Hopp til hovedinnhold
09. mai 2023

Mange har en oppfatning om at eldres digitaliseringsutfordringer er et generasjonsproblem som bokstavelig talt vil dø ut. Når dagens eldre går bort, vil neste generasjon eldre være digitalt modne og kompetente, ikke sant? Dette er nok dessverre ønsketenkning.

For hva skjer når dagens eldre møter neste generasjon med teknologi? Hva skjer når dagens unge møter alderdommens fysiske og kognitive anstrengelser?

En stor eldrebølge er på vei!

Her i Norge skyller eldrebølgen over oss. Om 7 år, i 2030, estimerer Statistisk Sentralbyrå at det vil være flere eldre enn barn og unge. Litt lenger frem i tid, i 2040, kommer det til å være ca 50 % flere eldre sammenlignet med i dag. En stor eldrebølge er på vei, og det merker vi allerede.

Ikke nok med at vi skal bli flere eldre, de skal jo også helst være en del av samfunnet vårt, som stadig blir mer og mer digitalt. Dessverre er det mange eldre som, sammen med andre grupper i samfunnet, ufrivillig faller utenfor.

Graf av tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det i 2030 for første gang vil være flere eldre enn barn og unge. Grafen viser også at i 2040 vil det være ca 50% flere eldre sammenlignet med i dag (2023).

Dette påvirker vår digitale kompetanse

For å ikke falle utenfor er digital kompetanse en viktig forutsetning. Eldre personer omtales ofte som en ganske homogen gruppe med ingen eller lav digital kompetanse. Men digital kompetanse er mer komplekst enn å være helt digital eller helt ikke-digital, alle har en varierende grad av digital kompetanse – også eldre.

Dessverre er ikke digital kompetanse noe vi klarer å opprettholde hele livet. Den digitale kompetansen vi opparbeider oss gjennom livet blir etter hvert som vi eldes, stadig utfordret av:

  1. Kognitiv funksjonsevne.
  2. Teknologisk innovasjon.
  3. Egen interesse i ny teknologi.

Alderdommens kognitive anstrengelser

For det er kjipt å bli gammel; forverret syn, hørsel, mobilitet og ikke minst svekket motorikk. De fleste av oss vil føle disse fysiske funksjonsnedsettelsene på kroppen.

Dessverre så medfører alderdom også mange usynlige endringer. Kognitive funksjonsnedsettelser kan medføre store utfordringer og påvirker blant annet korttidshukommelsen vår. Det blir vanskeligere å problemløse, lære seg nye ting og prosessere, gjenta eller bevare informasjon.

Kognisjon er kan derfor være komplisert, men det er viktig å skille mellom krystallisert og flytende intelligens. Krystallisert intelligens handler om kunnskap oppnådd gjennom utdanning og livserfaringer, og evnen til å bruke dette. Flytende intelligens derimot referer til korttidsminne, prosesseringshastighet og problemløsning under nye omstendigheter, og gjør det utfordrende å bli en eldre digital bruker.

Graf som viser at det er lett å lære seg nye ting i midten av tjueåra. Gjennomsnittlig flytende intelligens når en topp for de fleste personer en gang i tjueåra, deretter faller den kontinuerlig resten av livet.

Vår flytende intelligens ser ut til å nå en topp en gang i tjueåra, deretter faller den kontinuerlig resten av livet. Den flytende intelligensen påvirker derfor vår evne til å lære oss nye ting. Hjernen vår er rett og slett kjempegod på å opparbeide seg nye digitale ferdigheter helt frem til vi bikker ca 30 år – derfra blir det bare vanskeligere og vanskeligere. Derfor påvirker din kognitive funksjonsevne hvor god du er til å lære deg ny teknologi.

Kognitive funksjonsnedsettelser gjelder derfor ikke bare eldre mennesker med demens. Alle mennesker vil før eller siden oppleve en form for kognitiv funksjonsnedsettelse, som oftest i forbindelse med alderdom.

Teknologien utvikler seg stadig

Samtidig vil teknologien stadig utvikle og endre seg. Teknologisk innovasjon skjer fort. Jo eldre vi blir, jo vanskeligere er det å henge med på utviklingen – spesielt etter at vi går av med pensjon og ikke lenger har et behov for å holde oss oppdaterte for å gjennomføre arbeidsoppgavene våre.

Tekstsitat fra kvinne i 70-årene: «Jeg ser hvor frustrerte vennene mine blir på visse apper. Jeg forstår at man må oppdatere og endre dem, men hver gang det er en oppdatering, er det også en ny utfordring for oss gamle. Når vi endelig har lært oss systemet endres det igjen og vi klarer ikke følge med.»

Om 20 år er det mulig at teknologien har utviklet seg til det ugjenkjennelige; hvor forståelse av dagens teknologi ikke lenger er til hjelp eller nyttig i navigasjonen og bruken av ny teknologi. Dagens vokse har blitt eldre, vi er mange flere eldre og ny teknologi er tatt i bruk. Da vil det være vanskelig for fremtidens eldre å lære seg denne teknologien og klare å henge med på fremtidens teknologiske innovasjon, selv om de som unge hadde relativt høy digital kompetanse.

