Hopp til hovudinnhald

Digital kompetanse og dømmekraft

Noreg har ei befolkning med relativt gode, men likevel varierande digitale ferdigheiter. Nettvett og digital dømmekraft peikar seg ut som stadig meir viktig for å kunne nyttiggjere seg digitale tenester på ein trygg og effektiv måte.

Laga: 02. juli 2025

Nøkkeltal

Gjennomsnittet av dei 17 indikatorane for kompetanse og dømmekraft er 71 %.

Tre boksar som seier: 64 % er gjennomsnittet for nettvett og digital dømmekraft, 87 % er gjennomsnittet av digital kompetanse generelt, 70 % er gjennomsnittet av erfaring med programvare og applikasjonar.

Kva fortel tala om digital kompetanse og dømmekraft?

Digital kompetanse og dømmekraft viser eit nokså samansett bilde. Deler av datagrunnlaget er eldre, frå 2020/21, men er med her for å etablere eit grunnlag for å måle endring når kartlegginga vert gjennomført på nytt i 2025.

  • 64 % er gjennomsnittet av indikatorane for nettvett og digital dømmekraft. Her inngår erfaring med faktasjekking av innhald, passord, pålogging, godkjenningar og identifikasjon av svindel.
  • 87 % er gjennomsnittet av indikatorane for digital kompetanse generelt. Element som inngår er eigenvurdering av ferdigheiter, erfaringar med tilkopling til nettet og søk etter informasjon.
  • 70 % er gjennomsnittet av indikatorar for erfaring med programvare og applikasjonar, som for eksempel installasjon, standard bruk og datamengder.

Kjelder: SSB Statistikkbanken tabell 11438 og 13330, HK-Dir. Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse, Rambøll (IT i praksis)

Meir om nettvett og dømmekraft

Nettvett knyter vi i særleg grad til trygg bruk av internett for å unngå svindel og misbruk. Men nettvett er også heilt avgjerande for å ta stilling til om informasjon er falsk eller truverdig.

Diagrammet viser

Data frå ei kartlegging frå 2020/2021 viser av kva aktivitetar med relevans for nettvett, som befolkninga over 16 år har noko/mykje erfaring med:

  • 80 %, med å bruke 2-trinns stadfesting ved pålogging og digital ID.
  • 70 %, med å lage unike passord til ulike brukarkontorar.
  • 69 %, med å kjenne igjen nettsvindel eller phishing/snoking.
  • 62 %, med å kjenne igjen sikre sider på internett ved å sjå etter hengelås-symbol eller andre symbol som indikerer at ei nettside er sikker.
  • 60 %, med å vurdere vilkår og godkjenningar før installasjon av program eller appar.
  • 41 %, med å faktasjekke innhald/informasjon på nyheitsnettstader/sosiale media.

Kjelder: HK-Dir. Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse, SSB Statistikkbanken tabell 13330

Meir om digitale ferdigheiter generelt og erfaring med programvare og applikasjonar

Her viser vi resultata for dei elleve enkeltindikatorane som inngår i digital kompetanse generelt og erfaring med programvare og applikasjonar.

Diagrammet viser

For innbyggarar 16-79 år:

  • 74 % har brukt tekstbehandlingsverktøy.
  • 72 % har installert programvare eller applikasjonar.
  • 61 % har kopiert eller flytta filer og mapper.

For innbyggarar over 16 år:

  • 93 % vurderer sjølve at dei har middels eller sterke digitale ferdigheiter.
  • 85 % har noko/mykje erfaring med å opne program eller appar.
  • 83 % har noko/mykje erfaring med å kople seg til/frå internett på mobiltelefon via wifi eller mobilnett.
  • 77 % har noko/mykje erfaring med å oppdatere program eller appar.
  • 71 % har noko/mykje erfaring med å gi meiningsberande filnamn for å organisere og finne igjen dokument og filer.
  • 66 % har noko/mykje erfaring med å bruke ekstern lagring (ekstern harddisk eller skylagring).
  • 56 % har noko/mykje erfaring med å vurdere kor mykje mobildata som går med ved bruk av ulike digitale tenester.

Kjelder: SSB Statistikkbanken tabell 11438, HK-Dir. Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse, Rambøll (IT i praksis)

Men digitale ferdigheiter og kompetanse kan ikkje sjåast isolert

  • Digital kompetanse skal ikkje kompensere for manglande brukarvennlegheit og universell utforming.
  • Også tillit er ein avgjerande faktor for digital inkludering.
  • Tillit er eit tema som har fått aukande merksemd i takt med stadig meir digitalisering og automatisering.
  • Tillit famnar vidt. Det handlar både om tillit til politiske myndigheiter, offentleg forvaltning, teknologi, automatisering og kunstig intelligens.