Kartlegging av digital læremidler og læringsplattformer i utdanningssektoren

Utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) 30. november 2017.

30. Mar 2021

På denne siden

    1. Innledning

    I forbindelse med at forskriften om universell utforming av IKT fra og med 1.1.2018 også skal omfatte skole og utdanningssektoren, bestilte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), ved Tilsynet for universell utforming av IKT, i september i år en markedskartlegging av digitale læremidler og digitale læringsplattformer innenfor utdanningssektoren. Tilsynet for universell utforming av IKT trengte i forbindelse med utvidelsen av nevnte forskrift mer kunnskap og informasjon om hvilke digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattform som brukes i utdanningssektoren, fra og med første trinn i grunnskolen til avslutningen av studier på universitet og høyskole. Tilsynet ønsketsamtidig å få vite mer om hvilke læringsmidler som er nettbaserte eller ikke, hvem som er leverandørene i de to markedene for henholdsvis læringsmidler (inkludert læringsressurser) og læringsplattformer, hvilke aktører som er ansvarligefor innkjøp av de kategoriene og hvordan innkjøpsprosessene foregår på de ulike skolene og utdanningsnivåene.

    2. Om utvalg og datainnsamling

    Hoveddatakilden for denne rapporten er fire landsdekkende spørreundersøkelser til grunnskoler, videregående skoler og universiteter og høyskoler(både studieadministrasjon og hovedbibliotek)gjennomført i perioden oktober-november 2017. Det har også vært gjennomført 24 innledende intervjuer, herunder 6 intervjuer med nøkkelinformanter(blant annet representanter for Senter for IKT i Utdanningen og IKT Norge) og 6 intervjuer med representanter for de ulike segmentene av utdanningssektoren (henholdsvis grunnskole, videregående og universiteter/høyskoler). Det er samtidig gjennomført «desk research» for å danne en oversikt over hvilke læremidler og læringsplattformer som blir benyttet i markedet for læremidler/læringsressurser og i markedet for læringsplattformer. Begge deler for å etablere et grunnlag for relevante prekodede svaralternativer vi kunne gjøre bruk av i spørreundersøkelsene. «Desk research» har også dannet grunnlag for leverandøroversiktene til de enkelte læremidlene og læringsplattformene. Hensikten med de innledende intervjuene var å utvide kunnskapen om læremidler og læringsplattformer, undersøke variasjonen i anskaffelsesprosesser og undersøke antall pliktsubjekter som er involvert i forbindelse med anskaffelse av digitale læremidler og læringsplattform(er).

    Utvalget for undersøkelsene ble bestemt i samråd med Tilsynet for universell utforming av IKT, og har vært ledere og ansatte på grunnskoler, videregående skoler og universitet og høyskoler med kunnskap om institusjonens tilbud av digitale læremidler/læringsressurser til elevene/studentene. Bakgrunnen for at vi la til grunn en forholdsvis bred definisjon her hadde sammenheng med at vi var usikre på hvordan kunnskapen om læremidler/læringsressurser og læringsplattformer var distribuert blant hos de ansatte på grunnskoler, videregående skoler og universitet og høyskoler. Dette hadde igjen sammenheng med våre erfaringer under piloteringen av spørreundersøkelsen og de innledende intervjuene med representanter fra praksisfeltet og nøkkelinformanter, hvor vi erfarte at det var en vesentlig variasjon blant virksomheten ei hvem som hadde kunnskap om og oversikt over institusjonens tilbud av digitale læremidler og læringsplattformer. De samme erfaringer bidro også til at vi valgte å dele opp universitets- og høyskolesektoren i to adskilte deler, og for å behandle disse hver for seg med hver sin spørreundersøkelse. En del for studieadministrasjonen ved universitetene og høyskolene, og en del for de samme institusjonenes hovedbibliotek, da disse to enhetene gjerne hadde ulik kunnskap, roller og forskjellig praksis når det gjaldt tilbud av digitale læremidler og læringsplattformer til studentene.

    I lys av at nevnte forskrift retter seg mot «virksomheter som informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten ved bruk av IKT-løsninger» så vi det som hensiktsmessig å avgrense innhentingen av data til virksomhetenes tilbud av læremidler/læringsressurser til elevene/studentene og bruk av læringsplattformer. Vi valgte også å definere læremidler og læringsplattformer i egne sitatbokser for å redusere muligheten for ulike fortolkninger her, og med tanke på vår erfaringer fra innledende intervju hvor enkelte oppfattet og brukte læremidler som læringsplattformer og motsatt, og at markedet hele tiden utvikler og videreutvikler nye produkter og funksjoner som kan være kategorioverskridene.

    Vi spurte respondentene om hvilke av digitale læremidler eller læringsressurser som blir tilbudt elevene på skolens læringsplattformer og nettsider, og la til grunn følgende definisjon av læremidler: «Digitale læremidler/læringsressurser er her pedagogiske redskaper som brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser». Når det gjaldt læringsplattform, så definerte vi denne som: «En digital læringsplattform er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som «chat», e-post og forum».

    Til tross for definisjonene som ble gitt respondentene her, opplevde vi likevel at mange respondenter i datainnsamlingen opplevde det som vanskelig å skille ulike digitale produkter fra hverandre i kategoriseringen, og hva det ville si for et digitalt produkt «å bli tilbudt på skolens læringsplattformer og nettsider». Inkluderte dette også lenker til læringsverk og/eller nettsider og/eller oppslagsverk/databaser og/eller henvisninger til andre læringsplattformer osv.?

    Undersøkelsen som bestod av 9 spørsmål, som ble sendt ut til omtrent hele populasjonen av grunnskoler, videregående skoler og universitet/høyskoler, med noen få unntak som for eksempel fagskolene. Se videre beskrivelser av populasjonen og utelatte skoler i avsnittene 2.1.1-2.1.3 under.

    Spørreundersøkelsene ble først sendt ut for pilotering til et lite utvalg i hver av målgruppene for kvalitetssikring og testing av spørreskjema. Etter noen små justeringer, ble spørreundersøkelsen sent ut til alle og gjennomført i perioden fra og med 24. oktober og til og med 9. september 2017. Vi mottok svar fra henholdsvis 1199 (42 prosent) grunnskoler, 220 (52 prosent) videregående skoler, sentraladministrasjon til 28 universitet og høyskoler (62 prosent)og hovedbiblioteket til 31 (66 prosent) universitet og høyskoler. Dette ga oss et solid grunnlag for å kunne gi en representativ fremstilling av hvilke digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer som dominerer markedet i dag på skole og universitet og høyskole nivå, og hvilke leverandører som står bak de ulike digitale produktene.

    Utvalgsfordelingen i de forskjellige målgruppene viste at blant grunnskolene så var det flest rektorer som svarte (50,5 %), etterfulgt av IT ansvarlige på skolene (25,9 %) og mellomledere på skolene (17,8 %). Fordelingen var noe annerledes og jevnere fordelt blant de videregående skolene. Her var det mellomlederne som i størst grad svarte på spørreskjema (30 %), tett fulgt av IT ansvarlige (28,6 %) og rektorene (25,5 %). I studieadministrasjonen på universitet og høyskoler var det først og fremst IT ansvarlige som fylte ut skjema (53,6 %) eller annen ansatt i studieadministrasjonen (14,3 %). Vi mottok også en del svar fra IT ansvarlige på eget studiested/Campus (14,3 %). Hva gjelder svar fra universitet og høyskolenes felles bibliotek, så mottok vi flest fra bibliotekansvarlig for universitetet eller høyskolen (58,3 %), etterfulgt av og fra bibliotekansvarlig eget studiested/Campus (29,0 %) og bibliotekansatt på universitets og høyskolenes felles bibliotek (12,9 %). Se vedlegg 8.1. for mer informasjon om øvrige utvalgsgrupper.

    2.1.1 Grunnskolen

    I grunnskolen har vi kartlagt digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer igjennom en spørreundersøkelse til norske grunnskoler som er registrert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Undersøkelsene er sendt til 2873 skoler og vi har mottatt fullstendige besvarelser fra 1199 skoler, noe som gir en svarprosent på 42. Det innebærer også at vi kan være 95 % sikre på at dersom alle skolene (hele populasjonen) hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/-2,2 % av svarene i denne undersøkelsen. En videre frafallsanalyse viser også at utvalget er godt representativt.

    2.1.1.1 Frafallsanalyse
    Tabell 2-1 Frafallsanalyse GS - kommunestørrelse
    Kommunestørrelse (basert på antall innbyggere) Andel populasjon Andel netto utvalg
    Skoler i små kommuner (<5000) 20 % 21 %
    Skoler i mellomstore kommuner (5000-<20000) 34 % 33 %
    Skoler i store kommuner (20000 +) 46 % 46 %
    Tabell 2-2 Frafallsanalyse GS - sentralitet
    Sentralitet* Andel populasjon Andel netto utvalg
    Skoler i minst sentrale kommuner 18 % 19 %
    Skoler i mindre sentrale kommuner 9 % 8 %
    Skoler i noe sentrale kommuner 19 % 16 %
    Skoler i sentrale kommuner 55 % 56 %

    *Etter SSBs standard som er beskrevet her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128

    Tabell 2-3 Frafallsanalyse GS - skolestørrelse
    Skolestørrelse Andel populasjon Andel netto utvalg
    Små skoler (<150) 42 % 39 %
    Mellomstore skoler (150-300) 29 % 29 %
    Store skoler (300<) 30 % 31 %
    Tabell 2-4 Frafallsanalyse GS - skoletype
    Skoletype: Andel populasjon Andel netto utvalg
    Kombiskole (barne- og ungdomsskole) 26 % 28 %
    Barneskole 56 % 53 %
    Ungdomsskole 17 % 19 %

    Skoler fra kommuner med ulik størrelse og grad av sentralitet er godt representert i utvalget. Små skoler er noe underrepresentert i utvalget, noe som er vanlig da disse er noe vanskeligere å rekruttere til spørreundersøkelser. Samtidig er underrepresentasjonen relativt liten og det vurdert å ikke ha nevneverdig innvirkning på resultatene.

