Kunstig intelligens endrer måten vi finner informasjon på. Men hvordan kan du bruke prinsipper fra innholdsdesign for å lage innhold som gir mening for både mennesker og maskiner?
Som innholdsdesigner synes jeg det er deilig at KI-assistentene verdsetter nettopp det vi jobber for: Å designe innhold som er godt strukturert, relevant og pålitelig – tilpasset kontekst og målgruppe. Når KI-assistenten tolker innholdet først, må vi designe for at både den og mennesker kan forstå det vi lager.
Fra enkelt søk til dypere kontekst
Tradisjonell SEO (søkemotoroptimalisering) er slett ikke dødt, men har fått selskap. Vi designer ikke lenger bare for brukeren, men også for brukerens KI. Nå må vi optimalisere for forståelse og på tvers av kanaler: både søkemotorer som Google og YouTube og KI-assistenter som ChatGPT og Copilot. Tidligere i år lanserte Google sitt AI mode, en ny søkeopplevelse der brukeren får et KI-generert sammendrag øverst i resultatene basert på flere kilder.
Vi søker ikke lenger bare etter «oppskrift på eplekake». Vi spør:
«Gi meg en oppskrift på en saftig kake til åtte gjester i alderen 70–80 år. Må være uten valnøtter og melk. Maks fem ingredienser.»
Denne måten å søke på har blitt normen, og påvirker hvordan KI forstår innhold. Kontekst har blitt nøkkelen til synlighet. Det betyr sammenhengen noe skjer i: når og hvor det skjer, hvem som er med, og hva som kan påvirke det.
Bli synlig med prinsipper fra innholdsdesign
Når innhold leses og tolkes av KI før det når brukeren, må vi designe for forståelse. Nettsidene og innholdet må gi mening både for mennesker og maskiner: tydelig struktur, klarspråk, semantikk og kontekst. Hver del av innholdet bør kunne stå alene, gjenbrukes og forstås i ulike sammenhenger, akkurat som komponentene i et designsystem.
Struktur og klarspråk er gull
KI elsker ryddige forhold. Er nettsiden rotete og uoversiktlig, hopper den raskt videre. For at KI skal forstå og bruke innholdet ditt, må det være godt strukturert og semantisk oppbygd. Lag en logisk URL-struktur og et tydelig informasjonshierarki. Bruk schema markup: strukturerte data i HTML som hjelper søkemotorer og KI-assistenter å tolke innholdet.
Klarspråk er alfa og omega i KI-vennlig innhold. Når teksten er presis, konkret og lett å lese, blir budskapet tydelig for alle. Selv den beste strukturen hjelper lite hvis språket er uklart.
Når nettsiden er ryddig og skrevet i klart språk, finner alle lettere fram. Det gir bedre synlighet og høyere troverdighet.
Tekstbiter som står på egne bein
Språkmodeller leser ikke hele nettsider, men henter ut små tekstbiter («chunks») som gir klare og presise svar. For at KI skal forstå og bruke innholdet ditt, bør ulike seksjoner på nettsiden gi mening alene. Det betyr korte avsnitt med tydelig kontekst og konkrete svar på et bestemt behov. Noen har kalt denne måten å bygge innhold for atomisk innholdsdesign. Du lager tekst som små, selvstendige enheter som kan forstås, gjenbrukes og kombineres på tvers av flater. Når innholdet er delt opp på denne måten, finner brukeren raskere det de leter etter, og KI-assistenter forstår lettere hva innholdet handler om.
For å gjøre det enda tydeligere for både mennesker og maskiner, bør du bruke entiteter – altså navn på personer, steder eller virksomheter – direkte i teksten. Skriv for eksempel «Fru Blom leverer blomster på døra over hele Norge, til både privatkunder og bedrifter», i stedet for «Vi leverer blomster over hele landet».
Eksempel
En forelder ønsker å forberede barnet sitt på skolestart, og en bokhandel vil at forelderen da skal lande på nettsiden deres der de kan vise frem og selge relevante bøker.
En ikke-så-KI-vennlig tekst:
Her finner du mange fine bøker for barn i skolealder. Vi har både morsomme, spennende og lærerike titler – noe for enhver smak!
Denne teksten blir for generell. Målgruppen er uklar, og en KI-assistent klarer ikke å se hvem det gjelder for eller hvilke bøker som faktisk anbefales.
En mer KI-vennlig tekst:
Skolestart kan være både spennende og litt skummelt, for både barn og foreldre. Det er naturlig å kjenne på ulike følelser før en stor overgang, enten det gjelder første skoledag eller et nytt klassetrinn.
