Kartlegging av digital læremidler og læringsplattformer i utdanningssektoren

1. Innledning

I forbindelse med at forskriften om universell utforming av IKT fra og med 1.1.2018 også skal omfatte skole og utdanningssektoren, bestilte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), ved Tilsynet for universell utforming av IKT, i september i år en markedskartlegging av digitale læremidler og digitale læringsplattformer innenfor utdanningssektoren. Tilsynet for universell utforming av IKT trengte i forbindelse med utvidelsen av nevnte forskrift mer kunnskap og informasjon om hvilke digitale læremidler, læringsressurser og læringsplattform som brukes i utdanningssektoren, fra og med første trinn i grunnskolen til avslutningen av studier på universitet og høyskole. Tilsynet ønsketsamtidig å få vite mer om hvilke læringsmidler som er nettbaserte eller ikke, hvem som er leverandørene i de to markedene for henholdsvis læringsmidler (inkludert læringsressurser) og læringsplattformer, hvilke aktører som er ansvarligefor innkjøp av de kategoriene og hvordan innkjøpsprosessene foregår på de ulike skolene og utdanningsnivåene.

2. Om utvalg og datainnsamling

Hoveddatakilden for denne rapporten er fire landsdekkende spørreundersøkelser til grunnskoler, videregående skoler og universiteter og høyskoler(både studieadministrasjon og hovedbibliotek)gjennomført i perioden oktober-november 2017. Det har også vært gjennomført 24 innledende intervjuer, herunder 6 intervjuer med nøkkelinformanter(blant annet representanter for Senter for IKT i Utdanningen og IKT Norge) og 6 intervjuer med representanter for de ulike segmentene av utdanningssektoren (henholdsvis grunnskole, videregående og universiteter/høyskoler). Det er samtidig gjennomført «desk research» for å danne en oversikt over hvilke læremidler og læringsplattformer som blir benyttet i markedet for læremidler/læringsressurser og i markedet for læringsplattformer. Begge deler for å etablere et grunnlag for relevante prekodede svaralternativer vi kunne gjøre bruk av i spørreundersøkelsene. «Desk research» har også dannet grunnlag for leverandøroversiktene til de enkelte læremidlene og læringsplattformene. Hensikten med de innledende intervjuene var å utvide kunnskapen om læremidler og læringsplattformer, undersøke variasjonen i anskaffelsesprosesser og undersøke antall pliktsubjekter som er involvert i forbindelse med anskaffelse av digitale læremidler og læringsplattform(er).

Utvalget for undersøkelsene ble bestemt i samråd med Tilsynet for universell utforming av IKT, og har vært ledere og ansatte på grunnskoler, videregående skoler og universitet og høyskoler med kunnskap om institusjonens tilbud av digitale læremidler/læringsressurser til elevene/studentene. Bakgrunnen for at vi la til grunn en forholdsvis bred definisjon her hadde sammenheng med at vi var usikre på hvordan kunnskapen om læremidler/læringsressurser og læringsplattformer var distribuert blant hos de ansatte på grunnskoler, videregående skoler og universitet og høyskoler. Dette hadde igjen sammenheng med våre erfaringer under piloteringen av spørreundersøkelsen og de innledende intervjuene med representanter fra praksisfeltet og nøkkelinformanter, hvor vi erfarte at det var en vesentlig variasjon blant virksomheten ei hvem som hadde kunnskap om og oversikt over institusjonens tilbud av digitale læremidler og læringsplattformer. De samme erfaringer bidro også til at vi valgte å dele opp universitets- og høyskolesektoren i to adskilte deler, og for å behandle disse hver for seg med hver sin spørreundersøkelse. En del for studieadministrasjonen ved universitetene og høyskolene, og en del for de samme institusjonenes hovedbibliotek, da disse to enhetene gjerne hadde ulik kunnskap, roller og forskjellig praksis når det gjaldt tilbud av digitale læremidler og læringsplattformer til studentene.

