EUs tilgjengelegheitsdirektiv (EAA)

EUs tilgjengelegheitsdirektiv (EAA) stiller krav om universell utforming av ei rekkje produkt og tenester som blir tilbydde av private og offentlege verksemder. EAA utfyller slik webdirektivet, som innførte like krav i EU og EØS til universell utforming av offentlege verksemder sine nettstader og appar.

Opprettet: 26. november 2020 Sist endret: 01. oktober 2025

    Reint formelt er det overordna målet med EAA å styrke den indre marknaden i EU. Dette skjer gjennom at direktivet stiller krav til medlemslanda som gjer at tekniske og administrative krav til universell utforming av produkt og tenester blir likare. Like krav på tvers av landegrenser bidreg til eit større utval universelt utforma produkt og tenester gjennom at ein fjernar nasjonale barrierar. Dette skal bidra til at produsentane kan operere i heile det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, samt at sluttbrukarane skal få eit større utval av produkt og tenester som er universelt utforma.

    Direktivet er utforma med utgangspunkt i at det skal møte pliktene i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

    EAA regulerer den indre marknaden og blir ein del av norsk rett gjennom EØS-avtalen. I EU tok regelverket til å gjelde 28. juni 2025. I EØS-landa Noreg, Island og Liechtenstein er gjennomføringa forseinka, og det er framleis uklart når EAA blir ein del av EØS-avtalen og norsk rett.

    Produkt og tenester som er omfatta av EAA

    EAA regulerer berre eit utval produkt og tenester. Det vil seie at det store fleirtalet av produkt og tenester ikkje er omfatta av krava. EU-kommisjonen trekkjer fram at produkta og tenestene som er omfatta er valde fordi dei, etter dialog med interessentar, er identifiserte som viktige for personar med funksjonsnedsettingar, samstundes som krava spriker mellom medlemslanda.

    Tenestene som er omfatta av EAA

    • Elektroniske kommunikasjonstenester retta mot forbrukarar, med unntak av kommunikasjon mellom maskiner (for eksempel internett-tilgang og kommunikasjonsplattformar mellom personar, slik som Messenger, WhatsApp ol.).
    • Tenester retta mot forbrukarar som gir tilgang til audiovisuelle mediatenester (for eksempel tenester som tilbyr lineær TV og strøymetenester – merk likevel at krava gjeld tenesta som gir tilgang, ikkje sjølve medieinnhaldet).
    • Følgjande tenester for fly-, buss-, tog- og båttransport når dei er retta mot forbrukarar, med unntak for transporttenester i byar og forstadar og regionale transporttenester (for desse gjeld berre det siste kulepunktet):
      • nettsider
      • mobilapplikasjoner
      • elektroniske billettar og elektroniske billettenester
      • levering av informasjon om transporttenester, slik som reiseinformasjon i sanntid
      • interaktive sjølvbeteningsterminalar, med unntak for terminalar som er ein integrert del av køyretøy, fly eller skip
    • Banktjenester retta mot forbrukarar.
    • E-bøker og dedikert programvare retta mot forbrukarar.
    • E-handel retta mot forbrukarar.

    Produkta som er omfatta av EAA

    • Maskinvare og operativsystem meint for generelle føremål som er retta mot forbrukarar (for eksempel stasjonære og berbare datamaskiner, nettbrett, Windows, iOS).
    • Betalingsterminalar.
    • Følgjande sjølvbeteningsterminalar når dei nyttast i samband med tenester som er omfatta av EAA:
      • minibankar
      • billettautomatar
      • innsjekkingsautomatar
      • interaktive informasjonskioskar, unnateke viss dei er integrerte i køyretøy, fly, skip eller tog
    • Forbrukarterminalutstyr retta mot forbrukarar med avansert databehandlingskapasitet brukt til kommunikasjonstenester (for eksempel smarttelefonar).
    • Forbrukarterminalutstyr retta mot forbrukarar med avansert databehandlingskapasitet brukt for å få tilgang til audiovisuelle medietenester (for eksempel smart-TV-ar, dekodarar ol.).
    • Lesebrett (for eksempel Amazon Kindle).

    Produkta og tenestene som er omfatta er i all hovudsak digitale, men det er også krav til ikkje-digital informasjon knytt til produkt.

