Ord og uttrykk i tilgjengelighetserklæringen

I tilgjengelighetserklæringen og regelverket ellers brukes det mange ord og uttrykk. Her forklarer vi viktige begreper som virksomhetene og brukerne møter.

På denne siden

    Kort fortalt

    Kort fortalt er tilsynets forklaring av hovedpoenget med hvert enkelt krav. Det er ment som en enkel introduksjon til deg som ikke kjenner kravene fra før.

    Om du trenger detaljert informasjon om hva det innebærer, leser du om kravet i tilsynets veiledning og tolkning av kravene, inkludert krav til samsvar og testregler.

    Du kan også se nærmere på kravet slik det er formulert i WCAG-standarden.

    Tilgjengelighetserklæring

    Tilgjengelighetserklæring er resultatet av virksomhetens vurdering av status for universell utforming for et bestemt nettsted eller en app. Den er publisert på det aktuelle nettstedet eller i appen.

    Tilgjengelighetserklæringen gir informasjon om i hvilken grad nettstedet eller appen oppfyller kravene i regelverket. Brukeren får vite status for samsvar, og virksomhetens begrunnelse for innhold som ikke er universelt utformet, kan gi tilbakemeldinger til virksomheten og klage.

    Tilbakemeldingsfunksjon for bruker

    I tilgjengelighetserklæringen skal virksomheten gi informasjon om hvor brukeren kan gi tilbakemelding på nettstedet eller appen. Det kan være via et digitalt skjema, på e-post eller telefon.

    Brukeren skal kunne gi tilbakemeldinger til virksomheten om universell utforming, for eksempel melde fra om feil, be om alternativer til innhold som ikke er universelt utformet, eller gi andre innspill.

    Svar til bruker

    Brukere som gir tilbakemelding, skal få svar fra virksomheten. Dette gjelder spesielt der brukeren klager på at innhold ikke er universelt utformet eller ber om tilgjengelige alternativer. Virksomheten skal svare innen rimelig tid. Det betyr at brukeren skal få svar så raskt som mulig, og vanligvis i løpet av 3 til 6 uker.

    Tilgjengelige alternativ

    Hvis virksomheten har innhold på nettstedet eller appen som ikke er universelt utformet, kan de vise til tilgjengelige alternativer av det samme innholdet.

    Et eksempel er at virksomheten har søknadsskjema i PDF-format som ikke er universelt utformet. Dersom virksomheten har digitalt søknadsskjema som er i samsvar med kravene, for de samme tjenestene, er dette tilgjengelige alternativ.

    Et tilgjengelig alternativ må ha følgende egenskaper:

    1. Følger krav til universell utforming.
    2. Gir helt lik informasjon og funksjonalitet i et forståelig språk.
    3. Er like oppdatert som den ikke-tilgjengelige versjonen.

    I tillegg må minst én av følgende stemme:

    • Den tilgjengelige versjonen må kunne nås med en tilgjengelig mekanisme.
    • Den ikke-tilgjengelige versjonen kan kun nås fra den tilgjengelige versjonen.
    • Den ikke-tilgjengelige versjonen kan kun nås fra en tilgjengelig side som også gir mulighet for å nå den tilgjengelige versjonen.

    Uforholdsmessig stor byrde

    Virksomheten kan gjøre unntak for innhold en mener er for krevende å gjøre universelt utformet. Virksomheten gjør og dokumenterer vurderingen selv. Slike unntak skal stå i tilgjengelighetserklæringen med begrunnelse. Det skal mye til før vilkåret om uforholdsmessig stor byrde er oppfylt.

    Hva skal til for at universell utforming er en uforholdsmessig stor byde?

    Det skal være byrder som er så tyngende at de hindrer virksomheten i å utføre sine kjerneoppgaver eller å tilby tjenester til brukerne. I vurderingen skal det særlig legges vekt på:

    • Effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelser.
    • Virksomhetens karakter.
    • Kostnader ved universell utforming.
    • Virksomhetens størrelse og ressurser.