    Rene barneskoler er noe underrepresentert i utvalget, noe som nok henger sammen med underrepresentasjon av små skoler. Samtidig er underrepresentasjonen relativt liten og det vurdert å ikke ha nevneverdig innvirkning på resultatene.

    2.1.2 Videregående skole

    Videregående skolers bruk av digitale læremidler er kartlagt igjennom en spørreundersøkelse til landets registrerte og godkjente videregående skoler, som er registret i Brønnøysundregistrene. Her er ikke epostadresser obligatorisk, slik at det ikke er registrert epostadresse for alle disse skolene. Det er en overvekt av private videregående skoler blant disse. For mange privat drevne VGS var det imidlertid registrert epost for den avdelingen hvor hovedkontoret var drevet, slik at ved disse tilfellene, ble de ulike avdelingene av private videregående skoler sammenslått og tilsendt en undersøkelse for hele virksomheten. Skoler lokalisert utenfor Norge er tatt ut av utvalget. Videre er oversikten over gjennomgått ved at skoler som primært er fagskoler, men som også driver noe videregående opplæring er tatt ut av utvalget. Dette inkluderer blant annet en delbibelskoler som ikke primært driver videregående opplæring.

    Denne gjennomgangen av oversendt oversikt ga en endelig populasjon for videregående skoler på 423. Av disse mottok vi fullstendige besvarelser fra 220 skoler, noe som ga en svarprosent på 52. Det innebærer at vi kan være 95 % sikker på at dersom alle skolene (hele populasjonen) hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/-4,6 % av svarene i denne undersøkelsen. Elevantall er hentet fra Statistikkportalen til Utdanningsdirektoratet og koblet med datasettet fra Brønnøysundregistrene. For skoler hvor elevantall ikke har vært mulig å koble, har de oppgitt dette selv i undersøkelsen (ca. antall elever).

    2.1.2.1 Frafallsanalysefylke, skolestørrelse og offentlig/privat
    Tabell 2-5 Frafallsanalyse VGS - fylke
    Populasjon Nettoutvalg
    Akershus 8 % 10 %
    Aust-Agder 2 % 2 %
    Buskerud 4 % 4 %
    Finnmark 3 % 2 %
    Hedmark 4 % 2 %
    Hordaland 13 % 12 %
    Møre og Romsdal 7 % 6 %
    Nordland 4 % 3 %
    Nord-Trøndelag 3 % 7 %
    Oppland 4 % 4 %
    Oslo 10 % 10 %
    Rogaland 9 % 7 %
    Sogn og Fjordane 3 % 3 %
    Sør-Trøndelag 7 % 8 %
    Telemark 3 % 2 %
    Troms 4 % 3 %
    Vest-Agder 4 % 4 %
    Vestfold 3 % 4 %
    Østfold 4 % 4 %
    Tabell 2-6 Frafallsanalyse VGS - skolestørrelse (antall elever)
    Populasjon Netto utvalg
    Liten(<300) 38 % 31 %
    Mellomstor (300-600) 31 % 31 %
    Stor (600<) 31 % 37 %
    Tabell 2-7 Frafallsanalyse VGS - offentlig/privat
    Populasjon Netto utvalg
    Offentlig 78 % 82 %
    Privat 22 % 18 %
    Tabell 2-8 Frafallsanalyse VGS - NACE-koder
    Populasjon Netto utvalg
    85.310 49 % 51 %
    86.320 36 % 30 %
    Begge 15 % 19 %

    Note: 85.310 = Videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger, 85.320 = Videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger.

    Frafallsanalysen viser at utvalget, altså de som har besvart undersøkelsen i betydelig grad må anses som representativ for populasjonen. Det er noe skjevhet med en overrepresentasjon fra Nord-Trøndelag, samt at større og offentlige skoler er noe overrepresentert sammenlignet med små og private skoler. Det er vanlig for slike undersøkelser at små og private skoler er krevende å rekruttere. Utslagene er samtidig relativt små og gir i stor grad et representativt bilde av populasjonen.

    2.1.3 Universitet og høyskole

    For universitet og høyskole (UH) avdekket innledende intervjuer at fakultetsnivå, slik som skissert i tilbudet, ikke ville være en hensiktsmessig innretting for å rekruttere informanter. Etter anbefaling, endret vi dermed innretting til sentraladministrasjon og bibliotekene ved de ulike universitetene og høyskolene. Disse hadde igjen ulike inndelinger på Campus og lignende, på bakgrunn av sammenslåinger som del av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. For UH-sektoren er det derfor gjennomført to spørreundersøkelser – én til studieadministrasjonene og én til hovedbibliotekene. Respondentoversikt er sammenstilt igjennom en kvalitativ desk research. Dette innebærer at noen institusjoner har flere respondenter, ettersom administrasjonsfunksjonene eller bibliotekene server ulike Campus eller avdelinger ved institusjonene.

    Antallet studenter tilknyttet de ulike enhetene er en kombinasjon av informasjon fra NSB sin database for statistikk om høyere utdanning og det antallet studenter respondentene oppgir at de representerer.

    3. Digitale læremidler og læringsressurser

    3.1 Markedsandeler (andel skoler/elever)

    Markedsandelene under er først presentert på skolenivå, for andel skoler som har oppgitt å bruke læremidlene og deretter vektet for antallet elever ved skolen.

    3.1.1 Grunnskolen

    Ytterligere fordelinger på skoletyper (barne-, ungdoms, og kombiskoler), kommunestørrelse, kommunesentralitet, og fylke følger leveransen i egen Excel fil.

    3.1.1.1 Læremidler fordelt på andel av skoler som bruker

    I tabellen under er oversikten over de 30 mest brukte digitale læremidlene/læringsressursene som er benyttet ved grunnskoler, basert på andelen av skolene som benytter dem. Det fremkommer tydelig av oversikten at skolene benytter et betydelig antall digitale læremidler, samt at gratis tilgjengelige læremidler slik som Kahoot! Og NRK skole dominerer.

    Tabell 3-1 Læremidler fordelt på andelen av grunnskolene som bruker
    Læremiddel Andel av skolene som benytter
    Kahoot! 74 %
    NRK skole 68 %
    Salaby 66 %
    GeoGebra 64 %
    Microsoft Office (Word, Excel, Powerpoint, OneNote, Outlook, m.m) 63 %
    Matematikk.org 58 %
    Vokal 52 %
    Stairs 51 %
    Multi - Smart øving 49 %
    Gruble.net 46 %
    Google maps 44 %
    Kikora 40 %
    Lokus 38 %
    Moava 35 %
    Kartleggeren 35 %
    Naturfag.no 33 %
    Zeppelin/Nye Zeppelin 30 %
    Dubestemmer.no 29 %
    Book Creator 25 %
    Creaza 25 %
    Garageband 24 %
    Matemagisk 24 %
    TV2 skole 24 %
    mPluss 23 %
    Salto 23 %
    Brettboka - digitale lærebøker 22 %
    Safari 22 %
    Dragon Box 21 %
    FN-sambandets Skolesider 20 %
    Windows movie maker 20 %
    3.1.1.2 Læremidler fordelt på andel elever som bruker
    Tabell 3-2 Læremidler fordelt på andel av elever i grunnskolene som bruker
    Læremiddel Andel av elevene som bruker
    Kahoot! 78 %
    GeoGebra 70 %
    NRK skole 70 %
    Salaby 66 %
    Microsoft Office (Word, Excel, Powerpoint, OneNote, Outlook, m.m) 65 %
    Matematikk.org 59 %
    Vokal 58 %
    Kikora 51 %
    Multi - Smart øving 49 %
    Stairs 48 %
    Gruble.net 45 %
    Google maps 44 %
    Lokus 37 %
    Kartleggeren 36 %
    Naturfag.no 36 %
    Creaza 32 %
    Dubestemmer.no 32 %
    Moava 31 %
    TV2 skole 29 %
    Book Creator 28 %
    Zeppelin / Nye Zeppelin 28 %
    Garageband 27 %
    Matemagisk 26 %
    mPluss 25 %
    Brettboka - digitale lærebøker 25 %
    Salto 25 %
    Safari 23 %
    Dragon Box 23 %
    iten.no 22 %
    Windows movie maker 22 %

    3.1.2 Videregående skole

    Ytterligere fordelinger basert på hvorvidt skolene er offentlige eller private, hvilket fylke de ligger i, skolestørrelse og NACE-koder for primært studiespesialiserende, yrkesfaglige eller kombinerte videregående skoler er presentert i Excel-fil som følger leveransen.