I lys av at nevnte forskrift retter seg mot «virksomheter som informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten ved bruk av IKT-løsninger» så vi det som hensiktsmessig å avgrense innhentingen av data til virksomhetenes tilbud av læremidler/læringsressurser til elevene/studentene og bruk av læringsplattformer. Vi valgte også å definere læremidler og læringsplattformer i egne sitatbokser for å redusere muligheten for ulike fortolkninger her, og med tanke på vår erfaringer fra innledende intervju hvor enkelte oppfattet og brukte læremidler som læringsplattformer og motsatt, og at markedet hele tiden utvikler og videreutvikler nye produkter og funksjoner som kan være kategorioverskridene.

Vi spurte respondentene om hvilke av digitale læremidler eller læringsressurser som blir tilbudt elevene på skolens læringsplattformer og nettsider, og la til grunn følgende definisjon av læremidler: «Digitale læremidler/læringsressurser er her pedagogiske redskaper som brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser». Når det gjaldt læringsplattform, så definerte vi denne som: «En digital læringsplattform er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som «chat», e-post og forum».

Til tross for definisjonene som ble gitt respondentene her, opplevde vi likevel at mange respondenter i datainnsamlingen opplevde det som vanskelig å skille ulike digitale produkter fra hverandre i kategoriseringen, og hva det ville si for et digitalt produkt «å bli tilbudt på skolens læringsplattformer og nettsider». Inkluderte dette også lenker til læringsverk og/eller nettsider og/eller oppslagsverk/databaser og/eller henvisninger til andre læringsplattformer osv.?

Undersøkelsen som bestod av 9 spørsmål, som ble sendt ut til omtrent hele populasjonen av grunnskoler, videregående skoler og universitet/høyskoler, med noen få unntak som for eksempel fagskolene. Se videre beskrivelser av populasjonen og utelatte skoler i avsnittene 2.1-2.3 under.

Spørreundersøkelsene ble først sendt ut for pilotering til et lite utvalg i hver av målgruppene for kvalitetssikring og testing av spørreskjema. Etter noen små justeringer, ble spørreundersøkelsen sent ut til alle og gjennomført i perioden fra og med 24. oktober og til og med 9. september 2017. Vi mottok svar fra henholdsvis 1199 (42 prosent) grunnskoler, 220 (52 prosent) videregående skoler, sentraladministrasjon til 28 universitet og høyskoler (62 prosent)og hovedbiblioteket til 31 (66 prosent) universitet og høyskoler. Dette ga oss et solid grunnlag for å kunne gi en representativ fremstilling av hvilke digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer som dominerer markedet i dag på skole og universitet og høyskole nivå, og hvilke leverandører som står bak de ulike digitale produktene.

Utvalgsfordelingen i de forskjellige målgruppene viste at blant grunnskolene så var det flest rektorer som svarte (50,5 %), etterfulgt av IT ansvarlige på skolene (25,9 %) og mellomledere på skolene (17,8 %). Fordelingen var noe annerledes og jevnere fordelt blant de videregående skolene. Her var det mellomlederne som i størst grad svarte på spørreskjema (30 %), tett fulgt av IT ansvarlige (28,6 %) og rektorene (25,5 %). I studieadministrasjonen på universitet og høyskoler var det først og fremst IT ansvarlige som fylte ut skjema (53,6 %) eller annen ansatt i studieadministrasjonen (14,3 %). Vi mottok også en del svar fra IT ansvarlige på eget studiested/Campus (14,3 %). Hva gjelder svar fra universitet og høyskolenes felles bibliotek, så mottok vi flest fra bibliotekansvarlig for universitetet eller høyskolen (58,3 %), etterfulgt av og fra bibliotekansvarlig eget studiested/Campus (29,0 %) og bibliotekansatt på universitets og høyskolenes felles bibliotek (12,9 %). Se vedlegg 8.1. for mer informasjon om øvrige utvalgsgrupper.

