Brukarvennlegheit og universell utforming

Nøkkeltal

Gjennomsnittet av dei 16 indikatorane for brukarvennlegheit og universell utforming er 53 %.

Fire boksar som seier: 46 % er gjennomsnittet for universelt utforma digitale tenester, 57 % er gjennomsnittet for brukarvennlege digitale tenester, 48 % er gjennomsnittet for tilgang på rettleiing, 57 % er gjennomsnittet for klarspråk.

Kva fortel tala om brukarvennlegheit og universell utforming?

Indikatorane for brukarvennlegheit og universell utforming viser eit nokså omfattande utfordringsbilde. Datatilfanget på dette området er i hovudsak knytt til offentleg sektor. Ei tilsvarande oversikt finst i mindre grad for privat sektor.

46 % viser resultatet for testar av digitale tenester og løysingar mot regelverket for universell utforming av ikt i tilsyn og diskrimineringssaker på ikt-området.
57 % er gjennomsnittet for indikatorane for brukarvennlegheit. Dei handlar om alt frå kor ofte ein opplever problem til i kva grad det er lett å forstå og bruke offentlege digitale tenester.
48 % er gjennomsnittet for indikatorane for tilgang på rettleiing. Dei famnar mellom anna om kor lett det er å finne og forstå informasjon om offentleg sektor og bruk av offentlege tenester.
57 % er gjennomsnittet for indikatorane knytt til klarspråk. Indikatorane er knytte til informasjon generelt og språket i digitale tenester frå det offentlege.

Meir om universelt utforma digitale tenester

Universell utforming av digitale løysingar er lovpålagt i offentleg, privat og frivillig sektor. Manglande universell utforming kan medføre pålegg om retting eller tvangsmulkt. Den enkelte har eit rettsleg vern mot diskriminering, også når det gjeld bruk av digitale løysingar og tenester.

Diagrammet viser

47 % av testane som er utførte i samband med tilsyn i privat og offentleg sektor, viser samsvar med regelverket for universell utforming av ikt.
44 % av testane som er utførte i samband med individklager om diskriminering på ikt-området, viser samsvar med regelverket.

Om vi ser på ikt-løysingar og digitale tenester som er testa for universell utforming, finn vi at

97 % av nettsidene og appane det er ført tilsyn med i perioden 2015–2023 hadde større eller mindre brot med regelverket for universell utforming av ikt
100 % av nettsidene og appane som er testa i individklager om diskriminering på ikt-området i perioden 2015–2023, braut med regelverket for universell utforming av ikt

Kjelde: Uu-tilsynet

Meir om brukarvennlege tenester

Indikatorane for brukarvennlege tenester er mange og delvis overlappande. Dei kan dekke både analoge og digitale tenester, men gjennomsnittet er vurdert til å gi eit dekkande bilde.

Diagrammet viser

For innbyggarar 18 år og eldre:

66 % har sjeldan eller aldri problem med digitale oppgåver.
62 % er fornøgde med å kunne utføre oppgåver på nett (fylle ut og sende søknader e.l.).
61 % meiner at det er lett å bruke offentlege tenester på nett.
56 % er fornøgde med brukarvennlegheit i sist brukt løysing for digitalt offentleg teneste.
49 % meiner det er lett å bruke kommunens nettbaserte tenester.

For innbyggarar 16 år og eldre:

46 % meiner at offentlege digitale tenester er enkle å bruke.

Kjelder: DFØ (Innbyggarundersøkinga), Rambøll (IT i praksis)

Meir om tilgang på rettleiing

Indikatorane for tilgang på rettleiing kan knytast både til brukarvennlegheit og til digitale ferdigheiter. Rettleiing handlar ikkje berre om korleis ein skal bruke digitale løysingar, men også informasjon om kven som har ansvar for kva tenester, innhaldet i tenestene, rettar og plikter.

Diagrammet viser

For innbyggarar 18 år og eldre:

55 % meiner at det er lett å finne nyttig informasjon på kommunens nettsider.
52 % meiner at det er enkelt å finne informasjon om korleis bruke offentlege tenester.
51 % meiner at det er lett å forstå kven som har ansvaret for kva blant offentlege myndigheter.
47 % meiner at det er lett å sette seg inn i reglar og krav frå det offentlege.

For innbyggarar 16 år og eldre:

35 % meiner at det er tydeleg kvar i offentleg sektor ein skal ta kontakt når ein har behov for ei offentleg teneste.

Kjelder: DFØ (Innbyggarundersøkinga), Rambøll (IT i praksis)

Meir om klarspråk

Indikatorane for klarspråk er tett knytte til både brukarvennlegheit i digitale løysingar og universell utforming av ikt. Klarspråk er også å sjå som ein metode for inkludering.

Diagrammet viser

For innbyggarar over 18 år:

66 % meiner at den offentlege tenesta ein sist brukte har klart språk og informasjon.
61 % meiner at det er lett å forstå skriftleg informasjon frå kommunen.
45 % meiner at språket i offentlege digitale tenester er forståeleg.

Kjelder: DFØ (Innbyggarundersøkinga), Rambøll (IT i praksis)