    3.1.2.1 Læremidler fordelt på andel av skoler som bruker
    Tabell 3-3 Læremidler fordelt på andel av videregående skoler som benytter
    Læremiddel Andel av skoler som bruker
    GeoGebra 90 %
    NDLA (Læremiddelplattform) 90 %
    Microsoft Office 365 ( Word,Excel,PowerpOint,OneNote,Outlook, m.m.) 89 %
    Lokus 74 %
    Adobe Software 55 %
    NRK skole 51 %
    Sinus 40 %
    Kartleggeren 39 %
    Google maps 37 %
    Google Docs 35 %
    Viten.no 34 %
    Naturfag.no 31 %
    Brettboka - digitale lærebøker 30 %
    Campus inkrement 28 %
    Grip teksten 25 %
    Samfunnsfag SF/YF 21 %
    FN-sambandets skolesider 20 %
    Dubestemmer.no 20 %
    Samfunnsveven (NSD) 20 %
    Språkrådets skolesider 19 %
    Sigma 18 %
    Kosmos 17 %
    Khan Academy 16 %
    TV2 Skole 16 %
    Clarify 15 %
    Signatur 15 %
    Globalis.no 15 %
    Miljolare.no 14 %
    Kartiskolen.no 13 %
    Matematikk / Matematikk for yrkesfag 13 %
    3.1.2.2 Læremidler fordelt på andel elever som bruker
    Tabell 3-4 Læremidler fordelt på andelen elever i videregående skole som bruker
    Læremiddel Andel av elever som bruker
    GeoGebra 94 %
    NDLA (Læremiddelplattform) 93 %
    Microsoft Office 365 ( Word,Excel,PowerpOint,OneNote,Outlook, m.m.) 92 %
    Lokus 77 %
    Adobe Software 64 %
    NRK skole 53 %
    Sinus 43 %
    Kartleggeren 42 %
    Viten.no 37 %
    Naturfag.no 36 %
    Google maps 36 %
    Campus Inkrement 35 %
    Brettboka - digitale lærebøker 34 %
    Google Docs 34 %
    Grip Teksten 32 %
    Dubestemmer.no 25 %
    Kosmos 21 %
    Khan Academy 21 %
    FN-Sambandets skolesider 21 %
    Sigma 20 %
    Språkråders skolesider 19 %
    Samfunnsveven (NSD) 19 %
    Samfunnsfag SF/YF 19 %
    TV2 Skole 17 %
    Miljolare.no 16 %
    Clarify 16 %
    Kunnskap.no 16 %
    Signatur 15 %
    Globalis.no 15 %
    Panorama 14 %

    3.1.3 Universitet og høyskole

    3.1.3.1 Læremidler fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (bibliotek)
    Tabell 3-5 Læremidler fordelt på andel av universiteter/høyskoler som bruker(bibliotek)
    Læremiddel Andel av elever som bruker
    Oria 87 %
    Endnote 74 %
    Lovdata Pro 65 %
    Microsoft Office 365 (Word, Excel , PowerPoint, OneNote, Outlook, m.m.) 61 %
    Google Scholar 55 %
    Openaccess.no 48 %
    SPSS 42 %
    Dawsonera 39 %
    Google Maps 26 %
    Dspace 23 %
    Google Docs 23 %
    Canvas LTI moduler 19 %
    Clarify 19 %
    Inspera 19 %
    Matlab 19 %
    Wiseflow (UniWise) 19 %
    NVivo 16 %
    R (Statistikk) 16 %
    Mediasite 13 %
    edX 10 %
    Stata 10 %
    23video 6 %
    Kartverket 6 %
    Maple 6 %
    Techsmith Relay 6 %
    IEEE 6 %
    Lynda 6 %
    Akademix 3 %
    Brettboka - digitale lærebæker 3 %
    GeoGebra 3 %

    3.1.2.2 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (bibliotek)

    Tabell 3-6 Læremidler fordelt på andelen av studenter som bruker (bibliotek)
    Læremiddel Andel av studenter som bruker det
    Oria 98 %
    Openacess.no 79 %
    Lovdata pro 77 %
    Endnote 76 %
    Microsoft Office 365 ( Word,Excel,PowerPoint,OneNote,Outlook, m.m.) 74 %
    Dawsonera 69 %
    SPSS 57 %
    Dspace 54 %
    Google Scholar 52 %
    Inspera 51 %
    edX 41 %
    Matlab 39 %
    R (Statistikk) 31 %
    NVivo 31 %
    Google Docs 30 %
    Techsmith Relay 27 %
    23video 22 %
    Google maps 22 %
    Maple 19 %
    Mine studier 18 %
    Minitab 18 %
    Clarify 18 %
    Stata 17 %
    Mediasite 15 %
    Wiseflow(UniWise) 10 %
    Canvas LTI moduler 9 %
    IEEE 5 %
    Lynda 5 %
    Kartverket 5 %
    Zotero 4 %

    3.1.3.3 Læremidler fordelt på andel av universiteter/høyskoler som bruker (studieadministrasjon)

    Tabell 3-7 Læremidler fordelt på andel av universiteter/høyskoler som bruker (studieadm.)
    Læremiddel Andel av elever som bruker
    Microsoft Office 365 (Word, Excel, PowerPoint,OneNote,Outlook, m.m.) 96 %
    Oria 61 %
    SPSS 61 %
    Endnote 57 %
    Canvas LTI moduler 50 %
    Inspera 39 %
    Lovdata Pro 32 %
    GeoGebra 29 %
    Google Maps 29 %
    Matlab 29 %
    Mediasite 25 %
    Stata 25 %
    Google Docs 21 %
    R (Statistikk) 21 %
    Techsmith Relay 21 %
    Wiseflow (UniWise) 27 %
    Google Scholar 18 %
    NVivo 18 %
    Openacces.no 14 %
    SAS 11 %
    23video 7 %
    Clarify 7 %
    edX 7 %
    Kartverket 7 %
    Maple 7 %
    Minitab 7 %
    Adobe 7 %
    AkademiX 4 %
    Clarino 4 %
    Dawsonera 4 %
    3.1.3.4 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (studieadministrasjon)
    Tabell 3-8 Læremidler fordelt på andelen av studenter som bruker (studieadministrasjon)
    Læremiddel Andel av studenter som bruker det
    Microsoft Office 365 (Word, Excel, PowerPoint,OneNote,Outlook, m.m.) 100 %
    Canvas LTI moduler 72 %
    Oria 60 %
    SPSS 59 %
    Lovdata Pro 58 %
    Matlab 58 %
    Endnote 57 %
    R (Statistikk) 53 %
    Stata 49 %
    Inspera 45 %
    Mediasite 40 %
    Google maps 40 %
    Wiseflow (UniWise) 39 %
    Techsmith Relay 35 %
    GeoGebra 29 %
    Google Docs 29 %
    Minitab 29 %
    SAS 22 %
    Kartverket 21 %
    Maple 20 %
    Openacess.no 20 %
    Mine Studier(UiO) 18 %
    NVivo 17 %
    Google Scholar 14 %
    23video 13 %
    edX 11 %
    Arcgis 10 %
    AkademiX 10 %
    Clarino 10 %
    Prisme 10 %

    3.2 Innkjøpsansvarlige

    I spørreundersøkelsen spurte vi respondentene også om hvem som var ansvarlig for innkjøp av de digitale læremidlene/læringsressursene som skolen eller universitetet/høyskolen tilbyr sine elever/studenter, og da med mulighet for å angi flere svar(se tabell 3-9 og 3-10 under).Her er det samtidig verdt å merke seg at de ansvarlige her ikke nødvendigvis samsvarer med virksomhetenes pliktsubjekt(ansvarlige leder) som har ansvar for å påse at organisasjonens aktiviteter utøves i henhold til gjeldende forskrifter, som igjen er rektorene for grunnskolene, de videregående skolene og universitetene og høyskolene.

    Tabell 3-9 Innkjøpsansvarlige i grunnskolen og videregåendeskole
    Grunnskolen Videregående skole
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på skolen 668 55,7 % 122 55,5 %
    Ansvarlig bibliotekar 19 1,6 % 87 39,5 %
    Mellomleder på skolen 400 33,4 % 132 60,0 %
    Rektor på skolen 840 70,1 % 66 30,0 %
    IT-ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen 556 46,4 % 77 40,0 %
    Skolesjefen/-direktøren i kommunen/fylkeskommunen 283 23,6 % 47 21,4 %
    Andre. Notér: 97 8.1 % 28 12,7 %
    I Alt 1199 100,0 % 220 100,0 %

    Et klart flertall av respondentene i grunnskolen oppga rektor og IT-ansvarlig på skolen som ansvarlige for innkjøp av digitale læremidler/læringsressurser. Vi registrerer samtidig at grunnskolene i stor grad også oppga IT-ansvarlig i kommunen som innkjøpsansvarlig, som igjen betyr at både skolene og kommunene i vesentlig grad handler inn digitale læremidler/læringsressurser til barne- og ungdomsskoler. Blant respondentene som har oppgitt andreinnkjøpsansvarlige enn de oppnevnte kategoriene, viste enkelte skoler til interkommunale IT-avdelinger eller samarbeidsgrupper, og noen til lærere, ansatte i administrasjon ved egen skole, kommunens fagavdeling eller innkjøpskomite som innkjøpsansvarlige.

    Blant videregående skoler var svarfordelingen noe annerledes ved at rektor ikke varden som flest oppga som ansvarlig for innkjøp. Fordelingen er fordelt relativt jevn mellom respondentene. Flest respondenter oppga i størst grad mellomleder på skolen og IT-ansvarlig på skolen, tett etterfulgt av IT-ansvarlig i fylkeskommunen og skolens ansvarlige bibliotekar. Det er kun et lite antall respondenter som oppgir andre innkjøpsansvarlige, og da blant andre fylkeskommunenes fagavdeling og enkeltlærere.