Barnebøker om skolestart gir støtte og hjelper barnet å forstå hva som venter. "Hvordan begynner jeg på skolen?" av Anna Fiske forklarer hva som skjer i klasserommet, mens "Skolestart og følelsene mine" av Stéphanie Couturier hjelper barnet å sette ord på tanker og følelser. Les sammen, og la boka vekke både minner og forventninger hos liten og stor.
Hvorfor fungerer denne teksten bedre?
- Navngir tydelige entiteter (bøker, forfattere, tema)
- Gir kontekst og målgruppe (foreldre og barn, skolestart)
- Har en strukturert flyt (situasjon → behov → løsning)
- Bruker semantisk tydelige ord og sammenhenger
UX-skriving som strategi
UX-skriving er ren strategi. Språkmodellene vurderer klarhet, kontekst og relevans – akkurat som brukerne. Et godt grensesnitt forklarer seg selv.
Noen spørsmål vi kan stille oss:
- Forstår både mennesker og KI hva komponentene på nettsiden gjør, uten visuell støtte?
- Gir teksten tydelig kontekst: hvem det gjelder, og i hvilken situasjon?
- Er språk og begreper konsekvente på tvers av flater og systemer?
- Har vi brukt konkrete ord og entiteter som KI faktisk kan tolke?
- Tåler teksten å bli sitert ut av kontekst, og fortsatt gi mening?
Mikrotekster som metadata
Språkmodeller leser hele brukergrensesnittet. Mikrotekster på knapper og lenker som Send oss e-post, Meld deg på X-konferansen eller Bestill Coolio til bedriften din, er ikke bare til for brukeren. De hjelper også KI-tjenester med å forstå hva som skjer på siden. Språkmodellene leser mikrotekster som små ledetråder, omtrent som metadata. Når tekstene er tydelige, konkrete og skrevet i riktig kontekst, gjør de jobben enklere både for mennesker og maskiner. Gode mikrotekster hjelper KI-assistenter med å forstå hva brukeren kan gjøre på nettsiden.
KI premierer tilgjengelige nettsider
Er nettsidene dine universelt utformet? Da ligger du allerede et hestehode foran. KI foretrekker innhold som følger prinsippene i WCAG, fordi de nettopp skaper struktur og forståelse. Og forståelse er fundamentet for synlighet i et KI-drevet informasjonsøkosystem. God HTML-struktur, overskrifter i riktig rekkefølge, meningsfulle lenketekster og beskrivende alt-tekster er ikke bare tilgjengelighetsgrep. Det gjør også innholdet lettere for KI å lese, indeksere og sitere. Når innholdet er bygget opp på en måte som hjelper mennesker med ulike forutsetninger å forstå, hjelper du samtidig språkmodellene å tolke meningen korrekt.
Bli synlig i hele økosystemet
KI trekker informasjon fra mange kilder, som Quora, Reddit, YouTube og mange ulike fagfora (kilde: semrush.com). Når flere av disse viser til innholdet ditt oppfattes det som et tegn på at du er til å stole på. Lenker og tydelig kreditering bygger tillit.
Selv om KI ikke søker på nettet slik Google gjorde før, vurderer den fortsatt hvem som peker til deg. Når andre nettsteder eller fagpersoner lenker til deg, oppfatter både KI og søkemotorer det som et kvalitetsstempel.
Jo oftere innholdet ditt blir nevnt eller kreditert, desto tydeligere fremstår du som en troverdig stemme innenfor ditt fagfelt. Google bruker fortsatt prinsippene Experience, Expertise, Authoritativeness og Trustworthiness (E-E-A-T). Kort fortalt betyr det at både søkemotorer og språkmodeller ser etter erfaring, faglig tyngde og en tydelig avsender.
Kort oppsummert
- Design for forståelse. Lag innhold som gir mening for både mennesker og KI med klart språk, struktur og kontekst.
- Del opp og navngi. Bruk korte, selvstendige tekstbiter og tydelige entiteter som personer, steder og virksomheter.
- Skriv strategisk. UX-skriving og mikrotekster fungerer også som metadata som hjelper KI å forstå formålet.
- Gjør det tilgjengelig. Universell utforming gjør innholdet lettere å lese og tolke – for alle.
- Bygg tillit. Lag innhold som viser faglig tyngde, er godt dokumentert og lenker til åpne kilder. Det gjør nettstedet mer troverdig, både for mennesker og KI.
Ida Meland
Ida Meland er selvstendig konsulent innen UX og innholdsutvikling (klaradesign.no), og hjelper virksomheter med å gjøre digitalt innhold forståelig og tilgjengelig. Tidligere har hun jobbet i KI-tjenesten Lawai og i forlagene Gyldendal og Cappelen Damm. Ved Universitetet i Oslo ledet hun et større tilgjengelighetsprosjekt som kartla og forbedret universell utforming i universitetets digitale løsninger.