Afrika bygger for fremtiden – hva kan vi lære?

Derfor starter digital inkludering med barn og unge

Afrika satser tungt på digital inkludering blant barn og unge. Hvorfor? Fordi det er en grunnforutsetning for å kunne delta i samfunnet. Når barn får tilgang til digitale verktøy som fungerer for alle, øker sjansen for å gjennomføre skolegangen og få jobb. Og jobb er ikke bare nøkkelen til økonomisk trygghet. Det er også en forutsetning for digital deltakelse gjennom hele livet. I arbeid, i sosiale sammenhenger og som aktive samfunnsborgere.

Samtidig vet vi at vi i Norge taper over 70 milliarder kroner hvert år på at mennesker står utenfor utdanning og arbeidsliv (Oslo Economics). Bak dette tallet ligger enkeltpersoner som ikke får brukt sitt potensial. Dette fører til tapt livsutfoldelse, økt bruk av helse- og sosialtjenester, og redusert sosial og demokratisk deltakelse. Samtidig taper vi som samfunn verdifulle bidrag. Vi mister arbeidskraft, kompetanse og mangfold som kunne styrket både velferd og verdiskaping.

Afrika er ungt, Norge er eldre – men målet er det samme

Afrika og Norge står overfor ulike demografiske virkeligheter. I Afrika er befolkningen svært ung, med en medianalder på rundt 19 år. Enn stor andel av innbyggerne befinner seg i skolealder og i overgang til utdanning og arbeid. Dette gjør investering i digital inkludering for barn og unge både nødvendig og fremtidsrettet. I tillegg er Afrika i stor grad «mobile first» – her er mobiltelefonen den viktigste inngangen til internett. Mens Europa har hatt flere tiår med webutvikling tilpasset PC, bygges mange tjenester i Afrika direkte for mobil. Dette gir spennende muligheter for innovasjon, tilgjengelighet og inkludering – særlig når universell utforming tenkes inn fra start.

I Norge blir befolkningen stadig eldre, og har nå en medianalder på 40 år. Her handler digital inkludering i større grad om å sikre kontinuerlig og livslang deltakelse – i utdanning, arbeidsliv, offentlig tjenesteyting og i sosiale fellesskap. Samtidig er den offentlige debatten ofte ensidig. Når det gjelder eldre, handler den om manglende digital kompetanse og behov for støtte. Når det gjelder unge, handler den primært om skjermbruk og begrensing. For å lykkes med digital inkludering i et livsløpsperspektiv, må vi også sikre at unge får tilgang til digitale løsninger som er inkluderende, tilgjengelige og utviklet med deres behov i sentrum. Unge må sees som aktive deltakere i det digitale samfunnet, ikke bare som brukere av skjerm som må begrenses.

Tilgjengelighet må bygges inn fra starten, ikke legges til etterpå

I Afrika er tilgang til både ikt-utstyr og digital kompetanse fortsatt en sentral barriere for mange. Likevel viser studier, som Mobile as Assistive Technology (AT), at enkle smarttelefoner kan ha stor betydning for digital inkludering blant personer med nedsatt syn eller hørsel, særlig når de kombineres med opplæring og riktig støtte.

I Norge er bildet annerledes. Her er ikke tilgang til internett eller ikt-utstyr blant de største barrierene. Ifølge tall fra SSB har over 97 prosent tilgang til både internett, ikt-utstyr og elektronisk ID (eID).

Men én ting er felles. Når internett, ikt-utstyr og grunnleggende ferdigheter er på plass, gjenstår fortsatt en barriere mange steder. Alt for mange digitale løsninger oppfyller ikke minstekravene til universell utforming, eller er brukervennlige og intuitive nok. Dette skaper unødvendige hindringer og utestenger mange ressurssterke mennesker fra å kunne delta fullt ut digitalt.

Når myndigheter, leverandører og brukere samarbeider – da skjer endring

Et sentralt budskap fra Inclusive Africa 2025, og som vi også ser igjen i FNs Digital Inclusion Playbook er at digital inkludering handler ikke først og fremst om teknologi, det handler om rettferdighet, deltakelse og fellesskap. Og arbeidet må starte tidlig. Allerede i klasserommet avgjøres hvem som får like muligheter til å lære, delta og utvikle seg, og hvem som ikke gjør det.

Hvordan kan vi sammen sikre at alle barn og unge får likeverdige digitale muligheter og at disse varer livet ut? Det var et av spørsmålene som ble stilt under konferansen i Nairobi.

Representanter fra myndigheter, teknologiselskaper og brukerorganisasjoner delte erfaringer som viste hvordan digital tilgjengelighet får reell betydning først når eksisterende strategier og standarder faktisk gjennomføres. Når det offentlige stiller krav, leverandørene utvikler tilgjengelige løsninger, skolene tar dem i bruk – og brukerne inviteres inn i prosessene – skjer endring. Det er dette samspillet som skaper resultater barn som får lære, unge som gjennomfører utdanning, og voksne som får mulighet til å bidra i arbeidslivet. Det er på denne måten vi får til digital inkludering gjennom livet.

En felles digital fremtid

Inclusive Africa 2025 viste at vi har mye å lære av hverandre globalt. Digitalisering og teknologi krysser landegrenser – derfor må vi arbeide sammen for at den også er inkluderende.

Det er derfor fint å se at de afrikanske landene nå er i gang med å utvikle en felles digital tilgjengelighetsstandard, inspirert av EN 301 549 som allerede er del av norsk og europeisk regelverk, men tilpasset lokale forhold.