    Tabell 3-10 Innkjøpsansvarlige i universiteter og høyskoler
    Universitet og høyskole - studieadm. Universitet og høyskole - bibliotek
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på skolen 21 84,0 % 15 55,6 %
    Ansvarlig bibliotekar 4 16,0 % 3 11,1 %
    Mellomleder på skolen 18 72,0 % 24 88,9 %
    Rektor på skolen 2 8,0 % 1 3,7 %
    IT-ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen 2 8,0 % 3 11,1 %
    Skolesjefen/-direktøren i kommunen/fylkes-kommunen 1 4,0 % 5 18,5 %
    Andre. Notér: 12 48,0 % 13 48,1 %
    I Alt 25 100,0 % 27 100,0 %

    I undersøkelsen tilsendt universiteter og høyskolers studieadministrasjon, oppga et stort flertall av respondentene lærestedets IT-ansvarlige og lærestedets biblioteksansvarlige som de innkjøpsansvarlige for digitale læremidler/læringsressurser. Hva gjelder respondentene fra universitet og høyskolenes hovedbibliotek så oppga de de samme innkjøpsansvarlige, om enn i motsatte rekkefølge. Blant de andre innkjøpsansvarlige, som enkelte respondenter selv hadde fylt inn i undersøkelsen, vardet flere som viste til studieadministrasjonens ledelse som svar på spørsmålet om hvem som er ansvarlig for innkjøp av digitale læremidler/læringsressurser.

    3.3 Universal utforming som kriterium

    I lys av at forskriften om universell utforming av IKT også skal omfatte utdanningssektoren fra og med 1.1.2018, ønsket vi også å undersøke i hvilken grad virksomhetene i utdanningssektoren hadde forberedt seg på dette, og da gjennom å spørre om universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser allerede var nedfelt som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser ved egen skole/universitet eller høyskole.

    Tabell 3-11 Er universell utforming nedfelt som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser?
    Grunnskole Videregående skole Universitet og høyskole(Studieadm.) Universitet og høyskole(bibliotek)
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Ja 214 17,8 % 24 10,9 % 13 46,4 % 6 19,4 %
    Nei 562 46,9 % 120 54,5 % 5 17,9 % 12 38,7 %
    Vet ikke 423 35,3 % 76 34,5 % 10 35,7 % 13 41,9 %
    I Alt 1199 100 % 220 100 % 28 100 % 31 100 %

    I tabellen over ser vi at virksomhetene kun i begrenset grad hadde nedfelt universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser allerede som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser, om enn med unntak av studieadministrasjonen ved universitet og høyskoler, hvor nesten halvparten av de spurte oppga å ha nedfelt dette som et kriterium. Vi registrerer samtidig at en vesentlig andel (fra 34,5-41,9 %) av de spurte i alle målgrupper var usikre på om de hadde dette som et kriterium eller ikke, som igjen kan være en indikasjon på at flere av virksomhetene hadde uklare eller ikke definerte kriterier for valg universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser.

    3.4 Leverandører

    Leverandørene av digitale læremidler er en sammensetning av større forlag, mindre og mellomstore Edtech-selskaper og offentlige virksomheter. I tillegg er det enkelte større internasjonale teknologiselskaper, som Microsoft, Google,Appleog Adobe, som er viktige leverandører av digitale læremidler til utdanningssektoren.Forlagene og teknologiselskapene har flere produkter de tilbyr til skolene, mens Edtech-selskapene har i større grad spesialiserte produkter.

    De største forlagene, i oppgitt bruk blant skolene er:

    • Cappelen Damm
    • Gyldendal
    • Aschehoug
    • Fagbokforlaget

    De største Edtech-selskapene, i oppgitt bruk blant skolene er:

    • Kahoot!
    • Globalskolen
    • Connexus AS
    • Kikora AS
    • Moava
    • Creaza AS
    • Brettboka AS
    • Inkrement AS

    De største offentlige virksomhetene, i oppgitt bruk blant skolene er:

    • NDLA
    • Matematikksenteret
    • Senter for IKT i utdanningen
    • Naturfagsenteret
    • NRK
    • Språkrådet

    For universitets- og høyskolesektoren er leverandørene av læremidler ganske annerledes enn for grunnskolen og videregående skole, selv om enkelte av de samme læremidlene også brukes her. I tillegg til BIBSYSog Lovdata, dominerer internasjonale selskap som Clarivate Analytics Microsoft, Google, Open Access, StataCorp LLC og Dawson Books Ltd / Bertram Group. I oversiktene under har vi oppgitt læremidler brukt i de ulike delene av utdanningssektoren. I tabellene er det listet hvem som er leverandører til de enkelte læremidlene, samt hvordan respondentene som har oppgitt å bruke læremidlene har svart på oppfølgingsspørsmål vedrørende hvorvidt læremidlene fungerer uten internett, kun med internett eller om de ikke vet. Dette er oppgitt som prosentandel av de som har oppgitt å bruke læremiddelet. Antall besvarelser refererer til antallet som har blitt stilt og besvart oppfølgingsspørsmålet.

    3.4.1 Leverandører læremidler – grunnskolen

    For de mest brukte læremidlene i grunnskolen vardet stor enighet knyttet til hvorvidt de er avhengige av internett for å fungere eller ikke. Særlig gjaldt dette læremidler som er nettleserbaserte, som Kahoot! og Salaby. Samtidig viser oversikten at det var noe usikkerhet knyttet til hvilke læremidler med funksjonalitet som ikke krever nedlastning, som for eksempel som læremidlet GeoGebra.

    Tabell 3-12 Oversikt over leverandørene av læremidlene i grunnskolen og hvorvidt de er nettløsninger
    Læremiddel Leverandør Nettløsning
    Fungerer uten nett Fungerer kun med internett Vet ikke Antall besvarelser
    Kahoot! Kahoot! 3 % 90 % 7 % 887
    Norsk nettskole - norsksidene Globalskolen 1 % 93 % 6 % 808
    Salaby Gyldendal 4 % 88 % 8 % 786
    GeoGebra Matematikksenteret / International GeoGebra Institute 59 % 27 % 14 % 769
    Microsoft Office 365(Word, Excel, PowerPoint, Outlook, m.m.) Microsoft 56 % 39 % 5 % 756
    Matematikk.org Matematikk.org 1 % 91 % 7 % 689
    Vokal Conexus AS 4 % 89 % 8 % 623
    Stairs Cappelen Damm 6 % 83 % 11 % 609
    Multi - Smart Øving Gyldendal 5 % 85 % 11 % 578
    Gruble.net Gruble.net 1 % 92 % 7 % 553
    Google maps Google 4 % 89 % 7 % 524
    Kikora Kikora AS 5 % 79 % 17 % 483
    Lokus Aschehoug 3 % 87 % 10 % 454
    Moava Moava 3 % 86 % 11 % 421
    Kartleggeren Fagbokforlaget 8 % 79 % 13 % 415
    Naturfag.no Naturfagsentret 1 % 93 % 6 % 401
    Zeppelin /Nye Zeppelin Aschehoug 4 % 82 % 14 % 357
    Dubestemmer.no Senter for IKT i utdanning (Datatilsynet) 2 % 91 % 8 % 342
    Book Creator Apple 69 % 19 % 13 % 305
    Creaza Creaza AS 8 % 70 % 23 % 305
    Garageband Apple 77 % 13 % 10 % 290
    Matemagisk Aschehoug 16 % 71 % 13 % 287
    TV2 skole TV2 2 % 92 % 6 % 282
    M+ Mpluss IT 25 % 67 % 8 % 275
    Salto Gyldendal 7 % 82 % 10 % 271
    Safari Gyldendal 4 % 88 % 8 % 267
    Brettboka - digitale lærebøker Brettboka AS 40 % 39 % 21 % 266
    Dragon Box We want to know 59 % 27 % 13 % 256
    FN-Sambandets Skolesider FN-Sambandet 3 % 84 % 14 % 244
    Windows Movie Maker Microsoft 76 % 17 % 7 % 240
    Quest Aschehoug 6 % 79 % 16 % 233
    Kontekst 8-10 Gyldendal 16 % 63 % 21 % 227
    Quizlet Quizlet Inc 6 % 81 % 13 % 221
    Google Docs Google 18 % 74 % 8 % 219
    Viten.no Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 % 91 % 8 % 219
    Showbie Showbie 17 % 70 % 14 % 208
    Kidspiration Inspiration Software 65 % 23 % 12 % 193
    Tempolex Tempolex AS 33 % 51 % 17 % 193
    Skoleskrift Moava 66 % 18 % 16 % 186
    Keynote Apple 76 % 15 % 9 % 174
    Kunnskap.no Cyberbook 2 % 90 % 9 % 164
    Kartiskolen.no Kartiskolen.no 3 % 83 % 14 % 163
    Campus Inkrement Inkrement AS 2 % 82 % 16 % 159
    Tusen Millioner 1-4 Cappelen Damm 7 % 78 % 15 % 158
    iThoughts toketaWare 76 % 16 % 8 % 156
    miljolare.no Naturfagsenteret 1 % 90 % 9 % 152
    Faktor Cappelen Damm 10 % 71 % 20 % 148
    Explain everything Apple 75 % 16 % 9 % 146
    Explore Gyldendal 6 % 85 % 9 % 145
    Ordriket Fagbokforlaget 7 % 71 % 22 % 142
    MinSkole Nyweb 4 % 89 % 7 % 138
    Nye kontekst Gyldendal 16 % 66 % 19 % 129
    Globalis.no NDLA 1 % 89 % 10 % 120

