Tilsynsstrategi 2017–2020

1 Kvifor universell utforming?

Digitalisering legg grunnlag for verdiskaping og samhandling. Bruk av ikt kan gjere kvardagen enklare for alle. Men overgangen til ein digital kvardag er krevjande for mange. Det har store konsekvensar å bli utestengt frå dei digitale arenaene i samfunnet. For verksemder i privat og offentleg sektor, lag og organisasjonar, kan det ha store konsekvensar å ikkje nå ut til alle brukarar.

Målet med universell utforming er at så mange som mogleg – uavhengig av føresetnader – skal kunne bruke dei same digitale løysingane, utan særtilpassing eller spesialløysingar. Derfor har vi reglar som legg eit minstenivå for universell utforming. Slik tek vi omsyn til mangfaldet i befolkninga og gir innbyggjarane rom til å delta på like vilkår.

Universell utforming er prioritert i regjeringa sin ikt-politikk. Regjeringa sin handlingsplan for universell utforming 2015–2019 bygger på ein visjon om eit samfunn der alle kan delta. Satsingsområda er ikt og velferdsteknologi. God teknologi bidreg til å utvikle velferda for oss alle, og samfunnet kviler på at alle får moglegheit til å bidra. Derfor seier vi at digitalisering og universell utforming er to sider av same sak.

Universell utforming er ei smart tilnærming til digitalisering. Å tenke universell utforming allereie ved utvikling og design av ikt-løysingar er effektivt, målretta og kostnadssparande. Dess fleire brukarar og kundar som brukar digitale løysingar for å få informasjon og sjølvbetening, dess større gevinst.

Universell utforming er nødvendig for nokon – men bra for alle.

2 Målbilete

Formålet med regelverket tilsynet har ansvaret for å følge opp, er å

1. fremme likeverdig digital samfunnsdeltaking
2. bygge ned og hindre nye digitale barrierar
3. bidra til å hindre diskriminering

Tilsynet sin visjon om eit samfunn utan digitale barrierar, følger av formålet med regleverket, og støttar regjeringa sitt mål om ein ikt-politikk for verdiskaping og deltaking for alle.

2.1 Effektmål

Alle verkemiddel tilsynet brukar i handhevinga av reglane, støttar opp om formålet om likeverd og likestilling. Eit overordna effektmål er at private og offentlege verksemder etterlever regleverket om universell utforming av ikt. Resultatmåla reflekterer at dei viktigaste arbeidsområda; kontroll, analyse og rettleiing.

Tilsynet er eit fagorgan for vidareutvikling av regelverket og fagområdet, nasjonalt og internasjonalt. Prioriteringar og vegval for å sikre resultat, bygger på kunnskap om utviklingstrekk og utfordringar på områda digitalisering og universell utforming.

2.2 Resultatmål

Tilsynet for universell utforming har fire overordna mål:

1. Vi skal gjennomføre risikobasert tilsyn med offentlege og private verksemder.
2. Vi skal ha eit analytisk fundament for tilsynet si verksemd gjennom områdeovervaking og analysar.
3. Tilsynet er kjent og oppnår høg tilfredsheit med rettleiing og informasjon til verksemder, borgarar og leverandørar.
4. Vi er fagorgan for utvikling av regelverk og området universell utforming av ikt, nasjonalt og internasjonalt.

Måla ligg til grunn for tilsynet sine satsingsområde. Prioriteringar og tiltak skal til saman sikre at tilsynet når overordna mål.

3.1 Innbyggarane sin bruk av ikt-løysingar

Noreg har ein digital befolkning. Alder og funksjonsevne har stor innverknad på digital åtferd. Nøkkeltala under er ein illustrasjon av dette.

3.1.1 Alder

Norge har ein aldrande befolkning og gevinstar av digitalisering er avhengig av at flest mogleg kan ta løysingane i bruk. Tal frå Statistisk Sentralbyrå (SSB), (2016) og Difi si innbyggarundersøking (2015), viser følgande om alder og digital åtferd:

• 96 prosent mellom 16 og 79 år var på internett i 2016
• 45 prosent over 67 år var på internett i 2016
• 83 prosent i aldersgruppa 16-79 år hatt kontakt med offentlege myndigheiter over internett
• 38 prosent i aldersgruppa 75-79 år hatt kontakt med offentlege myndigheiter over internett

Eldre brukarar står for ein stor del av veksten i bruk av internettbaserte tenester. Mange opplever å få samansette utfordringar med tida og får dårlegare syn, nedsett høyrsel eller motorikk. Tilsynet legg vekt på å formidle at universelt utforma løysingar famnar breitt og legg til rette for sjølvbetening, også ved samansette funksjonsutfordringar.

