Hopp til hovedinnhold
02. november 2022

Digitaliseringen bidrar uten tvil til effektivisering, underholdning og sosialisering for de aller fleste. Men hvordan påvirker det de som av ulike årsaker står utenfor det digitale fellesskapet?

Vi lever i en verden der digitaliseringen har infiltrert de fleste arenaer. Vi har gått fra å himle med øynende over bruk av mobiltelefon, til en verden der tekniske duppeditter av alle slag har blitt allemannseie. Vi har gått fra en tid der nettbanken var et frivillig valg for teknologiske innovatører, til en tid der digital kommunikasjon med innbygger er den lovpålagte hovedregelen i offentlig forvaltning.

Vårt rike digitale liv

Takket være teknologisk utvikling og gode grunnforhold lever nordmenn flest et rikt digitalt liv.

  • Sosialt liv og underholdning: Vi lever ut sosiale liv og profileringsbehov ved hjelp av Facebook, TikTok, Twitter, LinkedIn, Instagram, Snap og Whatsapp. Vi leter etter kjærligheten ved hjelp av apper som Happn og Tinder. Vi har skippet lineær TV til fordel for strømmetjenester som Netflix og HBO.

  • Praktisk hjelp i hverdagen: På privaten leser vi også aviser på nett, kjøper digitale bussbilletter, bestiller mat og transport ved hjelp av digitale apper og henter pakker i pakkeautomater.

  • Personlig økonomi: Vi betaler regninger i nettbanken, overfører penger via bank på mobil, og leverer inn skattemeldingen digitalt. Vi bruker Vipps for betaling til fremmede mennesker når vi har kjøpt noe på finn.no og for oppgjør av utlegg med venner når vi har vært på hyttetur.

  • Helse: Helsen tar vi vare på ved å bruke treningsklokker og treningsapper. Vi bruker nettet for å bestille legetimer og resepter, og for å sjekke svar på blodprøver og koronatester. Vi sender digital sykmelding og holder helsteangsten i sjakk (eller i live) ved å google flere symptomer enn vi burde.

  • Arbeidsverktøy: På jobben har vi utvidet det digitale repertoaret til å omfatte digitale møter, digitale tavler, og digitale konferanser.

Men: Hvor riktig er det egentlig å si «vi»?

Fire skjermbilder fra en mobiltelefon som viser gruppering av apper under kategoriene "Sosiale medier", "Transport", "Økonomi" og "Helse"

Alt har blitt digitalt! Uten apper kan du havne utenfor fordi du ikke er der det skjer, ikke får kjøpt digital billett, banken er lite tilgjengelig eller det er vanskelig å få tak i viktige helseopplysninger.

Hva må til for at vi skal være innafor?

I takt med teknologisk utvikling og økt digitalisering øker også risikoen for «digitalt utenforskap». Det er mange ting som kan spenne beina under ønsket om å delta i det digitale livet.

Digitale ferdigheter

Kompetanse Norge tok i sin undersøkelse fra 2020 utgangspunkt i 41 ulike digitale oppgaver da de spurte rundt 3000 respondenter i den norske befolkningen (16 år og eldre) om hvor mye erfaring de hadde med disse.

Respondentene fikk så en ferdighetsskår basert på hvor mye erfaring de hadde med de 41 oppgavene i gjennomsnitt. Fordeling på ulike brukernivå ble da slik: 3 % ikke-brukere, 11 % svake brukere, 25 % middels brukere og 61 % sterke brukere.

Kakediagram som viser andelen brukere fordelt på de fire brukernivåene: Sterke brukere (61 %), middels brukere (25 %), svake brukere (11 %) og ikke-brukere (3 %)

Diagrammet viser andelen brukere fordelt på de fire brukernivåene.

Seniorer og ikke-sysselsatte er de mest sårbare

Ifølge Kompetanse Norge er høy alder, lavt utdanningsnivå, lav husholdningsinntekt, mindre sentralt bosted og svak tilknytning til arbeidslivet faktorer som øker sannsynligheten for å ha svake grunnleggende digitale ferdigheter og å bli utestengt digitalt fra samfunnet.

Det holder ikke med digital kompetanse

Det holder ikke med digitale ferdigheter alene. Vi er også avhengig av godt nok internett, digitale enheter, digital ID og tilgang på printer og scanner. Vi må også ha gode nok lese- og skriveferdigheter og språkkunnskaper.

Hvorfor faller vi utafor?

Når vi ser på tallene fra Kompetanse Norge, så ser det egentlig ikke så verst ut. Det er jo bare 14 % som er svake brukere eller ikke-brukere. Det er lett å tenke at middels brukere klarer det meste og at sterke brukere klarer nesten alt. Eller?

Ferdighetsnivået er ingen god indikator i praksis

Undersøkelsen til Kompetanse Norge har en svakhet (som de også selv påpeker):

«I beregningen av respondentenes ferdighetsskår teller hver av de 41 digitale oppgavene like mye. Det betyr at erfaring med en digital oppgave som regnes som mer avansert, ikke gir høyere skår enn erfaring med en digital oppgave som regnes som mindre avansert. For eksempel teller bruk av skylagring like mye som å sende og motta en e-post.»

Altså; hvilken gruppering du ender opp i er ingen god indikator på hva du får til i praksis.

I tillegg har vi faktoren med at de fleste digitale oppgaver krever mange ulike ferdigheter. Det hjelper lite at du er proff på bruk av digital ID og e-post hvis oppgaven også krever at du skal overføre filer fra en enhet til en annen – og det er noe du ikke mestrer.

