Hopp til hovedinnhold
09. juni 2023

Vi har publisert tilgjengelighetserklæringer for nettstedene navnesok.no og brreg.no. Erklæringene viser hvor godt nettsidene er tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Konklusjon: Sidene er ikke tilfredsstillende. Vi diskriminerer!

Universell utforming bygger på tanken om at tjenester skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå. Ved å gi rom for mangfoldet i befolkninga gir vi den enkelte rom for å utfolde seg, bestemme selv og delta på like vilkår. Etter krav fra Uu-tilsynet må alle offentlige virksomheters nettsteder ha en utfylt tilgjengelighetserklæring publisert innen 1. februar 2023.

Vi er ikke i mål

Vår status på arbeidet med universell utforming er ikke nødvendigvis annerledes enn for andre etater eller private virksomheter, men saken er; Vi er ikke i mål med universell utforming. Her ønsker jeg å dele litt om vår reise og anerkjenne kombinasjonen av årsakssammenhenger som ligger til grunn for at vi ikke har klart å universelt utforme våre digitale tjenester godt nok.

Sammensatte årsaker

Det er flere grunner til at arbeidet med å oppfylle kravene til universell utforming ikke har blitt prioritert. Blant annet har vi hatt;

  1. Manglende kompetanse rundt universell utforming.
  2. Begrensede ressurser til å utføre de tekniske og designmessige endringene.
  3. Manglende prioritering.
  4. Mangel på kunnskap om behovene til brukerne.

For oss har det vært fint å identifisere årsakene til at arbeidet med universell utforming ikke har blitt prioritert, slik at vi kan ta konkrete skritt for å løse problemene.

Erklæringen er et nyttig verktøy

På nettstedet brreg.no har vi svært mange tjenester, i tillegg til redaksjonelt innhold. Siden føringen fra Uu-tilsynet lenge var at vi kun skulle ha én tilgjengelighetserklæring per nettsted, omfatter erklæringen for brreg.no nesten 30 tjenester. Resultatet preges av tjenestene med flest mangler. Uu-tilsynet har senere kommet med nye føringer om at en kan ha én erklæring per tjeneste. Tilgjengelighetserklæringen er og blir et nyttig verktøy for oss og andre, når vi skal finne ut hvor skoen trykker mest hos oss.

Selv om det er de løsningene med flest feil som setter omfanget i erklæringen vår så har vi heller ingen løsninger som er feilfrie. Der vi har klart å etterleve kravene best er i de nyeste løsningene våre, hvor vi for noen av dem kun har avdekka mangler på 3-4 kriterier.

Hva gjør vi?

Vi har i dag god oversikt over status på brukskvalitet, inkludert universell utforming, språk og andre kvalitetskrav. Vi har etablert en handlingsplan for UU med tilhørende tiltak, og vi tar nå grep for å få mer progresjon på tiltakene. Vi har også lært at vi i mye større grad må legge opp til aktiv videreutvikling når vi estimerer forvaltningskostnader for nye og eksisterende tjenester. Nylig gikk vi over til en ny løsning for nettsidene våre som kan gjøre det enklere å bygge nye tjenester riktig fra starten, og vi jobber med å få på plass et designsystem som bedre ivaretar UU.
Vi jobber også med universell utforming sammen med andre etater, gjennom fora som Statlig forum for brukskvalitet, Design i offentlig sektor og tverretatlige grupper som ser på blant annet felles designsystem på tvers av offentlig sektor. Vi forsøker også å være aktive i fagmiljøene, for eksempel via UX Norge.

Brukskvalitet har stor verdi

Viktigst av alt er at Brønnøysundregistrene nå har prioritert flere satsinger hvor universell utforming og brukskvalitet står helt sentralt. Vi har spilt inn flere finansieringssøknader for prosjekter som påvirke utformingen av våre tjenester i stor grad. I noen tilfeller er ønsket om økt brukskvalitet den direkte årsaken til at satsingen i det hele tatt eksisterer. I sum er vi sikre på at tjenestene våre vil få et enormt løft i årene fremover, men det vil ta tid og vi kommer fortsatt ikke alltid til å prioritere universell utforming øverst.

Universell utforming er ikke bare en etisk og moralsk plikt, det er også god forvaltningsskikk.

Dette innlegget ble først publisert på Forenklingsbloggen.

Foto av Roy Halvor Frimanslund i mørk grå dressjakke og lys grå vest. Mørk brunt, skulderlangt hår og helskjegg.
Digital produktdesigner (lead) og brukskvalitetsansvarlig

Roy Halvor Frimanslund

Roy Halvor Frimanslund har vært UX-designer ved Brønnøysundregistrene siden 2018. Har i rollene som designer og brukskvalitetsansvarlig jobbet for å få fokus og satsning på designsystem, universell utforming og designprosesser som gjør at vi kan levere tjenester som er enkle å bruke.

Forfatter

Foto av Roy Halvor Frimanslund i mørk grå dressjakke og lys grå vest. Mørk brunt, skulderlangt hår og helskjegg.
Roy Halvor Frimanslund
Digital produktdesigner (lead) og brukskvalitetsansvarlig

Kommentarer (1)

K

Kristian M. Simonsen

09. juni 2023

Tusen takk for at du åpner åpent og ærlig om dette Roy!
Selv om noen vil rynke på nesen over at det er brudd på 33 av 47 lovpålagte krav (hvor flesteparten av disse har vært lovpålagt siden 2014) vil jeg si at du redegjør tydelig for åraskene og satsningen fremover. Paradoksalt nok er dette et kvalitetstegn at dere har innsikt og kunnskap nok til å vurdere deres egne løsninger på en objektiv måte. Er veldig lei av å se "x kommune" har 3 feil på sine nettsider i deres tilgjengelighetserklæring som åpenbart har flere brudd.

Bra jobba, bra delt, stå på videre for å gjøre digitalt innhold og tjenester tilgjengelig for alle!

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
17 + 0 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.