Ord og uttrykk i tilgjengelighetserklæringen

Kort fortalt

Kort fortalt er tilsynets forklaring av hovedpoenget med hvert enkelt krav. Det er ment som en enkel introduksjon til deg som ikke kjenner kravene fra før.

Om du trenger detaljert informasjon om hva det innebærer, leser du om kravet i tilsynets veiledning og tolkning av kravene, inkludert krav til samsvar og testregler.

Du kan også se nærmere på kravet slik det er formulert i WCAG-standarden.

Tilgjengelighetserklæring

Tilgjengelighetserklæring er resultatet av virksomhetens vurdering av status for universell utforming for et bestemt nettsted eller en app. Den er publisert på det aktuelle nettstedet eller i appen.

Tilgjengelighetserklæringen gir informasjon om i hvilken grad nettstedet eller appen oppfyller kravene i regelverket. Brukeren får vite status for samsvar, og virksomhetens begrunnelse for innhold som ikke er universelt utformet, kan gi tilbakemeldinger til virksomheten og klage.

Tilbakemeldingsfunksjon for bruker

I tilgjengelighetserklæringen skal virksomheten gi informasjon om hvor brukeren kan gi tilbakemelding på nettstedet eller appen. Det kan være via et digitalt skjema, på e-post eller telefon.

Brukeren skal kunne gi tilbakemeldinger til virksomheten om universell utforming, for eksempel melde fra om feil, be om alternativer til innhold som ikke er universelt utformet, eller gi andre innspill.

Svar til bruker

Brukere som gir tilbakemelding, skal få svar fra virksomheten. Dette gjelder spesielt der brukeren klager på at innhold ikke er universelt utformet eller ber om tilgjengelige alternativer. Virksomheten skal svare innen rimelig tid. Det betyr at brukeren skal få svar så raskt som mulig, og vanligvis i løpet av 3 til 6 uker.

Tilgjengelige alternativ

Hvis virksomheten har innhold på nettstedet eller appen som ikke er universelt utformet, kan de vise til tilgjengelige alternativer av det samme innholdet.

Et eksempel er at virksomheten har søknadsskjema i PDF-format som ikke er universelt utformet. Dersom virksomheten har digitalt søknadsskjema som er i samsvar med kravene, for de samme tjenestene, er dette tilgjengelige alternativ.

Et tilgjengelig alternativ må ha følgende egenskaper:

1. Følger krav til universell utforming.
2. Gir helt lik informasjon og funksjonalitet i et forståelig språk.
3. Er like oppdatert som den ikke-tilgjengelige versjonen.

I tillegg må minst én av følgende stemme:

• Den tilgjengelige versjonen må kunne nås med en tilgjengelig mekanisme.
• Den ikke-tilgjengelige versjonen kan kun nås fra den tilgjengelige versjonen.
• Den ikke-tilgjengelige versjonen kan kun nås fra en tilgjengelig side som også gir mulighet for å nå den tilgjengelige versjonen.

Uforholdsmessig stor byrde

Virksomheten kan gjøre unntak for innhold en mener er for krevende å gjøre universelt utformet. Virksomheten gjør og dokumenterer vurderingen selv. Slike unntak skal stå i tilgjengelighetserklæringen med begrunnelse. Det skal mye til før vilkåret om uforholdsmessig stor byrde er oppfylt.

Hva skal til for at universell utforming er en uforholdsmessig stor byrde?

Det skal være byrder som er så tyngende at de hindrer virksomheten i å utføre sine kjerneoppgaver eller å tilby tjenester til brukerne. Vurderingen skal gjøres konkret og helhetlig, noe som innebærer at grunnlaget for å gjøre unntak kan variere mellom virksomheter og basert på hvilket innhold det er tale om. I vurderingen skal det særlig legges vekt på:

• Effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelser.
• Virksomhetens karakter.
• Kostnader ved universell utforming.
• Virksomhetens størrelse og ressurser.

Hensynet til personvern, sikkerhet og tilgang til relevant teknologi for å gjøre innholdet universelt utformet, er også relevant for avveiningen.

Manglende prioritering, tid eller kunnskap hos virksomheten er som klar hovedregel ikke tilstrekkelig. Dersom virksomheten ikke har kompetanse på universell utforming, forutsetter reglene at virksomheten skaffer ekstern bistand for å sørge for at kravene følges, og setter i verk tiltak for å bedre kunnskapen, for eksempel med kurs, opplæring og rekruttering.

