Hopp til hovedinnhold

Rapport

Bruk av digitale løsninger i grunnskolen og universell utforming av IKT

I 2023 har Oslo Economics bistått tilsynet med å kartlegge digitale løsninger som er i bruk i grunnskolen, samt leverandørers arbeid med universell utforming av IKT.

13. juni 2023

    1. Innledning

    På oppdrag for Digitaliseringsdirektoratet, ved Tilsynet for universell utforming av ikt, har Oslo Economics bistått med å kartlegge digitale løsninger som er i bruk i grunnskolen, samt leverandørers arbeid med universell utforming av IKT. En tilsvarende kartlegging ble gjennomført i 2017. Siden den gang har det skjedd større endringer i tilgangen til, og bruk av digitale læringsressurser. Det var derfor behov for å gjennomføre en ny kartlegging.

    Formålet med kartleggingen er å gi en oppdatert oversikt over hvilke digitale læremidler, læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger som benyttes i grunnskolen, samt omfanget av bruken. Kartleggingen søker også å gi oversikt over behovet for veiledning om universell utforming av IKT i grunnskolen.

    Fokuset på universell utforming synes å ha blitt større etter innføringen av IKT-forskriften i utdanningssektoren. Sittende regjering har, gjennom Hurdalsplattformen, som målsetning å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk rett, noe som trolig vil øke fokuset på universell utforming ytterligere (Regjeringen, 2021). Det er likevel fortsatt stor variasjon blant leverandørene når det gjelder universell utforming av digitale læremidler og læringsplattformer. Det eksisterer flere barrierer knyttet til bruk av digitale læremidler, digitale læringsplattformer og digitale samhandlings- og filutvekslingsløsninger i grunnskolen, og de er generelt sett lite tilgjengelig for elever med nedsatt funksjonsevne (Oslo Economics, 2022).

    Tekstboks 1‑1: Definisjoner: Digitale læremidler, læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger

    Digitale læremidler defineres som nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter, for eksempel læreverk i digitalt format, nettsider tilknyttet læreverkene, animasjoner, filmer og digitale spill som er laget for undervisningsformål.

    Digitale læringsressurser defineres som informasjonsinnhold som ikke nødvendigvis er utviklet for bruk i skolen, for eksempel musikk, film, podkaster og nettbaserte publiseringsmedier, som aviser, magasiner og nyhetsportaler.

    Digitale læringsplattformer defineres som et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som «chat», e-post og forum.

    Digitale samhandlings- og filutvekslingsløsninger defineres som løsninger som kan benyttes for møtevirksomhet og/eller fjernundervisning, men som også kan benyttes til å utveksle filer mellom en definert gruppe elever og/eller lærere, eksempler på dette er Microsoft Teams, Zoom og lignende.

    Det er ulike aktører som i det daglige forholder seg til digitale læremidler, digitale læringsplattformer og digitale samhandlings- og filutvekslingsløsninger. Figur 1-1 presenterer de ulike aktørene som benytter digitale løsninger og forholdet mellom dem. Forlag og leverandører utvikler digitale løsninger for bruk i grunnskolen, og skoleeiere eller kommunen velger hvilke digitale løsninger de ønsker å kjøpe inn. Leverandører av digitale læremidler er små og store forlag, herunder både norske og utenlandske foretak, som leverer ulike tjenester, verktøy og innhold til kommunesektoren og skolene. Enkelte av tjenestene og løsningene som leveres er utviklet spesielt for bruk i opplæring og utdanning. Andre tjenester og løsninger er ikke spesifikt utviklet for skolen, men benyttes i stor grad i skolen. Ett eksempel på dette er Microsoft Teams, som nå brukes i en rekke skoler i Norge, men som er en sektoruavhengig løsning. Digitale ressurser for læring har det til felles at det er utviklet for bruk i opplæring og utdanning, og består i hovedsak av læremidler og læringsplattformer.

    Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) fører tilsyn for å undersøke om de digitale løsningene skolene har kjøpt inn er universelt utformet. Lærerne bruker de innkjøpte løsningene i sin undervisning og oppfølgning av elevene. Foresatte bistår eleven med de digitale løsningene, og ved noen skoler benytter også foresatte digitale løsninger for kommunikasjon med lærere og skolen.

    Figur 1-1: Aktører knyttet til leveranse og bruk av digitale løsninger i grunnskolen
    Figuren viser ulike aktører som håndterer digitale læremidler, digitale læringsplattformer og digitale samhandlingsplattformer som i figuren blir referert til som digitale løsninger. Forlag og leverandører utvikler digitale løsninger for bruk i grunnskolen og skolene eller kommunen velger hvilke digitale løsninger de ønsker å kjøpe inn. Uutilsynet fører tilsyn for å undersøke om de digitale løsningene skolene har kjøpt inn er universelt utformet. Lærerne bruker de innkjøpte løsningene i sin undervisning og

    I dette kapittelet beskriver vi bakgrunnen for kartleggingen, metoden som er benyttet, samt en kort beskrivelse av innholdet i rapporten.

    1.1 Bakgrunn

    1.1.1 Kartlegging av digitale læremidler og læringsplattformer i utdanningssektoren, i 2017

    I 2017 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT utført en kartlegging av digitale læremidler og læringsplattformer i utdanningssektoren. Kartleggingen ble gjennomført i forbindelse med at forskriften om universell utforming av IKT skulle utvides til å gjelde skole- og utdanningssektoren, fra og med 2018.

    Som følge av forskriftsendringen hadde tilsynet behov for mer kunnskap og informasjon om hvilke digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattformer som ble brukt i utdanningssektoren, fra og med første trinn i grunnskolen til avslutningen av studier på universitet og høyskole.

    Kartleggingen i 2017 baserte seg i hovedsak på fire spørreundersøkelser, til grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høyskoler. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med blant annet representanter for Senter for IKT i Utdanningen, IKT Norge, grunnskoler, videregående og universiteter/høyskoler. Det ble også gjennomført skrivebordstudier for å få oversikt over IKT-løsninger som ble brukt i utdanningssektoren og hvem som var leverandører i markedet.

    I undersøkelsen ble digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer kartlagt gjennom en spørreundersøkelse til norske grunnskoler som er registrert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Undersøkelsen ble den gang sendt til 2 873 skoler. Svarprosenten endte på 42.

    I kartleggingen av digitale læremidler og læringsressurser i grunnskolen kom det frem at skolene benyttet en rekke læremidler, men at bruken av Kahoot!, NRK skole, GeoGebra, Salaby, og Microsoft Office var særlig utbredt. I kartleggingen fremgikk det at 17,8 prosent av grunnskoleutvalget hadde universell utforming nedfelt som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser. Det var imidlertid også i underkant av 50 prosent som ikke hadde nedfelt universell utforming som et kriterium.

    I kartleggingen av digitale læringsplattformer i grunnskolen kom det frem at skolene benyttet en rekke plattformer, men at Itslearning var særlig mye brukt.

    1.1.2 Endringer siden 2017

    Den teknologiske utviklingen går raskt, noe som har betydning for hvilke digitale læremidler, læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger som er i bruk i grunnskolen. Det er også vesentlige nettverkseffekter knyttet til digitale løsninger. Det er derfor grunn til å tro at bruken av de ulike digitale midlene blir mer konsentrert over tid.

    Ett element som ikke kommer klart frem av kartleggingen i 2017, men som er relevant å ha kunnskap om, er hvorvidt digitale læremidler og læringsressurser kan deles inn i primære og sekundære løsninger (definert i Tekstboks 1-2).

    Tekstboks 1‑2: Definisjoner: Primært og sekundært læremiddel/læringsressurs

    Med et primært læremiddel eller læringsressurs mener vi at læremiddelet eller læringsressursen vurderes som viktig for å sikre utbytte av undervisningen og viktig for å nå målene i læreplanen.

    Med et sekundært læremiddel eller læringsressurs mener vi at læremiddelet eller læringsressursen er et supplement til primære læremidler og læringsressurser.

    For å få kunnskap om dette elementet vil det være relevant å identifisere de ulike læringsmidlene og læringsressursene og undersøke hvordan disse fordeler seg mellom primære og sekundære løsninger. Gitt nettverkseffekter er det grunn til å tro at antall digitale læremidler og læringsressurser som er primære, vil være mer konsentrert, og at antall digitale læremidler og læringsressurser som er sekundære vil være mindre konsentrert.

    Endringen i forskriften om universell utforming av IKT i 2018 har trolig også påvirket bruk og utforming av IKT-løsninger i grunnskolen. Videre har også den nye læreplanreformen (Fagfornyelsen), fra 2020, ført til økt bruk av digitale læremidler i skolen. Blant annet fordi digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene.

    I 2021 gjennomførte Oslo Economics, i samarbeid med Useit Consulting, en kartlegging av status for universell utforming av de digitale læremidlene som benyttes i grunnskolen. Formålet med utredningen var å kartlegge viktige barrierer og utfordringer knyttet til universell utforming av digitale læremidler, samt å identifisere relevante tiltak som kan bidra til å avhjelpe disse utfordringene. Kartleggingen fant at oppmerksomheten rundt universell utforming har økt de siste årene, og at innlemmelsen av utdanningssektoren i IKT-forskriften har vært en viktig bidragsyter til dette. Utviklingen virker følgelig totalt sett å gå i riktig retning. Funnene i kartleggingen tyder imidlertid på at det fortsatt finnes betydelige barrierer og utfordringer knyttet til universell utforming av de digitale læremidlene som benyttes i grunnskolen.

    I 2022 gjennomførte Oslo Economics også en analyse av markedet for digitale læremidler og læringsressurser i grunnskolen og videregående opplæring, på oppdrag for utdanningsdirektoratet. Analysen avdekket blant annet at de store forlagene har opparbeidet seg en sterk posisjon i markedet for digitale læremidler over flere år. I tillegg til de store forlagene og BS Undervisning, er Nasjonal digital læringsarena (NDLA) en dominerende aktør i videregående opplæring.

    1.1.3 Behov for å kartlegge markedet for digitale læringsressurser

    I Norge er det en overordnet nasjonal målsetting om å fremme likestilling og likeverd, og å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. En viktig brikke i dette er å sikre at alle barn får tilgang på opplæring og utdanning som er tilpasset deres behov. Digitale løsninger benyttes i økende grad i opplæring og utdanning. Teknologi kan bidra til inkludering, og gir nye muligheter for deltakelse for alle. Teknologi kan imidlertid også føre til ekskludering, dersom løsningene som benyttes ikke tilpasses og brukes på en måte som gjør dem tilgjengelige for alle elever.

