Hopp til hovedinnhold
10. september 2024

Mange personer med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Samtidig viser rapporter at denne gruppen har en unik kompetanse og perspektiver som vi som samfunn ikke har råd til å gå glipp av. I Norge har vi bruk for alle, hvordan kan vi utnytte dette potensialet bedre?

Nedsatt funksjonsevne er ikke nødvendigvis det samme som nedsatt arbeidsevne. Mange av oss havner utenfor – ikke fordi vi ikke har noe å bidra med, men fordi arbeidsplassen og systemene ikke er tilgjengelige. Slik blir manglende universell utforming til uoverstigelige barrierer, som bidrar til et utenforskap for den enkelte og gjør arbeidslivet fattigere for oss alle.

Når vi snakker om universell utforming, tenker mange på rullestolramper, som nødvendig for noen få, men irriterende for andre. Manglende forståelse for hvorfor vi som samfunn ønsker å tilrettelegge for alle, bidrar til å skape utenforskap. Ved å fokusere mer på arbeidsevne enn funksjonsevne kan vi bygge et samfunn hvor alle kan delta.

Hver enkelt persons evne til å delta i samfunnet er mer avhengig av hvilket samfunn vi bygger, enn den enkeltes funksjonsevne. Alle innbyggere i Norge har et potensiale som vi som samfunn trenger å ta i bruk, derfor er det viktig å flytte oppmerksomheten fra nedsatt funksjonsevne til arbeidsevne. Målet må være å utvikle løsninger som er tilgjengelige for alle.

Hvorfor må vi satse på universell utforming?

Kompetansegapet øker, og det blir stadig flere eldre. Derfor er det kritisk at vi satser på universell utforming når vi bygger det digitale Norge. Arbeidsliv-index-undersøkelsen til HR Norge og Årets kompetanserapport av PwC peker på mangel på nødvendig kompetanse og tilrettelegging som utfordringer i fremtiden. Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå viser at sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede er lav. 

Arbeidskraftundersøkelsen viser også at det kan være vanskeligere å bli kalt inn til og å stille til intervju hvis man bruker rullestol eller har andre nedsatte funksjonsevner. Det kan være mange årsaker til dette. Det kan være at arbeidslokalene ikke er universelt utformet, at ikt-løsningene ikke oppfyller kravene til universell utforming, eller forutinntatte ideer om hva en person med nedsatt funksjonsevne er i stand til å bidra med.

Når personer med nedsatt syn, kognisjon eller hørsel havner i et digitalt utenforskap, skyldes det ofte en misforståelse om at nedsatt funksjonsevne er synonymt med nedsatt arbeidsevne. Denne misforståelsen kan være med på å forsterke utenforskap, og kan føre til tapte økonomiske gevinster.

Nedsatt funksjonsevne – en nøkkel til suksess

I april 2024 deltok jeg på et foredrag under markering av internasjonal kulturdag hos Digitaliseringsdirektoratet. Der ble jeg kjent med foredragsholder Adrian Lund. Adrian er kjent fra realityserien 71˚ Nord, og bruker stemme sin for flere enn seg selv. Adrian er sterkt påvirket av Tourettes syndrom, men har lært å omdanne de negative opplevelsene til noe veldig positivt og har blitt en erfaren foredragsholder. 

Adrian delte sin historie om å overvinne utfordringer knyttet til Tourettes og sier selv at dette syndromet er hans styrke og hans nøkkel til suksess. Høsten 2019 deltok han på Icon Extreme Triathlon i Italia. Der gjennomførte han 3,8 km svømming, 195 km sykling fordelt på 5000 høydemeter, etterfulgt av en maraton med målgang på 3000 meters høyde. Han vant medalje i maratonøvelsen og sa at «Dagen før dagen kjenner jeg rimelig godt på at jeg pusher grensene mine godt ut til ytterpunktene. Jeg vet at jeg må grave meg en ny kjeller i morgen, men samtidig med det vet jeg at dess lengre ned jeg graver, dess råere kjennes det når oppturene tar meg underveis. Hadde jeg ikke hatt Tourettes syndrom, ville jeg aldri ha deltatt i konkurransen og vunnet en medalje.». 

Adrian Lund holder plakat med 113 poeng etter Marathon i Lago de Livigno, Italia

Hva slags samfunn ønsker vi å leve i?

Alt dette leder oss til et viktig spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å skape og leve i? Universell utforming er et viktig verktøy mot diskriminering som sikrer likestilling og like muligheter for alle i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming av løsninger kan bidra til at Det digitale Norge blir et sted der alle kan delta på like vilkår og ha de samme mulighetene. 

EUs digitale kompass fremmer klare og ambisiøse målsetninger frem mot 2030, med fokus på digitalisering av alle sentrale offentlige tjenester innen denne tidsrammen. Dette peker på FNs bærekrafts mål 10: Mindre ulikhet som handler om å redusere ulikheter både innenfor og på tvers av landegrenser.

Illustrasjon som viser FNs 17 bærekraftsmål

Vi må flytte fokus fra funksjonsevne til arbeidsevne, og forstå at tilrettelegging ikke bare er en nødvendighet, men også en vei til verdiskaping og inkludering for alle. 

Selv om Norge kom best ut i Europa i WCAG-måling i EUs eGovernment Benchmark 2023, trenger også vi å gjøre mer.  

Portrettfoto av Adil Hussain
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Adil Hussain

Adil Hussain er teknolog i Tilsynet for universell utforming av ikt i Digitaliseringsdirektoratet.

Forfatter

Portrettfoto av Adil Hussain
Adil Hussain
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Kommentarer (1)

T

Torbjørn Vinje

17. september 2024

Hei Adil!

Du har skrevet en god og innsiktsfull artikkel, som Forum for offentlig service lenker til i sitt nyhetsbrev 17.09.

Du skriver på en lettfattelig måte hva det handler om: UU er bra for alle!

Skriv ny kommentar

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
2 + 3 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.