Jeg ønsker å betale, jeg vil bidra, men jeg når ikke opp. Mitt liv er preget av mye aktivitet. Som rullestolbruker er det fort gjort å oppdage mangelen på tilrettelegging, i et travelt hverdagsliv der det er avgjørende å komme seg fra A til B.
Selvbetjeningsautomaten er blant mine uvenner. Ikke fordi jeg ikke vil bruke dem, men rett og slett fordi jeg ikke når fram. Automatene er ofte alt for høye for meg. Eller så er veien til automaten uframkommelig.
I livet mitt er det nødvendig med universell utforming for at jeg kan være mest mulig selvhjulpen. Automater som ikke er universelt utformet bidrar til at jeg blir mindre selvstendig. Og dette er en problematikk som rammer mange. Rullator, krykker, blindestokk og førerhund er hjelpemidler som gir frihet og selvstendighetsfølelse! Hjelpemidlene er mange og sammen utgjør de haugevis med mestringsfølelse.
Men hva hjelper de når veien til målet ikke egner seg for hjelpemidlene?
Jeg heier på selvbetjeningsautomaten, men kun når det er tilgjengelig for oss alle!
Ida Dignes (22)
Ida Dignes
Ida Dignes er nestleiar i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) i Oslo.
Forfatter