    Siden kartleggingen i 2017 har det trolig skjedd større endringer i markedet for digitale løsninger i utdanningssektoren. I tillegg til at sektoren har blitt innlemmet i virkeområdet for IKT-forskriften, har det kommet nye digitale læremidler, læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger på markedet. Det er også økt fokus på viktigheten av digital kompetanse, både i hverdagen og i arbeidslivet, samt hvordan den digitale kompetansen fra hverdagen kan utnyttes i utdanning og arbeidsforhold. Et eksempel på dette er hvordan interesse for, og ferdigheter innen gaming kan utnyttes i utdanning og arbeid.

    For å sikre en god oversikt over status og utvikling i bruk av digitale løsninger i grunnskolen, har Digitaliseringsdirektoratet, ved Tilsynet for universell utforming av ikt, fått bistand fra Oslo Economics til å kartlegge digitale læremidler, læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger som er i bruk i grunnskolen. Videre har det også blitt gjennomført en undersøkelse blant leverandører av digitale løsninger, med formål å kartlegge hvordan disse leverandørene arbeider med universell utforming av IKT.

    1.1.4 Forhold som kartlegges

    Forholdene som er kartlagt kan deles inn i tre kategorier. Den første kategorien omhandler bruk av digitale løsninger i grunnskolen, den andre kategorien omhandler utforming av de digitale løsningene som benyttes i grunnskolen, og den tredje kategorien omhandler arbeid med universell utforming av løsninger som brukes i grunnskolene.

    Kartleggingen av bruk av digitale løsninger gir blant annet informasjon om følgende forhold:

    • Hvilke digitale læremidler/læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og fildelingsløsninger som brukes i undervisning og leksearbeid i grunnskolen.
    • Hvorvidt de ulike læremidlene/læringsressursene klassifiseres som primære eller sekundære.

    Kartleggingen av utforming av digitale løsninger gir blant annet informasjon om:

    • Hvorvidt de ulike digitale løsningene krever en form for innlogging og/eller autentisering.
    • Hvorvidt de ulike digitale løsningene fungerer uten tilkobling til internett.
    • Hvorvidt de ulike digitale løsningene er nettsider eller applikasjoner (apper).

    Kartleggingen av universell utforming av løsninger som brukes i grunnskolen gir blant annet informasjon om følgende forhold:

    • Hvordan leverandører arbeider med universell utforming av digitale løsninger, samt hvilke utfordringer de opplever.
    • Hvordan leverandørene går frem for å kontrollere at de digitale løsningene oppfyller krav til universell utforming.
    • Hvilken kontakt leverandørene har med aktører som kjøper inn og tilbyr løsningen til sluttbrukere.
    • Hvorvidt skolene vurderer sin kompetanse innen universell utforming som tilstrekkelig.
    • Hvorvidt skolene har gjennomført opplæring i universell utforming av IKT.

    1.2 Metode

    For å sikre at vi, så langt det er mulig, kan måle utviklingen i bruk av digitale læremidler i grunnskolen, har vi lagt opp til en metode som i stor grad sammenfaller med metoden i kartleggingen fra 2017. Samtidig har vi tilpasset analyseperspektivet og opplegget slik at 1) alle relevante forhold blir kartlagt, og 2) at vesentlige endringer i perioden 2017-2022 kan belyses. Et eksempel på førstnevnte kan være i hvilken grad digitale løsninger kategoriseres basert på grad av viktighet for undervisningsopplegget (primære og sekundære løsninger). Et eksempel på sistnevnte kan være betydningen av at utdanningssektoren er innlemmet i IKT-forskriften.

    For raskt å få oversikt over markedet for digitale løsninger, dets produkter og leverandører har vi først gjennomført en skrivebordundersøkelse. Denne informasjonen benyttet vi for å utforme landsdekkende spørreundersøkelse til grunnskolene og leverandørene av digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattformer. I etterkant av spørreundersøkelsen har vi supplert kartleggingen med intervjuer med forlag og andre leverandører av digitale løsninger.

    1.2.1 Skrivebordundersøkelse

    For å raskt få oversikt over de ulike digitale læremidlene, læringsressursene, læreplattformene og samhandlings- og fildelingsløsningene startet vi med å gjennomføre en skrivebordundersøkelse. Undersøkelsen bestod blant annet i å innhente offentlig tilgjengelig informasjon og gjennomgå skriftlige kilder. Dette har til eksempel vært å undersøke hvilke digitale læremidler som tas i bruk i grunnskolen, om det har vært vesentlige endringer i produkter og tjenester, samt hvem som er leverandører av de ulike produktene og tjenestene. Informasjonen som

    ble innhentet gjennom skrivebordundersøkelsen dannet et sentralt kunnskapsgrunnlag for utformingen av spørreundersøkelsen og intervjuguider.

    I tillegg til å studere kartleggingen av digitale læremidler fra 2017, innhentet vi data fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har blant annet en komplett oversikt over digitale læremidler som gir innkjøpsstøtte, fordelt på klassetrinn. Direktoratet har også en komplett oversikt over leverandører av digitale læremidler og læringsressurser. Basert på denne informasjonen, supplert med data fra den forrige kartleggingen og internettsøk, kunne vi utarbeide bruttolister med digitale læremidler/læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger. Bruttolistene er presentert i Vedlegg A.

    1.2.2 Spørreundersøkelse

    Basert på informasjonen fra skrivebordundersøkelsen utarbeidet vi to spørreundersøkelser; en spørreundersøkelse til landets grunnskoler, og en spørreundersøkelse til sentrale leverandører av digitale læringsressurser. Undersøkelsene ble utformet i samarbeid med Tilsynet for universell utforming av ikt. Undersøkelsen til skolene ble sendt ut til alle grunnskoler i Norge, registrert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Undersøkelsen til leverandørene ble sendt til leverandører av digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattformer som ble identifisert gjennom skrivebordundersøkelsen. Blant de større internasjonale leverandørene var det særlig utfordrende å kanalisere undersøkelsen til relevant representant. Sentrale internasjonale aktører ble derfor dekket gjennom intervjuer.

    En sentral utfordring med kartleggingen har vært å sikre høy svarprosent på spørreundersøkelsene. Vi søkte derfor å utforme undersøkelser hvor antall spørsmål, språk, formuleringer og utforming gjorde det enkelt å respondere. Undersøkelsen til skolene skulle sendes ut til over 2 500 mulige respondenter. Den ble derfor først pilotert av to skoler, som fikk mulighet til å gi innspill og kommentarer, før endelig versjon av undersøkelsen ble sendt ut til samtlige grunnskoler.

    I utsendingen av spørreundersøkelsene ble det lagt ved en tekst utformet av Digitaliseringsdirektoratet, ved Tilsynet for universell utforming av ikt, som kort beskrev kartleggingens og spørreundersøkelsens formål, samt viktigheten av at undersøkelsene ble besvart. Respondentene ble også informert om at prosjektressursene i Oslo Economics var disponible og kunne besvare eventuelle spørsmål om undersøkelsene. For å sikre høyest mulig svarprosent ble det sendt ut jevnlige påminnelser til respondentene som ikke hadde besvart. I det følgende presenterer vi respons og representativitet fra de to undersøkelsene.

    Undersøkelse til grunnskolene

    Undersøkelsen til grunnskoler ble sendt ut til 2 656 grunnskoler. 129 grunnskoler mottok ikke undersøkelsen, ettersom at vi ikke fikk tilgang til skolenes kontaktinformasjon. Blant de 2 656 grunnskolene var det 241 som besvarte undersøkelsen. I undersøkelsen oppnådde vi en svarprosent på 9 prosent.

    I tabellen nedenfor viser vi hvordan svarprosentene fordelte seg blant fylkene. Geografisk er det ingen tydelig tendens til at skolene som har besvart undersøkelsen skiller seg fra skolene som ikke har besvart undersøkelsen. Alle fylker å være relativt godt representert i undersøkelsen. Oslo virker imidlertid å være litt overrepresentert, mens Vestfold og Telemark virker å være litt underrepresentert.

    Tabell 1-1: Svarprosent fordelt på fylker
    Fylke Totalt antall
    skoler
    Antall skoler
    svart
    Antall skoler
    ikke svart
    Andel skoler svart Andel skoler ikke svart Fordeling av skoler på fylker
    Oslo 160 29 131 12,5 % 5,4 % 6,0 %
    Viken 546 47 499 20,3 % 20,7 % 20,6 %
    Agder 178 14 164 6,0 % 6,8 % 6,7 %
    Innlandet 215 22 193 9,5 % 8,0 % 8,1 %
    Møre og Romsdal 173 22 151 9,5 % 6,3 % 6,5 %
    Nordland 174 15 159 6,5 % 6,6 % 6,6 %
    Rogaland 218 14 204 6,0 % 8,5 % 8,2 %
    Troms og Finnmark 190 13 177 5,6 % 7,3 % 7,2 %
    Trøndelag 254 18 236 7,8 % 9,8 % 9,6 %
    Vestland 346 29 317 12,5 % 13,1 % 13,1 %
    Vestfold og Telemark 192 9 183 3,9 % 7,6 % 7,3 %
    Sum 2646 232 2414 100 % 100 % 100 %


    Merk: For å sikre anonymitet blant skolene er Svalbard og norske grunnskoler i utlandet ekskludert fra oversikten

    Svarprosenten per kommune er også illustrert i kartet nedenfor.

    Et bilde som viser Norge, inndelt i fylker. Hvert fylke er markert i en én av fire blåfarger. Blåfargene utgjør en fargepalett. Fylkene med lavere svarprosent har lysere blåfarge, mens fylkene med høyere svarprosent har mørkere blåfarge.  Fylkene med svarprosent lik 5 prosent eller mindre er svakt blå. Fylkene med svarprosent i intervallet 6-10 prosent er litt mer blå. Fylkene med svarprosent i intervallet 10-15 prosent er mer blå. Fylkene med svarprosent over 15 prosent er mørkeblå.
    Illustrasjon: Oslo Economics

    Vi har også undersøkt hvorvidt utvalget av skoler som har besvart undersøkelsen er representativ i forhold til trinnfordeling, herunder representativitet fordelt på barneskoler (1. – 7. trinn), ungdomsskoler (8. – 10. trinn) og grunnskoler som strekker seg fra 1. til 10. trinn. Et mindre antall skoler (126) har en annen trinninndeling. Disse skolene er inkludert under grunnskolekategorien «Andre». I tabellen nedenfor vi hvordan svarprosenten fordeler seg mellom de ulike kategoriene. Overordnet fremstår svarfordeling på ulike trinn som relativt representativ. Grunnskoler som strekker seg fra 1. til 10. trinn fremstår noe overrepresentert, mens skoler som strekker seg fra 8. – 10. trinn og 1. – 7. trinn fremstår noe underrepresentert.

