Hopp til hovedinnhold
05. desember 2022
5 minutter å lese

Som alle andre virksomheter i offentlig sektor må også vi i Uu-tilsynet lage tilgjengelighetserklæringer for våre nettløsninger innen 1. februar 2023. Tilsynet har to nettløsninger, uutilsynet.no og uustatus.no, og må derfor lage to tilgjengelighetserklæringer ved hjelp av løsningen på uustatus.no.

Dette blogginnlegget ble først publisert i september. Siden den gang har vi publisert tilgjengelighetserklæring for uustatus.no og jobber med tilgjengelighetserklæring for uutilsynet.no.

I oktober fikk virksomheter i offentlig sektor tilgang til uustatus.no. Virksomhetene mottok et brev med informasjon og PIN-kode der de vanligvis mottar brev som går via eFormidling. Dersom din virksomhet ikke har fått PIN-kode, kan du kontakte oss på post@uutilsynet.no.

Det er flere ting virksomhetene må gjøre, for å fylle ut erklæringene innen fristen 1. februar 2023. Nedenfor beskriver vi hvordan vi i tilsynet har jobbet for å fylle ut våre erklæringer.

Kartlegging av nettstedet

Vårt arbeid startet med å kartlegge løsningene våre for å få oversikt over hvilke minstekrav i regelverket vi har feil og mangler på. Siden de to løsningene våre er ganske ulike, brukte vi to ulike fremgangsmåter for å velge ut hvilke sider vi skulle teste.

Uutilsynet.no er en stor løsning, med mange sider, og variert innhold som har blitt utviklet gradvis over flere år. Her valgte vi å gjøre et sideutvalg med 25 sider, som inkluderte ulike typer innhold som lister, listeartikler, blogginnlegg, statistikk, rapporter, nyheter, tekst, grafer, diagram, lenker, video, knapper, skjema og bilder. På denne måten fikk vi et representativt utvalg sider, som dekket alle sidetyper, moduler og innholdstyper vi har brukt på nettstedet. Ved å gjøre dette sideutvalget har vi også lagt et godt grunnlag for å kunne rette feil på alle sider på nettstedet, da de samme feilene ofte går igjen i tilsvarende moduler og sidetyper.

For uustatus.no som er en helt ny nettløsning og som er mye mindre omfattende i form av sidetyper, moduler og innhold, valgte vi å teste alle sidene. Dette medførte et sideutvalg på 23 sider og omfattet alt fra forsiden, innloggingssider og personvernerklæring til de enkelte sidene i skjema for utfylling av tilgjengelighetserklæring.

Testing av løsningene opp mot lovkravene

For begge løsningene gjennomførte vi tester med alle de 47 minstekravene i regelverket slik at vi kunne svare på spørsmål for hvert enkelt krav. For kravene i WCAG 2.0 er tilsynets testprosedyrer for nettsteder et nyttig verktøy som kan forenkle arbeidet. Tilsynet har foreløpig ikke laget testregler for kravene i WCAG 2.1, så der baserte vi oss på tolkningsarbeidet som er gjort og veiledningen om WCAG 2.1-standarden.

For å gjøre arbeidet med testing håndterlig og effektivt, valgte vi å fordele kravene mellom flere teknologer. Deretter jobbet vi oss systematisk gjennom sideutvalgene og testet ca. 20-30 elementer for hver testregel. For hver test beskrev vi hvilken side vi testet på, og hvilket element vi testet. Der vi fant feil tok vi et skjermbilde, med eller uten koden ut ifra behov, og markerte feilene med figurer og piler. Disse skjermbildene lagret vi i egne mapper for hvert krav, som vi gjorde tilgjengelig for alle som var involvert i testingen. Ved å dokumentere feilene på denne måten ble det både enkelt å gå tilbake og kontrollere om elementet har blitt registrert riktig, og det ble mer oversiktlig når feilene skulle gjennomgås og rettes.

Kvalitetssikring og retting av feil

Deretter ble testresultatene kvalitetssikret, for å sørge for at alt var gjort riktig, før vi sendte de registrerte feilene til utviklerne og nettredaktøren for retting.

Etter hvert som feilene ble rettet, retestet vi sidene for å kontrollere at de hadde blitt rettet på en tilfredsstillende måte. Der vi fremdeles fant feil, vurderte vi om det var mulig å rette de med en gang, eller om vi ville trenge mer tid. Der vi trengte mer tid, skrev vi en begrunnelse for dette, og lagde en plan for når og hvordan rettingen skulle foregå. De enklere tingene sendte vi til utviklerne og nettredaktøren for en ny runde med retting. Under dette arbeidet brukte vi WCAG-sjekkliste for utfylling av tilgjengelighetserklæring til å notere om vi fulgte kravene, og eventuelle begrunnelser for manglende etterlevelse og annen informasjon som skulle inn i erklæringen. Denne sjekklisten var tilgjengelig for alle som var involvert i testarbeidet, og var til god hjelp når vi samordnet testresultater og svar.

Oppretting og utfylling av tilgjengelighetserklæringer

Nå som arbeidet med testing og retting av uustatus.no er fullført, og vi har fått varsel om å logge inn på uustatus.no, har vi logget oss inn med BankID, virksomhetens org.nr og PIN-kode. Der har vi opprettet en ny erklæring for uustatus.no og registrert testresultatene. Rammeverket for uutilsynet.no gjennomgikk nylig en stor revisjon, som har ført til at vi må teste deler av nettstedet på nytt. Vi har derfor ikke kommet i mål med å fylle ut erklæringen for denne løsningen enda, med dette vil være på plass innen fristen.

Siden vi allerede hadde testet uustatus.no, og formulert gode begrunnelser på forhånd, ble arbeidet med å fylle ut erklæringen gjort på kort tid. Dersom vi hadde ønsket å fylle ut erklæringen over flere dager, ville heller ikke det vært noe problem, for det er mulig å lagre en kladd, og fortsette registreringen senere. I tillegg til de konkrete spørsmålene til kravene i tilgjengelighetserklæringen, registrerte vi også noen generelle opplysninger om nettstedet, som navn, nettadresse, hvem som har tilgang, og hvem som har testet og vurdert den. Vi la også inn en tilbakemeldingsfunksjon slik at brukerne av nettløsningen vår kan gi oss tilbakemeldinger knyttet til universell utforming via telefon, epost eller kontaktskjema.

Produsering og publisering

Til slutt produserte vi erklæringen, og publiserte lenken til erklæringen i footeren på uustatus.no.

Finn mer informasjon og hjelp til å komme i gang på vår samleside om tilgjengelighetserklæring.

Teknolog Rebecka Marie Nilsen
Rådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Rebecka Marie Nilsen

Rebecka Marie Nilsen er teknolog i Tilsynet for universell utforming av ikt i Digitaliseringsdirektoratet.

Forfatter

Teknolog Rebecka Marie Nilsen
Rebecka Marie Nilsen
Rådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
3 + 2 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.