Gjesteblogg: Det vakre i å nå frem til alle med ditt budskap

Hva er utfordringene for en som er svaksynt og som ønsker å bruke en digital tjeneste? Helga Norland blogger i dag på uu-bloggen om dette og kommer med erfaringer og synspunkter.

Mitt navn er Helga Norland og svarer i dette innlegget på spørsmål fra tilsynet i Difi i serien om brukeropplevelser.

Utgangspunktet mitt er at jeg har en Windows 7 PC og jeg bruker høykontrastmodus. Årsaken til dette er at jeg er svaksynt. Hvite bokstaver på svart bakgrunn gir best mulig lesbarhet.

De største utfordringene med nettsider

Radioknapper, avkrysningsfelt og tekstfelt er noen ganger usynlige, og jeg vet selvfølgelig ikke når. Dette opplever jeg blant annet når jeg bruker nettbank, der er det flere tekstfelt som er usynlige for meg.

Når jeg står i tekstfelt som er usynlig, blir teksten jeg skriver inn synlig. På kjente nettsider, kan jeg av erfaring og søking vite hvor tekstfeltene er og få skrevet inn tekst. Ramme rundt tekstfeltene kan derimot gjøre feltene mer synlig. Oppdateringer og lignende på sidene vet jeg vanligvis ikke noe om, og endringer på kjente sider blir som regel ikke oppdaget av meg.

For å forstørre teksten bruker jeg ofte Control + A + ruller med musen. Men da vil ofte noe av teksten legge seg over annen tekst som derved blir helt usynlig.

Utfordringer med selvbetjeningsautomater

På billettautomater kan teksten, for meg, være stor nok. Det vil si ikke nødvendigvis optimal, men mulig å se med god vilje. Problemet er at hvert vindu med tekst forsvinner for raskt til at jeg har hatt tid til å lese teksten og derved ikke får kjøpt billett eller fylt på kort.

Hindringer i hverdagen

Dersom jeg opplever en utfordring som hindrer meg i å bruke en nettside eller en automat, ber jeg andre om hjelp hvis det finnes noen med nødvendig kompetanse i nærheten. Det finnes ofte ikke. Ofte blir jeg rasende og må legge det vekk eller at jeg gir opp hele nettsiden eller oppgaven.

Nettsider for bestilling av billetter er jeg sluttet å bruke fordi det er tydelig at tekstfelt, radioknapper osv. er usynlig for meg, slik at jeg ikke kan vite om jeg har svart på det som må svares på for å få bestilt korrekt billett.

Mine beste tips

Websider må lages slik at de også fungerer på maskiner som bruker høykontrast. Dette er en relativt enkel operasjon for webdesignere.

Jeg håper flere kan begynne å se det vakre i å nå alle med sitt budskap. Webdesignere må sette funksjonalitet foran kunstneriske, visuelle og estetiske hensyn. Det er mye estetikk i å ta hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne. Den etiske dimensjonen er viktig.

Dette må inn på pensum i utdannelsen av webdesignere. Problemstillingen må også bli kjent generelt slik at oppdragsgivere av webdesign stiller krav i denne sammenheng.

Universell utforming er et tema jeg har jobbet aktivt med selv. Jeg var først kunsthåndverker, tekstil, i de spennende årene fra 1970 og til slutten av 80-tallet. Da begynte synet å svikte, og det ble videreutdanning. Har siden blant annet jobbet en årrekke ved Vestlandske kunstindustrimuseum, senere KODE, på formidlingsavdelingen. I tillegg har jeg vært med og utarbeidet undervisningsprosjektet Universell utforming, et tilbud til videregående skole. Universell tilrettelegging av den gamle museumsbygningen og deler av utstillingene, var et annet av mine prosjekt. Museet er senere ombygget og utstillingene endret.

Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Helga Norland. Vi i tilsynet i Difi takker for bidraget og håper du som leser dette også tar en kikk på vår veiledning om universell utforming av nettløsninger og veiledning om selvbetjeningsautomater.

Innlegget er del av serien med blogginnlegg som er skrevet fra et brukerperspektiv. Følg med videre!

Har du spørsmål eller vil du blogge for oss, send oss gjerne en e-post til post@uutilsynet.no.