    Tabell 1-2: Svarprosent fordelt på barneskoler og ungdomsskoler
    GrunnskolerTrinnAntall skolerAntall skoler svartAntall skoler ikke svartAndel skoler svartAndel skoler ikke svart
    Barneskole1 til 71361109125245,2 %51,8 %
    Ungdomsskole8 til 104663742915,4 %17,8 %
    Barne- og ungdomsskole1 til 107038262134,0 %25,7 %
    AndreAnnet126131135,4 %4,7 %
    Sum 26562412415100 %100 %

    I tabellen nedenfor viser vi hvordan svarprosenten fordeler seg mellom kommunale, fylkeskommunale og private skoler. Interkommunale skoler er slått sammen med kommunale. Friskoler er slått sammen med private skoler. Tabellen viser at fylkeskommunale grunnskoler ikke er representert blant svarene fra undersøkelsen. Det er høyest svarprosent blant private grunnskoler og friskoler.

    Tabell 1-3: Svarprosent fordelt på driftsansvar
    DriftsansvarAntall skolerAntall skoler svartProsentandel svart
    Kommunal2 3601998 %
    Privat2794215 %
    Fylkeskommunal1600 %


    Merk: For å sikre anonymitet blant skolene er statlige grunnskoler ekskludert fra oversikten

    En generell utfordring med spørreundersøkelser er at det kan være forskjeller mellom de som velger å svare og de som velger å ikke svare. Risiko for skjevheter i resultatene kan øke med lav svarprosent, men det kan også forekomme skjevheter i undersøkelser med høy svarprosent. Basert på frafallsanalysen over fremstår det som at frafall fra spørreundersøkelsen i all hovedsak er tilfeldig, og det er ingen klare indikasjoner på at sammensetningen av skoler i bruttoutvalget er forskjellig fra sammensetningen i nettoutvalget. Dette styrker sannsynligheten for at resultatene fortsatt er representative for det totale utvalget. I og med at utvalget respondenter likevel kan skille seg fra utvalget som besvarte undersøkelsen gjennomført i 2017, bør sammenligning av resultatene gjøres med varsomhet.

    Undersøkelse til leverandørene

    Undersøkelsen til leverandører ble sendt ut til 56 leverandører av digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattformer. Vi mottok svar fra 27 leverandører. Dette gir en svarprosent på omkring 50 prosent. Leverandørene representerer 106 av de 195 digitale læremidlene/læringsressursene som er inkludert i undersøkelsen til grunnskolene, og 6 av de 25 digitale læringsplattformene.

    1.2.3 Intervjuer

    For å belyse hvordan forlag og leverandører arbeider med universell utforming av digitale løsninger, har det i etterkant av undersøkelsen blitt gjennomført intervjuer med syv aktører. Dette inkluderer både oppfølgende samtaler med aktører som har besvart undersøkelsen og samtaler med aktører som ikke har besvart undersøkelsen.

    1.3 Innhold

    Denne rapporten inneholder følgende kapitler:

    • I kapittel 2 presenterer vi bruken av, og spesifikasjonene knytte til digitale læremidler og læringsressurser.
    • I kapittel 3 presenterer vi bruken av, og spesifikasjonene knyttet til digitale læringsplattformer.
    • I kapittel 4 presenterer vi bruken av digitale samhandlings- og fildelingsløsninger.
    • I kapittel 5 presenterer vi kunnskapen om, og arbeidet med, universell utforming av IKT.

    Informasjonen om digitale læremidler og læringsressurser som presenteres i dette kapittelet baseres på resultater fra spørreundersøkelsene sendt til landets grunnskoler og leverandører av digitale læremidler og læringsressurser. I spørreundersøkelsen til landets grunnskoler har vi fått informasjon om følgende forhold:

    • Hvilke digitale læremidler og læringsressurser som brukes i undervisning og leksearbeid i grunnskolen.
    • Hvorvidt de ulike læremidlene/læringsressursene klassifiseres som primære eller sekundære.

    I spørreundersøkelsen til leverandørene har vi fått informasjon om følgende forhold:

    • Hvorvidt de ulike læremidlene/læringsressursene krever en form for innlogging og/eller autentisering.
    • Hvorvidt de ulike læremidlene/læringsressursene fungerer uten tilkobling til internett.
    • Hvorvidt de ulike læremidlene/læringsressursene er nettsider eller applikasjoner.

    I kapittel 2.1 presenterer vi resultatene fra undersøkelsen til grunnskolene, før vi kapittel 2.2 presenterer resultatene fra undersøkelsen til leverandørene. Ettersom at leverandørene ikke nødvendigvis representerer alle de digitale løsningene som anvendes i grunnskolen, suppleres kapittel 2.2 med resultater fra intervjuer med andre sentrale leverandører.

    2.1 Bruk av læremidler og læringsressurser

    I tabellen nedenfor presenterer vi de 30 læremidlene/læringsressursene som er mest anvendt i grunnskolene. I Vedlegg A har vi inkludert en komplett liste over de digitale læremidlene. Denne listen er supplert med Andre digitale læremidler/læringsressurser som vi har fått informasjon om gjennom fritekstsvar i undersøkelsen til grunnskolene.

    Tabell 2-1: Digitale læremidler og læringsressurser i grunnskolen
    Navn Leverandør Antall skoler Andel av skoler
    NRK skole NRK 185 77 %
    YouTube YouTube 171 71 %
    Book Creator Book Creator 161 67 %
    Salaby Gyldendal Norsk Forlag 142 59 %
    Microsoft Office (Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Outlook, m.m) Microsoft 138 57 %
    Geogebra Geogebra 120 50 %
    Aski Raski Aski Raski AS 108 45 %
    Google maps Google 106 44 %
    Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damm AS 103 43 %
    Matematikk.org Matematikk.org 101 42 %
    Garageband Apple 100 41 %
    Gruble.net Gruble 91 38 %
    Multi Smart Øving Gyldendal Norsk Forlag 90 37 %
    Dubestemmer.no Udir og Datatilsynet 89 37 %
    Campus Matte Inkrement AS 88 37 %
    Kikora Kikora AS 87 36 %
    Kahoot Kahoot DragonBox AS 85 35 %
    Samfunnsfag Elevkanalen - TV 2 Skole 77 32 %
    Engelsk Elevkanalen - TV 2 Skole 74 31 %
    Naturfag.no Naturfagsenteret 72 30 %
    KRLE Elevkanalen - TV 2 Skole 71 29 %
    Naturfag Elevkanalen - TV 2 Skole 70 29 %
    Norsk Elevkanalen - TV 2 Skole 69 29 %
    Aftenposten Junior skole Aftenposten Junior skole 63 26 %
    Skolestudio Basis Gyldendal Norsk Forlag 60 25 %
    Explore Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 58 24 %
    Multi Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 56 23 %
    Levende matematikk Elevkanalen - TV 2 Skole 55 23 %
    Salto Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 55 23 %
    Levende norsk Elevkanalen - TV 2 Skole 52 22 %

    Som man ser fra tabellen er bruken av NRK skole, YouTube, Book Creator, Salaby og Office-programmene særlig utbredt i grunnskolene. I likhet med kartleggingen i 2017, er det følgelig fortsatt læremidler som er gratis som brukes av flest skoler. Bruken av NRK skole har holdt seg stabilt høy, og andelen av skolene som oppgir at de bruker NRK skole har gått opp siden 2017. Youtube er ikke inkludert i kartleggingen fra 2017, men hele 70% av skolene oppgir at de bruker Youtube i undervisningen i 2023. Bruken av Microsoft Office synes å ha gått litt ned, men alt i alt har bruken holdt seg jevnt høy. Det er færre skoler som benytter Kahoot i 2023 enn i 2017, noe av nedgangen i bruken kan trolig skyldes at de har innført betalingsløsninger på enkelte funksjonaliteter. Bruken av Geogebra virker også redusert sammenlignet med 2017, mens bruken av BookCreator har økt og ligger på 67% i 2023. I likhet med Kahoot er også dette en løsning som er gratis, men hvor man får økt funksjonalitet dersom man betaler.

    I tabellen nedenfor viser vi hvordan de 30 mest anvendte læremidlene og læringsressursene brukes i undervisning og leksearbeid, herunder om skolene som bruker læremidlene/læringsressursene vurderer de som primære eller sekundære løsninger. Enkelte skoler har ikke oppgitt hvorvidt løsningene anses som primære eller sekundære. Vi har derfor lagt til kolonnen Ukjent, som indikerer antall skoler som bruker læremiddelet/læringsressursen, men som ikke har oppgitt hvorvidt det anvendes som en primær eller sekundær ressurs.