3.1.2 Funksjonsnedsettingar

På same måte som alder har også funksjonsevne innverknad på digital åtferd. Tal frå SSB viser at 16 prosent av alle innbyggarar mellom 15 og 66 år har ei funksjonsnedsetting:

I løpet av livet opplever dei fleste å ha ei mellombels eller varig funksjonsnedsetting. Manglande universell utforming får konsekvensar for store brukargrupper og kan på denne måten stå i vegen både for likeverdig samfunnsdeltaking og for gevinstar av digitalisering.

Personar med nedsett funksjonsevne brukar internett i mindre grad enn befolkninga elles. Dette viser tal frå Difi si innbyggarundersøking (2015):

3.1.3 Digital åtferd

SSB sin statistikk «ikt i husholdningene» (2016) og Difi si innbyggarundersøking (2015) gir informasjon om ulike bruksområde for nettbaserte tenester:

Tilsynet innrettar kontrollverksemda mot område der brot på regelverket får konsekvensar for mange brukarar. Derfor held tilsynet særleg auge med tenester som er viktige for den enkelte i kvardagen og som har mange brukarar. Dette ligg til grunn for at offentleg sektor, bank, media, reise og varehandel er prioriterte område.

Innbyggarundersøkinga viser og at bruk av datamaskiner, både stasjonære og bærbare, har gått ned mellom 2013 og 2015, medan bruk av smarttelefonar og særleg mediebrett aukar:

• Smarttelefon auka frå 52 prosent i 2013 til 68 prosent i 2015
• Nettbrett auka frå 32 prosent i 2013 til 52 prosent i 2015

Både verksemdene sin bruk og vidare satsing på appar og kraftig vekst i bruk av smarttelefonar og nettbrett ligg til grunn for at tilsynet vil prioritere arbeid med mobilapplikasjonar i strategiperioden.

3.2 Verksemdene sin bruk av ikt-løysingar

Alle verksemder som nyttar nettsider, sosiale media, appar eller sjølvbeteningsautomatar i kontakt med kundar og publikum, skal etterleve regelverket om universell utforming av ikt. Nettsider og sosiale media er mest i bruk. Appar er i kraftig vekst og nær 40 prosent brukar sjølvbeteningsautomatar.

3.2.1 Nettsider

Ei spørjeundersøking til eit utval offentlege og private verksemder i 2016 viser at 95 prosent har internettsider.

80 prosent har nettsider som berre er for eiga verksemd, medan 20 prosent har nettløysing felles med andre verksemder i same kjede, konsern eller etat. Kommunane er dei som i størst grad har løysingar for eiga verksemd, medan reiseliv og bank/forsikring er dei som i størst grad har deler nettløysingar med andre i same kjede eller konsern.

Nær halvparten av verksemdene har løysingar som er innkjøpte i marknaden, og noko færre har ein kombinasjon av eigenutvikla og eksternt innkjøpte løysingar. Dette inneber at 90 prosent av verksemdene har leverandørmarknaden involvert i nettløysingane sine.

Det er viktig å stille krav til leverandørar i samband med anskaffing og utvikling. Tilsynet si rettleiing legg stor vekt på dette. Vi prioriterer kontakt med bransjeorganisasjonar, mellom anna som kanal for å nå ut til verksemdene. På område der marknaden er regulert av få leverandørar, har tilsynet direkte dialog med leverandørane. Dette er til dømes tilfelle i kommunesektoren, der relativt få skjemaleverandørar leverer dei fleste skjema til kommunane.