    3.4.2 Leverandør Læremidler - videregående skole

    Tabell 3-13 Oversikt over leverandørene av læremidlene i videregående skole og hvorvidt de er nettløsninger

    Læremiddel Leverandør Nettløsning
    Fungerer uten nett Fungerer kun med internett Vet ikke Antall besvarelser
    GeoGebra Matematikksenteret / International Geogebra institute 8 % 81 % 11 % 199
    NDLA (læremiddelplattform) NDLA.no 75 % 13 % 12 % 198
    Microsoft Office 365(Word, Excel, PowerPoint, Outlook, m.m.) Microsoft Office 365 16 % 81 % 3 % 195
    Lokus Aschehoug 74 % 7 % 18 % 163
    Adobe Software Adobe 11 % 77 % 12 % 122
    NRK skole NRK 88 % 4 % 8 % 113
    Sinus Cappelen Damm AS 63 % 11 % 26 % 88
    Kartiskolen.no Naturfagsenteret (UiO) Kartverket og Skolelaboratoriet i Realfag (UiB) 59 % 21 % 20 % 86
    Google maps Google 80 % 6 % 14 % 81
    Google Docs Google 67 % 26 % 8 % 78
    Viten.no Naturfagsenteret 88 % 3 % 9 % 75
    Naturfag.no Naturfagsenteret 88 % 3 % 9 % 69
    Brettboka - digital lærebøker Brettboka As 27 % 64 % 9 % 66
    Campus Inkrement* Inkrement AS 76 % 3 % 21 % 62
    Grip teksten Aschehoug/Lokus 53 % 9 % 38 % 55
    Samfunnsfag SF/YF Gyldendal 67 % 7 % 26 % 46
    FN-Sambandets skolesider FN-Sambandet 76 % 4 % 20 % 45
    Dubestemmer.no Senter for IKT i utdanningen (Datatilsynet) 91 % 2 % 7 % 44
    Samfunssveven(NSD) NSD 74 % 5 % 21 % 43
    Språkrådets skolesider Språkrådet 80 % 7 % 12 % 41
    Sigma Gyldendal 55 % 5 % 40 % 40
    Kosmos Cappelen Damm AS 82 % 5 % 13 % 38
    Khan Academy Khan Academy 78 % 0 % 22 % 36
    TV2 Skole TV2 Skole 81 % 6 % 14 % 36
    Clarify iFinger Software (Clarify Ltd) 47 % 44 % 9 % 34
    Signatur Fagbokforlaget 62 % 6 % 32 % 34
    Gloablis.no NDLA 76 % 12 % 12 % 33
    Miljolare.no Naturfagsenteret 90 % 3 % 7 % 30
    Kartleggeren Fagbokforlaget 72 % 3 % 24 % 29
    Matematikk / Matematikk for yrkesfag Lokus/Aschehoug 46 % 11 % 43 % 28
    Panorama Gyldendal Undervisning 46 % 18 % 36 % 28
    Kunnskap.no Cyberbook AS 80 % 4 % 16 % 25

    3.4.3 Leverandører læremidler - UH-sektoren (bibliotek)

    Tabell 3-14 Oversikt over leverandørene av læremidlene i videregående skole og hvorvidt de er nettløsninger
    Læremiddel Leverandør Nettløsning
    Fungerer uten nett Fungerer kun med internett Vet ikke Antall besvarelser
    Oria BIBSYS 93 % 4 % 4 % 27
    Endnote Clarivate Analytics 52 % 39 % 9 % 23
    Lovdata Pro Stiftelsen Lovdata 90 % 0 % 10 % 20
    Microsoft Office 365 ( Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Outlook, m.m.) Microsoft 16 % 58 % 26 % 19
    Google Scholar Google 76 % 0 % 24 % 17
    Openaccess.no Open Access 86 % 0 % 14 % 14
    Stata StataCorp LLC 15 % 31 % 54 % 13
    Dawsonera Dawson Books Ltd / Bertram Group 75 % 8 % 17 % 12
    Google maps Google 75 % 0 % 25 % 8
    Google Docs Google 43 % 0 % 57 % 7
    Canvas LTI moduler Canvas App Center 67 % 0 % 33 % 6
    Clarify iFinger Software 50 % 33 % 17 % 6
    Dspace DuraSpace 83 % 0 % 17 % 6
    Inspera Inspera AS 67 % 0 % 33 % 6
    Matlab The MatchWorks, Inc 0 % 17 % 17 % 6
    WiseFlow (UniWise) UniWise ApS 67 % 17 % 17 % 6
    NVivo QSR International Pty Ltd 0 % 40 % 60 % 5
    R (Statistikk) The R Foundation 0 % 40 % 60 % 5
    Mediasite DC Media 50 % 0 % 50 % 4
    MIT Open MIT 50 % 0 % 50 % 4
    Techsmith Relay SlideShare 0 % 33 % 67 % 3

    3.4.4 Leverandører læremidler - UH-sektoren (studieadministrasjonen)

    Tabell 3-15 Oversikt over leverandørene av læremidlene i UH-sektoren og hvorvidt de er nettløsninger (sentraladministrasjons vurdering av nettløsning)
    Læremiddel Leverandør Nettløsning
    Fungerer uten nett Fungerer kun med internett Vet ikke Antall besvarelser
    Microsoft Office 365 (Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Outlook, m.m.) Microsoft 41 % 59 % 0 % 27 %
    Oria BIBSYS 100 % 0 % 0 % 17
    Endnote Clarivate Analytics 13 % 81 % 6 % 16
    Stata StataCorp LLC 13 % 81 % 6 % 16
    Canvas LTI Moduler Canvas App Center 100 % 0 % 0 % 13
    Inspera Inspera AS 64 % 36 % 0 % 11
    GeoGebra International Geogebra Institute 13 % 88 % 0 % 8
    Google Maps Google 100 % 0 % 0 % 8
    Lovdata Pro Stiftelsen lovdata 88 % 0 % 13 % 8
    Matlab The MatchWorks, Inc 29 % 57 % 14 % 7
    Techsmith Relay Slideshare 29 % 57 % 14 % 7
    Google Docs Google 100 % 0 % 0 % 6
    Mediasite DC Media 67 % 33 % 0 % 6
    SANU Plinius 50 % 50 % 0 % 6
    WiseFlow (UniWise) UniWise ApS 100 % 0 % 0 % 6
    Google Scholar Google 100 % 0 % 0 % 5
    NVivo QSR International Pty Ltd 0 % 100 % 0 % 5
    R (Statistikk) The R Foundation 20 % 60 % 20 % 5
    Openaccess.no Open Access 100 % 0 % 0 % 4

    4. Digitale læringsplattformer

    4.1 Markedsandeler (andel skoler/elever)

    4.1.1 Grunnskolen

    4.1.1.1 Læringsplattformer fordelt på andelen skoler som bruker
    Tabell 4-1 Læringsplattformer fordelt på andelen grunnskoler som bruker
    Læringsplattform Andel av skolene som bruker
    Itslearning 42,5 %
    Fronter 19,3 %
    Showbie 15,4 %
    Google Classroom 11,6 %
    G Suite for Education/ GAFE 10,8 %
    IST Læring 8,9 %
    Office 365 8,5 %
    Microsoft Education 6,5 %
    Conexus Companion 6,0 %
    Skoleplattform OSLO SIKT 5,9 %
    Skooler 5,9 %
    SkoleArena 2,5 %
    Zokrates 2,5 %
    Stafettloggen 1,8 %
    PedIT 1,6 %
    Moodle 1,0 %
    OneNote 1,0 %
    Visma flyt skole 0,9 %
    Skoleportalen 0,6 %
    Manage Bac 0,5 %
    Flex Montesorri 0,4 %
    Moava 0,3 %
    Canvas 0,3 %
    FirstClass Skole 0,2 %
    Nped 0,1 %
    SmartLearn 0,1 %
    ADSelfService Plus 0,0 %
    Ingen digital læringsplattform 2,4 %
    4.1.1.2 Læringsplattformer fordelt på andelen elever som bruker (vektet)
    Tabell 4-2 Læringsplattformer fordelt på andelen av elevene i grunnskolen som bruker
    Læringsplattform Andel av skolene som bruker
    Itslearning 47,8 %
    Showbie 18,2 %
    Fronter 18,1 %
    G Suite for Education / GAFE 13,9 %
    Google Classrom 13,7 %
    Skoleplatform Oslo SIKT 11,8 %
    IST Læring 10,6 %
    Office 365 8,8 %
    Microsoft Education 7,1 %
    Conexus Companion 6,2 %
    Skooler 5,4 %
    SkoleArena 2,1 %
    Zokrates 2,1 %
    Stafettloggen 1,6 %
    OneNote 1,2 %
    Skoleportalen 0,9 %
    Moodle 0,8 %
    PedIT 0,8 %
    Visma flyt skole 0,5 %
    Moava 0,4 %
    Manage Bac 0,4 %
    Canvas 0,2 %
    Nped 0,1 %
    FirstClass skole 0,1 %
    Flex Montesorri 0,1 %
    SmartLearn 0,1 %
    ADSelfService Okys 0,0 %
    Ingen digital læringsplattform 0,9 %

    4.1.2 Videregående skole

    4.1.2.1 Læringsplattformer fordelt på andelen skoler som bruker
    Tabell 4-3 Læringsplattformer fordelt på andelen av videregående skoler som bruker
    Læringsplattform Andel av skolene som bruker
    Office 365 69 %
    Itslearning 66 %
    Fronter 29 %
    iSkole 13 %
    Google Apps for Education / GAFE 12 %
    Microsoft Education 12 %
    Elevportalen 6 %
    Olkweb 6 %
    Canvas 5 %
    Andre læringsplattformer* 7 %

    *Andre læringsplattformer er kodet inn som egne svaralternativ for bl.a. Office 365.