    Tabell 2-2: Fordeling mellom primære og sekundære læremidler/læringsressurser
    Navn Leverandør Primær Sekundær Ukjent Andel primær
    Explore Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 40 10 8 80 %
    Skolestudio Basis Gyldendal Norsk Forlag 41 12 7 77 %
    Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damm AS 68 24 11 74 %
    Multi Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 36 13 7 73 %
    Salto Skolestudio Gyldendal Norsk Forlag 36 14 5 72 %
    Microsoft Office (Word, Excel, Powerpoint, m.m) Microsoft 90 39 9 70 %
    Campus Matte Inkrement AS 45 36 7 56 %
    Multi Smart Øving Gyldendal Norsk Forlag 38 45 7 46 %
    Geogebra Geogebra 45 68 7 40 %
    Salaby Gyldendal Norsk Forlag 45 81 16 36 %
    Book Creator Book Creator 45 95 21 32 %
    Kikora Kikora AS 23 55 9 29 %
    Garageband Apple 18 70 12 20 %
    Aski Raski Aski Raski AS 19 77 12 20 %
    KRLE Elevkanalen - TV 2 Skole 8 57 6 12 %
    Dubestemmer.no Udir og Datatilsynet 10 75 4 12 %
    Naturfag Elevkanalen - TV 2 Skole 7 56 7 11 %
    Samfunnsfag Elevkanalen - TV 2 Skole 7 64 6 10 %
    Kahoot Kahoot DragonBox AS 7 69 9 9 %
    Engelsk Elevkanalen - TV 2 Skole 6 61 7 9 %
    Levende norsk Elevkanalen - TV 2 Skole 4 42 6 9 %
    NRK skole NRK 13 154 18 8 %
    Norsk Elevkanalen - TV 2 Skole 4 58 7 6 %
    Levende matematikk Elevkanalen - TV 2 Skole 3 45 7 6 %
    Aftenposten Junior skole Aftenposten Junior skole 3 55 5 5 %
    Google maps Google 4 94 8 4 %
    YouTube YouTube 6 151 14 4 %
    Matematikk.org Matematikk.org 3 90 8 3 %
    Naturfag.no Naturfagsenteret 2 64 6 3 %
    Gruble.net Gruble 2 86 3 2 %

    Et flertall av skolene vurderer følgende læremidler/læringsressurser som primære: Skrivebordprogrammene fra Microsoft Office-365, Skolen fra Cappelen Damm, Campus Matte fra Inkrement, samt Skolestudio Basis, Explore Skolestudio, Multi skolestudio og Salt Skolestudio fra Gyldendal.

    De fleste skolene (mer enn 80% blant de som benytter læremidlene/læringsressursene) vurderer særlig følgende læremidler/læringsressurser som sekundære: NRK skole, YouTube, Aski Raski, Google maps, Matematikk.org, Garageband, Gruble.net, Dubestemmer.no, Kahoot, Naturfag.no, Aftenposten junior skole, samt løsningene fra Elevkanalen til TV2.

    2.2 Egenskaper knyttet til de ulike læremidlene og læringsressursene

    I figuren nedenfor viser vi resultatene fra undersøkelsen til leverandørene av digitale læremidler og læringsressurser, herunder hvor stor andel av de ulike læremidlene og læringsressursene som 1) fungerer uten internett, 2) krever innlogging og/eller autentisering, 3) er en nettside, og 4) er en applikasjon.

    Figur 2-1: Egenskaper ved digitale læremidler og læringsressurser

    Leverandørene som besvarte undersøkelsen, og figuren ovenfor, representerer 106 digitale læremidler og læringsressurser. Figuren viser at det er svært få digitale læremidler/læringsressurser som fungerer uten tilgang til internett, samt at de fleste løsningene krever en form for innlogging og/eller autentisering. 75 prosent av løsningene er nettsider, og omkring 30 prosent er applikasjoner. 11 prosent av løsningene er utformet som applikasjoner og nettsider. I kartleggingen fra 2017 fungerte heller ikke mange av læremidler uten tilgang på internett (Rambøll, 2017), så det har ikke vært merkbare endringer på dette feltet.

    I tabellen nedenfor viser vi egenskapene til de 30 læremidlene og læringsressursene som vi fikk informasjon om i undersøkelsen til leverandørene, og som anvendes av flest skoler.

    Tabell 2-3: Egenskaper ved de ulike digitale læremidlene og læringsressursene
    NavnLeverandørAntall skolerFungerer uten internettKrever innlogging/ autentiseringEr en nettsideEr en app
    Skolen fra Cappelen DammCappelen Damm AS103NeiJaJaNei
    Matematikk.orgMatematikk.org101NeiNeiJaNei
    Dubestemmer.noUdir og Datatilsynet89NeiNeiJaNei
    Campus MatteInkrement AS88NeiJaJaNei
    KikoraKikora AS87NeiJaJaNei
    SamfunnsfagElevkanalen - TV 2 Skole77NeiJaJaNei
    EngelskElevkanalen - TV 2 Skole74NeiJaJaNei
    Naturfag.noNaturfagsenteret72NeiNeiJaNei
    KRLEElevkanalen - TV 2 Skole71NeiJaJaNei
    NaturfagElevkanalen - TV 2 Skole70NeiJaJaNei
    NorskElevkanalen - TV 2 Skole69NeiJaJaNei
    Levende matematikkElevkanalen - TV 2 Skole55NeiJaJaNei
    Levende norskElevkanalen - TV 2 Skole52NeiJaJaNei
    God startElevkanalen - TV 2 Skole51NeiJaJaNei
    Matematikk fra Cappelen DammCappelen Damm AS47NeiJaJaNei
    Kunst og håndverkElevkanalen - TV 2 Skole47NeiJaJaNei
    God utviklingElevkanalen - TV 2 Skole46NeiJaJaNei
    KroppsøvingElevkanalen - TV 2 Skole44NeiJaJaNei
    Engelsk fra Cappelen DammCappelen Damm AS41NeiJaJaNei
    Norsk fra Cappelen DammCappelen Damm AS39NeiJaJaNei
    mPlussmPluss39NeiJaJaJa
    MoavaMoava37NeiNeiJaNei
    FN-sambandets SkolesiderFN35NeiNeiJaNei
    Pickatale SkolePickatale AS35NeiJaJaJa
    Creaza PremiumCreaza AS33NeiJaJaJa
    Naturfag fra Cappelen DammCappelen Damm AS32NeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - QuestAschehoug30NeiJaJaNei
    GAN Aschehoug - BokbussenAschehoug29JaJaJaJa
    Samfunnsfag fra Cappelen DammCappelen Damm AS26NeiJaJaNei
    StairsCappelen Damm AS26NeiNeiJaNei

    Det kommer klart frem av tabellen at læremidlene og læringsressursene som anvendes i grunnskolene stort sett ikke fungerer uten internett, og de krever som regel en form for innlogging og/eller autentisering. Læremidlene er som regel utformet som nettsider, og et mindre antall er også utformet som applikasjoner. En komplett liste over alle digitale læremidler og læringsressurser som inngikk i undersøkelsen til leverandørene er presentert i vedlegg Vedlegg A, Tabell 6‑2.

    Informasjonen om digitale læringsplattformer som presenteres i dette kapittelet baseres på resultater fra spørreundersøkelsene sendt til landets grunnskoler og leverandører av digitale læringsplattformer. Resultatene suppleres med funn fra intervjuer med leverandørene. I spørreundersøkelsen til landets grunnskoler har vi fått informasjon om hvilke digitale læringsplattformer som brukes i undervisning og leksearbeid i grunnskolen.

    I spørreundersøkelsen til leverandørene har vi fått informasjon om følgende forhold:

    • Hvorvidt de ulike læringsplattformene krever en form for innlogging og/eller autentisering.
    • Hvorvidt de ulike læringsplattformene fungerer uten tilkobling til internett.
    • Hvorvidt de ulike læringsplattformene er nettsider eller applikasjoner.

    I kapittel 3.1 presenterer vi resultatene fra undersøkelsen til grunnskolene, før vi kapittel 3.2 presenterer resultatene fra undersøkelsen til leverandørene. Ettersom at leverandørene ikke nødvendigvis representerer alle de digitale løsningene som anvendes i grunnskolen, suppleres kapittel 3.2 med resultater fra intervjuer med andre sentrale leverandører.

    3.1 Bruk av digitale læringsplattformer

    I tabellen nedenfor presenterer vi de 15 læringsplattformene som anvendes av flest grunnskoler.

    Tabell 3-1: Digitale læringsplattformer i grunnskolen
    NavnLeverandørAntall skolerAndel av skoler
    Office 365Microsoft16068 %
    Microsoft TeamsMicrosoft15064 %
    OneNoteMicrosoft11649 %
    Visma Flyt SkoleVisma Unique8536 %
    ShowbieShowbie7431 %
    Google ClassroomGoogle5122 %
    G Suite for Education / GAFEGoogle3314 %
    Conexus Companion/StafettloggenConexus2912 %
    ItslearningItslearning2410 %
    Skoleplattform Oslo SIKTOslo kommune219 %
    SkoolerSkooler219 %
    IST LæringIST188 %
    Microsoft EducationMicrosoft177 %
    MoavaMoava177 %
    SkoleportalenUdir177 %

    Som man ser fra tabellen, er bruken av Office sine plattformløsninger anvendt av særlig mange grunnskoler. Office 365, Teams og OneNote anvendes av henholdsvis 68, 64 og 49 prosent av skolene som har deltatt i undersøkelsen. Visma Flyt Skole, Showbie og Google sine plattformer er også anvendt av en vesentlig andel av grunnskolene. Bruken av læringsplattformer har i større grad enn læringsmidlene endret seg siden kartleggingen i 2017. En mulig forklaring kan være korona-pandemien, som skapte et behov for fjernundervisning og lavterskel kommunikasjonstjenester. Bruken av Microsoft Teams virker til å ha økt sammenlignet med kartleggingen fra 2017. Da var ikke Teams eksplisitt skilt ut fra Microsoft Office, men bruken av Microsoft Office lå på en syvende plass på lista over benyttede læringsplattformer mens de i 2023 ligger øverst. Bruken av Itslearning virker å ha gått ned, mens bruken av Visma Flyt Skole og Showbie har gått opp sammenlignet med 2017. Generelt har læringsplattformene en høyere andel skoler som bruker dem i dag enn i 2017, noe som kan tilsi at bruken av læringsplattformer er mer utbredt.

    3.2 Egenskaper knyttet til de ulike læringsplattformer

    I figuren nedenfor viser vi resultatene fra undersøkelsen til leverandørene av digitale plattformer, herunder hvor stor andel av de ulike plattformene som 1) fungerer uten internett, 2) krever innlogging og/eller autentisering, 3) er en nettside, og 4) er en applikasjon.

    Figur 3-1: Egenskaper ved digitale læringsplattformer

    Resultatene i figuren ovenfor må tolkes med noe forsiktighet, ettersom at resultatene kun representerer 6 av de 25 digitale plattformene som er inkludert i undersøkelsen. Figuren viser at samtlige digitale læringsplattformer krever en form for innlogging og/eller autentisering. Samtlige plattformer krever også tilgang til internett, og samtlige er nettsider. Det er én digital plattform i utvalget som er utformet som en nettside og en applikasjon. Resultatene er tydelig på at plattformer som regel krever internett og innlogging. I tabellen nedenfor lister vi opp de seks digitale læringsplattformene som inngikk i undersøkelsen, samt hvor mange skoler i utvalget som anvender de ulike løsningene.