3.2.2 Sosiale medium

I tilsynet si kartlegging frå 2016 svarar ni av ti verksemder at dei i tillegg til nettsider, brukar sosiale medium i kontakt med kundar og brukarar:

• Facebook, 97 prosent
• Twitter, 48 prosent
• Instagram, 42 prosent

Desse plattformene er eigde av store internasjonale aktørar. Enkeltverksemder som brukar sosiale medium, har difor i mindre grad høve til å påverke utforminga. Verksemdene er likevel ansvarlege for at innhaldet deira følger reglane i forskrifta – også på sosiale medium. Derfor er det viktig med rettleiing om korleis innhaldet på sosiale media kan ivareta krava til universell utforming.

3.2.3 Sjølvbeteningsautomatar

Ei kartlegging frå 2015 viser at om lag 40 prosent av verksemdene brukar sjølvbeteningsautomatar i kontakt med kundar og publikum. Aller mest utbreidd er betalingsterminalar. Meir komplekse automatar som sjølvbetente kassar i varehandelen, aukar i utbreiing.

Marknaden for sjølvbeteningsautomatar er samansett. Billettautomatar og liknande, er gjerne utvikla separat for ei verksemd, medan marknaden for betalingsterminalar er avgrensa til tre internasjonale leverandørar.

Vi har ikkje tal som indikerer at det samla volumet av sjølvbeteningsautomatar aukar, men omfanget av appar som i nokon tilfelle representerer eit alternativ til fysiske automatar, ser ut til å auke.

Regelverket for universell utforming av sjølvbeteningsautomatar er svært omfattande og det er svært utfordrande for bedriftene å få oversikt over regelverket. Rettleiing om krava er derfor ei høgt prioritert oppgåve, både til enkeltverksemder, og bransjeorganisasjonar og større leverandørar. Verktøy for å måle i kva grad krava er ivaretekne, vil ha stor effekt. Dette er eit prioritert område for tilsynet i 2018.

3.2.4 Mobilapplikasjonar/appar

Tilsynet si kartlegging av private og offentlege verksemder (2016) syner følgande:

• 29 prosent har utvikla og teke i bruk mobilapplikasjonar
• 43 prosent av verksemdene anten brukar eller har planar om å ta i bruk appar
• 49 prosent av dei private bedriftene svarar at dei har appar
• 18 prosent av dei offentlege verksemdene svarar at dei har appar

Mobilapplikasjonar er eit område tilsynet vil gi meir merksemd framover. Både omfanget av applikasjonar og auka bruk av smarttelefonar og nettbrett ligg til grunn for ei slik prioritering.

3.3 Svært mange skal etterleve regelverket - risikoområde

Inntil 200.000 verksemder i privat og offentleg sektor skal etterleve forskrift om universell utforming av ikt-løysingar. Verkeområdet er svært omfattande.

Norge har vel 80.000 registrerte verksemder med minst fire tilsette. Kartleggingar tilsynet har utført, viser at 95 prosent har digitale løysingar som fell inn under regelverket om universell utforming. Det store fleirtalet av verksemdene har 0-3 tilsette, men mange av desse er passive føretak utan omsetning. I tillegg skal lag og medlemsorganisasjonar etterleve regelverket.

Vi reknar derfor med at eit estimat på om lag 200.000 verksemder, lag og organisasjonar, er eit nøkternt anslag over kor mange som skal etterleve regelverket. Effektive metodar for kontroll og rettleiing er såleis avgjerande for resultat og auka etterleving. Det finst ikkje testverktøy i dagens marknad som gjer det mogleg å teste ikt-løysingar opp mot krava i forskrifta. Tilsynet prioriterer høgt å utvikle verktøy, både i eigen regi, og i samarbeid med nasjonale og internasjonale aktørar.

Frå 1. januar 2021 skal alle nettløysingar, applikasjonar og sjølvbeteningsautomatar vere universelt utforma. Fram til 1. januar 2021 er det berre løysingar kjøpt eller vesentleg oppgraderte etter 1. juli 2014, som er underlagt regelverket. Dette omtalar vi som ny ikt. Kartleggingar tilsynet har utført, indikerer at om lag ein fjerdedel av verksemdene har ny ikt. Privat sektor, særleg varehandel og bank/forsikring, har i større grad nye løysingar enn offentleg sektor.