Selv om virksomheten konkluderer med at det er grunnlag for å gjøre unntak, betyr ikke dette at det ikke er noen krav til å tilgjengeliggjøre innholdet. Innholdet skal likevel gjøres så tilgjengelig for brukerne som mulig.

Virksomhetens vurdering kan overprøves av Diskrimineringsnemnda i klagesaker, og av tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet i kontroller.

Status for samsvar

Tilgjengelighetserklæringen viser grad av samsvar med minstekravene. Det er tre kategorier:

• Samsvar.
• Delvis samsvar.
• Ikke samsvar.

Det kommer automatisk opp i ferdig tilgjengelighetserklæring.

Samsvar

Resultatet blir samsvar, dersom alle relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA er oppfylt, utenom suksesskriterium 1.2.4.

Delvis samsvar

Resultatet blir delvis samsvar, dersom de fleste relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA, er oppfylt. Virksomheten skal i utgangspunktet gjøre tiltak for å oppnå større etterlevelse.

Ikke samsvar

Resultatet blir ikke samsvar dersom flertallet av relevante krav i WCAG 2.1-standarden på nivå A og AA, ikke er oppfylt. Virksomheten skal alltid gjøre tiltak for å oppnå større etterlevelse.

Intranett og ekstranett

Virksomheten har plikt til å gjøre innhold på intranett og ekstranett universelt utformet. Det gjelder innhold på løsninger som er publiserte etter 1. februar 2023 eller som har gjennomgått en vesentlig revisjon etter dette tidspunktet.

Intranett brukes typisk for å formidle informasjon om virksomhetens interne forhold, for eksempel nyhetssaker om virksomheten, prosjekter og rutiner. Ekstranett ligger på internett og gir tredjeparter adgang til avgrenset innhold på intranettet til en bestemt virksomhet. Dette krever ofte autentisering av brukeren.

I ny § 3 bokstav j i forskriften, er definisjonen av begrepene intranett og ekstranett:

Regelverket gjelder ikke for fagsystemer eller administrative ikt-løsninger (programvare), som nås via intra- og ekstranett. Eksempler er sak/arkivsystem, time- og reiseregningssystem, fakturasystem og andre administrative arbeidsverktøy.

Virksomheter i offentlig sektor

Begrepet offentlig virksomhet/ virksomhet i offentlig sektor, skal tolkes på samme måte som virkeområdet for forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) §1-2. Det betyr at dersom virksomheten er underlagt reglene i forskrift om offentlige anskaffelser, skal den også som utgangspunkt følge kravene til universell utforming som gjelder særlig for offentlige virksomheter.

I korte trekk gjelder regelverket for kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter og offentligrettslige organer.

Det er hver virksomhets ansvar å undersøke om de er omfattet av regelverket. Selskapsform er ikke avgjørende for hvorvidt en virksomhet regnes som et offentligrettslig organ eller ikke. Det sentrale er om virksomheten faller innenfor FOA §1-2 eller ikke.

Den mest krevende vurderingen knytter seg til om en virksomhet er et offentligrettslig organ. Dette er definert i anskaffelsesforskriften §1-2 andre ledd, og er nærmere omtalt i veileder til regelverket om offentlige anskaffelser kapittel 2.1.2.

Eksempler på virksomheter som typisk er omfattet av regelverket kan være:

• Tilsyn, ombud og direktorat.
• Fylkeskommuner, kommuner og kommunale etater.
• Offentlig eide selskap som bare leverer tjenester til det offentlige.
• Private virksomheter som fatter vedtak etter forvaltningsloven.
• Den norske kirke.
• Verna bedrifter.

Videre er offentlige virksomheter som kjøper tjenester fra private virksomheter rettet mot innbyggerne, pliktige å sikre at leverandørene møter de samme kravene som den offentlige virksomheten selv. Dette kan eksempelvis være skjema-løsninger, læringsplattformer, kommunikasjonsløsninger og bookingløsninger. Denne typer løsninger må oppfylle de samme tekniske kravene som gjelder for offentlig sektor, og må da eksempelvis også ha tilgjengelighetserklæring. Det er den offentlige virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide tilgjengelighetserklæring for denne typen tredjepartsløsninger.