Derfor skal vi ikke se bort ifra at også vi i våre gamle dager kommer til å tviholde på smarttelefonen vår og den gode gamle laptopen, mens resten av samfunnet har gått videre til noe annet.

Ikke alle har interesse av å delta i det digitale samfunnet

Vår egen interesse har en stor innvirkning på egen innsats. Ikke alle ønsker, har interesse av eller muligheten til å være en del av det digitale samfunnet. Teknologi og digitalisering er utrolig spennende for mange, men det kan også være svært krevende for andre. Uten interesse for ny teknologi blir det derfor ekstremt vanskelig å henge med på en stadig raskere digital utvikling.

Tekstsitat fra mann i 80-årene: «Problemet er at det menneskelige er borte fra oss synes jeg. For neste gang jeg ringer er det en annen stemme som svarer.»

Så selv om digitale løsninger skal inkludere de som ufrivillig havner utenfor, så er det verdt å huske at ikke alle eldre ønsker eller har interesse av å være en del av det digitale samfunnet.

En hverdag med frykt, frustrasjon og stress

Vi ser at stadig raskere digital utvikling, dalende kognitiv funksjonsevne og egen interesse for ny teknologi utfordrer eldres digitale kompetanse. Mangelen på digital kompetanse gjør at mange eldre ofte opplever stress og frustrasjon i møte med digitale løsninger.

Mange eldre er engstelige for feilklikk og svindel, og de er ikke alene. Enkelte er også redde for å gjøre irreversible feil som kan få store konsekvenser for dem selv eller andre. Vi ser spesielt at noen sliter med å skille mellom sannsynlige konsekvenser (som å sende penger til feil bankkonto) og usannsynlige konsekvenser (som å gi bort alle sparepengene sine ved å klikke på feil knapp).

Det er heller ikke uvanlig at enkelte eldre konkluderer med at det er de som er dumme når de feiltolker eller misforstår ting på nett. Dessverre så er det veldig få eldre som kritiserer den digitale løsningen de bruker, men heller kritiserer seg selv.

Hva er løsningen?

Tanken om at når dagens eldste forlater oss vil vi gå inn i en ny digital tidsalder der alle individer er digitalt innfødte og alle eldre vil være teknologikyndige, er utopisk. Å skulle gå inn i en fullstendig digitalisert verden hvor vi kan fjerne alle analoge tjenester er rett og slett urealistisk.

Så hva er løsningen?

Vi mener at litt av nøkkelen, ikke så overraskende, ligger i at vi må lage mer inkluderende digitale løsninger.

Som skapere av digitale løsninger påvirker valgene vi tar veldig mange mennesker. Vi har rett og slett et enormt samfunnsansvar. Fremtiden er usikker, men en ting vet vi: Vi kommer alle til å oppleve nedsatt kognitiv funksjonsevne som gamle, og dette kommer til å påvirke vår bruk av teknologi – også i fremtiden.

Så det er vårt ansvar å bygge det samfunnet vi ønsker å leve i når vi blir gamle ved å skape inkluderende løsninger som bidrar til å gi eldre den verdigheten de fortjener.

5 raske tips for mer inkluderende digitale løsninger:

  1. Endring er utfordrende for mange eldre, men noen ganger må ting endres. Selv små justeringer i design eller funksjon kan skape stor forvirring. Tilby derfor ekstra hjelp i dagene og ukene etter designendringer eller større oppdateringer.
  2. Bruk et enkelt og tydelig språk. Klarspråk er kjempeviktig! Det samme gjelder for det visuelle språket. Ikoner, spesielt ikoner uten tekst, kan være vanskelig å dekode.
  3. Ikke gjør navigasjon unødvendig vanskelig med mange navigasjonshopp. Nytt vindu, kobling med annen app, bytte av fane eller åpning av vedlegg, blir ofte utfordrende. Tenk derfor nøye over hvor mange hopp som kreves mellom ulike sider, tjenester og produkter, og reduser etter beste evne.
  4. Vær oppmerksom på at innsiktsarbeidet ditt kan være lite representativt. Det er gjerne de mest ressurssterke eldre som er lettest til å rekruttere til intervjuer og brukertester. Vårt beste tips her er å besøke seniorkafeer!
  5. Det er verdt å huske at ikke alle eldre ønsker eller har interesse av å være en del av det digitale samfunnet. Sørg derfor for å ha analoge alternativer for de som ikke kan eller ønsker å delta i det digitale samfunnet.
Portrettfoto av Elen Haksø
Kantega

Elen Haksø

Elen Haksø er UX-designer i Kantega. Elen har mastergrad i Interaksjonsdesign fra NTNU, bachelorgrad i Mediedesign fra Høyskolen i Volda og Griffith University, og hun har studert UX Design hos Noroff.

Portrettfoto av Signe Berg
Bouvet

Signe Berg

Signe Berg jobber hos Bouvet i Trondheim, og er utplassert hos Equinor. Signe har en mastergrad i Interaksjonsdesign og bachelorgrad i Medievitenskap fra NTNU. Hun har også studert ved SOAS University of London hvor hun har utdypet seg i blant annet religion, historie og asiatisk filmkultur.

Forfattere

Portrettfoto av Elen Haksø
Elen Haksø
Kantega
Portrettfoto av Signe Berg
Signe Berg
Bouvet

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
1 + 17 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.