Varehandel og offentleg sektor har flest verksemder som skal etterleve regelverket. Dette er prioriterte område for tilsynet. Bruk av sjølvbeteningsautomatar er særleg utbreidd i varehandel, banksektor og reiseliv. Tilsynet har avdekka at utplassering og tilkomst til automatar er særlege risikoområde.

Dei mest brukte funksjonane på internett, er banktenester, medietenester og netthandel, inkludert bestilling av reise og overnatting. Informasjonssøk og bruk av digitale skjema på offentleg sektor sine nettsider, er også mykje brukt.

Det er også på desse samfunnsområda vi avdekka flest digitale barrierar i statusmålinga tilsynet gjennomførte i 2014. Ei ny statusmåling skal gjennomførast i 2018 for å få eit oppdatert risikobilete.

3.4 Kjennskap til regelverket

Ein føresetnad for at verksemdene skal etterleve regelverket er kjennskap. Kartleggingar tilsynet har fått gjennomført, viser at kjennskap til regelverk og standardar for universell utforming er låg. Standarden for nettløysingar er vesentleg meir kjent enn standardane for automat.

Ei spørjeundersøking gjennomført av tilsynet i 2015, viser følgande:

To av tre verksemder har eit mål om at eigne ikt-løysingar er universelt utforma, medan berre 14 prosent av verksemdene har nok kompetanse internt til å oppfylle krava. Både låg kjennskap og kompetanseutfordringar, viser at behovet for informasjon og rettleiing frå tilsynet, er stort.

4 Satsingsområde og prioriteringar i perioden

4.1 Mål 1 - Vi skal gjennomføre risikobasert tilsyn med offentlege og private verksemder.

Tilsynet skal kontrollere eit stort tal verksemder og digitale løysingar, på mange samfunnsområde. Tilsynet brukar statusmålingar, både av nettsider og sjølvbeteningsautomatar, for å avdekke digitale barrierar og bidra til identifisere tema for tilsyn.

Vi innrettar arbeidet med kontroll, informasjon og rettleiing mot område der vi vurderer det er størst fare for svikt og der brot på regelverket får konsekvensar for mange brukarar (risikobasert tilsyn). Kontrollen rettar seg mot sentrale brukaroppgåver og dei delane av verksemdene sine ikt-løysingar som er mest i bruk. Dette er felles for alle tilsyn. I tillegg baserer vi utval av tema på kunnskap om kor det vanlegvis er manglande universell utforming.

Fordi utplassering og tilkomst til automatar er identifiserte risikoområde, prioriterer tilsynet i strategiperioden særleg kontroll med dette når det gjeld sjølvbeteningsautomatar. På nett prioriterer tilsynet individretta tenester i stat og kommune, bank/forsikring, reise/transport og media fordi dette er identifisert som område der det er særleg risiko for svikt.

Kontrollar i privat og offentleg verksemd vert i særleg grad retta inn mot følgande samfunnsområde:

Kontrollane skal dekke både nettsider, mobilapplikasjonar og automatar. Kontrollane skal innrettast slik at avvik vert avdekka, brot på regelverket vert korrigert og, samtidig som verksemdene får betre forståing for regelverket og lærer av tilsyna.

Effektivisering av tilsynsmetoden er eit prioritert område. Tilsynet vil derfor vidareutvikle indikatorar for universell utforming av ikt for både nettsider, mobilapplikasjonar og sjølvbeteningsautomatar. Vi har som mål å auke omfanget av automatisert testing og legge til rette for sjølvdeklarering, der verksemdene kan gjere eigenevalueringar av løysingane sine og gjere resultata tilgjengelege for tilsynet. Særleg for sjølvbeteningsautomatar vil vi utgreie om ei frivillig sertifisering av ikt-løysingar som fell inn under regelverket er aktuelt, slik at enkeltverksemder i større grad kan ha sikkerheit for at løysingane dei kjøper, er universelt utforma.

4.2 Mål 2 - Vi skal ha eit analytisk fundament for tilsynet si verksemd gjennom områdeovervaking og analysar.

Prioriteringar og innretting av tilsynet si verksemd bygger på vurderingar av risiko og relevans. Statistikk, kvalitative og kvantitative analysar er grunnlaget for desse vurderingane.