    Kven blir omfatta av dei nye krava?

    Kravet til produkt gjeld for produsentar, autoriserte representantar, importørar og distributørar av produktet. Krava til tenester gjeld for alle som tilbyr tenester som er omfatta av EAA.

    Produsentar av produkt skal for eksempel utarbeide ei samsvarserklæring som seier at produktet følgjer tilgjengelegheitskrava i direktivet og produkta som oppfyller tilgjengelegheitskrava skal CE-merkast. Autoriserte representantar, importørar og distributørar skal forsikre seg om at produktet er CE-merka før produktet kjem på marknaden.

    Produkt som ikkje oppfyller tilgjengelegheitskrava i EAA kan få pålegg om retting, i ytste konsekvens marknadsnekt, frå tilsynsmyndigheita. Viss dette også er relevant i andre EU- og EØS-land skal EU-kommisjonen og andre europeiske tilsynsmyndigheitet orienterast.

    Sjå EAA sitt kapittel III og IV (artikkel 7 – 13) for meir informasjon om ansvaret til produsentar, autoriserte representantar, importørar, distributørar og tenestetilbydarar.

    Kva er dei tekniske krava?

    EAA er utforma på lesten for det som gjerne blir kalla «den nye metoden». I dette ligg det at direktivet stiller opp overordna tekniske krav (EAA Vedlegg I), som så blir utdjupa i harmoniserte standardar. Er produkta og tenestene utforma i samsvar med dei harmoniserte standardane er det lagt til grunn at dei også er i samsvar med dei overordna krava i direktivet. Det er likevel verdt å merkje seg at dette ikkje er einaste måten å kome i samsvar med dei tekniske krava, men at dette for dei fleste er den enklaste måten å operasjonalisere krava og dokumentere samsvar.

    Tilgjengelegheitskrav til produkt og tenester

    Sjølv om dei tekniske krava i Vedlegg I er overordna, er dei likevel omfattande. For ei fullstendig oversikt må ein derfor gå inn i EAA, men tilgjengelegheitskrava til produkt går mellom anna ut på at

    • informasjon om produktet er påført produktet i eit tilgjengeleg format og at produktet si bruksanvisning er i eit tilgjengeleg format
    • brukargrensesnittet og produktet sitt funksjonsdesign skal innehalde element og funksjonar som gjer det mogleg for personar med nedsett funksjonsevne å få tilgang til, oppfatte, betene, forstå og styre produktet
    • støttetenester (teknisk støtte, hjelpedisk og callsenter) gir informasjon om produktet si tilgjengelegheit
    • produktets emballasje gir informasjon om opning, lukking, bruk og avhending, samt informasjon om produktet sitt tilgjengelegheitskjennetegn, viss det er mogleg

    Generelle tilgjengelegheitskrav for tenester, inneber blant anna at

    • produkt brukt i tenesteleveransen skal følgje tilgjengelegheitskrava for produkt
    • det skal gjevast opplysningar om tenesta sin funksjon på ein tilgjengeleg måte
    • nettstader og appar er tilgjengelege
    • støttetenester (som teknisk støtte, kundehjelp og kundesenter) gir opplysningar om tenesta si tilgjengelegheit

    På noverande tidspunkt er det ikkje harmonisert standardar knytt til EAA, men det pågår eit arbeid med å revidere tre eksisterande standardar og skrive tre nye standardar. Desse er planlagt å bli harmoniserte standardar som dannar ein presumsjon om samsvar med dei overordna krava i EAA.

    Dei tre eksisterande standardane som er under revisjon er:

    1. EN 301 549 Accessibility requirements for ICT products and services
    2. EN 17161:2019 Design for All
    3. EN 17210 Accessibility and usability of the built environment

    Dei tre nye standardane omhandlar:

    1. Ikkje-digital informasjon knytt til produkt
    2. Hjelpetenester til produkt og tenester
    3. Naudkommunikasjon

    Unntak frå krava

    Det er ei rekkje nyansar i krava og spesifikke unntak. Unntaka kan delast opp i generelle og konkrete unntak. Dei generelle unntaka knyter seg til dei tilfella der dei tekniske krava inneber:

    • Ein uhøveleg byrde: Vilkåra for dette unntaket er i stor grad konkretisert i Vedlegg VI gjennom tre alternative grunnlag for dei tilfella krava er uhøveleg kostbart/tyngjande sett opp mot
      • dei totale kostnadane knytt til å produsere, distribuere eller importere produktet, eller tilby tenesta
      • fordelane personar med funksjonsnedsettingar oppnår
      • nettoomsettinga hos den økonomiske aktøren
    • Ei vesentlig endring: Vurderinga knyter seg til om krava verkar inn på dei grunnleggjande eigenskapane eller kjenneteikna til produktet eller om tenesta påverkar dei grunnleggjande eigenskapane ved produktet eller tenesta, typisk på ein måte som gjer at krava kjem i vegen for føremålet med produktet eller tenesta

    For desse unntaka er det i utgangspunktet krav om at vurderinga vert dokumentert og oppbevart. På førespurnad skal det utleverast til myndigheitsorganet. Vidare skal myndigheitsorganet verte orientert om produkt og tenester som er tilgjengelege på marknaden og meiner seg omfatta av eitt av dei to generelle unntaka.

    Når det kjem til dei konkrete unntaka slår direktivet fast at krava ikkje gjeld for følgjande innhald:

    • Førhandsinnspelt medieinnhald som er publisert før 28. juni 2025.
    • Dokumentfiler publisert før 28. juni 2025.
    • Nettbasert kart og karttenester.
    • Tredjepartsinnhald som ikkje er betalt, utvikla eller under kontroll av tenestetilbydaren.
    • Innhald på nettsider og appar som er arkivverdig. Det vil seie at innhaldet ikkje er oppdatert eller redigert etter 28. juni 2025.

    Vidare stiller EAA noko lempelegare krav til mikroverksemder – det vil seie verksemder som har færre enn ti tilsette og som i tillegg enten

    • omset for under to millionar euro årleg
    • har ein balanse på under to millionar euro

    For tenester gjer ikkje tilgjengelegheitskrava direktivet stiller seg gjeldande for mikroverksemder.

    For produkt er det eit mikroverksemder knytt til dokumentasjon av vurderinga av uhøveleg byrde og vesentleg endring.

    Forholdet mellom EAA og webdirektivet

    Webdirektivet (WAD) og EAA blir ofte omtala saman. Dette er naturleg då dei til dels har overlappande krav og verkeområde, og heilt klart utfyller kvarandre. WAD regulerer i all hovudsak offentlege verksemder sine appar, nettstader, intranett og ekstranett, og stiller krav om tilgjengelegheitserklæring, medan verkeområdet for EAA er som gjort greie for over.

    Dei tekniske krava i EAA og WAD er i stor grad overlappande, men sidan EAA har eit vidare verkeområde er det ei rekkje krav til produkt og tenester som ikkje er aktuelle for WAD. For nettstadar og appar er det mykje dei same krava som gjer seg gjeldande, og sjølv om det framleis er mykje som ikkje er avklara knytt til operasjonalisering og dei harmoniserte standardane, er det rimeleg å leggje til grunn ei harmonisering av krava for nettstader og appar.

    Status for EAA i norsk rett

    EAA er ikkje teke inn i EØS-avtalen enno og derfor heller ikkje gjennomført i norsk rett. Direktivet var på høyring i 2021, men etter det har arbeidet stått stille både i Noreg og EØS. Bakgrunnen for dette er mellom anna det uavklarte spørsmålet om EAA er eit minimumsdirektiv eller totalharmoniserande. Dette kjem særleg på spissen i Noreg, då vi allereie har eit regelverk, særleg knytt til automatar, som er meir omfattande enn EAA. Dette gjer at vi møter nokre særlege problemstillingar som andre land ikkje møter, spesielt sett opp mot å balansere EAA med pliktene vi har etter CRPD.

    28. juni 2025 tok EAA til å gjelde i EU. Det vil seie at norske verksemder som sel varer og tenester til EU-land må følgje krava i EAA for å vere i samsvar med krava i landet dei opererer i, sjølv om EAA ikkje er ein del av norsk rett enno.

    Sjå også

    EUs tilgjengelegheitsdirektiv (EAA) (engelsk)