2.1 Grunnskolen

I grunnskolen har vi kartlagt digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer igjennom en spørreundersøkelse til norske grunnskoler som er registrert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Undersøkelsene er sendt til 2873 skoler og vi har mottatt fullstendige besvarelser fra 1199 skoler, noe som gir en svarprosent på 42. Det innebærer også at vi kan være 95 % sikre på at dersom alle skolene (hele populasjonen) hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/-2,2 % av svarene i denne undersøkelsen. En videre frafallsanalyse viser også at utvalget er godt representativt.

2.1.1 Frafallsanalyse

Skoler fra kommuner med ulik størrelse og grad av sentralitet er godt representert i utvalget. Små skoler er noe underrepresentert i utvalget, noe som er vanlig da disse er noe vanskeligere å rekruttere til spørreundersøkelser. Samtidig er underrepresentasjonen relativt liten og det vurdert å ikke ha nevneverdig innvirkning på resultatene.

Rene barneskoler er noe underrepresentert i utvalget, noe som nok henger sammen med underrepresentasjon av små skoler. Samtidig er underrepresentasjonen relativt liten og det vurdert å ikke ha nevneverdig innvirkning på resultatene.

2.2 Videregående skole

Videregående skolers bruk av digitale læremidler er kartlagt igjennom en spørreundersøkelse til landets registrerte og godkjente videregående skoler, som er registret i Brønnøysundregistrene. Her er ikke epostadresser obligatorisk, slik at det ikke er registrert epostadresse for alle disse skolene. Det er en overvekt av private videregående skoler blant disse. For mange privat drevne VGS var det imidlertid registrert epost for den avdelingen hvor hovedkontoret var drevet, slik at ved disse tilfellene, ble de ulike avdelingene av private videregående skoler sammenslått og tilsendt en undersøkelse for hele virksomheten. Skoler lokalisert utenfor Norge er tatt ut av utvalget. Videre er oversikten over gjennomgått ved at skoler som primært er fagskoler, men som også driver noe videregående opplæring er tatt ut av utvalget. Dette inkluderer blant annet en delbibelskoler som ikke primært driver videregående opplæring.

Denne gjennomgangen av oversendt oversikt ga en endelig populasjon for videregående skoler på 423. Av disse mottok vi fullstendige besvarelser fra 220 skoler, noe som ga en svarprosent på 52. Det innebærer at vi kan være 95 % sikker på at dersom alle skolene (hele populasjonen) hadde avgitt svar, så ville svarene falle innenfor +/-4,6 % av svarene i denne undersøkelsen. Elevantall er hentet fra Statistikkportalen til Utdanningsdirektoratet og koblet med datasettet fra Brønnøysundregistrene. For skoler hvor elevantall ikke har vært mulig å koble, har de oppgitt dette selv i undersøkelsen (ca. antall elever).

2.2.1 Frafallsanalysefylke, skolestørrelse og offentlig/privat

Frafallsanalysen viser at utvalget, altså de som har besvart undersøkelsen i betydelig grad må anses som representativ for populasjonen. Det er noe skjevhet med en overrepresentasjon fra Nord-Trøndelag, samt at større og offentlige skoler er noe overrepresentert sammenlignet med små og private skoler. Det er vanlig for slike undersøkelser at små og private skoler er krevende å rekruttere. Utslagene er samtidig relativt små og gir i stor grad et representativt bilde av populasjonen.

2.3 Universitet og høyskole

For universitet og høyskole (UH) avdekket innledende intervjuer at fakultetsnivå, slik som skissert i tilbudet, ikke ville være en hensiktsmessig innretting for å rekruttere informanter. Etter anbefaling, endret vi dermed innretting til sentraladministrasjon og bibliotekene ved de ulike universitetene og høyskolene. Disse hadde igjen ulike inndelinger på Campus og lignende, på bakgrunn av sammenslåinger som del av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. For UH-sektoren er det derfor gjennomført to spørreundersøkelser – én til studieadministrasjonene og én til hovedbibliotekene. Respondentoversikt er sammenstilt igjennom en kvalitativ desk research. Dette innebærer at noen institusjoner har flere respondenter, ettersom administrasjonsfunksjonene eller bibliotekene server ulike Campus eller avdelinger ved institusjonene.

