Gjesteblogg: Når et lite tegn gjør en stor forskjell

For de fleste av oss er et regnestykke som «27 − 8 = 19» såpass enkelt at vi ikke tenker over hvordan det ser ut. Vi ser et tall, et minustegn, et nytt tall og et likhetstegn. For en synshemmet elev som bruker skjermleser og leselist, må matematikken være skrevet på en måte som kan tolkes riktig. Det kan høres ut som en liten teknisk detalj. I praksis kan det bety mye.

For elever med nedsatt syn kan digitale læremidler gjøre skolehverdagen enklere og mer tilgjengelig enn tradisjonelle lærebøker på papir. Men for at alle skal kunne dra nytte av de digitale løsningene, må de være utviklet med god universell utforming og riktig kode.

Hva betyr tegnet?

Når matematikk legges ut på nett som vanlig tekst, og ikke som matematisk kode som MathML, blir regnestykket behandlet som tekst. Da har både valg av tegn og bruk av mellomrom betydning. Det finnes for eksempel flere tegn som visuelt kan ligne på et minustegn. Det vanlige bindestrek-tegnet (-) er ikke det samme som det matematiske minustegnet (−). For øyet kan forskjellen være vanskelig å oppdage. For en skjermleser kan den være avgjørende.

Det samme gjelder gange og deling. I vanlig matematikk anbefales tegnene «⋅» og «∶», mens elever som skriver matematikk på et vanlig tastatur ofte bruker «*» og «:». Interessant nok kan disse tegnene bli presentert på samme måte i punktskrift, selv om de er forskjellige tegn på skjermen.

Mellomrom er mer enn luft

Mellomrommene rundt regnetegnene spiller også en rolle. Se forskjellen:

27 − 8 = 19

og

27−8=19

For en seende leser er begge uttrykkene lett å forstå og ser ved et øyekast helt like ut. På en leselist kan mellomrommene gi små pauser som gjør det enklere å skille tallene og regnetegnene fra hverandre. Et mellomrom kan dermed fungere litt som tegnsetting for en elev som leser med punktskrift.

Når «ganger» blir «prikk operator»

Hva så når matematikken leses opp med syntetisk tale?

Her blir bildet enda mer komplisert. En skjermleser kan lese «7 ⋅ 8 = 56» som «7 prikk operator 8 er lik 56», mens en annen løsning kan si «7 punktum 8 er lik 56». Et annet tegn kan bli lest som «stjerne». Divisjonstegnet «∶» kan for eksempel bli lest som «forhold» eller «ratio», selv om eleven egentlig skal forstå «delt på».

Det betyr ikke at matematikk med talesyntese er uforståelig. Elevene kan endre innstillinger og navigere i teksten tegn for tegn. Men det finnes ikke én oppskrift som gjør at alle skjermlesere og talesynteser leser matematikk perfekt.

Derfor blir punktskrift særlig viktig når matematikk skal testes. En leselist viser tegnene mer direkte, og gjør det mulig å kontrollere om det som står på skjermen faktisk er det eleven får tilgang til.

Tilgjengelig matematikk krever testing

Det kanskje viktigste budskapet er derfor enkelt: Matematikk må testes med hjelpemidlene elevene faktisk bruker.

Det holder ikke å se på skjermen og konstatere at «27 − 8 = 19» ser riktig ut. Man må også undersøke hvordan uttrykket blir presentert på en leselist, og hvordan det oppfører seg i ulike skjermlesere.

For de fleste av oss er et mellomrom bare et mellomrom, og en liten strek bare en liten strek. For en elev som bruker skjermleser, kan forskjellen være selve nøkkelen til å forstå regnestykket.

I matematikk er små tegn store ting.

Om prosjektet

I prosjektet «Matematikk punkt for punkt» skal det kartlegges, utvikles og finne løsninger som gjør matematikk digitalt tilgjengelig for synshemmede. Prosjektet utføres av Universell Utforming AS og er finansiert av stiftelsen DAM.