Gjesteblogg: Hva ville mora di sagt?

Jeg har jobbet med kommunikasjon og brukervennlighet i 25 år, og de samme utfordringene går igjen. Disse hersens brukerne. Hvordan gjør vi det enkelt, raskt og smertefritt for dem å finne informasjonen de trenger? Som halvblind og svaksynt idiot har jeg forsøkt å ta utgangspunkt i meg selv som laveste fellesnevner. Heldigvis finnes det også retningslinjer og nyttige regelverk for de kloke og skarpsynte.

Fokus

Jeg ble født med familiær linseluksasjon, en bindevevssykdom som gjør at linsene inne i øynene løsner fra trådene som normalt holder dem på plass. Det ble oppdaget da jeg var tre år, fordi jeg satt klistret med nesa helt inntil TV-en den halvtimen barne-TV varte. 18 år senere satt jeg med nesa inn i en 17" CRT-skjerm på Otrums kontor som Visual Designer.

K.I.S.S

Otrum leverte interaktive TV-systemer til Choice, Scandic, og en haug andre internasjonale hotellkjeder. Innholdet skulle fungere for mora til direktøren, forretningsreisende fra Tokyo og familier på ferie i Spania. På arabisk, kinesisk, japansk, finsk. På TV-skjermer av varierende kvalitet, fra forskjellige avstander, ofte i dunkle hotellrom med en ukjent fjernkontroll med slitte knapper.

Vi hadde ikke WCAG for hotell-TV, men problemene WCAG forsøker å løse, var der. Hvor stor må teksten være? Hvor mye kontrast trenger vi mot bakgrunnsbildet? Hvor lang tid skal en bruker bruke på å forstå hva den neste knappen gjør? Vi lente oss på Jakob Nielsen og Keep It Simple, Stupid (K.I.S.S.).

Vi jobbet også tett med Jostein Magnussen og Kari Hamnes fra Netlife Research på brukertester og samtalegrupper. Diskusjonene mellom designerne i Oslo og utviklerne på Tromøya handlet om det uoriginale dilemmaet: hva skal vi prioritere når form og funksjon trekker i hver sin retning? Svaret for hotell-TV var alltid det samme: kort vei, tydelig språk, høy kontrast, lite støy. Akkurat de samme prinsippene som ligger bak WCAG 1.4.3 Kontrast (minimum) og 2.2.2 Pause, stopp, skjul.

En historie fra Otrum-tiden sitter i meg:
Mora til direktøren hadde vært på et av "våre" hotell og syntes det var vanskelig å se på TV-en fordi sendingen lå i et lite vindu oppi hjørnet av menyen. Picture-in-Picture-vinduet altså. Da trykket vi opp bruksanvisninger ...

Jeg tenker fortsatt på henne, hver gang jeg ser et "subtilt" call-to-action på en nettside.

The Gamechanger (hjertesukk)

På midten av 2000-tallet kom iPhone, flatskjermer, bredbåndsinternett og laptoper. De hersens brukerne tok med sitt eget innhold på sine egne enheter de ville se på. Uhørt.

Grunnlaget for hotell-TV-bransjen jeg jobbet i, ble borte. Otrum tilpasset seg, tilrettela for streaming, skjermdeling og satset på nettverk, digital signage og mindre innhold. Men mange av oss måtte gå, og etter pappaperm og et halvår i nettbutikken Weightless, startet jeg mitt eget webbyrå, Digitelle AS.

Game over. Play again?

Boris Cherny, skaperen av Claude Code hos Anthropic, sammenligner KI-revolusjonen med oppfinnelsen av trykkpressen. Før Gutenberg kunne under én prosent av befolkningen i Europa lese og skrive. Da trykkpressen kom, ble forfatteren født og grobunnen ble lagt for renessansen, reformasjonen og vitenskapen.

Jeg synes denne analogien treffer smertelig godt. Det er ikke ofte jeg sammenlignes med en middelaldermunk, men her er vi. Spesialistkompetanse blir lettere tilgjengelig nå. Digitalt design og innhold er et allment verktøy. Det betyr også at terskelen for å publisere noe synker. Og når alle kan publisere, kan også alle publisere noe som utelukker andre.

Derfor er universell utforming ikke lenger et spesialistfelt. Det er et felles utgangspunkt.

Nå som det går raskere å bygge nettsider og digitale tjenester, bør vi utnytte tiden til å gjøre dem mer tilgjengelige og brukervennlige fra starten av. I Digitelle jobber vi med å utvikle Skills til KI-agentene vi bruker i det daglige og bygge egne rutiner for automatisert testing. Håpet er at vi kan fokusere mer på dette fremover og hjelpe flere.

Fire råd

Jeg jobber fortsatt med nesa nær skjermen og fokus på brukeren, med fingeren på pulsen. Her er noen gode råd jeg vil dele videre.

Først tre prinsipper:

Kontrast er ikke en estetisk greie. Det er forskjellen på om jeg kan lese teksten eller ikke. Jeg har sittet i flere møter der folk har argumentert for "stilren" lysegrå tekst på hvit bakgrunn. For meg er det bare uleselig. WCAG-kravet om 4,5:1 mellom tekst og bakgrunn er ikke en høflighetsgest til synshemmede. Det skulle bare mangle.

Animasjon koster mer enn folk tror. Hver gang noe beveger seg på siden, må øyet ta stilling til om det er viktig. For en som strever med å fokusere, er hver scrollanimasjon, hvert pop-up-element og hver autospilt video en avbrytelse. Hvis animasjonen ikke gjør innholdet lettere å forstå, bare fjern den. WCAG-kravet om at brukeren skal kunne sette i pause, stoppe eller skjule innhold som beveger seg, beskytter flere enn du tror.

En leservennlig fontstørrelse viser respekt og hensyn. Både for innholdet og leseren. Fluid typografi med CSS clamp() er vakkert, responsivt og riktig. Folk bør slippe å myse og anstrenge seg for å lese budskapet ditt.

Fire grep du kan ta nå:

Test med tastaturet før du tester med musa. Hvis du ikke kommer deg gjennom et skjema med Tab, f.eks., har du noe du bør se nærmere på. En rask og enkel test.
→ Kommer du deg gjennom hele siden uten mus?

Skru av CSS i nettleseren av og til. Hvis siden fortsatt gir mening uten styling, har du en god struktur. Hvis det ser ut som en suppe, har skjermlesere det like vanskelig som deg.
→ Gir innholdet fortsatt mening i logisk rekkefølge?

Prøv ut DevTools i Chrome. Den finner mellom 30 og 50 prosent av tilgjengelighetsproblemene automatisk, og den er gratis.
→ Se etter kontrastfeil, manglende alt-tekster og labels.

Spør ChatGPT eller Claude om å sjekke nettsiden din. Spør den: "Bryter denne nettsiden med WCAG 2.1 AA?" og gi den URL-en din, så kan dere ta en prat om løsningen.
→ Få konkrete forslag til forbedringer du kan iverksette med en gang.

Tilsynet for universell utforming for ikt er en flott ressurs med mange flere verktøy. De finner du på verktøy for uu-testing.

Hvem tar du med deg?

Aldri har det vært lettere å lage en landingsside som ekskluderer andre. Universell utforming er ikke en sjekkliste. Det er et valg om hvem du inkluderer når du designer.

Hva ville mora di sagt? Spørsmålet er ikke om vi rekker. Det er om vi gidder.