Antallet studenter tilknyttet de ulike enhetene er en kombinasjon av informasjon fra NSB sin database for statistikk om høyere utdanning og det antallet studenter respondentene oppgir at de representerer.

3. Digitale læremidler og læringsressurser

3.1 Markedsandeler (andel skoler/elever)

Markedsandelene under er først presentert på skolenivå, for andel skoler som har oppgitt å bruke læremidlene og deretter vektet for antallet elever ved skolen.

3.1.1 Grunnskolen

Ytterligere fordelinger på skoletyper (barne-, ungdoms, og kombiskoler), kommunestørrelse, kommunesentralitet, og fylke følger leveransen i egen Excel fil.

3.1.1.1 Læremidler fordelt på andel av skoler som bruker

I tabellen under er oversikten over de 30 mest brukte digitale læremidlene/læringsressursene som er benyttet ved grunnskoler, basert på andelen av skolene som benytter dem. Det fremkommer tydelig av oversikten at skolene benytter et betydelig antall digitale læremidler, samt at gratis tilgjengelige læremidler slik som Kahoot! Og NRK skole dominerer.

3.1.1.2 Læremidler fordelt på andel elever som bruker

3.1.2 Videregående skole

Ytterligere fordelinger basert på hvorvidt skolene er offentlige eller private, hvilket fylke de ligger i, skolestørrelse og NACE-koder for primært studiespesialiserende, yrkesfaglige eller kombinerte videregående skoler er presentert i Excel-fil som følger leveransen.

3.1.2.1 Læremidler fordelt på andel av skoler som bruker

3.1.2.2 Læremidler fordelt på andel elever som bruker

3.1.3 Universitet og høyskole

3.1.3.1 Læremidler fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (bibliotek)

3.1.2.2 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (bibliotek)

3.1.3.3 Læremidler fordelt på andel av universiteter/høyskoler som bruker (studieadministrasjon)

3.1.3.4 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (studieadministrasjon)

3.2 Innkjøpsansvarlige

I spørreundersøkelsen spurte vi respondentene også om hvem som var ansvarlig for innkjøp av de digitale læremidlene/læringsressursene som skolen eller universitetet/høyskolen tilbyr sine elever/studenter, og da med mulighet for å angi flere svar(se tabell 3-9 og 3-10 under).Her er det samtidig verdt å merke seg at de ansvarlige her ikke nødvendigvis samsvarer med virksomhetenes pliktsubjekt(ansvarlige leder) som har ansvar for å påse at organisasjonens aktiviteter utøves i henhold til gjeldende forskrifter, som igjen er rektorene for grunnskolene, de videregående skolene og universitetene og høyskolene.

Et klart flertall av respondentene i grunnskolen oppga rektor og IT-ansvarlig på skolen som ansvarlige for innkjøp av digitale læremidler/læringsressurser. Vi registrerer samtidig at grunnskolene i stor grad også oppga IT-ansvarlig i kommunen som innkjøpsansvarlig, som igjen betyr at både skolene og kommunene i vesentlig grad handler inn digitale læremidler/læringsressurser til barne- og ungdomsskoler. Blant respondentene som har oppgitt andreinnkjøpsansvarlige enn de oppnevnte kategoriene, viste enkelte skoler til interkommunale IT-avdelinger eller samarbeidsgrupper, og noen til lærere, ansatte i administrasjon ved egen skole, kommunens fagavdeling eller innkjøpskomite som innkjøpsansvarlige.

Blant videregående skoler var svarfordelingen noe annerledes ved at rektor ikke varden som flest oppga som ansvarlig for innkjøp. Fordelingen er fordelt relativt jevn mellom respondentene. Flest respondenter oppga i størst grad mellomleder på skolen og IT-ansvarlig på skolen, tett etterfulgt av IT-ansvarlig i fylkeskommunen og skolens ansvarlige bibliotekar. Det er kun et lite antall respondenter som oppgir andre innkjøpsansvarlige, og da blant andre fylkeskommunenes fagavdeling og enkeltlærere.