    Hensynet til personvern, sikkerhet og tilgang til relevant teknologi for å gjøre innholdet universelt utformet, er også relevant for avveiningen.

    Manglende prioritering, tid eller kunnskap hos virksomheten er som klar hovedregel ikke tilstrekkelig. Dersom virksomheten ikke har kompetanse på universell utforming, forutsetter reglene at virksomheten skaffer ekstern bistand for å sørge for at kravene følges, og setter i verk tiltak for å bedre kunnskapen, for eksempel med kurs, opplæring og rekruttering.

    Virksomhetens vurdering kan overprøves av Diskrimineringsnemnda i klagesaker, og av tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet i kontroller.

    Status for samsvar

    Tilgjengelighetserklæringen viser grad av samsvar med de 49 minstekravene. Det er tre kategorier:

    • Samsvar.
    • Delvis samsvar.
    • Ikke samsvar.

    Det kommer automatisk opp i ferdig tilgjengelighetserklæring.

    Samsvar

    Resultatet blir samsvar, dersom alle relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA er oppfylt, utenom suksesskriterium 1.2.4.

    Delvis samsvar

    Resultatet blir delvis samsvar, dersom de fleste relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA, er oppfylt. Virksomheten skal i utgangspunktet gjøre tiltak for å oppnå større etterlevelse.

    Ikke samsvar

    Resultatet blir ikke samsvar dersom flertallet av relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA, ikke er oppfylt. Virksomheten skal alltid gjøre tiltak for å oppnå større etterlevelse.

    Intranett og ekstranett

    Virksomheten har plikt til å gjøre innhold på intranett og ekstranett universelt utformet. Det gjelder innhold som er publisert etter 1. februar 2023 eller som har gjennomgått en vesentlig revisjon.

    Intranett brukes typisk for å formidle informasjon om virksomhetens interne forhold, for eksempel nyhetssaker om virksomheten, prosjekter og rutiner. Ekstranett ligger på internett og gir tredjeparter adgang til avgrenset innhold på intranettet til en bestemt virksomhet. Dette krever ofte autentisering av brukeren.

    I ny § 3 bokstav j i forskriften, er definisjonen av begrepene intranett og ekstranett:

    Intranett og ekstranett: nettsteder som er tilgjengelig på et lokalt nettverk til bruk for virksomhetens ansatte (intranett) eller på det åpne internett og som gir utvalgte tredjeparter adgang til avgrenset innhold (ekstranett).

    Regelverket gjelder ikke for fagsystemer eller administrative ikt-løsninger (programvare), som nås via intra- og ekstranett. Eksempler er sak/arkivsystem, time- og reiseregningssystem, fakturasystem og andre administrative arbeidsverktøy.

    Virksomheter i offentlig sektor

    Virksomheter i offentlig sektor skal ha tilgjengelighetserklæring. Dette er forvaltningsorgan eller virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige og som er helt eller delvis finansiert av det offentlige.

    Det omfatter alle sentrale og lokale statlige organ som utøver lovgivende, utøvende eller dømmende makt:

    • Tilsyn, ombud og direktorat.
    • Fylkeskommuner, kommuner og kommunale etater.
    • Offentlig eide selskap som bare leverer tjenester til det offentlige.
    • Private virksomheter som fatter vedtak etter forvaltningsloven.
    • Private virksomheter som yter tjenester etter avtale med og på vegne av det offentlige.

    Begrepet offentlig sektor skal tolkes på samme måte som i regelverket om offentlige anskaffelser. I veileder til regelverket om offentlige anskaffelser er stat, fylkeskommune og kommuner omtalt i kapittel 2.1.1, mens det er gjort rede for offentligrettslige organ i kapittel 2.1.2.

    Offentligrettslige organ er organ eller virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter, men som står i nær tilknytning til det offentlige. Tre vilkår skal være oppfylt for at virksomheten er et offentligrettslig organ. Det

    • er opprettet for å tjene allmennhetens behov, og er ikke av industriell eller forretningsmessig karakter
    • er organisert som selvstendig rettssubjekt
    • har tilstrekkelig tilknytning til det offentlige