Spørsmål og svar om video

Kravet til teksting er strengt. Automatisk teksting på norsk kan ha så dårlig kvalitet at det er misvisende eller forvirrende for brukeren. Norsk er et lite språk og vi har mange dialekter som vanskeliggjør automatisk teksting basert på dagens teknologi. Det kan fungere som støtte, men automatisk teksting må inntil videre vanligvis suppleres og korrigeres med manuell teksting.

Det finnes forskjellige begreper rundt teksting. På norsk sier vi gjerne undertekst (subtitle) for teksting som kun tar for seg dialogen i videoen, altså bare det som blir sagt. Teksting for hørselshemmede (captioning) tar for seg mer enn bare dialogen. Det er teksting for hørselshemmede som er et krav etter forskriften. Poenget med kravet, er å sikre at alle som ikke kan høre lyden i videoen også kan få med seg det samme innholdet som lyden formidler.

I teksting for hørselshemmede tekstes eller beskrives også annet viktig lydinnhold som kommer frem i videoen, i tillegg til dialogen. Dette kan for eksempel være en beskrivelse av hvem som spiller og type musikk som spilles på en konsert, informasjon om hvem som snakker i en paneldebatt eller andre lydeffekter som vil hjelpe brukeren med å forstå innholdet i lyden.

Hvis den som snakker eller de som har en dialog ikke er synlige i videoen, eller det ikke er mulig å forstå ut fra bildene hvem som snakker, skal hvem som snakker komme frem av tekstingen av videoen.

Teksting er veldig viktig for personer med nedsatt hørsel, eller som ikke hører i det hele tatt. Poenget med kravet, er å sikre at alle som ikke kan høre lyden i videoen også får med seg det samme innholdet.

Hvis den som snakker eller de som har en dialog ikke er synlige i videoen, eller det ikke er mulig å forstå ut fra bildene hvem som snakker, skal man få frem dette i tekstform. Det betyr at dersom det ikke går frem av videoen på andre måter enn bare lyden, så må hvem som snakker komme frem av teksten i videoen, eller i tekstalternativet.

Teksting av video kan gjøres på flere måter. Noen velger å bruke permanent/integrert tekst som «brennes» på selve videoen, mens andre bruker separat teksting som gjør at brukeren kan skru av og på teksten etter ønske. Det finnes fordeler og ulemper ved begge, men det er opp til virksomheten å velge hvilken type de ønsker å bruke.

Integrert teksting (open caption) vil alltid vises når man spiller av videoen siden det er en del av videostrømmen. En av fordelene med integrert teksting er at personer som ønsker å spille av videoen med tekst ikke trenger å vite hvordan de skrur på teksten siden den alltid vises. En ulempe er at kvaliteten og lesbarheten på teksten kan reduseres hvis videoen blir komprimert. Det er for eksempel vanlig å komprimere videoer som brukes i PowerPoint presentasjoner. Da kan det være lurt å kontrollere at teksten fortsatt holder god nok kvalitet og er lesbar etter komprimering. Noen brukere synes også at det kan være forstyrrende med integrert tekst, da den alltid vises på videoklippet.

Separat teksting (closed caption) gjør at brukeren kan skru av eller på teksten. Teksten vil da leses av mediespilleren som brukes til å spille av videoen. De fleste mediespillere har støtte for dette, men det kan være greit å kontrollere før videoen publiseres. De nyere versjonene av PowerPoint har også støtte for dette. En av fordelene med å separere tekststrømmen fra videoen er at brukeren har valgfrihet til å skru av og på teksten, i tillegg åpner det opp for å legge til flere tekstspor for eksempel tekst på flere språk eller målformer. En ulempe med separat teksting kan være at brukeren må vite hvordan de skrur på selve teksten. I mediespillere er denne funksjonen ofte identifisert med et symbol i form av bokstavene CC (closed caption), eller et ikon. Siden dette kan variere fra mediespiller til mediespiller kan det være lurt å legge til en instruksjon for hvordan dette gjøres.

Teksting av video kan være tidkrevende, men er en veldig viktig del av å gjøre videoen tilgjengelig for alle. Ikke alle har erfaring med teksting eller med verktøyene som brukes. Noen velger å tekste videoene selv, mens mange bruker eksterne tjenester. Det finnes mange ulike verktøy og veiledere for teksting. Et søk på internett vil hjelpe mange langt på vei. Universell har en veileder som gir en introduksjon til teksting av video og verktøy. Det kan være et fint utgangspunkt dersom man ikke har så mye erfaring fra før.

