Kva seier forskrifta?

Det er fleire faktorar som avgjer kven som skal følgje reglane og kva ikt-løysingar krava gjeld for.

Mann i oransje genser står og holder et papir med tekst og paragrafsymbol

På denne sida

    Kven skal følge reglane?

    Både private og offentlege verksemder, lag og organisasjonar skal følgje regelverket. For at reglane skal gjelde, må verksemda ha ein nettstad, applikasjon eller automat (ei ikt-løysing) som er

    Dersom du kan svare ja på desse punkta, gjeld reglane for verksemda.

    Reglane gjeld uansett kor mange tilsette verksemda har, kva omsetnad eller organisasjonsform den har. Øvste leiar har ansvaret for at verksemda følgjer reglane om universell utforming av ikt.

    Under forklarer vi nærare kva tidsfristar som gjeld, typar ikt-løysingar som er omfatta, unntak for arbeidslivet, kva som er meint med omgrepa allmenta, hovudløysing, alminneleg funksjon og bruk av tredjeparts ikt-løysingar.

    EUs webdirektiv (WAD) vil påverke det norske regelverket, men denne prosessen er forseinka og endringane er ikkje vedtatt.

    Sjå også:

    Tidsfristar

    Frå og med 1. januar 2021 skal alle nettstader, appar og automatar som er omfatta av regelverket, oppfylle krava. Dette gjeld uavhengig av alderen til ikt-løysinga.

    Overgangsperioden i regelverket er ute. Lovgjevar sette ein romsleg frist slik at alle kunne tilpasse seg regelverket. Verksemder, leverandørar og produsentar har hatt over sju år til å sette seg inn i universell utforming av ikt. Verksemdene kan søke om dispensasjon, men vilkåret for dette er strengt. Dispensasjon er berre aktuelt i unntakstilfelle.

    Skule- og utdanningssektoren

    I 2017 blei det bestemt at skule- og utdanningssektoren også skulle følgje regelverket. Krava gjeld for alle typar nettløysingar retta mot foreldre, elevar og studentar. Eksempel er nettstader, appar, læringsplattformar (LMS) og digitale læremiddel.

    Ikt-løysingar som er omfatta

    Forskrifta avgrensar ikt til å vere nettløysingar og sjølvbeteningsautomatar. Dette er ikt-løysingar med svært mange brukarar, og universell utforming er derfor avgjerande for å sikra likeverdig samfunnsdeltaking.

    Nettløysingar

    Alle typar nettstader, også Facebook og andre sosiale medium, er nettløysingar. Mange appar til nettbrett og mobil er også omfatta. Kva eining nettløysinga blir opna på, kodespråk eller operativsystem har ikkje betydning.

    Tre kriterium må vere oppfylt for at ikt-løysinga er ei nettløysing etter forskrifta:

    Nettløysing:

    • Formidling av informasjon eller teneste som er tilgjengeleg i nettlesar eller tilsvarande
    • Tilgjengeleg via ein URI (Uniform Resource Identifier)
    • Brukar http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarande for å gjere innhald tilgjengeleg

    Domene

    Reglane omfattar alle typar domene, for eksempel virksomhet.no, virksomhet.net, virksomhet.com, så lenge nettstaden er retta mot allmenta i Norge.

    Utanlandsk server

    Det betyr ikkje noko at nettstaden til verksemda ligg på ein server i utlandet, så lenge nettstaden faktisk er retta mot allmenta i Norge.

    Applikasjonar (appar)

    Mange applikasjonar (appar) til nettbrett og mobil skal vere universelt utforma. Krava gjeld dersom appen treng internett-tilkopling for å fungera etter at den er lasta ned. Slike applikasjonar er nettløysingar. Eksempel er appane til Ruter, Vipps, Finn, Avinor, SAS, Posten, Yr, Hotels.com og appar for mobilbank.

    Applikasjonar er programvare som er laga for å køyre på smarttelefonar, nettbrett og andre mobile einingar. Applikasjonar er utbreidd, og blir ofte brukt som supplement eller erstatning for tradisjonelle nettstader.

    Automatar

    Ein automat legg til rette for sjølvbetening. Det finst mange ulike automatar, for eksempel minibank, billettautomat, innsjekkingsautomat og betalingsterminalar.

    I forskrifta er automat definert slik:

    Automat: Maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste.

    Automatar skal minst utformast i samsvar med ti utvalde standardar, som du finn under krav til automatar.

    Unntak for ikt-løysingar i arbeidslivet

    Ikt-løysingar i arbeidslivet er ikkje omfatta av krava. Eit system du berre har tilgang til som tilsett i verksemda, er verksemdsinternt. Eksempel på dette er

    • saksbehandlingssystem
    • publiseringsløysing
    • system for tidsregistrering og reiserekningar
    • intranett

    Kva betyr allmenta?

    Dei fleste nettstader, applikasjonar og automatar er retta mot allmenta. Ikt-løysinga treng ikkje å rette seg mot alle innbyggjarar for å vere omfatta av regelverket.

