Høyere alder betyr høyere risiko for digitalt utenforskap. Men betyr det også at eldre er mer negative til digitalisering i offentlig sektor? Ved hjelp av blant annet helt nye tall fra IT i praksis prøver vi å finne svar.
Det har i flere sammenhenger blitt dokumentert at eldre har høyere risiko for å oppleve digitalt utenforskap enn resten av befolkningen. Kompetanse Norges rapport om digital kompetanse fant for eksempel at «seniorer som gruppe har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet».
Uutilsynet skriver på sine nettsider at bruk av internett «har auka formidabelt blant eldre dei siste ti åra, men ligg under befolkninga elles. Med alder aukar også omfanget av funksjonsnedsettingar. Universell utforming skal bidra til digital deltaking også blant eldre».
Men betyr det egentlig at de eldre er mer negative til digitalisering?
Et blandet bilde
I dette innlegget bruker vi helt ferske tall fra IT i praksis for å se på bruk av offentlige digitale tjenester, foretrukne kommunikasjonskanaler og holdninger til digitalisering blant eldre.
Det vi kommer fram til er et todelt bilde. På den ene siden ser vi at de eldre bruker digitale selvbetjeningsløsninger oftere enn resten av befolkningen, og at de i større grad også foretrekker digital selvbetjening og e-post sammenlignet med befolkningen ellers.
På den andre siden finner vi at de eldre er mer skeptiske til at alt skal bli digitalt. De har blitt mer negative til at all kommunikasjon med det offentlige skal bli digital, og er mer skeptiske til at rettighetene dere ivaretas i offentlige digitale tjenester.
Hvem er «de eldre»?
Hvem snakker vi egentlig om når vi sier de eldre? For innbyggerundersøkelsen i IT i praksis har vi satt skillet ved 60 år.
Samtidig må vi understreke at dette på ingen måte er en homogen aldersgruppe. Vi vet for eksempel fra den tidligere nevnte Kompetanse Norge-rapporten at spesielt de over 80 år har svakere digital kompetanse enn de mellom 60 og 79 år. SSBs statistikk om bruk av IKT i husholdningene viser også at personer over 75 år sjeldnere bruker internett til å skaffe informasjon fra offentlige myndigheter enn de mellom 65 og 75 år, selv om avstanden stadig krymper.
Flest bruker digital selvbetjening – også blant de eldre
Figur 1 viser svarfordelingen for hvordan respondentene i IT i praksis sin innbyggerundersøkelse henvendte seg sist de var i kontakt med offentlige myndigheter. Eldre bruker digital selvbetjening oftere enn resten av befolkningen (41 % versus 37 %). Sammenlignet med befolkningen ellers bruker de også marginalt mer telefon (25 % versus 24 %) og personlig oppmøte (7 % versus 4 %).
Figur 1
De eldre foretrekker digital selvbetjening i større grad enn resten av befolkningen
Figur 2 viser at de over 60 år er mer positive til digital selvbetjening enn resten av befolkningen. På spørsmål om hvordan de foretrekker å kommunisere med offentlige myndigheter, sier 38 % blant de eldre at de foretrekker digital selvbetjening, mens 35 % gjør det i resten av befolkningen. 24 % blant de eldre sier de foretrekker e-post, mens 23 % gjør det i resten av befolkningen.
Figur 2
Samtidig ser vi at de eldre i noe større grad foretrekker å kommunisere på måter som vi kan kalle ikke-digitale, som på telefon og ved personlig frammøte. 25 % sier de foretrekker telefon, mot 23 % i befolkningen ellers. 9 % sier de foretrekker personlig frammøte, sammenlignet med 6 % hos resten.
Det er også verdt å trekke fram at det er ganske stort samsvar mellom hvordan folk oppgir at de henvendte seg sist de var i kontakt med offentlige myndigheter og hvordan de foretrekker å kommunisere. For digital selvbetjening var det i befolkningen som helhet 36 % som brukte det sist de var i kontakt med myndighetene, og 34 % som sier at de foretrekker denne typen kontakt.
De eldre ønsker ikke at all kommunikasjon skal bli digital
De over 60 år er langt mer uenige sammenlignet med resten av befolkningen når de blir bedt om å reagere på en påstand om at all kommunikasjon med offentlige myndigheter skal bli digital. Som det framgår av figur 3 var det i 2023 46 % i gruppen over 60 år som var helt uenig eller uenig i påstanden, sammenlignet med 30 % for resten av befolkningen.
Figur 3
Både de over 60 år og resten av befolkningen har de siste årene blitt mer negative til at all kommunikasjon skal bli digital. For de over 60 år ser vi at det spesielt er en økning blant de som er helt uenige i at all kommunikasjon skal bli digital: Figur 4 viser at denne andelen var 20 % i 2021, 19 % i 2022 og 28 % i 2023.
Figur 4
Liten tillit til at digitale løsninger ivaretar rettigheter
Figur 5 viser svarfordelingen på spørsmål om i hvilken grad en har tillit til at sine rettigheter blir ivaretatt i digitale løsninger fra offentlige myndigheter. Det første vi kan se er at befolkningen har relativt lav tillit til at digitale løsninger ivaretar rettighetene deres: for befolkningen som helhet er det bare 47 % som svarer positivt (4 og 5).
Figur 5
I tillegg er de over 60 år litt mer negative enn resten av befolkningen: ca. fire av ti blant de eldre svarer at de tror digitale løsninger ivaretar deres rettigheter; for resten av befolkningen er det omtrent halvparten som tror rettighetene deres ivaretas.
Må alt bli digitalt?
Denne gjennomgangen viser at potensialet er stort for å få flere eldre til å bli digitale. For å lykkes er det avgjørende hvordan vi digitaliserer. Universell utforming, klart språk, brukertilpasset design og et mer sammenhengende tjenestetilbud er elementer for å øke den digitale deltakelsen blant de eldre.
Men det er også verdt å peke på at vi kan være enda mer bevisste rundt de valgene vi tar om digitalisering. Er det virkelig slik at alt skal digitaliseres? Digitalt utenforskap oppstår ikke på grunn av dårlige digitale tjenester. Det oppstår fordi de digitale tjenestene er de eneste alternativene. Om de i tillegg er dårlige, forverrer det problemet. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen i IT i praksis viser at dette er noe de eldre ser på med betydelig skepsis.
Ragnar Brevik
Ragnar Brevik jobber i leveranseområdet Kunnskap og analyse i Digitaliseringsdirektoratet. Han har i det siste vært opptatt av digitalt utenforskap og brukerretting av nettinnhold. Ragnar er utdannet innen sammenlignende poltikk.
Mathias Sikveland Wee
Mathias Wee er konsulent i Rambøll Management Consulting og del av Rambøll Management Consultings rådgivning innen digital og bærekraftig transformasjon. Han er prosjektleder for «IT i praksis», en årlig undersøkelse som setter fokus på strategi, trender og erfaringer innen digitaliseringen i offentlig sektor.
Forfattere