Hvis videoen ikke er tekstet skal det finnes et tekstalternativ som beskriver innholdet. Et tekstalternativ vil inneholde den samme informasjonen som man ville hatt i tekstingen av videoen, altså all viktig lydinformasjon. Husk, at et tekstalternativ ikke er en kort oppsummering eller beskrivelse av videoen, men sammenlignet med teksting vil det ikke være behov for å synkronisere innholdet med lyden. Tekstalternativet skal allikevel presentere lydinformasjonen i rett rekkefølge.

Hovedregelen er at alle videoopptak som inneholder lyd skal være tekstet eller ha et tekstalternativ. I teksten skal all viktig lydinformasjon komme frem.

På konferanser er det vanlig at foredragsholdere snakker fra egne notater. Det kan det være lurt å legge notatet til grunn for arbeidet med tekstingen eller tekstalternativet. Hvis det som sies ikke stemmer overens med hovedinnholdet i notatet, eller det kommer frem annen informasjon i videoopptaket, blir man nødt for å bearbeide teksten. På konferanser kan det ofte komme spørsmål eller kommentarer fra publikum. Dette er eksempel på informasjon som kan komme i tillegg til notatet og som også skal være med i teksten.

Mange nettsider inneholder mange videoer. Her bør man vurdere hvorvidt alle videoene er like aktuelle og relevante lenger. Noen ganger finnes det også flere videoer som tar for seg det samme. For mye unødvendig innhold på en nettside kan fort oppleves som støy for brukerne og gjøre det vanskeligere å navigere i innhold. Hvis man for eksempel søker etter innhold på siden og får tilgang til mye gammel og utdatert informasjon, kan dette oppleves litt unødvendig. Det kan derfor være nyttig å ta en liten opprydning på siden, og avpublisere eller fjerne innhold som ikke er like relevant lengre.

For opptak av forelesninger, ville et manus eller forelesers egne notater til forelesningen, være et godt utgangspunkt for arbeidet med tekstingen eller tekstalternativet. Hvis det som sies ikke stemmer overens med hovedinnholdet i notatet, eller det kommer annen relevant lydinformasjon frem i videoopptaket, vil dere måtte bearbeide teksten noe. Under forelesninger kan det ofte komme spørsmål eller kommentarer fra salen. Dette er eksempel på informasjon som kan komme i tillegg til notatet og som også skal være med i teksten.

Ikke all lydinformasjon er nødvendig å gjengi. I en undervisningssituasjon kan dette være en mobil som ringer, dører som smeller, småprat fra salen eller gjentakende informasjon. Med mindre dette er relevant for innholdet i videoen.

I utgangspunktet skal alle videoer være tekstet. Gjenbruk av videoinnhold er veldig vanlig og regelverket sier ikke noe om at man ikke kan bruke videoer fra andre kilder.

Så til det litt mer kompliserte. Videoer som brukes i undervisningssammenheng kan i mange tilfeller bli sett på som et digitalt læremiddel, eller en digital læringsressurs. Disse er omfattet av kravene til universell utforming. Det kan være nettsteder, animasjoner og filmer som er laget til undervisningen, eller materiale som ikke først og fremst er laget med tanke på bruk i undervisningen, men som læreren selv velger å bruke. Dette kan for eksempel være en video på YouTube.

For å vurdere om videoen som brukes i undervisningen er omfattet av regelverket må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er blant annet om videoen er knyttet til det sentrale innholdet i undervisningen og da vil være er en del av virksomhetens hovedløsning. Digitale læremidler som brukes helt sporadisk vil kunne vurderes til ikke å være en hovedløsning.

Viktige spørsmål for å vurdere dette vil være:

• Er læremiddelet en integrert del av undervisningen for hele eller store deler av klassen/faget?
• Er læremiddelet viktig for å sikre utbytte av undervisningen?
• Er læremiddelet en hjelp for å nå målene i læreplan/faget?

Hvis svaret er ja på spørsmålene ovenfor, er det stor sannsynlighet for at læremiddelet anses som en hovedløsning og som derfor er omfattet av kravene til teksting. Da er det virksomheten selv som er ansvarlig for at videoinnholdet er universelt utformet. Selv om videoen kun er tilgjengelig for et bestemt kurs eller klasse, gjelder kravet til teksting. Det gjelder uavhengig av elevtallet i kurset eller klassen.