    4.1.2.2 Læringsplattformer fordelt på andelen elever som bruker
    Tabell 4-4 Læringsplattformer fordelt på andelen av elever i videregående opplæring som bruker
    Læringsplattform Andel av elever som bruker
    Office 365 74 %
    Itslearning 73 %
    Fronter 26 %
    Microsoft Education 14 %
    Google Apps for Education /GAFE 12 %
    iSkole 11 %
    Elevportalen 6 %
    Olkweb 5 %
    Canvas 4 %
    Andre læringsplattformer* 7 %

    *Andre læringsplattformer er kodet inn som egne svaralternativ for bl.a. Office 365.

    4.1.3 Universitet og høyskole

    4.1.3.1 Læringsplattformfordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (bibliotek)
    Tabell 4-5 Læringsplattform fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (bibliotek)
    Læringsplattform Andel av universitet/høyskoler som bruker det
    Canvas 57 %
    BIBSYS 43 %
    Fronter 30 %
    Itslearning 30 %
    Ebook Library 10 %
    Emner på Nett 10 %
    23Video 3 %
    Bokskapet 3 %
    LUVIT Portal 3 %
    Moodle 3 %
    PedIT 3 %
    Blackboard Learn 0 %
    Brightspace 0 %
    Digitalcampus 0 %
    HiOA Studentportalen 0 %
    Læringsplattform RSH 0 %
    4.1.3.2 Læringsplattformfordelt på andel av studenter som bruker (bibliotek)
    Tabell 4-6 Læringsplattform fordelt på andel av studenter som bruker (bibliotek)
    Læringsplattform Andel av universitet/høyskoler som bruker det
    Fronter 64 %
    PedIT 62 %
    Emner på Nett 62 %
    Bokskapet 27 %
    LUVIT Portal 23 %
    Blackboard Learn 19 %
    Itslearning 13 %
    Canvas 9 %
    Brightspace 4 %
    Læringsplattformen RSH 0 %
    BIBSYS 0 %
    Ebook Library 0 %
    23Video 0 %
    Moodle 0 %
    DigitalCampus 0 %
    HiOA Studentportalen 0 %
    4.1.3.3 Læremidler fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (studieadm.)
    Tabell 4-7 Læremidler fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (studieadm.)
    Læringsplattform Andel av universitet/høyskoler som bruker det
    Canvas 61 %
    BIBSYS 43 %
    Itslearning 39 %
    Fronter 29 %
    LUVIT Portal 7 %
    23Video 4 %
    Emner på Nett 4 %
    Moodle 4 %
    PedIT 4 %
    Trikks 4 %
    Blackboard Learn 0 %
    Bokskapet 0 %
    Brightspace 0 %
    Digitalcampus 0 %
    Ebook Library 0 %
    HiOA Studentportalen 0 %
    Læringsplattform RSH 0 %
    4.1.3.4 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (vektet) (studieadm.)
    Tabell 4-8 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (studieadm.)
    Læringsplattform Andel av studenter som bruker det
    Canvas 82 %
    Fronter 53 %
    ItsLearning 30 %
    BIBSYS 30 %
    23Video 12 %
    Trikks 1 %
    Emner på Nett 1 %
    LUVIT Portal 1 %
    Moodle 0 %
    PedIT 0 %
    Blackboard Learn 0 %
    Bokskapet 0 %
    Brightspace 0 %
    Digitalcampus 0 %
    Ebook Library 0 %
    HiOA Studentportalen 0 %
    Læringsplattform RSH 0 %

    4.2 Innkjøpsansvarlige

    I lys av at innkjøp av læringsplattformer gjerne omfatter hele kommuner og fylkeskommuner og mange virksomheter samtidig, stilte vi et eget spørsmål om hvem som var ansvarlig for innkjøp av skolens/universitets eller høyskolens digitale læringsplattform(er). Også her med mulighet for å oppgi flere svar.

    Tabell 4-9 Innkjøpsansvarlige i grunnskole og videregående skole
    Grunnskolen Videregående skole
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på skolen 207 17,3 % 43 19,5 %
    Ansvarlig bibliotekar 4 0,3 % 13 5,9 %
    Mellomleder på skolen 69 5,8 % 30 13,6 %
    Rektor på skolen 334 27,9 % 42 19,1 %
    IT-ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen 577 48,1 % 76 34,5 %
    Skolesjefen/-direktøren i kommunen/fylkeskommunen 671 56,0 % 114 51,8 %
    Andre. Notér: 84 7,0 % 15 6,8 %
    I alt 1199 100,0 % 220 100,0 %

    Svarfordelingen over viser at ansvarlige for innkjøp av læringsplattformer blant grunnskoler og videregående skoler i hovedsak var skoleeier i kommunen eller fylkeskommunen, og da gjennom skolesjefen/-direktøren og/eller IT ansvarlig her. Samtidig registrerer vi at rektor og IT ansvarlig lokalt på skolene også til dels ble angitt som innkjøpsansvarlige. Dette kan være relatert til at skolene er involvert i kommunale/fylkeskommunale innkjøp, samtidig som de også har ansvar for innkjøp av egne, lokale læringsplattformer (i tillegg til den kommunale/fylkeskommunale).Sistnevnte bekreftes også gjennom flere av tilbakemeldingene i «andre» kategorien, hvor noen av respondentene oppga at skolens ledelse og/eller IT ansvarlig samarbeidet om innkjøp av læringsplattformer med skoleeier, fagavdelingen og/eller IT ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen, eller også deltok i interkommunalt samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner.

    Tabell 4-10 Innkjøpsansvarlige i UH-sektoren
    Universitet og høyskole - studieadm. Universitet og høyskole - bibliotek
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på skolen 15 60,0 % 13 41,9 %
    Ansvarlig bibliotekar 8 32,0 % 8 25,8 %
    Mellomleder på skolen 1 4,0 % 3 9,7 %
    Rektor på skolen 0 0,0 % 0 0,0 %
    IT-ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen 2 8,0 % 2 6,5 %
    Skolesjefen/-direktøren i kommunen/fylkes-kommunen 0 0,0 % 0 0,0 %
    Andre. Notér: 10 40,0 % 14 45,2 %
    I alt 25 100,0 % 31 100,0 %

    Når det gjelder innkjøpsansvarlige for læringsplattformer blant universitet og høyskoler, så ser vi at hovedansvaret her ble angitt å ligge på IT ansvarlig og rektor/prorektor på universitetet eller høyskolen. I «andre» kategorien var det først og fremst studiedirektør eller leder for studieadministrasjonen som ble oppgitt.

    4.3 Leverandører

    I leverandøroversiktene for læringsplattformer under presenteres navnene på læringsplattformene sammen med leverandørene. Vi har skilt ut hvilke læringsplattformer som inngikk i de prekodede alternativene og hvilke som ikke gjorde det.

    4.3.1 Grunnskolen

    Tabell 4-11 Oversikt over leverandører av læringsplattformer i grunnskolen
    Navn læringsplattform Levernadør
    ADSelfService Manage Engine
    Canvas Instructure
    Conexus Companion Conexus AS
    FirstClass Skole Samspill AS
    Fronter Itslearning AS
    G Suite for Education / GAFE Google
    Google Classroom Google
    IST Læring IST
    Itslearning Itslearning
    Microsoft Education Microsoft
    Nped Nyweb
    PedIT PedIT
    Showbie Showbie
    SkoleArena IST
    Skoleplattform Oslo SIKT SIKT + Itslearning m.m.
    Smartlearn APROPOS
    Stafettloggen Conexus AS

    Kartlagt i åpne svaralternativer i spørreundersøkelse

    Navn læringsplattform Levernadør
    Flex Montesorri Waterpark Montesorri International
    Manage Bac Faria Education Group
    Moava Moava
    Moodle Moodle HQ
    Office 365 Microsoft
    Skooler Skooler AS
    Visma flyt skole Visma Unique
    Zokrates Microsoft (Enable)

    4.3.2 Videregående skole

    Læringsplattform Levernadør
    Canvas Canvas LMS
    Elevportalen Rogaland Fylkeskommune
    Fronter Itslearning AS
    Google Apps for Education /GAFE Google
    iSkole iSkole
    Itslearning Itslearning AS
    Microsoft Education Microsoft
    Olkweb Olkweb
    Office 365 Microsoft

    *Office 365 inkluderer besvarelser om OneNote, Sharepoint og Yammer, som alle inngår i samme portal

    4.3.3 UH-sektoren

    Tabell 4-13 Oversikt over leverandører av læringsplattformer i UH-sektoren
    Læringsplattform Leverandør
    23Video TwentyThree tm
    Blackboard Learn Blackboard
    BIBSYS bibsys
    Bokskapet OPEN edX
    Brightspace D2L
    Canvas Instructure
    Digital Campus ed-X
    Ebook Library World Library Foundation (Database)
    Emner på Nett CERES
    HiOA Studentportalen HiOA
    Fronter Itslearning AS
    Itslearning Itslearning AS
    LUVIT Portal Grade
    Læringsplattform RSH Claroline Connect

    Nye fra spørreundersøkelse

    Læremidler Leverandør
    Moodle Moodle Pty ltd
    PedIT pedIT as
    Office 365 Microsoft
    Trikks Trikks

    5. Digital eksamen

    I spørreundersøkelsen til videregående skoler og studieadministrasjonen ved universitetene og høyskolene, kartla vi også hvorvidt og i hvor stor grad digital eksamen tilbys ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Besvarelsene her er gjengitt i de følgende avsnittene.