På toppen av det hele har vi brukervennlighet og universell utforming. Står det dårlig til, så skaper det trøbbel også for de sterkeste brukerne.

Andre hindringer

Som nevnt så handler det også om digital ID og tilgang på utstyr og internett. Null problem for oss som har styr på økonomien, råd til duppeditter og bor i et område der internettet er brukbart. Har vi ikke printer selv, så kan vi snike oss til det på jobb når vi sjelden en gang har bruk for det. Innafor!

Dessverre er de som ikke oppfyller disse kriteriene ofte mennesker som allerede er i vanskelige livssituasjoner, eller av andre grunner allerede faller utafor på en eller flere arenaer.

Klarer du det?

La oss ta det å søke om hjelp fra det offentlige som et eksempel. Se for deg at du har kommet i en situasjon der du trenger hjelp. Hvordan ville du klart deg?

Du må finne ut om du har krav på hjelp i din situasjon, hos hvem du kan få hjelp og hva du må gjøre for å søke om hjelp. Du finner til slutt frem til et digitalt søknadskjema der du må svare på mange spørsmål du ikke har svaret på uten å gjøre litt research. Så må du finne og legge ved dokumentasjon som bekrefter eller utdyper svarene dine.

Dette må du få til for å søke om hjelp

Ut ifra oversikten til Kompetanse Norge kan aktuelle ferdigheter være å

  • finne informasjon etter behov ved hjelp av søkemotor
  • velge gode søkeord og vurdere treffene ut fra hva du søkte etter
  • få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside
  • finne bestemt informasjon du trenger på offentlige nettsider
  • overføre filer fra en enhet til en annen, for eksempel fra mobil eller kamera til datamaskinen
  • bruke 2-trinns bekreftelse ved pålogging og digital ID
  • koble deg til eller fra internett på mobiltelefonen via wifi eller mobilnett
  • sende eller motta e-post
  • sende dokumenter/bilder som vedlegg til e-post
  • taste inn og endre opplysninger i ulike nettskjema
  • gi meningsbærende filnavn for å finne igjen og organisere dokumenter og filer

Kompliserende faktorer

Det ser ikke så ille ut? Ta med i beregningen at du må innom mer enn ett offentlig nettsted med mye informasjon og til dels vanskelig språk.

Se også for deg hvordan du vil gå frem for å finne dokumentasjon på arbeidsforhold (om du har), skattbar inntekt siste tre måneder, skattemeldingen for i fjor, hvor mange barn og voksne du forsørger, hva legen sier om helsesituasjonen din og hvilke utgifter du har hatt.

Hva om du ikke har PC eller Mac? Vet du hvordan du får lastet ned skattemeldingen, og hvordan du får lastet den opp igjen i søknaden fra mobil? Hva med legeattesten som du har på papir? Hvordan digitaliserer du den inn på mobiltelefonen din? Går du på biblioteket for å bruke scanneren? Hva med lønnsslipp?

Hvordan slår du sammen flere skjermbilder til å bli ett dokument? Hva gjør du om får feilmelding når du laster opp lønnsslippen fordi den er kryptert? Hvordan løser du det?

Hva om du har dårlige norskkunnskaper, dårlige leseferdigheter eller nedsatt funksjonsevne?

Digitale utfordringer treffer ikke bare de sårbare

Det er ikke bare personer fra sårbare grupper som blir rammet av utfordringer knyttet til digitale tjenester. Mangel på BankID er ett eksempel på noe som kan skape trøbbel, også for brukere med gode digitale forutsetninger.

Her har vi foreldre som plutselig ikke får tak i helseinformasjon for ungdommen sin. De har ikke innsyn selv lenger, og 16-åringen har kanskje ikke rukket å skaffe BankID selv ennå. Her finner vi også ungdommer som ikke kan bruke Vipps som resten av vennegjengen, fordi en av foreldrene ikke samtykker til at pass eller BankID blir utstedt. Det er ganske kjipt.

Tenk større og langsiktig!

Vi kan ikke løse alle disse problemene med verken “bedre” digitalisering, mer opplæring eller bedre fullmaktsløsninger. Det er dessverre ikke godt nok for å inkludere alle. Vi må tenke større enn digitale løsninger hvis vi virkelig vil sette brukerne i sentrum.

Det er viktig at vi ikke lar oss blende av de kortsiktige økonomiske gevinstene. Vi må også ta hensyn til det langsiktige samfunnsøkonomiske perspektivet når vi digitaliserer. Noen ganger er det viktigere å skape gode relasjoner og ivareta tillit enn å spare penger på printing og porto.

Det er fint å gi hjelp til selvhjelp til personer som har potensiale for å bli selvhjulpne, men vi må respektere at det finnes grenser for hvor langt man kan strekke seg. Kan vi ikke heller prøve å legge til rette for at alle skal kunne mestre livet sitt best mulig selv? Hvordan hadde du tatt det om du ble fratatt muligheten til å mestre eget liv?

Ina Aschim
UX-designer, Kantega

Ina Aschim

Ina Aschim er UX-designer i Kantega.

Lovise Justad
Produkteier, NAV

Lovise Justad

Lovise Justad er produkteier for selvbetjeningsløsninger for økonomisk sosialhjelp i NAV.

Forfattere

Ina Aschim
Ina Aschim
UX-designer, Kantega
Lovise Justad
Lovise Justad
Produkteier, NAV

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
7 + 2 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.