Hopp til hovedinnhold

Er ikke løsningen din universelt utformet i 2022, ligger du bakpå

11. mar 2022

Hvordan oppleves det å bli stengt ute fra digitale tjenester fordi du har nedsatt funksjonsevne, for eksempel svakt syn eller dårlig hørsel? Radio- og tv-kjendis Ronny Brede Aase har delt sine erfaringer med oss.

Malin Rygg og Ronny Brede Aase

Når Ronny stikker innom oss i uutilsynet en onsdag i februar, møter vi en av våre mest populære og humørfylte programledere over mange år. Han er svaksynt - og han er teknologioptimist.

Det som er positivt med den utviklinga vi ser, er jo at i større og større grad gjer ny teknologi at eg på ein eller annan fiffig måte kan finne ein løysing som kan gjere at eg kan være med sjølv om eg ser dårleg.

Det fine med digitaliseringen er at den kan gjøre hverdagen enklere. Men det er ikke like lett for alle å få tilgang til informasjon, varer og tjenester på nett. Mange digitale tjenester som kunne fungert som en døråpner, blir i stedet en barriere for mange med for eksempel nedsatt syn.

Når digitale læremidler eller løsninger i skolen ikke er universelt utformet, er skolehverdagen vanskelig for mange elever og studenter som har nedsatt funksjonsevne, for eksempel blinde og svaksynte. Digitalt utenforskap øker i skole og utdanning, og for mange var det spesielt vanskelig med hjemmeundervisning under pandemien.

Tilsynet har derfor valgt å prioritere tilsyn med virksomheter i skole- og utdanningssektoren i 2022.

(Vignett) ARE KVISTAD: Cirka 630 000 personer i Norge har nedsatt funksjonsevne, og mange av dem

Vi viste Ronny et innslag fra Dagsrevyen om elever som blir ekskludert fra skolehverdagen på grunn av manglende universell utforming av digitale læremidler.

– Det stikker i magen, sier han. Det er ekstra sårende når det er teknologi som skaper hindringer.

Når alle rundt meg behandlar meg som ein fyr som ikkje berre er han som har dårleg syn, når alt ligg til rette for at eg fungerer heilt normalt i alle situasjonar, så er det veldig rart at det er teknologi som skal stoppe meg frå å kunne vere fullverdig del av fellesskapet.

Digitalisering har et iboende potensial til å inkludere flere, dersom det blir gjort riktig. Det må vi bruke til vår felles fordel, og ikke til å skape nye barrierer og utfordringer.

Ronny forteller at mange av nettsidene og appene han bruker til daglig, som Facebook og Messenger fungerer helt supert. Han mener derfor at vi må stille høyere krav til hva skolevesenet tillater av digital bruk. For mens det stilles knallharde krav til innholdet i lærebøker og annet materiell som blir brukt i skolehverdagen, har vi altså apper som ikke fungerer for alle, og som medfører at enkelte elever blir satt på sidelinja. Dette beskriver Ronny som «beint fram skammeleg».

I Norge har vi har hatt et regelverk om universell utforming av IKT siden 2013, og utdanningssektoren ble omfattet fra 2018. I tillegg jobber tilsynet for at alle nettsider, apper og automater i landet skal bli universelt utformet. For hver løsning som ikke fungerer, bygges barrierer som samlet kan skape en følelse av at vi ikke er på samme lag.

Vi i tilsynet ønsker å bidra til å bygge ned disse barrierene, og det gjør vi best ved å øke forståelsen hos de som utvikler slike løsninger. Vår tilsynsdirektør Malin Rygg understreker at dette er en samfunnsdugnad, der både leverandører og de som lager løsninger i virksomhetene må forstå at dette er viktig for den enkelte i hverdagen, og at vi vil ha alle med på det samme laget. Det er viktig for den enkelte, men også for oss som samfunn.

Ein person med nedsett funksjonsevne vil kunne stå opp om morgonen og lese ei avis, kjøpe bussbillett, komme seg inn i heisen på arbeidsplassen, kople seg på PC-en for å bruke arbeidsverktøyet og få melding via foreldreappen på kvelden. Det er viktig at alle disse delane fungerer og der er vi ikkje enno. Derfor driv vi ein dugnad for å få alle med.

Ronny beskriver at han fint kan akseptere at det er vanskelig for han å spille fotball siden han ikke har dybdesyn, og han ikke kan vite om ballen er fem meter unna, eller på vei til å treffe han i hodet. På samme måte aksepterer han at noen visuelle elementer på nettsider og apper ikke er tilgjengelige for han som følge av at han ser dårlig. Men han forventer allikevel at disse tjenestene fungerer og at han kan få tilgang til den samme informasjonen som alle andre. Alt annet mener han er for dårlig. Det gjelder spesielt når det er offentlige myndigheter slik som skolevesenet eller kommuner som er avsenderen.

Videre understreker han at teknologien har kommet langt og at de store firmaene som produserer nettløsninger klarer å lage løsninger som er tilgjengelige for alle. Nå blir han derfor overrasket når han kommer over sider som ikke fungerer for alle, og mener at det da må handle om at produsentene ikke gidder, ikke har råd eller rett og slett ikke har peiling.

Eg meiner at i skulesamanheng, frå staten og kommunen, frå det offentlege Norge, er det uhaldbart at eg ikkje kan ta til meg digital informasjon. Sånn skal vi ikkje ha det.

Men Ronny er altså teknologioptimist. Han er sikker på at om noen år vil vi le av at det fantes apper i skolesystemet i 2022 som ikke fungerte for alle, og han tror at digital og teknologisk utvikling snart gjør at alle kan spille på samme lag uavhengig av hvilke utfordringer en har. Selv oppsummerer han på en inspirerende måte oppgaven vi må løse sammen:

«Dersom alle som jobbar med å lage digitale løysingar berre var litt meir fokusert på universell utforming, vil vi komme til ein plass som er veldig vakker. Dét er noko vi må gripe etter!».

Teknolog Rebecka Marie Nilsen
Førstekonsulent, Digitaliseringsdirektoratet

Rebecka Marie Nilsen

Rebecka Marie Nilsen er teknolog i Tilsynet for universell utforming av ikt i Digitaliseringsdirektoratet.

Forfatter

Teknolog Rebecka Marie Nilsen
Rebecka Marie Nilsen
Førstekonsulent, Digitaliseringsdirektoratet

Kommentarer (1)

H

Hans O. Benonisen

16. mars 2022

UU, Glimrende "visualisert" av Ronny Brede Aase. :-)

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.