. Å klage til Diskrimineringsnemnda kan gjøres med en gang, og er uavhengig av tilgjengelighetserklæringen.

Kurs og veiledning

Se videoen Bli kjent med tilgjengelighetserklæringen i bunnen på samlesiden om tilgjengelighetserklæring for en kort innføring i hvordan du skal fylle ut erklæringen. Vi har også laget en oversikt over spørsmålene i tilgjengelighetserklæringen, så du kan se hvordan spørsmålene er bygget opp, og forberede gode svar.

Dersom dere skal opprette tilgjengelighetserklæringer for nettløsningene deres, men ikke kjenner til kravene om universell utforming fra før, kan det være lurt å lese tips om hvordan du jobber med universell utforming, og å ta vårt gratis e-læringskurs om universell utforming for nettredaktører og skribenter.

Fra oktober vil vi begynne en serie med webinarer om de nye kravene og om tilgjengelighetserklæringen. Informasjon om webinarene finner du på våre nettsider.