Uu-tilsynet gir uttale

Personer som mener de har blitt utsatt for diskriminering på grunn av manglende universell utforming av ikt, kan sende klage til Diskrimineringsnemnda. Dette er et nøytralt avgjørelsesorgan som behandler saken uten å representere noen av partene.

For å kunne behandle disse sakene er det ofte nødvendig med spesiell kompetanse innen universell utforming av ikt. Siden Uu-tilsynet har kompetanse på dette, har det blitt inngått en samarbeidsavtale mellom nemnda og tilsynet, som springer ut fra likestillings- og diskrimineringsloven. Den innebærer at nemnda kan be om en ikt-faglig uttalelse fra tilsynet i saker som gjelder universell utforming av ikt. Tilsynet vil da teste de innklagde løsningene for å vurdere hvorvidt det foreligger brudd på kravene.

Spørsmålene vi blir bedt om å vurdere, er

• om ikt-løsningen er omfattet av forskrift om universell utforming av ikt
• om det foreligger brudd på kravene i forskriften som medfører at klageren ikke kan bruke løsningen
• hvor ressurskrevende (teknisk, økonomisk og tidsmessig) vi vurderer det vil være å rette eventuelle feil slik at løsningen oppfyller kravene i forskriften

Testing i klagesaker

For å kunne besvare disse spørsmålene, må vi gjennom flere etapper innad i tilsynet. Det er viktig å være oppmerksom på at vi utfører testingen med utgangspunkt i den konkrete klagen. Vi tester ikke ikt-løsningen i sin helhet.

Det første steget er å opprette et sideutvalg. Et nettsted eller en app kan bestå av mange ulike elementer, som tekst, bilder, lenker, skjemaer og annet. Med utgangspunkt i den aktuelle klagen gjør vi et utvalg av hvilke brukeroppgaver, enkeltsider og krav som skal testes. Utvalget skjer etter en helhetsvurdering av blant annet

• viktige brukeroppgaver på nettstedet
• risiko for brudd på kravene
• ulike sidemaler og innholdstyper
• kunnskap om vanlige feil
• innledende visuell sjekk og enkle stikkprøver

Neste steg er selve testingen. Teknologene i tilsynet utfører testingen med utgangspunkt i tilsynets testregler. Under testingen finner vi ut om det er brudd på kravene for universell utforming. For eksempel kan vi teste om det er tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn eller om bilder på nettsiden har en alt-tekst.

Når testingen er ferdig, skriver juristene i tilsynet en vurdering. Av denne går det frem hvorvidt ikt-løsningen er omfattet av forskriften, hvilke feil som ble funnet i løsningen og hvor ressurskrevende vi mener det vil være å rette opp i feilene. Vurderingen blir deretter sendt tilbake til Diskrimineringsnemnda som bruker den i sin videre behandling av saken. Det er nemnda som avgjør om det foreligger diskriminering eller ikke.

I de tilfellene den innklagde virksomheten får pålegg om retting fra Diskrimineringsnemnda, må vi teste løsningen på nytt etter at retting har funnet sted. Teknologene går da gjennom bruddene vi fant i forrige runde og ser om de har blitt rettet opp, før vi skriver en ny vurdering.

Stor økning i klagesaker i år

I løpet av femårsperioden 2016 til 2021 sendte vi uttaler for totalt 28 ikt-løsninger. I år har vi opplevd en markant økning, med 21 innklagde løsninger i løpet av bare det første halvåret. Det er nok flere årsaker til dette. Universell utforming av ikt har fått mer oppmerksomhet i mediene den siste tiden, slik at flere blir bevisste på sine rettigheter og benytter seg av muligheten for å klage til Diskrimineringsnemnda når de opplever brudd på kravene. Tilsynene vi førte i utdannings- og opplæringssektoren i 2021 skapte også mye oppmerksomhet og debatt. Mange av sakene som har kommet i år gjelder nettopp digitale læremidler i utdanningssektoren.

Hvis du opplever å bli diskriminert som følge av manglende universell utforming av en ikt-løsning, kan du sende inn klage digitalt til Diskrimineringsnemnda. Vi anbefaler at du beskriver hvilke hindringer du møter på i løsningen så detaljert som mulig. Jo mer konkret klagen er, jo mer tilspisset kan vi gjøre testingen når vi får henvendelse fra nemnda.