    5.1 Skoler/høyskoler/universitet som tilbyr digital eksamen

    Tabell 5-1 Tilbys digital eksamen ved deres skole/universitet eller høyskole?
    Videregående skole Universitet og høyskole studieadm.
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Ja 172 78,2 % 22 78,6 %
    Nei 27 12,3 % 6 21,4 %
    Vet ikke 21 9,5 % 0 0,0 %
    I Alt 220 100 % 28 100 %

    Som det fremkommer i tabellen ovenfor var det 78 prosent av de videregående skolene i undersøkelsen som tilbød sine elever digital eksamen. En tilsvarende prosentandel av universiteter og høyskoler oppga også at de tilbyr dette. De resterende respondentene fra universiteter/høyskolers studieadministrasjon svarte at de ikke tilbyr digital eksamen. Dette er til forskjell fra respondentene fra videregående skolene, hvor i underkant av ti prosent oppga at de ikke vet hvorvidt skolen deres tilbyr digital eksamen eller ikke, mens de resterende 12 prosentene svarte nei på spørsmålet.

    5.2 Andel av eksamener som tilbys digitalt

    Tabell 5-2 Omtrent hvor stor andel av eksamenene tilbys digitalt?
    Videregående skole Universitet og høyskole studieadm.
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    0-20 prosent 17 9,9 % 6 27,3 %
    21-40 prosent 4 2,3 % 3 13,6 %
    41-60 prosent 9 5,2 % 5 22,7 %
    61-80 prosent 17 9,9 % 2 9,1 %
    81-100 prosent 87 50,6 % 1 4,5 %
    Usikker 38 22,1 % 5 22,7 %
    I alt 172 100,0 % 22 100,0 %

    Note: Spørsmålet er kun stilt til respondentene som har oppgitt at de tilbyr digital eksamen.

    I svarfordelingen av hvor stor andel av skolenes eksamener som tilbys digitalt finner vi store variasjoner, både mellom kategoriene videregående skoler og universitet/høyskoler, men også på tvers av disse kategoriene. I tabellen kan vi se at om lag halvparten av de videregående skolene oppga at mellom 81 og 100 prosent av skolens eksamener tilbys digitalt. Blant universitetene og høyskolene som tilbyr digital eksamen, viser tabellen at tilbudet i realiteten, for om lag 50 prosent av lærestedene, kun gjelder for under halvparten av eksamenene. Vi registrerer også at hele 27 prosent av universitet og høyskolene oppga å kun tilby digital eksamen ved færre enn tjue prosent av eksamenene som avholdes ved lærestedet.

    5.3 Leverandører av digital eksamen

    Videregående skole Universitet og høyskole studieadm.
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    BTL 0 0,0 % 0 0,0 %
    Capgemini-BI- DigiEx 2 1,7 % 2 9,1 %
    CGI 13 11,0 % 0 0,0 %
    Cirrus 1 0,8 % 0 0,0 %
    Enovate 0 0,0 % 0 0,0 %
    Excelsoft 2 22,1 % 0 0,0 %
    Indra - Paperless Virtual Pouch 0 0,0 % 0 0,0 %
    Inspera 0 0,0 % 12 54,5 %
    iParadigms 0 0,0 % 0 0,0 %
    Moodle 0 0,0 % 1 4,5 %
    Pearson 0 0,0 % 0 0,0 %
    UNIwise - Wiseflow 2 1,7 % 7 31,8 %
    PAS/PGS (Udir) 66 30,0 % 0 0,0 %
    Vet ikke 19 8,6 % 0 0,0 %
    Andre 14 6,4 % 0* 0,0 %*
    I alt 118 100,0 % 22 100,0 %

    Note: Spørsmålet er kun stilt til respondentene som har oppgitt at de tilbyr digital eksamen.

    På spørsmål om hvilken leverandør som benyttes i forbindelse med skolens digitale eksamener svarte de videregående skolene og lærestedene for høyere utdanning ulikt. Et klart flertall har oppgitt PAS/PGS for de videregående skolene, etterfulgt av CGI. Og ved universitetene og høyskolene oppga over halvparten av respondentene at de benyttet Inspera som leverandør. En del brukte også UNIwise/Wiseflow.

    6.Innkjøpsprosesser

    6.1 Digitale læremidler og læringsressurser

    På bakgrunn av innledende intervjuer med nøkkelinformanter og representanter fra praksisfeltet utformet vi noen svaralternativer som respondentene ble bedt om å gjøre bruk av i forbindelse spørsmål om hvordan prosessen for anskaffelse av digitale læremidler/læringsressurser som regel foregår. Det var her mulighet for å velge flere alternativer, samt skrive inn et eget svaralternativ under annet.

    Tabell 6-1 Innkjøpsprosesser for læremidler/læringsressurser i grunnskole og videregående skole
    Grunnskole Videregående skole
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Skolen gjør innkjøp direkte fra leverandører 829 69,6 % 157 73,4 %
    Kommunen/fylkeskommunen gjør innkjøp direkte fra leverandører 698 58,6 % 127 59,3 %
    Skolen gjør innkjøp indirekte via fellesavtaler/forhandlere 405 34,0 % 98 45,8 %
    Kommunen/fylkeskommune gjør innkjøp indirekte via fellesavtaler/forhandlere 379 31,8 % 71 33,2 %
    Skolen gjør bruk av åpne/gratis digitale læremidler på skolens nettsider 674 56,6 % 121 56,5 %
    Skolen gjør bruk av åpne/gratis digitale læremidler på kommunens nettsider 250 21,0 % 71 33,2 %
    Annen måte. Notér: 52 4,4 % 9 4,2 %
    I alt 1191 100,0 % 214 100,0 %

    Den vanligste og hyppigst angitte prosessen for innkjøp i både grunnskolen og videregående skole handler om at skolen gjør innkjøpet direkte fra leverandører. Samtidig oppga et høyt antall av respondentene fra grunnskolen at kommunen også gjør innkjøp direkte fra leverandør. Det samme gjelder for de videregående skolene, men her er det fylkeskommunen som gjør direkteinnkjøp fra leverandør. Det tredje hyppigste svaralternativet skolene krysset av for i undersøkelsen, var bruk av åpne eller gratis digitale læremidler på skolens nettsider.

    Blant respondentene som har valgt å notere egen innkjøpsprosess under annen måtesvarte de fleste at de gjordebruk av åpne/gratis læremidler eller pedagogiske nettsteder. Noen svarte også at de gjordefelles innkjøp interkommunalt, eller også inngikk avtaler sammen med andre kommuner.

    Tabell 6-2 Innkjøpsprosesser for læremidler/læringsressurser i UH-sektoren
    Universitet og høyskole - studieadm. Universitet og høyskole - bibliotek
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Vi gjør innkjøp direkte fra leverandører 19 76,0 % 26 96,3 %
    Vi gjør innkjøp via fellesavtale fremforhandlet av Uninett 21 84,0 % 13 48,1 %
    Vi gjør innkjøp via andre fellesavtaler/forhandlere. Notér: 5 20,0 % 20 74,1 %
    Vi gjør bruk av åpne/gratis digitale læremidler via Bibsys 16 64,0 % 13 48,1 %
    Vi gjør bruk av åpne/gratis digitale læremidler via andre tjenesteleverandører. Notér: 3 12,0 % 10 37,0 %
    Annen måte. Notér: 2 8,0 % 3 11,1 %
    I alt 25 100,0 % 27 100,0 %

    Når det kommer til innkjøpsprosessene ved universitet og høyskoler oppga flertallet av respondentene fra lærestedenes studieadministrasjon at de gjordeinnkjøp av digitale læremidler og læringsressurser via fellesavtale fremforhandlet av Uninett. Svært mange svarte også at de gjordedirekteinnkjøp fra leverandører. Det var også mange som oppga at de gjorde bruk av åpne digitale læremidler via Bibsys. Respondentene for universitetene og høyskolenes hovedbibliotek hadde en lignende svarfordeling, om enn med noen unntak. Også disse oppga direkte innkjøp fra leverandør i størst grad, men det var imidlertid ikke fullt så mange som gjordeinnkjøp via fellesavtalen til Uninett, og samtidig et høyt antall som oppga at de gjorde via andre fellesavtaler/forhandlere.

    6.2 Digitale læringsplattformer

    Under spørsmålene om innkjøpsprosesser ble respondentene også bedt om å svare på et spørsmål om hvordan prosessen for anskaffelse av digitale læringsplattform(er) som regel foregikk. I likhet med lignende spørsmål om læringsmildler var det også her mulighet for å velge flere alternativer.

    Tabell 6-3 Innkjøpsprosess for læringsplattformer i grunnskole og videregående skole
    Grunnskole Videregående skole
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Kommunal/fylkeskommunal skoleeier anskaffet læringsplattform(er) på egen hånd 708 59,4 % 145 67,8 %
    Kommunal/fylkeskommunal skoleeier anskaffet læringsplattform(er) i samarbeid med andre kommuner 336 28,2 % 42 19,6 %
    Skolens ledelse anskaffet læringsplattform(er) på egen hånd 161 13,5 % 44 20,6 %
    Annen måte. Notér: 85 7,1 % 12 5,6 %
    I alt 1191 100,0 % 214 100,0 %

    Flesteparten av respondentene både fra grunnskolen og videregående skole oppga at skoleeier i hovedsak anskaffet læringsplattform(er) på egenhånd. I underkant av 30 prosent grunnskoler og litt over 20 prosent av de videregående skolene oppga samtidig at skoleeier anskaffet læringsplattform i samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner. Blant respondentene som valgte å notere eget svaralternativunder annen måtesvarte flere skoler at de ikke bruker læringsplattform.