Dei viktigaste kunnskapskjeldene er kartleggingar og analysar av:

• status for universell utforming av ikt (statusmålingar og data frå tilsyn)
• verksemdene sin bruk av ikt-løysingar som fell inn under regelverket
• kjennskap til regelverk og brukartilfredsheit
• marknaden for produksjon og distribusjon av løysingar som fell inn under regelverket
• innbyggarane sin bruk av digitale løysingar

Tilsynet vil satse på å vidareutvikle indikatorarbeidet og forankre dei norske metodane både i EU og blant andre samarbeidspartar. Det skal også utviklast indikatorar for mobilapplikasjonar. Målemetodane som tilsynet brukar vert publiserte slik at verksemder og innbyggarar kan gjere seg kjende med tilsynet sine metodar. Vi vil legge vekt på å publisere resultat av tilsynet sitt statistikk- og analysearbeid både i Digdir si statistikkløysing og på tilsynet sine nettsider. Tilsynet vil årleg publisere ein områdeovervakingsrapport på uutilsynet.no.

4.3 Mål 3 - Tilsynet er kjent og oppnår høg tilfredsheit med rettleiing og informasjon til verksemder, borgarar og leverandørar.

Informasjon og rettleiing om universell utforming av ikt, er blant tilsynet sine høgast prioriterte område. Kjennskapen til regelverket er framleis låg, noko som understøttar prioriteringa. Frå og med 2018 gjeld forskrifta også for opplærings- og utdanningssektoren. Rettleiing om regelverket og dialog med sektoren vil i starten vere dei viktigaste verkemidla for å sørge for tilgjengelege løysingar også for elevar og studentar.

Den viktigaste kanalen er tilsynet si nettside uutilsynet.no. Nettstaden med informasjon om regelverket, rettleiing om minstekrava og korleis dei kan oppfyllast, og beste praksis i universell utforming av ikt, skal vidareutviklast i strategiperioden. Mange foretrekker å motta informasjon gjennom sosiale media og tilsynet prioriterer å tilby rettleiing også gjennom desse kanalane.

Tilsynet prioriterer spreiing av e-læring og vil framover tilby rettleiing innanfor spesifikke tema via webinar. Dette er tiltak som når mange. Kjennskapsundersøkinga frå 2015 viser at e-post er den mest føretrekte rettleiingsforma for mange som jobbar med ikt-løysingar, og rettleiing til enkeltverksemder skjer på førespurnad via post@uutilsynet.no.

Andre tiltak som bidreg til merksemd om regelverket og formålet med krava, har prioritet. Viktige arenaer for dialog og erfaringsutveksling er foredragsverksemd, aktiv bruk av sosiale media, årlege dialogmøte med bransjeorganisasjonar, brukarorganisasjonar og større leverandørar eller tredjepartsaktørar. Gjennom bransjeorganisasjonar når vi mange verksemder. Gjennom brukarorganisasjonar får vi kunnskap om brukarbehov og konsekvensar av manglande universell utforming. For løysingar som svært mange brukarar går vi gjerne i direkte dialog med dei større leverandørane i marknaden.

4.4 Mål 4 - Vi er fagorgan for utvikling av regelverk og området universell utforming av ikt, nasjonalt og internasjonalt.

Tilsynet følger med på om regelverket verkar etter intensjonen. ikt-området er i rask utvikling, og det er viktig å legge til rette for at regelverket er relevant og egna til sikre at publikumsretta ikt-løysingar er universelt utforma.

Vidareutvikling av regelverk og deltaking i nasjonalt og internasjonalt arbeid innan regelverksutvikling, standardisering, målemetodar og indikatorarbeid er ei prioritert oppgåve for tilsynet. På oppdrag frå departementet gjennomfører og deltek vi i utgreiingsarbeid og gir innspel til revidering og vidareutvikling av standardar for universell utforming av ikt.

Regelverket om universell utforming i EU påverkar nasjonalt regelverk gjennom EØS-avtalen. Prioriterte tiltak er deltaking i EU-kommisjonen si ekspertgruppe Wadex, knytt til implementering av EU-direktivet, og partnerskap i WAI-tools prosjektet. Wai-tools prosjektet er eit innovasjonsprosjekt finansiert av EU-programmet Horizon 2020 og leia av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen W3C.