Gjesteblogg: Synshemmet på nett

Mitt navn er Einar G. Fauske. Jeg begynte høsten 2001 å studere på datalinja ved Høgskolen i Narvik. I februar 2002 fikk jeg en kraftig hjerneblødning som gjorde at jeg lå i koma i over en måned og mistet delvis synet. Jeg fikk starte opp med studier igjen fra 2005 og fullførte en bachelor i datateknologi i 2014. Jeg har for tiden praksisplass i Difi.

På grunn av utfordringer etter hjerneblødningen, har det tatt lang tid å fullføre studiene. Men som jeg bruker å si: «Ingenting er umulig; det tar bare litt lengre tid!».

De tre største utfordringene jeg opplever på nett

Når jeg er på nett, må jeg på grunn av mitt dårlige syn bruke syntetisk tale. Dette er en programvare som omdanner tekst til tale. For at dette skal fungere på en best mulig måte, er jeg avhengig av at nettsiden er laget på en slik måte at opplesing av innholdet fungerer smertefritt.

Hvis en nettside ikke er laget av opplesbar tekst, blir det vanskelig for meg. For eksempel blir det svært vanskelig hvis tekst som ligger ute på en nettside er lagret som et bilde istedenfor som vanlig tekst.

Dette kan for eksempel skje ved at innholdet er lagt ut som noe som har blitt scannet inn uten bruk av OCR-funksjon. På denne måten vil ikke min syntetisk tale-programvare finne ut at det er tekst som står skrevet på nettsiden, men heller at det er et bilde som er blitt lagt ut. Og dermed blir det enten ikke lest opp noe som helst eller så blir bare navnet på bildet lest opp.

Hvis innholdet som har blitt lagt ut på en nettside er lagret i en tabell med flere kolonner og rader, kan det bli svært utfordrende hvis denne tabellen ikke er kodet riktig. Dette på grunn av at skjermleseren vil lese opp innholdet i en rekkefølge som ligger inne i tabellen. For eksempel kan man oppleve at skjermleseren leser opp innholdet linje for linje - i stedet for å følge teksten nedover i den naturlige rekkefølgen. Og på denne måten blir innholdet fullstendig usammenhengende og dermed nesten umulig å få noe utbytte av.

Hvis en nettside inneholder en film som spilles av automatisk når man går inn på nettsiden, vil lyden fra denne filmen komme i konflikt med lyden fra syntetisk tale. Dette kan medføre at man blir nødt til å høre igjennom hele lydklippet før man kan nyttiggjøre seg av det tekstlige innholdet.

Hvis det absolutt skal være lyd på en nettside, bør man helst kunne velge å starte avspillingen av denne aktivt selv, eller at lyden varer så kort tid at den ikke blir for mye til bry. Dette er et av kriteriene i den lovpålagte WCAG-standarden i forskrift om universell utforming av ikt, men likevel et punkt som ofte blir slurvet med.

Hva kan jeg gjøre dersom jeg opplever en utfordring som hindrer meg i å bruke en nettside

I de fleste tilfeller prøver jeg å finne en eller annen måte å komme rundt utfordringen på. Dette kan for eksempel være hvis det ligger ute en uleselig .pdf-fil på en nettside. I slike tilfeller prøver jeg å få omgjort filen til et leselig format.

På samme måten kan jeg bruke ZoomText til å forstørre opp uleselig tekst til et så stort nivå at også jeg klarer å lese det. Men dette kan bli svært krevende hvis jeg må plages med å lese teksten selv i stedet for å få den lest opp ved hjelp av syntetisk tale.

Hvis man er avhengig av å motta en engangskode på SMS for å kunne logge inn på en nettside, blir jeg i mange tilfeller helt nødt til å få assistanse av en annen person med godt syn for å få denne skrevet opp med stor nok skrift.

Det er også et problem når dokumenter på nett består av et scannet dokument hvor det ikke er brukt OCR-funksjon. Da blir jeg i mange tilfeller nødt til å få assistanse av en annen person med normalt syn for å få dette lest opp.

Mine tips til de som lager nettsider

Dette mener jeg er det viktigste for at en nettside skal være mest mulig brukervennlig for en synshemmet person:

• Innholdet skal være presentert på en måte som gjør det enkelt å få omdannet til lyd ved hjelp av syntetisk taleprogramvare. Dette vil si at nettsiden er bygget opp på en slik måte at den består av tekst som blir lest opp på en naturlig måte. Dette når man benytter seg av syntetisk taleprogramvare.
• Samtidig bør det unngås elementer med dårlige kontraster som gjør det vanskelig å lese hvis man skal lese selv uten å benytte seg av syntetisk tale.
• På samme måte bør man også bruke lett leselige skrifttyper uten for mange rare former.

Innlegget er det andre i rekken av en serie med blogginnlegg som er skrevet i et brukerperspektiv. Vi er glade for at Einar ville dele dette og håper du som leser dette også tar en kikk på vår veiledning om universell utforming av nettsider.

Har du spørsmål eller vil du blogge for oss, send oss gjerne en e-post til post@uutilsynet.no.