    Eksempel på verksemder som er retta mot allmenta er nettaviser, nettbutikkar, utdanningsinstitusjonar, tog og taxi, bankar, offentlege etatar, hotell- og overnattingsstader, restaurantar- og serveringsstader, advokatfirma, røyrleggjarar, arkitektar, idrettslag og organisasjonar.

    Omgrepet allmenta brukar vi vanlegvis om det som er ope for eller kan brukast av alle innbyggjarar. Det betyr at forskrifta ikkje gjeld vår private sfære eller i arbeidslivet.

    Avgrensa målgruppe eller B2B

    Sjølv om verksemda rettar seg mot bestemte mål- eller kundegrupper, vil det likevel definerast som allmenta, så lenge den er ei stor, ubestemd gruppe av personar.

    Det gjeld også dersom kundane er andre bedrifter/næringsdrivande (B2B).

    Logg inn og registrering

    Ein nettstad er retta mot allmenta, også dersom det er nødvendig å logga seg inn, den krev medlemskap, registrering eller eit kundeforhold. Til dømes skal nettbanken til bankar følgje krava, sjølv om bruk føreset både eit kundeforhold i banken og logg inn.

    Sider og profilar på sosiale medium

    Verksemder sine sider og profilar på sosiale medium er vanlegvis omfatta av krava til universell utforming, fordi dei er retta mot allmenta.

    Krava gjeld ikkje for privatpersonar sine heimesider eller profilar på sosiale medium. Desse sidene er ikkje retta mot allmenta, men reknast som private.

    Kva er ei hovudløysing?

    Ikt-løysinga skal vere ei hovudløysing, i tillegg til at den er retta mot allmenta. Dersom den ikkje er ei hovudløysing, gjeld heller ikkje krava til universell utforming.

    I forskrifta er omgrepet hovudløysing definert slik:

    Ikt-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon.

    Internett er ein viktig digital samfunnsarena, og det er berre i heilt spesielle tilfelle at vi kan kome til at nettstaden til ei verksemd ikkje er ei hovudløysing mot publikum og kundar. Det same gjeld for ulike automatar som publikum og kundar brukar til å betala for varer, kjøpa billettar eller liknande.

    Ei verksemd kan ha fleire hovudløysingar som alle må vere universelt utforma. Ein bank kan for eksempel ha desse hovudløysingane

    • Nettstad
    • Minibankar
    • Betalingsterminalar
    • Appar
    • Fysisk lokale

    Mange brukarar

    For å vurdere om ei ikt-løysing er ei hovudløysing for verksemda, legg vi vekt på:

    • Tal brukarar
    • Betydning for samfunnsdeltaking

    Alminneleg funksjon

    Eit hotell sin alminnelege funksjon er å tilby overnatting mot betaling. Nettstaden med informasjon om hotellet og rombestilling er ei hovudløysing. Tilsvarande gjeld hotellet si side på Facebook, fordi sida er ein kanal hotellet brukar for å nå ut med informasjon og tenester til kundane.

    Verksemder med fysisk lokale

    Mange verksemder har både ein nettstad, gjerne med nettbutikk, og eit eller fleire fysiske lokale, der verksemda tilbyr informasjon og tenester til allmenta.

    Vanlegvis er både det fysiske lokalet og nettstaden hovudløysingar for verksemda. Det betyr at nettstaden skal vere universelt utforma. Det er ikkje eit krav om nettbutikk for at nettstaden skal vere ei hovudløysing.

    Tredjeparts ikt-løysingar

    Verksemda har ansvaret for å følgje reglane, sjølv om verksemda brukar tenester frå ein tredjepart for å gi informasjon og tilby tenester til allmenta.

    Leverandørens ansvar

    Det er verksemda som brukar ikt-løysingar i sin kontakt med innbyggjarar og kundar, som må sørgje for at reglane vert følgde. Tilsynet får ofte spørsmål om ulike leverandørar sitt ansvar for at tenesta/produktet dei leverer til verksemda er i samsvar med krava.

    Ansvaret til leverandøren er regulert av avtalen som er inngått mellom partane. Dersom tilsynet i ein kontroll av til dømes nettstaden til ein kommune finn feil med skjemaløysinga, som er levert av ein tredjepart, er kommunen ansvarleg for at feil blir retta.

    Med grunnlag i avtalen må kommunen og leverandøren deretter bli einige om kven som gjennomfører retting i praksis og dekker kostnadane. Difor er det viktig at verksemdene stiller krav om samsvar i avtalen, og at den også inneheld reglar om misleghald og erstatning.

    Når det er sagt, er det i leverandørens interesse å levera tenester og produkt som oppfyller krava. Det vil lønna seg for leverandøren å kunne tilby universelt utforma ikt-løysingar. Alle kundar som skal ha nye løysingar eller oppdatera eksisterande løysingar vil etterspørje universell utforming, anten det dreier seg om heile nettstaden eller funksjonar på nettstaden som skjema eller betalingsløysing.

    Vi kan ikkje føre tilsyn med leverandørleddet, men har dialogmøte og rettleiing med viktige aktørar for å auka kjennskapen til reglane.