Hørsel

Nedsatt hørsel

Det er en million personer med hørselsutfordringer i Norge i dag. Les nærmere om diagnoser og tall på HLF sine nettsider.

De fleste hørselshemmede bruker talespråk, og visuell informasjon er nødvendig. Man kan skille mellom talespråklige og tegnspråklige personer med nedsatt hørsel, noen er tospråklige.

Personer med hørselsutfordringer kan ha utfordringer med å oppfatte innholdet i en film eller lydfil og behøver å få alt innhold presentert som tekst. Det må være god hørbarhet, noe som også innebærer at det ikke er bakgrunnsstøy. Videre er det viktig at man ser munnen til den som snakker da mange munnavleser, her blir også lyssetting viktig. Det er viktig at de som har behov for tegnspråk får den nødvendige informasjon på tegnspråk. Konsekvensen av ikke å få tilgang til tekst eller tegn kan medføre at man mister viktig informasjon, for skolebarn kan det over tid gi alvorlige konsekvenser for læring og skolegang.

Døvblinde benytter skjermlesere og punktskrift.

Høreapparat og CI – teknologiske muligheter

For personer med hørselshemming finnes ulike typer høreapparater som kan kobles sammen med teleslynger og forsterkere som kan brukes sammen med datamaskiner. I tillegg er blåtann en teknologi som gir flere muligheter, men som vil leve side om side med teleslynge i flere år fremover. Først når alle høreapparatbrukere har fått mulighet for blåtann i sitt høreapparat vil denne teknologien overta helt for teleslynge. Hjelpemidlene gjør at brukeren kan forsterke lyder og/eller filtrere bort forstyrrende lyd.

På slutten av 80-tallet startet man å operere inn cochlea implantat (CI) i Norge. CI er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd, det har medført at de fleste som fødes døve kan få mulighet til hørsel, men de fleste trenger hjelp til tale- og lyttetrening.

Selv om man har gode høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler har brukerne behov for et godt lydmiljø og ulike hørselshjelpemiddel.