I undersøkelsen tilsendt universiteter og høyskolers studieadministrasjon, oppga et stort flertall av respondentene lærestedets IT-ansvarlige og lærestedets biblioteksansvarlige som de innkjøpsansvarlige for digitale læremidler/læringsressurser. Hva gjelder respondentene fra universitet og høyskolenes hovedbibliotek så oppga de de samme innkjøpsansvarlige, om enn i motsatte rekkefølge. Blant de andre innkjøpsansvarlige, som enkelte respondenter selv hadde fylt inn i undersøkelsen, vardet flere som viste til studieadministrasjonens ledelse som svar på spørsmålet om hvem som er ansvarlig for innkjøp av digitale læremidler/læringsressurser.

3.3 Universal utforming som kriterium

I lys av at forskriften om universell utforming av IKT også skal omfatte utdanningssektoren fra og med 1.1.2018, ønsket vi også å undersøke i hvilken grad virksomhetene i utdanningssektoren hadde forberedt seg på dette, og da gjennom å spørre om universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser allerede var nedfelt som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser ved egen skole/universitet eller høyskole.

I tabellen over ser vi at virksomhetene kun i begrenset grad hadde nedfelt universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser allerede som et av kriteriene for valg av digitale læremidler/læringsressurser, om enn med unntak av studieadministrasjonen ved universitet og høyskoler, hvor nesten halvparten av de spurte oppga å ha nedfelt dette som et kriterium. Vi registrerer samtidig at en vesentlig andel (fra 34,5-41,9 %) av de spurte i alle målgrupper var usikre på om de hadde dette som et kriterium eller ikke, som igjen kan være en indikasjon på at flere av virksomhetene hadde uklare eller ikke definerte kriterier for valg universell utforming av digitale læremidler/læringsressurser.

3.4 Leverandører

Leverandørene av digitale læremidler er en sammensetning av større forlag, mindre og mellomstore Edtech-selskaper og offentlige virksomheter. I tillegg er det enkelte større internasjonale teknologiselskaper, som Microsoft, Google,Appleog Adobe, som er viktige leverandører av digitale læremidler til utdanningssektoren.Forlagene og teknologiselskapene har flere produkter de tilbyr til skolene, mens Edtech-selskapene har i større grad spesialiserte produkter.

De største forlagene, i oppgitt bruk blant skolene er:

• Cappelen Damm
• Gyldendal
• Aschehoug
• Fagbokforlaget

De største Edtech-selskapene, i oppgitt bruk blant skolene er:

• Kahoot!
• Globalskolen
• Connexus AS
• Kikora AS
• Moava
• Creaza AS
• Brettboka AS
• Inkrement AS

De største offentlige virksomhetene, i oppgitt bruk blant skolene er:

• NDLA
• Matematikksenteret
• Senter for IKT i utdanningen
• Naturfagsenteret
• NRK
• Språkrådet

For universitets- og høyskolesektoren er leverandørene av læremidler ganske annerledes enn for grunnskolen og videregående skole, selv om enkelte av de samme læremidlene også brukes her. I tillegg til BIBSYSog Lovdata, dominerer internasjonale selskap som Clarivate Analytics Microsoft, Google, Open Access, StataCorp LLC og Dawson Books Ltd / Bertram Group. I oversiktene under har vi oppgitt læremidler brukt i de ulike delene av utdanningssektoren. I tabellene er det listet hvem som er leverandører til de enkelte læremidlene, samt hvordan respondentene som har oppgitt å bruke læremidlene har svart på oppfølgingsspørsmål vedrørende hvorvidt læremidlene fungerer uten internett, kun med internett eller om de ikke vet. Dette er oppgitt som prosentandel av de som har oppgitt å bruke læremiddelet. Antall besvarelser refererer til antallet som har blitt stilt og besvart oppfølgingsspørsmålet.