    Tabell 6-4 Innkjøpsprosess for læringsplattformer i UH-sektoren
    Universitet og høyskole - studieadm. Universitet og høyskole - bibliotek
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    Vi kjøpte inn læringsplattform direkte fra leverandører 11 39,3 % 9 33,3 %
    Vi kjøpte inn læringsplattform via fellesavtale fremforhandlet av Uninett 14 50,0 % 9 33,3 %
    Vi kjøpte inn læringsplattform via andre fellesavtaler/forhandlere. Noter 0 0,0 % 1 3,7 %
    Annen måte. Notér: 4 14,3 % 11 40,7 %
    I alt 28 100,0 % 27 100,0 %

    Halvparten av universitetene og høyskolenes studieadministrasjoner oppga å ha gjort bruk av fellesavtalen fremforhandlet av Uninett da de gjorde innkjøp av læringsplattform(er). En del svarte også at de hadde handlet direkte fra leverandører. Blant respondentene fra lærestedenes hovedbibliotek oppga en tredjedel at de hadde kjøpt inn læreplattform via den samme fellesavtalen, og en tredjedel oppga at de hadde gjort innkjøpet direkte fra leverandør.

    Blant respondentene på universitet og høyskoler som valgte notere eget svaralternativunder annen måte svarte, oppga flere å ikke ha kjennskap til innkjøpsprosessen og at de derfor ikke kunne svare. Dette gjelder spesielt for respondentene fra universiteters og høyskolers hovedbibliotek, hvor hele 40 prosent valgte å krysse av for annen måte, og da hovedsakelig med henvisning til at biblioteket ikke var involvert i innkjøp av læringsplattform.

    7. Kommentarer til kartlegging

    Kartleggingen av digitale læremidler og læringsplattformer i utdanningssektorens har vært en krevende og utfordrendeøvelse. I tillegg til at det er et veldig stort, omfattende og bevegelig marked der nye produkter og funksjoner endres og lanseres fortløpende, hadde vi også ved oppstarten av kartleggingen veldig lite offentlig tilgjengelig informasjon om eller beskrivelser av markedene for digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer i utdanningssektoren å ta utgangspunkt i. Vi har derfor måttet gjøre bruk av relativ åpen og eksplorativ tilnærming i vår datainnsamling (spesielt innledningsvis) og tilegnet oss kunnskap om markedene underveis.

    En av disse erfaringene handler om at det kan være problematisk for mange respondenter å kategorisere ulike digitale produkter i den ene eller andre kategorien. Dette blant annet på bakgrunn av at produktene brukes og oppfattes forskjellig av ansatte på skoler og universiteter/høyskoler. Videre kan det være en utfordring å skille mellom hva som er pedagogiske digitale læremidler/læringsressurser eller ikke (jf. definisjonen som er gjengitt i kapittel 2), og hva det vil si for en skole eller høyskole/universitet å tilby sine elever/studenter digitale læremidler/læringsressurser. Inkluderer dette også de digitale læremidlene som lærerne gjør bruk av i sin egen undervisning, digitale oppslagsverk, åpne søkemotorer, lenker til websider, gratis læremiddelportaler, ulike databaser og så videre? Vi mottok spørsmål fra flere respondenter som uttrykte usikkerhet i denne forbindelse. En av nøkkelinformantene vi pratet med innledningsvis sa også i denne sammenheng at «alt i verden kan betraktes som læremidler, og blir det i økende grad fremover». Et annet innspill fra en annen nøkkelinformanthandlet om at flere og flere skoler etter hvert vil slutte å gjøre bruk av en eller flere bestemte læreplattformer, og heller gå rett på ulike læremidler via påloggingsløsningen for eksempel FEIDE.

    Noen respondenter syntes også det var vanskelig å svare for egen organisasjon som sådan, da de ikke opplevde å ha en god nok oversikt over alt av læremidler/læringsressurser som ble tilbudt elevene/studentene, eller hvilke læremidler/læringsressurser som virket uten nett eller ikke. Dette var igjen relatert til at ansvaret for innkjøp gjerne var fordelt på flere i egen organisasjon eller mellom ulike avdelinger som for universitet og høyskoler hvor ansvaret gjerne var delt mellom studieadministrasjonen og hovedbiblioteket. Herunder var det også til dels inndelte studieadministrasjoner og biblioteksfunksjoner for ulike Campus/avdelinger ved institusjonene.

    I lys av utfordringene over, ser vi rom for at respondentene i kartleggingen kan ha fortolket spørsmålet om hvilke læremidler/læringsressurser skolen eller universitet/høyskolen tilbyr sine elever/studenter noe ulikt. Noen kan ha lagt til grunn en relativ vid fortolkning og inkludert mange læremidler/læringsressurser av ulik karakter, mens andre kan ha lagt til grunn en mer snever fortolkning og ekskludert en eller flere av læringsressursene som lærerne gjør bruk av i sin egen undervisning (som blant andre digitale oppslagsverk, lenker til nettsider, læremiddelportaler og/eller ulike databaser).

    For universitet og høyskolesektoren blir en kartlegging av læremidler vanskeligere da dette benyttes i mindre grad som begrep her. De åpne svarene viser at respondentene herfra blander inn alt fra opptak av forelesninger til diversefaglige nettressurser og databaser. Dette henger sammen med at egne læremidler som skal støtte læringen ikke er laget på tilsvarende måte for UH-sektoren som for resten av utdanningssektoren. Her er viktige utgangspunkt for læringen ofte lesing av bøker, artikler og lignende i tillegg til praksiserfaring og forelesninger. Dette gir mindre bruk av interaktive digitale læremidler som i større grad benyttes i grunn og videregående skole.

    Vi ber derfor om at markedsandelene fra kartleggingen leses med et visst forbehold om at respondentene kan ha svart noe ulikt med tanke på omfang og forståelse for kategoriene læringsmidler/læringsressurser og læringsplattformer, og at man tar høyde for at flere av de digitale produktene i de to kategoriene også er forskjellig fra hverandre som digitalt produkter.

    8. Vedlegg

    8.1 Utvalgsfordelinger

    Hva er din stilling? Grunnskolen Videregående skole
    Respondenter Prosent Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på skolen 310 25,9 % 63 28,6 %
    Ansvarlig bibliotekar 2 0,2 % 9 4,1 %
    Mellomleder på skolen 213 17,8 % 66 30,0 %
    Rektor på skolen 606 50,5 % 56 25,5 %
    Annet. Notér: 68 5,7 % 26 11,8 %
    I alt 1199 100,0 % 220 100,0 %
    Hva er din stilling? Universitet og høyskole - studieadm.
    Respondenter Prosent
    IT-ansvarlig på universitetet/høyskolen 15 53,6 %
    Rektor/prorektor på universitetet/høyskolen 1 3,6 %
    Ansatt i universitets/høyskolens studieadministrasjon 4 14,3 %
    IT-ansvarlig på eget studiested 4 14,3 %
    Leder/prorektor for eget studiested 0 0,0 %
    Ansatt i studieadministrasjonen på eget studiested 1 3,6 %
    Annet. Notér: 3 10,7 %
    I alt 28 100,0 %
    Hva er din stilling? Universitet og høyskole - bibliotek
    Respondenter Prosent
    Bibliotekansvarlig på universitetet/høyskolen 18 58,1 %
    Bibliotekansvarlig på eget studiested 9 29,0 %
    Bibliotekansatt på universitetet/høyskolen 4 12,9 %
    Bibliotekansatt på eget studiested 0 0,0 %
    Annet. Notér: 0 0,0 %
    I alt 28 100,0 %

    8.2 Tabeller og datafiler

    • Følgende datafiler med tabeller av fordelinger og datasett medfølger leveransen:
    • Datasett GS: Datasett med fullførte besvarelser fra grunnskoler.
    • Analyse GS: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i grunnskolen, inkludert vektede for andelen elever. Fordelinger av skolenes bruk på skolestørrelse, fylker, sentralitet (til kommunen skolene ligger i) og kommunestørrelse, samt frafallsanalyse.
    • Datasett VGS: Datasett med fullførte besvarelser fra videregående skoler.
    • Analyse VGS: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i videregående skole, inkludert vektede for andelen elever. Fordelinger av skolenes bruk av læremidler og læringsplattformer på skolestørrelse, offentlige/private skoler, fylker og NACE-koder (fra Brønnøysundregistrene), samt frafallsanalyse.
    • Datasett UH (bibliotek): Datasett med fullførte besvarelser fra universitet og høyskoler for bibliotekene.
    • Datasett UH (sentraladministrasjon): Datasett med fullførte besvarelser fra universitet og høyskoler for undersøkelsen til sentraladministrasjonen.
    • Analyse UH: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i videregåendeskole, inkludert vektede for andelen studenter. Fordelinger presentert for henholdsvis bibliotekenes og studieadministrasjonens besvarelser.
    • Oversikt læremidler og læringsplattformer: Oversikt over læremidler, læringsplattformer og korresponderende leverandører for de ulike segmentene av utdanningssektoren; grunnskolen, videregående skole og UH-sektoren.