3. Politiske mål, strategiar og handlingsplanar
Kunnskapsløftet har som formål at alle elevar skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter og nødvendig kompetanse for å klare seg i livet. Alle skal få tilpassa opplæring og dei same moglegheitene.
I Utdanningsdirektoratet sitt rammeverk for grunnleggande ferdigheiter er digitale ferdigheiter rekna som ein av dei grunnleggande ferdigheitene.
«Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. (…) Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. (…) Digitale ferdigheter utvikles gjennom å bruke digitale ressurser.»
Kunnskapsløftet 2020 ligg til grunn for utvikling av nye læreplanar. 2020 var også første året med stengde skular og digital heimeskule. Også introduksjon av ChatGPT hausten 2022 aktualiserte debatten om korleis nye rammer og ny teknologi påverkar samfunnet på fleire plan, også i skule og utdanning.
Regjeringa sin strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule (2023–2030) innleiar med at:
«Digitaliseringen endrer oss, enten vi vil eller ikke. Men vi skal være med på å styre endringen, og vi må ha som mål å ligge i forkant.»
I forordet vert det også slått fast at digitaliseringa er kanskje den største endringa som har skjedd i norsk skule dei siste åra. Nasjonale myndigheiter skal syte for gode rammer, robust regelverk og tilstrekkeleg støtte. Samarbeid om oppfølging av strategien og digitalisering i skulen, er forankra i Samstyringsrådet for digitalisering i grunnopplæringa mellom staten og Kommunesektorens organisasjon (KS)
Særleg kommunesektoren har bygd opp ein digital grunnmur ved å auke tilgjengelegheit til digitale einingar, læremiddel og infrastruktur. Krav om informasjonssikkerheit, personvern og universell utforming har auka behovet for profesjonalisering av bruk og forvaltning.
«Nå har tiden kommet for at vi i samarbeid styrker den digitale grunnmuren og øker kvaliteten i måten vi bruker teknologi på. Vi må ta mer kunnskapsbaserte valg og gjøre systematiske evalueringer.»
Hovudmåla fram mot 2030 famnar om både digital kompetanse, inkluderande læring og likeverdig tilgang til opplæring. Inkluderande teknologi og tilpassa digitale hjelpemiddel gir nye moglegheiter til elevar med ulike typar utfordringar og gjer det lettare for elevar med lese- og skrivevanskar, synsnedsetting eller høyrselshemming å delta i ordinær undervisning enn i dag.
«I tillegg til tilpassede digitale hjelpemidler, er tilgangen til et godt utvalg læremidler som er universelt utformet, en forutsetning for å drive inkluderende og tilpasset opplæring.»
Det er særleg viktig for elevar med behov for særskild tilrettelegging at digitale læremiddel oppfyller krav til universell utforming. I strategien vert det også slått fast at:
«I dag er det for dårlig tilfang av digitale læremidler, som er særskilt tilrettelagt for enkelte elevgrupper, som for eksempel blinde og sterkt svaksynte elever, elever som bruker tegnspråk, har kognitive funksjonsnedsettelser eller har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).»
Regjeringa og KS har som ambisjon at:
«Alle digitale læremidler og andre digitale løsninger blir vurdert og forvaltet godt for å sikre elevenes personvern og informasjonssikkerhet, og oppfyller krav i regelverket om universell utforming.»
Strategien peikar også på behovet for meir kunnskap om digitalisering og digital praksis for å kunne støtte gode avgjerder og pedagogisk praksis. Strategien tek særleg sikte på å bidra til meir kompetanse både hos lærarar og skuleeigarar ved at digital kompetanse inngår i utdanning og vidareutdanning, og ved å iverksette tiltak som støttar opp om kommunar og fylkeskommunar.
Regjeringa viser i strategien til mellom anna desse tiltaka:
- Utgreie korleis ein best kan etablere felles støttetenester for å ivareta personvern, informasjonssikkerheit og universell utforming i digitale læremiddel og læringsressursar.
- I samarbeid med KS etablere ein offentleg forvalta nasjonal tenestekatalog for digitale læremiddel og vurdere å inkludere andre digitale løysingar i katalogen.
- Styrke arbeidet med bruk og utvikling av standardar for digitale læremiddel og andre digitale løysingar.
KS vil arbeide for å vidareutvikle og spreie rettleiarnettverk innan personvern, informasjonssikkerheit og universell utforming for skule- og barnehageeigarar.
Strategien har også fleire tiltak som rettar seg mot marknaden. Tilskotsordning og støtte- og stimuleringsordningar skal ivareta elevar med behov som er vanskelegare å ivareta i kommersiell utvikling, og i tillegg sikre at meir komplekse krav til personvern, informasjonssikkerheit og universell utforming vert dekka.
Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn har fleire tiltak for å sikre universell utforming i opplæringssektoren:
- Styrke tilsyn og kontroll av etterleving av regelverket for universell utforming av ikt, med særleg vekt på digitale løysingar som vert brukte av barn og unge i opplæring og utdanning
- Gi rettleiing om regelverk og standardar for universell utforming av ikt, som også er særleg innretta mot opplæring og utdanning
- Kartleggingar og analysar av status for universell utforming av ikt i opplæringssektoren
Tiltaka i handlingsplanen som det vert referert til over, ligg til Uu-tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet å gjennomføre. Analyse av tilsyna med digitale læremiddel er presentert i denne rapporten.
«På ganske kort tid har vi gått fra kladdebøker og mattehefte, til digitale læremidler med lyd, lys, blinking og figurer som flyttes rundt på skjermen. Dette har gitt bedre læring for mange elever, også elever med utfordring knyttet til f.eks. syn og hørsel, eller som har problemet med å lese. Men det er en stor utfordring at også en del elever ikke kan bruke disse læremidlene fordi de ikke er universelt utformet (uu). Å få «opplest» en mattelekse kan for eksempel høres helt kaudervelsk ut. Vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet har jobbet svært aktivt for bedre universelt utformede læremidler, i godt samarbeid med Uu-tilsynet, og deres arbeid har vært viktig for de framskrittene vi har sett. Digitaliseringen skal selvsagt ikke stanse, men det er viktig å utvikle læremidler med inkluderende design. Det betyr at utviklerne helt fra første koding og første gang de tenker brukergrensesnitt, må tenke uu. Løsningen må testes grundig av de som skal bruke læremidlene. Og vi må huske dette: Uu er bra for alle, men helt nødvendig for noen. Og mister vi disse noen, svikter vi de som kanskje trenger det aller mest.»