Blinde og sterkt svaksynte barn har havnet i et digitalt utenforskap. Dette skyldes at digitale læremidler ikke er universelt utformet og dermed ikke tilgjengelig med blindetekniske hjelpemidler. En hel generasjon blinde og sterkt svaksynte elever fratas retten til utdanning og muligheten til å delta i arbeidslivet.
Det er statens ansvar å sørge for at alle elever har egnede læremidler og digitaliseringen av skolen er en villet politikk. Gjennom ulike tilskuddsordninger har Utdanningsdirektoratet finansiert utvikling og innkjøp av digitale læremidler som ikke tilfredsstiller minstekravene til universell utforming. Vi har informert både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om denne systemsvikten, og de dramatiske konsekvensene dette har for våre barn uten at det iverksettes tiltak. Den ukritiske digitaliseringen av norsk skole får fortsette uforstyrret.
Selv Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøver bryter med minstekravene til universell utforming. Høsten 2022 klaget FTBB direktoratet inn til Diskrimineringsnemnda, hvor saken fremdeles behandles. I sitt tilsvar skriver Utdanningsdirektoratet at det er en uforholdsmessig byrde å tilfredsstille kravene til universell utforming fordi «elever på 3. trinn har behov for visuell støtte, oppgaver som i så stor grad som mulig er lekpregede, og prøver som bidrar til elevens mestring og motivasjon».
Med en slik holdning i direktoratet, som er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring og ansvarlig for å sette opplæringspolitikken ut i praksis, kommer våre barn aldri til å få et likeverdig utdanningstilbud som sine seende medelever. Med digitaliseringen av skolen har de blinde og sterkt svaksynte barna blitt redusert til en uforholdsmessig byrde, og en elevgruppe det er akseptert å ekskludere fra undervisningsfellesskapet.
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger gjelder i dag kun nettløsninger. Forskriften gjelder også apper når den er en nettløsning, det vil si når den bruker nettet for å formidle innhold. For å holde tritt med utviklingen av digitale læremidler, bør forskriften oppdateres slik at den omfatter alle digitale læremidler uavhengig av om de er nettløsninger eller ikke.
Vi ser også stadig flere tilfeller hvor skoleeier påstår at læremiddelet ikke er en hovedløsning og dermed ikke omfattet av kravene til universell utforming. Dette til tross for at læremiddelet tilbys hele klassen. Vi mener derfor det er behov for en presisering av hva som menes med betegnelsen «hovedløsning». Slik dette tolkes i dag, kan en skole utføre sin funksjon uten en eneste hovedløsning. Dette strider mot lovens intensjon om at alle digitale læremidler, som tas i bruk i undervisningssammenheng, skal være universelt utformede og tilgjengelige for flest mulig elever.
Det er fortvilende å være vitne til denne totale systemsvikten, de dramatiske konsekvensene dette har for våre barn, og de ansvarlige myndigheters manglende vilje til å iverksette nødvendige tiltak.
Siri Hoel Smedsrud og Mette S. Bævre
Høsten 2021 var Mette og Siri med på å stifte organisasjonen Foreldre til blinde barn (FTBB). Foreningen jobber for saker som fremmer blinde barns rettigheter, med et særlig fokus på skole og utdanning samt sosial inkludering. Mette er mor til Julian (9 år) og Siri er mor til Petter (16 år). Mødrene har selv erfart at deres blinde barn ikke får utdanningen de etter loven har rett til og arbeider for at alle blinde elever skal få likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter - uavhengig av geografisk tilhørighet, hver enkelt lærers kompetanse og påtrykk fra foreldre - fra første til siste skoledag.