3.4.1 Leverandører læremidler – grunnskolen

For de mest brukte læremidlene i grunnskolen vardet stor enighet knyttet til hvorvidt de er avhengige av internett for å fungere eller ikke. Særlig gjaldt dette læremidler som er nettleserbaserte, som Kahoot! og Salaby. Samtidig viser oversikten at det var noe usikkerhet knyttet til hvilke læremidler med funksjonalitet som ikke krever nedlastning, som for eksempel som læremidlet GeoGebra.

3.4.2 Leverandør Læremidler - videregående skole

3.4.3 Leverandører læremidler - UH-sektoren (bibliotek)

3.4.4 Leverandører læremidler - UH-sektoren (studieadministrasjonen)

4. Digitale læringsplattformer

4.1 Markedsandeler (andel skoler/elever)

4.1.1 Grunnskolen

4.1.1.1 Læringsplattformer fordelt på andelen skoler som bruker

4.1.1.2 Læringsplattformer fordelt på andelen elever som bruker (vektet)

4.1.2 Videregående skole

4.1.2.1 Læringsplattformer fordelt på andelen skoler som bruker

4.1.2.2 Læringsplattformer fordelt på andelen elever som bruker

4.1.3 Universitet og høyskole

4.1.3.1 Læringsplattformfordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (bibliotek)

4.1.3.2 Læringsplattformfordelt på andel av studenter som bruker (bibliotek)

4.1.3.3 Læremidler fordelt på andel av universitet/høyskoler som bruker (studieadm.)

4.1.3.4 Læremidler fordelt på andel av studenter som bruker (vektet) (studieadm.)

4.2 Innkjøpsansvarlige

I lys av at innkjøp av læringsplattformer gjerne omfatter hele kommuner og fylkeskommuner og mange virksomheter samtidig, stilte vi et eget spørsmål om hvem som var ansvarlig for innkjøp av skolens/universitets eller høyskolens digitale læringsplattform(er). Også her med mulighet for å oppgi flere svar.

Svarfordelingen over viser at ansvarlige for innkjøp av læringsplattformer blant grunnskoler og videregående skoler i hovedsak var skoleeier i kommunen eller fylkeskommunen, og da gjennom skolesjefen/-direktøren og/eller IT ansvarlig her. Samtidig registrerer vi at rektor og IT ansvarlig lokalt på skolene også til dels ble angitt som innkjøpsansvarlige. Dette kan være relatert til at skolene er involvert i kommunale/fylkeskommunale innkjøp, samtidig som de også har ansvar for innkjøp av egne, lokale læringsplattformer (i tillegg til den kommunale/fylkeskommunale).Sistnevnte bekreftes også gjennom flere av tilbakemeldingene i «andre» kategorien, hvor noen av respondentene oppga at skolens ledelse og/eller IT ansvarlig samarbeidet om innkjøp av læringsplattformer med skoleeier, fagavdelingen og/eller IT ansvarlig i kommunen/fylkeskommunen, eller også deltok i interkommunalt samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner.

Når det gjelder innkjøpsansvarlige for læringsplattformer blant universitet og høyskoler, så ser vi at hovedansvaret her ble angitt å ligge på IT ansvarlig og rektor/prorektor på universitetet eller høyskolen. I «andre» kategorien var det først og fremst studiedirektør eller leder for studieadministrasjonen som ble oppgitt.

4.3 Leverandører

I leverandøroversiktene for læringsplattformer under presenteres navnene på læringsplattformene sammen med leverandørene. Vi har skilt ut hvilke læringsplattformer som inngikk i de prekodede alternativene og hvilke som ikke gjorde det.

4.3.1 Grunnskolen

4.3.2 Videregående skole

4.3.3 UH-sektoren

5. Digital eksamen

I spørreundersøkelsen til videregående skoler og studieadministrasjonen ved universitetene og høyskolene, kartla vi også hvorvidt og i hvor stor grad digital eksamen tilbys ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Besvarelsene her er gjengitt i de følgende avsnittene.

