Korleis har vi rekna?
For at ein indeks skal oppnå legitimitet som kunnskapsgrunnlag for innretting og oppfølging av tiltak, må både datakjelder og metode for utrekning dokumenterast og formidlast. Det skal vere mogleg å etterprøve og imøtegå alle indikatorar og utrekningar.
Kva legg vi i omgrepet indeks?
Ein indeks er eit samansett statistisk mål som vert brukt for å måle endringar over tid med utgangspunkt i eit gitt referanseår.
I DI-indeksen vil vi måle endringar i digital inkludering over tid ved å halde verdien frå basisåret konstant i alle seinare målingar. Basisåret er 2023, med enkelte unntak. Indeksen er i første versjon bygd opp av 69 enkeltindikatorar.
Dette er ein førsteversjon av indeksen. Når vi får gjort oss nokre erfaringar, er det aktuelt å endre på indikatorsettet. Kontakt oss gjerne om du har innspel til indeksen.
Verdien i basisåret er rekna ut som eit aritmetisk gjennomsnitt av alle indikatorane. Gjennomsnittsverdien er ikkje eit mål for digital inkludering i seg sjølv, men ein basisverdi som vi legg til grunn for å måle endring, når vi oppdaterer indikatorane med nye data.
Datakjelder
Vi brukar følgande datakjelder for indikatorane som inngår i indeksen:
- SSB, Statistikkbanken, 2023 og 2024 (20 indikatorar)
- DFØ, Innbyggarundersøkinga, 2024 (22 indikatorar)
- Rambøll, IT i praksis, 2023 (9 indikatorar)
- Digdir og Uu-tilsynet, 2023 (4 indikatorar)
- Nkom, 2023 (2 indikatorar)
- HK-dir, 2020/21 (12 indikatorar)
Det går fram av diagramma kva kjelder som ligg til grunn for dei ulike indikatorane. Enkelte datakjelder gir oppdaterte data årleg. Men i og med at DFØ si innbyggarundersøking vert gjennomført annakvart år, legg vi til grunn at indeksen vert oppdatert med same frekvens.
Første oppdatering vil dermed skje når det ligg føre data for 2025.
Datainnsamlingsmetodar har innverknad på sjølve dataen. For alle data vi hentar frå SSB sin Bruk av ikt i husholdningene gjeld følgande:
«Frem til 2020 samlet vi inn data ved bruk av telefonintervjuer. Fra 2020 ble det i tillegg mulig å svare på et skjema på web. Fra 2021 samles data inn hovedsakelig gjennom webskjemaet, men med mulighet for bruk av telefonintervjuer der de som skal svare ønsker det.»
For Innbyggarundersøkinga brukar DFØ ein kombinasjon av skjema på internett og per post, med purring per SMS. I kommande undersøking (2025) er det aktuelt å bruke telefonintervju som supplement.
Tema for indeksen
Ein gjennomsnittsverdi for alle indikatorane gir ikkje informasjon om i kva grad vi lukkast på alle relevante område. Den er ikkje tilstrekkeleg til å peike på kva område som må ha høgare prioritert i arbeidet med digital inkludering. Vi treng ein datamodell som set oss i stand til å teikne eit meir nyansert bilete.
Vi brukar nemninga datamodell for å forklare korleis indikatorane som inngår i DI-indeksen heng saman. Formålet med datagrunnlaget og analysen er avgjerande for korleis datamodellen vert utforma.
Datamodelen definerer vi ved å gruppere enkeltindikatorane i DI-indeksen i kategoriar, eller grupper, som kvar for seg er viktige forklaringsfaktorar for digital inkludering. Formålet er å måle utvikling i digital inkludering samla sett og samstundes sjå overordna utvikling i lys av tal som viser utvikling i ei meir tematisk gruppering av indikatorar.
Vi har definert følgande tematiske grupper:
- Tilgang (grunnføresetnader)
- Bruk av private og offentlege digitale tenester (volum)
- Brukarvennlegheit og universell utforming (vurderingar)
- Digital kompetanse og dømmekraft
- Tillit til teknologi og myndigheiter
Dei fem gruppene av indikatorar er definerte med bakgrunn i forskingsbasert kunnskap og kartleggingar, tek opp i seg både system- og individperspektiv og dekker område vi har datagrunnlag for å måle.
På same måte som på aggregert nivå, reknar vi ut ein basisverdi som består av gjennomsnittet av indikatorane som inngår i kvart tema. Dette føreset at alle enkeltindikatorane er knytte opp i grupper/tema, at tilknytinga er stabil og at alle indikatorane som var med i utrekning av basisverdi i referanseåret 2023, også er med i seinare utrekningar.
Korleis skal vi forstå indeksen?
DI-indeksen kan for eksempel vise ein auke i digital inkludering samla sett, men utviklinga i dei tematiske gruppene treng ikkje gå i same retning.
Auka digital inkludering kan for eksempel relaterast til betring i tilgang, kompetanse og ferdigheiter, medan brukarvennlegheit og tillit står stille eller går ned. På denne måten vil vi kunne vurdere kva som er drivarane i utviklinga samla sett og gi råd om kvar det bør setjast inn tiltak.
Dette set oss i stand til å analysere utvikling i digital inkludering over tid, med vekt på kva område som driv endringane. I mange høve vil vi ha behov for endå meir detaljert informasjon enn det vi kan hente ut av den overordna indeksverdien og verdiar for kvar av dei tematiske gruppene.
Det er viktig å understreke at vi i basisåret ikkje kan bruke dei gjennomsnittlege verdiane i kvar enkelt gruppe til å måle faktisk avstand i prosentscore mellom gruppene, men som ei meir overordna samanlikning av kvar vi er komne lengst og kvar vi møter dei største barrierane for digital inkludering.
Når vi oppdaterer DI-indeksen med nye data, vil vi måle om og i kva retning DI-indeksen har endra seg samla sett, og kva utvikling vi måler innanfor kvar av tema/undergruppene.