    Tabell 3-2: Egenskaper ved de ulike digitale læringsplattformene
    NavnLeverandørAntall skolerFungerer uten internettKrever innlogging /autentiseringEr en nettsideEr en app
    Visma Flyt SkoleVisma Unique85NeiJaJaJa
    Conexus Companion/ StafettloggenConexus29NeiJaJaNei
    ItslearningItslearning/Fronter24NeiJaJaNei
    Skoleplattform OsloOslo kommune21NeiJaJaNei
    FronterItslearning/Fronter NeiJaJaNei
    MinSkoleNyweb NeiJaJaNei

    Tabellen viser klart at plattformene ikke fungerer uten internett og det kreves en form for innlogging og/eller autentisering for å anvende løsningene. Løsninger fra Microsoft krever pålogging, samt internettilgang, for full funksjon. Flere av løsningene fungerer imidlertid også uten internett, og brukere kan fint benytte deler av porteføljene uten tilgang internett. De kartlagte plattformene er som regel utformet som nettsider, og enkelte er også utformet som applikasjoner.

    Informasjonen om digitale læringsplattformer som presenteres i dette kapittelet baseres på resultater fra spørreundersøkelsen til landets grunnskoler. I spørreundersøkelsen til landets grunnskoler har vi fått informasjon om hvilke digitale samhandlings- og fildelingsløsninger som brukes i undervisning og leksearbeid i grunnskolen. I intervjuene har vi søkt informasjon om egenskapene knyttet til disse løsningene.

    I tabellen nedenfor presenterer vi de 10 digitale samhandlings- og fildelingsløsningene som anvendes av grunnskolene.

    Tabell 4-1: Digitale samhandlings- og fildelingsløsninger
    NavnLeverandørAntall skolerAndel av skoler
    Microsoft TeamsMicrosoft17775 %
    Visma Flyt SkoleVisma7130 %
    Google MeetGoogle4820 %
    MessengerMeta/Facebook156 %
    ZoomZoom146 %
    ShowbieShowbie73 %
    Office 365Microsoft63 %
    OneNoteMicrosoft52 %
    YammerMicrosoft42 %
    SkypeMicrosoft31 %

    På lik linje med digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattformer er bruken av Office sine løsninger særlig mye anvendt som digitale samhandlings- og fildelingsløsninger. Microsoft Teams anvendes av 75 prosent av skolene som har deltatt i undersøkelsen. Visma sine tjenester og Goole Meet anvendes av henholdsvis 30 og 20 prosent av grunnskolene som deltok i undersøkelsen. Andre digitale plattformer anvendes av mindre enn 10 prosent av utvalget.

    Så godt som alle løsningene beskrevet over krever pålogging, samt internettilgang, for full funksjon. Flere av de store applikasjonene fungerer imidlertid også uten internett, og brukere kan fint benytte deler av porteføljene uten tilgang internett. På samme måte kan det, for enkelte av løsningen, være mulig å benytte seg av enkelte funksjonaliteter uten innlogging, men innlogging er en forutsetning for å kunne samhandle med andre brukere av løsningene.

    Vår kartlegging viser at det er høy bevissthet knyttet til universell utforming av digitale løsninger i grunnskoler. De fleste grunnskoler vurderer at de har noe, men ikke tilstrekkelig kompetanse på universell utforming av IKT. Til tross for dette er det oppgir over halvparten av skolene som har besvart undersøkelsen at de hverken har gjennomført eller planlegger å gjennomføre opplæring i universell utforming av IKT. Leverandørene vi har snakket med virker å være godt kjent med kravene til universell utforming og alle oppgir at arbeid med dette er en viktig del av produktutviklingen. Noen leverandører sikrer universell utforming internt, mens andre leier inn eksterne konsulenter for å sikre at de har kompetanse på området.

    5.1 Generelt om universell utforming og IKT

    Informasjonen om universell utforming av IKT som presenteres i dette kapittelet baseres på resultater fra spørreundersøkelsene sendt til landets grunnskoler og leverandører av digitale læremidler og læringsressurser, samt intervjuer med leverandører av digitale løsninger som anvendes i grunnskolen. I spørreundersøkelsen til landets grunnskoler har vi fått informasjon om følgende forhold:

    • Hvorvidt skolene vurderer sin kompetanse innen universell utforming som tilstrekkelig.
    • Hvorvidt skolene har gjennomført opplæring i universell utforming av IKT.

    I spørreundersøkelsen til leverandørene har vi fått informasjon om hvordan leverandørene går frem for å kontrollere at løsningene til grunnskolene oppfyller krav til universell utforming.

    I kapittel 5.2 presenterer vi resultater fra undersøkelsen til grunnskolene, herunder hvordan de vurderer sin egen kompetanse og i hvilken grad de har gjennomført opplæring av universell utforming av IKT. I kapittel 5.3 presenterer vi resultatene fra spørreundersøkelsen til leverandørene, herunder hvordan leverandørene arbeider for å sikre at løsningene de utarbeider er universelt utformet. Dette kapittelet suppleres med informasjon fra intervjuer med et utvalg av leverandørene.

    5.2 Grunnskolenes kompetanse innen universell utforming av IKT

    5.2.1 Skolenes kompetanse

    I figuren nedenfor viser vi hvordan skolene vurderer sin kompetanse innen universell utforming av IKT, nærmere bestemt om de vurderer sin kompetanse som tilstrekkelig.

    Figur 5-1: Kompetanse innen universell utforming av IKT

    Figuren viser at de fleste skolene har noe kompetanse innen universell utforming av IKT, men de fleste vurderer ikke kompetansen som tilstrekkelig. 12 prosent vurderer sin kompetanse som tilstrekkelig, mens 9 prosent sier at de ikke har kompetanse. Tre skoler har valgt alternativet Annet.

    5.2.2 Skolenes trening og opplæring

    I tabellen nedenfor viser vi andelen skoler i undersøkelsen som oppgir at de har gjennomført opplæring i universell utforming av IKT blant undervisningspersonell på skolen.

    Figur 5-2: Opplæring i universell utforming av IKT

    Figuren viser at de fleste skolene ikke har gjennomført opplæring, samt at disse heller ikke planlagt å gjennomføre opplæring av undervisningspersonell. 21 prosent svarer at de har gjennomført opplæring, mens 17 prosent svarer at de ikke har gjennomført opplæring, men har planlagt å gjennomføre opplæring. Ni skoler har valgt alternativet Annet. Flere av disse skolene oppgir i fritekstsvar at en andel av undervisningspersonellet har gjennomført en form for opplæring, og at det foregår uformell opplæring mellom lærere.

    5.3 Leverandørenes arbeid med universell utforming

    Leverandørene vi har snakket med virker å være godt kjent med kravene til universell utforming og alle oppgir at arbeid med dette er en viktig del av produktutviklingen.

    Det er stor spredning i hvordan leverandørene arbeider med å oppnå kravene. De fleste har utformet læremidlene etter EUs Web Contet Accessibility Guidelines (WCAG) som har til hensikt å sikre at digitale tjenester er universelt utformet. Flere trekker frem at de følger Uu-tilsynet sin oversikt over WCAG-kriteriene. WCAG stiller også krav til at leverandører har tilgjengelighets­erklæringer på nettstedene til læremidlene.

    «Universell utforming er inkludert som standardelement i vår utviklingsmetodikk på samme måte som personvern er det. Vi benytter verktøy for å teste at kravene oppfylles i alle deres av tjenesten.»

    Noen leverandører sikrer universell utforming internt, mens andre leier inn eksterne konsulenter for å sikre at de har kompetanse på området. En mindre leverandør forteller i intervju at de har leid inn et større konsulenthus som har it-drift på leverandørens løsninger, dette inkluderer også arbeid med universell utforming. Leverandøren uttrykker at virksomheten gjerne skulle tatt ansvar for dette arbeidet selv, og at de tidligere har forsøkt å benytte et system kalt Wave til dette – et evalueringsverktøy som kan benyttes til å identifisere tilgjengelighetsmangler, blant annet i henhold til WCAG. Av ressurshensyn, samt på grunn av manglende teknisk kompetanse i virksomheten, opplevde leverandøren likevel at arbeidet ble for omfattende til at de ansatte kunne håndtere arbeidet uten ekstern bistand.

    «Vi benytter ekstern leverandør og eksternt kompetansemiljø. Gjennom manuelle og automatiserte tester avdekkes eventuelle avvik. Avvikene utbedres av ekstern leverandør på bestilling.»

    En større leverandør forteller at arbeidet med universell utforming på sett og vis er todelt – leverandøren arbeider både med å gjennomgå og sikre at eksisterende løsninger overholder krav til universell utforming, parallelt med at det etableres rutiner og systemer for hvordan ansatte skal arbeide med universell utforming i utviklingen av nye løsninger.

    Den samme leverandøren forteller at fagfornyelsen, og med denne krav til nye løsninger og læremidler, kom brått på mange leverandører, og at dette til en viss grad også gjenspeiles i utformingen av de nye læremidlene. Leverandøren jobber derfor aktivt med å kartlegge og rette opp i feil og mangler ved eksisterende løsninger. Som en del av dette arbeidet har virksomheten også hatt et eksternt konsulenthus inne, for en større gjennomgang av hele læremiddelporteføljen. Kartlagte feil og mangler fikses som regel fortløpende. Det trekkes imidlertid også frem at det kan være enkelte komponenter som det kan være utfordrende å rette opp i midt i et skoleår, når skolene benytter ressursene, i og med at dette vil kunne føre til at elever mister innhold som de arbeider med og at læreren mister oversikt over elevenes arbeid. Enkelte feil og mangler må derfor adresseres mellom to skoleår.

    Når det gjelder arbeid med universell utforming i utviklingen av nye løsninger, oppgir leverandøren at de, etter at undervisningssektoren ble innlemmet i IKT-forskriften, har strammet inn på friheten til utviklere og designere. Dette innebærer at en større andel av utviklingen er malbasert, samt at det er besluttet å bytte ut enkelte oppgavetyper som er vanskelig å gjøre universelt utformet, for eksempel såkalte «dra-slipp-oppgaver». Til tross for at dette til en viss grad kan hemme kreativiteten i utviklingen av læremidlene, oppgir leverandøren at de opplever at dette også har hatt positive effekter – det gjør blant annet arbeidet med å utvikle oppgaver mer effektivt.