5.1 Skoler/høyskoler/universitet som tilbyr digital eksamen

Som det fremkommer i tabellen ovenfor var det 78 prosent av de videregående skolene i undersøkelsen som tilbød sine elever digital eksamen. En tilsvarende prosentandel av universiteter og høyskoler oppga også at de tilbyr dette. De resterende respondentene fra universiteter/høyskolers studieadministrasjon svarte at de ikke tilbyr digital eksamen. Dette er til forskjell fra respondentene fra videregående skolene, hvor i underkant av ti prosent oppga at de ikke vet hvorvidt skolen deres tilbyr digital eksamen eller ikke, mens de resterende 12 prosentene svarte nei på spørsmålet.

5.2 Andel av eksamener som tilbys digitalt

I svarfordelingen av hvor stor andel av skolenes eksamener som tilbys digitalt finner vi store variasjoner, både mellom kategoriene videregående skoler og universitet/høyskoler, men også på tvers av disse kategoriene. I tabellen kan vi se at om lag halvparten av de videregående skolene oppga at mellom 81 og 100 prosent av skolens eksamener tilbys digitalt. Blant universitetene og høyskolene som tilbyr digital eksamen, viser tabellen at tilbudet i realiteten, for om lag 50 prosent av lærestedene, kun gjelder for under halvparten av eksamenene. Vi registrerer også at hele 27 prosent av universitet og høyskolene oppga å kun tilby digital eksamen ved færre enn tjue prosent av eksamenene som avholdes ved lærestedet.

5.3 Leverandører av digital eksamen

På spørsmål om hvilken leverandør som benyttes i forbindelse med skolens digitale eksamener svarte de videregående skolene og lærestedene for høyere utdanning ulikt. Et klart flertall har oppgitt PAS/PGS for de videregående skolene, etterfulgt av CGI. Og ved universitetene og høyskolene oppga over halvparten av respondentene at de benyttet Inspera som leverandør. En del brukte også UNIwise/Wiseflow.

6.Innkjøpsprosesser

6.1 Digitale læremidler og læringsressurser

På bakgrunn av innledende intervjuer med nøkkelinformanter og representanter fra praksisfeltet utformet vi noen svaralternativer som respondentene ble bedt om å gjøre bruk av i forbindelse spørsmål om hvordan prosessen for anskaffelse av digitale læremidler/læringsressurser som regel foregår. Det var her mulighet for å velge flere alternativer, samt skrive inn et eget svaralternativ under annet.

Den vanligste og hyppigst angitte prosessen for innkjøp i både grunnskolen og videregående skole handler om at skolen gjør innkjøpet direkte fra leverandører. Samtidig oppga et høyt antall av respondentene fra grunnskolen at kommunen også gjør innkjøp direkte fra leverandør. Det samme gjelder for de videregående skolene, men her er det fylkeskommunen som gjør direkteinnkjøp fra leverandør. Det tredje hyppigste svaralternativet skolene krysset av for i undersøkelsen, var bruk av åpne eller gratis digitale læremidler på skolens nettsider.

Blant respondentene som har valgt å notere egen innkjøpsprosess under annen måtesvarte de fleste at de gjordebruk av åpne/gratis læremidler eller pedagogiske nettsteder. Noen svarte også at de gjordefelles innkjøp interkommunalt, eller også inngikk avtaler sammen med andre kommuner.

Når det kommer til innkjøpsprosessene ved universitet og høyskoler oppga flertallet av respondentene fra lærestedenes studieadministrasjon at de gjordeinnkjøp av digitale læremidler og læringsressurser via fellesavtale fremforhandlet av Uninett. Svært mange svarte også at de gjordedirekteinnkjøp fra leverandører. Det var også mange som oppga at de gjorde bruk av åpne digitale læremidler via Bibsys. Respondentene for universitetene og høyskolenes hovedbibliotek hadde en lignende svarfordeling, om enn med noen unntak. Også disse oppga direkte innkjøp fra leverandør i størst grad, men det var imidlertid ikke fullt så mange som gjordeinnkjøp via fellesavtalen til Uninett, og samtidig et høyt antall som oppga at de gjorde via andre fellesavtaler/forhandlere.

