Bruk av digitale tenester
Noreg har ei befolkning som brukar både offentlege og private digitale tenester i stort volum. Vi kommuniserer digitalt, brukar sosiale media og er aktive i søk etter informasjon.
Nøkkeltal
Samla verdi for bruk av digitale tenester er 85.
Kva fortel tala om bruk av digitale tenester?
- Dei fleste som har tilgang på internett, er på nettet enten dagleg, nesten dagleg eller fleire gonger per dag.
- Internett spelar ei stor rolle i innbyggarane sitt sosiale liv. Bortimot 9 av 10 deltek i sosiale media eller kommuniserer digitalt på andre måtar.
- Dei private digitale tenestene ser ut til å spele ei større rolle i kvardagen enn offentlege tenester for dei fleste, men bruken varierer i omfang.
- Offentlege digitale tenester har lågare bruk, eller viser større spreiing, men dei er ofte avgjerande for at innbyggarane kan ivareta rettigheiter og utøve plikter.
Når bruk av digitale tenester, sosiale media og digital kommunikasjon har så store volum som målt i DI-indeksen, er brukarvennlegheit, universell utforming, digital kompetanse og dømmekraft avgjerande for å sikre digital inkludering.
Kjelder: SSB Statistikkbanken tabell 06995, 06998, 11004, 11124, 11436, DFØ (Innbyggarundersøkinga), Digdir (Samarbeidsportalen), Rambøll (IT i praksis)
Meir om bruk av private digitale tenester
Indikatorane for nettbank og netthandel, medienettstader, bruk av sosiale media og andre nettbaserte kommunikasjonskanalar, viser svært høg bruk. Internett er også ein viktig informasjonskanal, både for søk etter eigne personlege data og informasjon generelt.
Diagrammet viser kor stor prosentdel av befolkninga som brukar eit utval av private digitale tenester
Nettbank, netthandel og nettaviser
- 96 % brukar nettbank, noko som gjer nettbanken til den mest brukte digitale tenesta
- 89 % har handla på nettet i løpet av 12 månader, berre 5 % svarar at dei aldri har handla på nett
- 92 % les/lastar ned nettaviser/nettmagasin
Sosiale media, kommunikasjon og informasjonssøk
For innbyggarar mellom 16 og 79 år:
- 96 % brukar e-post
- 89 % brukar internett til å sende direktemeldingar
- 88 % deltek i sosiale nettverk på nettet
- 77 % har video- eller telefonsamtalar på nettet
- 94 % søker informasjon om varer/tenester på nettet
- 74 % søker etter helserelatert informasjon på nettet
Kjelder: SSB Statistikkbanken tabell 06998, 11436, 06998 og 11004
Meir om bruk av offentlege digitale tenester og digital kommunikasjon med det offentlege
Indikatorane for offentlege digitale tenester bygger både på bruk av offentlege tenester og preferansar for digital kommunikasjon.
Diagrammet viser
For innbyggarar 15 år og eldre:
- 96 % har valt å ikkje reservere seg mot digital kontakt med det offentlege i Digdir sitt kontakt- og reservasjonsregister, berre 4 % har reservert seg
- 61 % brukar digital postkasse
For innbyggarar 16 år og eldre:
- 83 % føretrekker digital søknad, rapportering, bestilling, melding til det offentlege
- 81 % føretrekker digitale løysingar for å finne informasjon om offentlege myndigheiter
- 65 % føretrekker digital kontakt med offentlege myndigheiter generelt
- 59 % brukte digitale løysingar sist ein var i kontakt med offentlege myndigheiter
For innbyggarar 18 år og eldre:
- 95 % brukar offentlege digitale tenester (NAV, Skatt, Helse m.m.)
For innbyggarar 16-79 år:
- 60 % bestiller legetime over internett
- 63 % brukar internett til andre helsetenester
Kjelder: SSB Statistikkbanken tabell 06998, 11004, DFØ (Innbyggarundersøkinga), Digdir (Samarbeidsportalen), Rambøll (IT i praksis)
Men store brukarvolum betyr ikkje at tenestene er tilpassa brukarane sine behov eller er enkle å bruke
- Universell utforming skal gjere det enklare å bruke digitale tenester for menneske med funksjonsnedsetting, som for eksempel synshemming, høyrselshemming, nedsett motorikk, lese- og skrivevanskar, konsentrasjons- og minnevanskar, utviklingshemming.
- Brukarvennlegheit er kjenneteikna av at tenestene er enkle å finne, enkle å forstå og enkle å bruke.
- Manglande universell utforming og lite brukarvennlege digitale tenester står i vegen for digital inkludering.