    «I de nye løsningene vi har utviklet de siste årene har vi hatt økt fokus på universell utforming blant annet ved å bruke nyere og bedre rammeverk for nettsideutvikling hvor mye av UU-kravene allerede dekkes i rammeverkene. I tillegg har vi jobbet med å øke bevisstheten hos designerne med kompetanseheving innenfor temaet. Vi er også i en prosess med å innhente nye eksterne gjennomganger.»

    Også en annen mindre leverandør oppgir at alt de utvikler er produsert i en mal som er universelt utformet. Leverandørens oppfatning er at det på denne måte er fullt mulig å holde seg innenfor kravene til universell utforming.

    Inntrykket fra intervjuer er at flere av leverandørene opplever at det er vanskelig å nå alle brukergruppene med ett og samme produkt. Flere påpeker blant annet at det i enkelte tilfeller kan oppleves som at læreplanmålene og kravene til universell utforming «drar i ulik retning». Det trekkes blant annet frem at enkelte av målene går direkte på sanseinntrykk, for eksempel syn. I disse tilfellene opplever flere at universell utforming av en oppgave, for eksempel i form av å utarbeide alternativtekster til bilder, i stor grad medfører at eleven sitter igjen med fasit på oppgaven eller at oppgaven «på annen måte blir meningsløs».

    En respondent forteller i fritekstsvar at virksomheten respondenten representerer har kjøpt lisenser for salg av et utenlandsk, spillbasert, læremiddel i det norske skolemarkedet. Respondenten beskriver at det er lagt ned betydelige ressurser i prosjektet, blant annet forbundet med redaksjonell bearbeiding, sikring av elevenes personvern, samt oversettelse av innhold og lærerrettet materiell. Respondentens oppfatning er imidlertid at det nå er utenkelig at læremidlet vil kunne tas i bruk i Norge, fordi det er «umulig» å utforme læremiddelet innen rammene som forskrift om universell utforming setter. Dette begrunnes blant annet med krav om å tilgjengeliggjøre ikke-tekstlig innhold for brukere med synsnedsettelser, samt at læremiddelet krever bruk av hjelpemidler (eksempelvis bruk av linjal, ved hjelp av mus) som ikke kan betjenes med brukerstyring, øyestyring eller lignende.

    Flere leverandører trekker frem realfagene som særlig vanskelige når det gjelder å utvikle universelt utformede oppgaver, som samtidig har høy pedagogisk kvalitet. Dette knyttes sammen med at det å sikre universell utforming ofte kan innebære svært kompliserte alternativtekster, for blinde og svaksynte, som kan ha begrenset verdi for eleven. Et eksempel som trekkes frem er alternativtekst for å beskrive et molekyl. Et annet er ulike matteoppgaver, der alternativtekster i realiteten kan føre til at eleven trenes i noe annet enn det som er formålet med oppgaven. Flere informanter bemerker at de opplever at utviklingen av slike oppgaver ofte grenser til spesialpedagogikk, da eleven ideelt sett heller kunne hatt større nytte av taktile elementer.

    Leverandørene benytter både tekniske verktøy og manuelle tester for å sjekke om læremidlene er universelt utformet. Det ikke er ett teknisk verktøy som utpeker seg, men i fritekstsvar i spørreundersøkelsen trekkes Wave, Lighthouse, AxeDevTools – Accessibility og pa11y frem som eksempler.

    Når det kommer til manuell testing, har noen leverandører brukergrupper som tester løsningene før de lanseres. Det er i tillegg fokus på å fremme kompetanse og bevissthet rundt universell utforming, og flere av leverandørene kurser de ansatte eller har interne møter som skal fremme kompetanse på området. Flere forteller også at de, i kortere eller lengre perioder, har fått eksterne konsulenthus til å gjennomgå deler av eller hele produktporteføljen.

    «Vi har fått et eksternt firma med inngående ekspertise på UU til å teste sidene og kvalitetssikre hele løsningen»

    Brukertesting gjennomføres også i et visst omfang, men det trekkes frem at det kan være vanskelig å nå frem til brukerne. Flere informanter forteller at de ønsker seg en form for felles brukerplattform eller arena for brukertesting. En informant foreslår at det regelmessig, for eksempel halvårlig, bør gjennomføres en form for «testfest» – et forum hvor leverandører og ulike brukergrupper kan møtes for å teste læremidlene. En annen informant etterlyser et nasjonalt brukerpanel, som kan være tilgjengelig for å teste ulike produkter.

    Flere leverandører er åpne om at det er utfordrende å oppfylle kravene til universell utforming, men at det likevel er høyt prioritert å møte dem. Det trekkes frem at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å forstå hva kravene faktisk betyr for hvordan læremidlene bør utformes, samt at enkelte krav ikke alltid oppleves som like hensiktsmessige for digitale læremidler. En informant trekker blant annet frem at læremidler er veldig informasjonstette produkter, hvor det ofte er mye som skjer på hver side som blir presentert for elevene. Dersom alle illustrasjoner til enhver tid skal beskrives med alternativtekster, bidrar dette til å øke kompleksiteten for elevene som benytter seg av disse tilgjengelighetsfunksjonene, samtidig som det også tar oppmerksomhet bort fra oppgaven. Dekorative bilder, for eksempel bakgrunner med blomster, trær, dyr og lignende, trekkes særlig frem som utfordrende.

    «Slik som andre digitale læremidler opplever vi utfordringer når det gjelder å tilfredsstille kravene til universell utforming. Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) er utarbeidet hovedsakelig med tanke på innhold i nettlesere, og bruk av HTML. WCAG 2.1 dekker flere teknologier enn tidligere retningslinjer, men det finnes lite støtte til universell utforming av applikasjoner, og dessverre enda mindre for apper som er utviklet som spill.»

    En leverandør har utarbeidet noen konkrete ønsker som de opplever at kan bidra til å gjøre arbeidet med universell utforming av digitale læremidler både enklere å bedre, hvor det første innebærer at det utarbeides en veileder for hvordan leverandørene skal tolkes i tilfeller der WCAG og målene i læreplanen trekker i ulik retning. Videre ønsker leverandøren at det etableres en unntakshjemmel, som sier at det for enkelte oppgaver kan utvikles alternativt innhold for ulike brukergrupper, for eksempel blinde. Leverandører begrunner dette ønsket med at de ikke ønsker å måtte deaktivere innhold som fungerer godt for en stor andel av brukergruppen fordi det ikke er mulig å gjøre innholdet universelt utformet.

    Mange informanter trekker frem Standard Norges komité for universell utforming av digitale læremidler, SN/K 607, som et nyttig forum som har bidratt til å heve kompetansen på universell utforming i bransjen. Komiteen skal bidra til å lage norske standarder innen universell utforming av digitale læremidler, samt at norsk kompetanse og interesser fremmes i utviklingen av internasjonale standarder på området. Flere informanter trekker frem at arbeidet har bidratt til å heve kompetansen i bransjen, og at arbeidet har bidratt til å fasilitere dialog mellom ulike konkurrenter i bransjen, Statped og andre sentrale aktører. En informant uttrykker imidlertid at det er synd at det ikke er flere aktører fra innkjøpersiden med i arbeidsgruppene. Den samme informanten etterlyser også at Tilsynet for universell utforming av ikt bidrar inn i arbeidet. Informanten oppgir at det tilsynets tilstedeværelse kunne ha bidratt til å kontrollere at de som arbeider med utviklingen av læremidler og tilsynet har forstått kravene på samme måte.

    «[Navn på leverandør] har deltatt i Standard Norges bransjesamarbeid rundt universell utforming i digitale læremidler (SN/K 607), der vi både har bidratt med egen kompetanse, lært mye av de andre deltakerne, og jobbet for å heve brukeropplevelsen for brukere som har behov for universell utforming av læremidlene.

    Leverandørene opplever at universell utforming stilles som krav i anbudene, og at skoleeiere/kommuner er opptatt av temaet. Det virker imidlertid å være få skoler som krever at leverandørene fremlegger konkret dokumentasjon på at produktene er universelt utformet, for eksempel i form av testrapporter eller lignende. Leverandørene oppgir at de aller fleste innkjøpere kun krever at leverandøren «huker av for» eller «signerer på» at læremiddelet er utformet i tråd med kravene til universell utforming.

    Videre er inntrykket fra intervjuene at leverandørene sjelden mottar klager eller tilbakemeldinger på sine produkter når det gjelder mangler eller utfordringer knyttet til tilgjengelighet, hverken fra skoleeiere/kommuner, lærere eller foresatte/elever. Mange informanter oppgir at de, når de får konkrete tilbakemeldinger, ofte er i stand til å rette opp i eventuelle feil om mangler raskt og at de derfor også skulle ønske at dette forekom oftere. Det lave antallet tilbakemeldinger kan ifølge informantene trolig knyttes til flere ulike forhold, men manglende kompetanse på universell utforming på innkjøpersiden trekkes frem av flere. En informant oppgir blant annet vedkommende opplever at mange lærere ikke helt vet hva de skal etterspørre og at manglende kompetanse gjerne fører til at flere lærere heller finner sine egne «lokale» løsninger.

    To av leverandørene vi har snakket med har opplevd at produktene de utvikler har blitt klaget inn til Diskrimineringsnemnda. Begge leverandører oppgir at de har blandede erfaringer med prosessen. En ting som trekkes frem som utfordrende er at leverandørene selv ikke er en part i klagesaken. Dette medfører at leverandørene selv får lite innsyn i prosessen, samt hva som er bakgrunnen for klagesaken. Oppfatningen er at en bedre involvering av leverandørene i klagesaksprosesser hadde bidratt til en bedre dialog mellom alle parter. Videre ville dette også vært positivt for sluttbruker, da dette ville gitt leverandørene mulighet til å rette opp i eventuelle feil og mangler raskere. Flere av leverandørene ønsker seg også en mer konstruktiv og åpen dialog med tilsynet.

    Oslo Economics, 2022. Universell utforming av digitale læremidler - en analayse av status og relevante tiltak, Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

    Rambøll, 2017. Kartlegging av digitale læremidler og læringsplattformer i utdanningssektoren, Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT.

    Regjeringen, 2021. Hurdalsplattformen, s.l.: Regjeringen.

    Utdanningsdirektoratet, 2022. Digitale læremidler som gir innkjøpsstøtte. [Internett]
    Available at: https://sokeresultat.udir.no/digitale-laremidler.html
    [Funnet 15. Desember 2022].

    I dette vedlegget presenterer vi bruttolister over digitale læremidler/læringsressurser, læringsplattformer og samhandlings- og filutvekslingsløsninger.

    Tabell 6-1: Bruttoliste: Digitale læremidler og læringsressurser
    NavnLeverandørAntall skolerAndel skolerPrimærSekundær
    NRK skoleNRK18076 %13167
    YouTubeYouTube16670 %6160
    Book CreatorBook Creator15767 %45112
    SalabyGyldendal Norsk Forlag13858 %4593
    Microsoft Office (Word, Excel, Powerpoint, OneNote, Outlook, m.m)Microsoft13758 %9047
    GeogebraGeogebra11649 %4472
    Aski RaskiAski Raski AS10444 %1886
    Google mapsGoogle10243 %399
    Skolen fra Cappelen DammCappelen Damm AS10042 %6832
    Matematikk.orgMatematikk.org10042 %397
    GaragebandApple9842 %1880
    Multi Smart ØvingGyldendal Norsk Forlag8938 %3851
    Gruble.netGruble8837 %187
    KikoraKikora AS8636 %2363
    Dubestemmer.noUdir og Datatilsynet8636 %977
    Campus MatteInkrement AS8536 %4342
    KahootKahoot DragonBox AS8335 %776
    SamfunnsfagElevkanalen – TV 2 Skole7532 %768
    EngelskElevkanalen – TV 2 Skole7231 %666
    Naturfag.noNaturfagsenteret7231 %270
    KRLEElevkanalen – TV 2 Skole6929 %861
    NaturfagElevkanalen – TV 2 Skole6929 %762
    NorskElevkanalen – TV 2 Skole6728 %463
    Aftenposten Junior skoleAftenposten Junior skole6126 %358
    Skolestudio BasisGyldendal Norsk Forlag6025 %4119
    Explore SkolestudioGyldendal Norsk Forlag5624 %3917
    Multi SkolestudioGyldendal Norsk Forlag5423 %3519
    Salto SkolestudioGyldendal Norsk Forlag5423 %3519
    Levende matematikkElevkanalen – TV 2 Skole5322 %350
    Levende norskElevkanalen – TV 2 Skole5122 %447
    Kor ArtiNorsk kulturskoleråd/korarti.no5122 %1239
    God startElevkanalen – TV 2 Skole5021 %446
    Refleks Samfunnsfag SkolestudioGyldendal Norsk Forlag5021 %3515
    Mat og helseElevkanalen – TV 2 Skole4720 %443
    Dragonbox SkoleKahoot DragonBox AS4720 %3116
    Kunst og håndverkElevkanalen – TV 2 Skole4619 %442
    Matematikk fra Cappelen DammCappelen Damm AS4519 %2619
    Refleks Naturfag SkolestudioGyldendal Norsk Forlag4519 %3510
    God utviklingElevkanalen – TV 2 Skole4419 %539
    KroppsøvingElevkanalen – TV 2 Skole4218 %339
    RelemoConexus AS4117 %536
    Multi Smart VurderingGyldendal Norsk Forlag4117 %1625
    Engelsk fra Cappelen DammCappelen Damm AS3816 %2018
    mPlussmPluss3816 %236
    Norsk fra Cappelen DammCappelen Damm AS3716 %2314
    Kontekst SkolestudioGyldendal Norsk Forlag3515 %287
    Multi SmartbokGyldendal Norsk Forlag3515 %2015
    FN-sambandets SkolesiderFN3414 %133
    Pickatale SkolePickatale AS3414 %529
    MoavaMoava3314 %231
    Creaza PremiumCreaza AS3113 %625
    Naturfag fra Cappelen DammCappelen Damm AS3013 %1515
    Explore Smart ØvingGyldendal Norsk Forlag3013 %1911
    iMAL lesestartiMAL Norge AS3013 %1119
    Enter SkolestudioGyldendal Norsk Forlag2912 %227
    Salto SmartbokGyldendal Norsk Forlag2912 %227
    QuestH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS2912 %1514
    Terminprøver EngelskCappelen Damm AS2812 %1018
    BokbussenGAN Aschehoug2711 %423
    StairsCappelen Damm AS2611 %1412
    Horisonter SkolestudioGyldendal Norsk Forlag2611 %197
    Samfunnsfag fra Cappelen DammCappelen Damm AS2511 %1312
    LesemesterLesemester AS2511 %520
    Element SkolestudioGyldendal Norsk Forlag2410 %186
    Creaza engelskCreaza AS2310 %320
    KartleggerenFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS2310 %815
    Kunst og håndverk SkolestudioGyldendal Norsk Forlag219 %129
    Maximum SkolestudioGyldendal Norsk Forlag219 %174
    Creaza samfunnCreaza AS208 %317
    Explore SmartbokGyldendal Norsk Forlag208 %182
    Mat og helse SkolestudioGyldendal Norsk Forlag208 %128
    FabelH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS208 %155
    Numetry SkoleEduplaytion AS198 %019
    Kontekst SmartbokGyldendal Norsk Forlag198 %811
    Aschehoug Univers UngdomsskoleH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS198 %136
    Campus NaturfagInkrement AS198 %811
    OrdriketFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS188 %99
    Enter SmartbokGyldendal Norsk Forlag188 %126
    MylderCappelen Damm AS177 %611
    Aschehoug Univers BarneskoleH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS177 %152
    Musikk SkolestudioGyldendal Norsk Forlag167 %115
    Creaza KRLECreaza AS156 %312
    Creaza naturfagCreaza AS156 %312
    Spire nettstedGAN Aschehoug156 %312
    Kroppsøving SkolestudioGyldendal Norsk Forlag156 %96
    StagesH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS156 %96
    Amigos SkolestudioGyldendal Norsk Forlag146 %122
    Maximum Smart ØvingGyldendal Norsk Forlag146 %122
    Relevans SkolestudioGyldendal Norsk Forlag146 %104
    MatemagiskH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS146 %95
    ArenaH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS136 %94
    Windows videoredigering/ClipchampMicrosoft136 %112
    Element SmartbokGyldendal Norsk Forlag125 %75
    NorskPluss UngdomKunnskap.no/CyberBook AS125 %66
    GenteH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS115 %101
    Klar, ferdig, norsk!Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS104 %37
    RelevansGyldendal Norsk Forlag104 %64
    LeuteH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS104 %64
    SolarisH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS104 %64
    EnkiASIO AS94 %18
    Mat og helseCappelen Damm AS94 %54
    Refleks SmartbokGyldendal Norsk Forlag94 %54
    Minecraft EducationMojang Studios94 %09
    KaleidoCappelen Damm AS83 %35
    SpråkkistaGAN Aschehoug83 %35
    En route SkolestudioGyldendal Norsk Forlag83 %71
    LearnLab norsk, samfunnsfag og naturfagLearnLab AS83 %08
    Learnlab norsk, samfunnsfag, naturfag og krleLearnLab AS83 %08
    ConnectCappelen Damm AS73 %25
    RadiusCappelen Damm AS73 %43
    Maximum SmartbokGyldendal Norsk Forlag73 %61
    Store spørsmålH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS73 %43
    Leap Learning Lese og skriveLeap Learning/Leap Lab AS73 %07
    FaktorCappelen Damm AS63 %33
    Nye ZeppelinH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS63 %33
    IntoWordsVitec MV63 %06
    Tysk fra Cappelen Damm ASCappelen Damm AS52 %14
    CuripodCuripod (Snapmentor AS)52 %05
    Grip Samfunnskunnskap på lett norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS52 %32
    Los geht’sFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS52 %41
    Spitze SkolestudioGyldendal Norsk Forlag52 %50
    SalutH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS52 %41
    SkribleKommuneforlaget52 %05
    Google ClassroomGoogle52 %32
    Grip Naturfag på lett norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS42 %31
    link 1-7 – Engelsk for barnetrinnetFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS42 %40
    Leap Learning MatematikkLeap Learning/Leap Lab AS42 %04
    GraphoGameGraphoGame42 %13
    iThoughtstoketaWare42 %04
    ScratchScratch Foundation42 %22
    ShowbieShowbie42 %13
    Tidsreise Sápmi SkoleAblemagic AS31 %12
    NovaCappelen Damm AS31 %21
    LesepakkaConexus AS31 %12
    TallflytGAN Aschehoug31 %03
    NorskPluss AlfaKunnskap.no/CyberBook AS31 %03
    NorskPluss BarnKunnskap.no/CyberBook AS31 %03
    MalimoMalimo AS31 %03
    WeVideoWeVideo31 %03
    SoundtrapSpotify31 %03
    Kidspiration MapsDiagramming Apps31 %03
    PagesApple31 %12
    LingdysLingit31 %03
    ClipsApple31 %12
    Epic!Epic! Creations Inc.31 %12
    iMovieApple21 %02
    JetztCappelen Damm AS21 %11
    Nye Makt og MenneskeCappelen Damm AS21 %20
    Grip Geografi på lett norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS21 %11
    Grip Historie på lett norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS21 %11
    Grip Matematikk på lett norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS21 %11
    Grip NorskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS21 %20
    Hugin og Munin – Grunnleggende norskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS21 %11
    Fire ledetråderGAN Aschehoug21 %11
    Lek en fortellingGAN Aschehoug21 %02
    Nye ordGAN Aschehoug21 %02
    WritereaderInfo Vest forlag AS21 %02
    ABC 1-4 – Begynnende lese- og skriveopplæringKunnskap.no/CyberBook AS21 %02
    NorskPluss LydlæreKunnskap.no/CyberBook AS21 %02
    SpråkstienKunnskap.no/CyberBook AS21 %02
    Leap Learning English LiteracyLeap Learning/Leap Lab AS21 %02
    TeamsMicrosoft21 %02
    samisk eventyrplattformMiksapix Interactive21 %02
    EnToNorske Læremidler AS21 %11
    CodeMonkeyTell forlag21 %02
    MatopediaMatprat21 %11
    KeynoteApple21 %02
    NumbersApple21 %11
    FilmrommetNorgesfilm AS21 %02
    SkolonSkolon AB21 %02
    BlooketBlooket21 %02
    InPrint 3Normedia AS21 %11
    Google DocsGoogle21 %11
    Redd Barna undervisningsmateriellRedd Barna21 %02
    QuizletQuizlet Inc.21 %02
    CrossroadsFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %10
    Elle MelleFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %01
    Grip EngelskFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %10
    KosmosFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %01
    Matte overaltFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %01
    SagaFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %01
    TetraFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %01
    Volum 1-7 Matematikk for barnetrinnetFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %10
    Magi nettstedGAN Aschehoug10 %01
    Mine ledetråderGAN Aschehoug10 %01
    BrettMatteKunnskap.no/CyberBook AS10 %01
    Friends Engelsk for barnetrinnetKunnskap.no/CyberBook AS10 %01
    Jeg kan regneKunnskap.no/CyberBook AS10 %01
    MatematikkKunnskap.no/CyberBook AS10 %01
    Tverrfaglig pakkeKunnskap.no/CyberBook AS10 %10
    SkoleromOrage10 %01
    Teaching FuntasticTeaching Funtastic Eiring Kvade Rannekleiv10 %01
    SMART BoardInteractive Norway10 %01
    Explain BasicsPromethean10 %01
    TempolexTempolex AS10 %01
    ElevkanalenTV2Skole10 %01
    Store norske leksikonStore norske leksikon10 %01
    WikipediaWikipedia10 %01
    AskStudioASK Undervisning10 %01
    GeoGuessrGeoGuessr10 %01
    AlleTeller!Matematikksenteret10 %01
    Sketches SchoolTayasui10 %01
    SocrativeShowbie10 %10
    Osmo NumbersTangible Play10 %01
    Osmo WordsTangible Play10 %01
    Osmo TangramTangible Play10 %01
    Osmo MasterpieceTangible Play10 %01
    Osmo AwbieTangible Play10 %01
    Osmo DuoTangible Play10 %01
    Osmo JamTangible Play10 %01
    Skoleskrift 2 – SkriveprogramKarin Ohlis AB10 %10
    Lego WeDoLego Education10 %01
    Blue-BotTTS Group10 %01
    Livet og sånnÅlesund kommune10 %10
    PokémathPokémath10 %10
    IXL EnglishIXL Learning10 %01
    IXL ScienceIXL Learning10 %01
    IXL SpanishIXL Learning10 %01
    IXL MathIXL Learning10 %01
    ToddleToddle10 %01
    LearnlabLearnLab AS10 %01
    CoggleCoggle10 %01
    Visma InSchoolVisma AS10 %01
    SurveyMonkeyMomentive Inc.10 %01
    ESL-loungeESL-lounge10 %01
    SpikeLego Education10 %01
    SkolestartConexus AS10 %01
    AlberteEducation Albert AB10 %01
    NorsksideneGlobalskolen AS10 %01
    Ec-PlayEc-Play AS10 %01
    Prowise Presenter 10Interactive Norway10 %01
    Widgit OgNormedia AS10 %10
    BokstavkongenLeap Learning AS10 %01
    PreziPrezi Inc.10 %01
    SpotifySpotify10 %01
    AtekstRetriever Norge AS10 %01
    LearnEnglish TeensBritish Council10 %01
    Twinkl Og!Twinkl10 %01
    Espens klasseromEspen Clausen10 %01
    KlassetrivselSkolevisjoner AS10 %01
    Micro:bitMicrosoft10 %10
    Boardmaker 7Tobii Dynavox AB10 %01
    TD SnapTobii Dynavox AB10 %01
    Klar taleLettlest Media AS10 %01
    NASA for Students in Grades 9-12NASA10 %01
    TynkerByju’s10 %01
    Khan AdcademyKhan Academy10 %10
    SketchUpTrimble Inc.10 %01
    Turtle DiaryTurtle Diary10 %01
    BookbitesBookbites AS10 %01
    SplashLearnStudyPad Inc.10 %01
    LudensoLudenso AS10 %01
    KleikiBitbof10 %01
    Tabell 6-2: Bruttoliste: Egenskaper ved de digitale læremidlene og læringsressursene
    NavnLeverandørFungerer uten internett?Krever innlogging /autentisering?Er en nettside?Er en app?
    Skolen fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    Matematikk.orgMatematikk.orgNeiNeiJaNei
    Dubestemmer.noUdir og DatatilsynetNeiNeiJaNei
    Campus MatteInkrement ASNeiJaJaNei
    KikoraKikora ASNeiJaJaNei
    SamfunnsfagElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    EngelskElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    Naturfag.noNaturfagsenteretNeiNeiJaNei
    KRLEElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    NaturfagElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    NorskElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    Levende matematikkElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    Levende norskElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    God startElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    Matematikk fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    Kunst og håndverkElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    God utviklingElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    KroppsøvingElevkanalen - TV 2 SkoleNeiJaJaNei
    Engelsk fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    Norsk fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    mPlussmPlussNeiJaJaJa
    MoavaMoavaNeiNeiJaNei
    FN-sambandets SkolesiderFNNeiNeiJaNei
    Pickatale SkolePickatale ASNeiJaJaJa
    Creaza PremiumCreaza ASNeiJaJaJa
    Naturfag fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - QuestAschehougNeiJaJaNei
    GAN Aschehoug - BokbussenAschehougJaJaJaJa
    Samfunnsfag fra Cappelen DammCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    StairsCappelen Damm ASNeiNeiJaNei
    Creaza engelskCreaza ASNeiJaJaJa
    Creaza samfunnCreaza ASNeiJaJaJa
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - FabelAschehougNeiJaJaNei
    Numetry SkoleEduplaytion ASNeiJaJaJa
    Campus NaturfagInkrement ASNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - Aschehoug Univers UngdomsskoleAschehougNeiJaJaNei
    MylderCappelen Damm ASNeiNeiJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - Aschehoug Univers BarneskoleAschehougNeiJaJaNei
    Creaza KRLECreaza ASNeiJaJaJa
    Creaza naturfagCreaza ASNeiJaJaJa
    GAN Aschehoug - Spire nettstedAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - MatemagiskAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - StagesAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - ArenaAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - GenteAschehougNeiJaJaNei
    NorskPluss UngdomKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - LeuteAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - SolarisAschehougNeiJaJaNei
    EnkiASIO ASNeiJaNeiNei
    LearnLab norsk, samfunnsfag og naturfagLearnLab ASNeiJaJaNei
    KaleidoCappelen Damm ASNeiNeiJaNei
    GAN Aschehoug - SpråkkistaAschehougJaJaJaJa
    Learnlab norsk, samfunnsfag, naturfag og krleLearnLab ASNeiJaJaNei
    ConnectCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - Store spørsmålAschehougNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - Nye ZeppelinAschehougNeiJaJaNei
    Tysk fra Cappelen Damm ASCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS - SalutAschehougNeiJaJaNei
    SkribleKommuneforlagetNeiJaJaJa
    NovaCappelen Damm ASNeiNeiJaNei
    GAN Aschehoug - TallflytAschehougNeiJaJaNei
    NorskPluss AlfaKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    NorskPluss BarnKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    JetztCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    Nye Makt og MenneskeCappelen Damm ASNeiNeiJaNei
    GAN Aschehoug - Fire ledetråderAschehougNeiJaJaNei
    GAN Aschehoug - Lek en fortellingAschehougJaJaJaJa
    GAN Aschehoug - Nye ordAschehougNeiJaJaNei
    WritereaderInfo Vest forlag ASNeiJaJaNei
    ABC 1-4 - Begynnende lese- og skriveopplæringKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    NorskPluss LydlæreKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    SpråkstienKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    samisk eventyrplattformMiksapix InteractiveNeiJaJaNei
    CodeMonkeyTell forlagNeiJaNeiNei
    GAN Aschehoug - Mine ledetråderAschehougNeiJaJaNei
    BrettMatteKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    Friends Engelsk for barnetrinnetKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    Jeg kan regneKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    MatematikkKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    Tverrfaglig pakkeKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    SkoleromOrageNeiJaJaNei
    SpråkportenCappelen Damm ASNeiJaJaNei
    BildeordbankKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    English Now!Kunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    LIKTKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    mSkillsKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    OrdimellomKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    PlasseringstestKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    SyklusKunnskap.no/CyberBook ASNeiJaNeiJa
    LearnLab samiskLearnLab ASNeiJaJaNei
    Tabell 6-3: Bruttoliste: Digitale læringsplattformer
    NavnLeverandørAntall skolerAndel av skoler
    Office 365Microsoft16068 %
    Microsoft TeamsMicrosoft15064 %
    OneNoteMicrosoft11649 %
    Visma Flyt SkoleVisma Unique8536 %
    ShowbieShowbie7431 %
    Google ClassroomGoogle5122 %
    G Suite for Education / GAFEGoogle3314 %
    Conexus Companion/StafettloggenConexus2912 %
    ItslearningItslearning2410 %
    Skoleplattform Oslo SIKTOslo kommune219 %
    SkoolerSkooler219 %
    IST LæringIST188 %
    Microsoft EducationMicrosoft177 %
    MoavaMoava177 %
    SkoleportalenUdir177 %
    ZokratesEnable136 %
    CanvasInstructure52 %
    Flex MontesorriWaterpark Montesorri International31 %
    VigilioVigilo AS31 %
    iSkoleBarmann Hanssen AS31 %
    ToddleToddle21 %
    SkoleArenaIST10 %
    Conexus EngageConexus10 %
    Alle Teller!Matematikksenteret10 %
    KartleggerenFagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS10 %
    KlassetrivselSkolevisjoner AS10 %
    SchoollinkNetpower Web Solutions AS10 %
    SkolonSkolon AB10 %
    SkolenCappelen Damm AS10 %
    Tabell 6-4: Bruttoliste: Digitale samhandlings- og filutvekslingstjenester
    Navn Leverandør Antall skoler Andel av skoler
    Microsoft Teams Microsoft 177 75 %
    Visma Visma 71 30 %
    Google meet Google 48 20 %
    Messenger Meta/Facebook 15 6 %
    Zoom Zoom 14 6 %
    Showbie Showbie 7 3 %
    Office 365 Microsoft 6 3 %
    OneNote Microsoft 5 2 %
    Yammer Microsoft 4 2 %
    WhatsApp Meta/Facebook 3 1 %
    Skype Microsoft 3 1 %
    Cisco Webex Cisco 2 1 %
    Itslearning Itslearning 1 0 %
    Google Docs Google 1 0 %
    IST Home IST 1 0 %
    Pages Apple 1 0 %
    Digilær Utdanningsdirektoratet 1 0 %