6.2 Digitale læringsplattformer

Under spørsmålene om innkjøpsprosesser ble respondentene også bedt om å svare på et spørsmål om hvordan prosessen for anskaffelse av digitale læringsplattform(er) som regel foregikk. I likhet med lignende spørsmål om læringsmildler var det også her mulighet for å velge flere alternativer.

Flesteparten av respondentene både fra grunnskolen og videregående skole oppga at skoleeier i hovedsak anskaffet læringsplattform(er) på egenhånd. I underkant av 30 prosent grunnskoler og litt over 20 prosent av de videregående skolene oppga samtidig at skoleeier anskaffet læringsplattform i samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner. Blant respondentene som valgte å notere eget svaralternativ under "Annen måte" svarte flere skoler at de ikke bruker læringsplattform.

Halvparten av universitetene og høyskolenes studieadministrasjoner oppga å ha gjort bruk av fellesavtalen fremforhandlet av Uninett da de gjorde innkjøp av læringsplattform(er). En del svarte også at de hadde handlet direkte fra leverandører. Blant respondentene fra lærestedenes hovedbibliotek oppga en tredjedel at de hadde kjøpt inn læreplattform via den samme fellesavtalen, og en tredjedel oppga at de hadde gjort innkjøpet direkte fra leverandør.

Blant respondentene på universitet og høyskoler som valgte notere eget svaralternativunder annen måte svarte, oppga flere å ikke ha kjennskap til innkjøpsprosessen og at de derfor ikke kunne svare. Dette gjelder spesielt for respondentene fra universiteters og høyskolers hovedbibliotek, hvor hele 40 prosent valgte å krysse av for annen måte, og da hovedsakelig med henvisning til at biblioteket ikke var involvert i innkjøp av læringsplattform.

7. Kommentarer til kartlegging

Kartleggingen av digitale læremidler og læringsplattformer i utdanningssektorens har vært en krevende og utfordrendeøvelse. I tillegg til at det er et veldig stort, omfattende og bevegelig marked der nye produkter og funksjoner endres og lanseres fortløpende, hadde vi også ved oppstarten av kartleggingen veldig lite offentlig tilgjengelig informasjon om eller beskrivelser av markedene for digitale læremidler/læringsressurser og læringsplattformer i utdanningssektoren å ta utgangspunkt i. Vi har derfor måttet gjøre bruk av relativ åpen og eksplorativ tilnærming i vår datainnsamling (spesielt innledningsvis) og tilegnet oss kunnskap om markedene underveis.

En av disse erfaringene handler om at det kan være problematisk for mange respondenter å kategorisere ulike digitale produkter i den ene eller andre kategorien. Dette blant annet på bakgrunn av at produktene brukes og oppfattes forskjellig av ansatte på skoler og universiteter/høyskoler. Videre kan det være en utfordring å skille mellom hva som er pedagogiske digitale læremidler/læringsressurser eller ikke (jf. definisjonen som er gjengitt i kapittel 2), og hva det vil si for en skole eller høyskole/universitet å tilby sine elever/studenter digitale læremidler/læringsressurser. Inkluderer dette også de digitale læremidlene som lærerne gjør bruk av i sin egen undervisning, digitale oppslagsverk, åpne søkemotorer, lenker til websider, gratis læremiddelportaler, ulike databaser og så videre? Vi mottok spørsmål fra flere respondenter som uttrykte usikkerhet i denne forbindelse. En av nøkkelinformantene vi pratet med innledningsvis sa også i denne sammenheng at «alt i verden kan betraktes som læremidler, og blir det i økende grad fremover». Et annet innspill fra en annen nøkkelinformanthandlet om at flere og flere skoler etter hvert vil slutte å gjøre bruk av en eller flere bestemte læreplattformer, og heller gå rett på ulike læremidler via påloggingsløsningen for eksempel FEIDE.

Noen respondenter syntes også det var vanskelig å svare for egen organisasjon som sådan, da de ikke opplevde å ha en god nok oversikt over alt av læremidler/læringsressurser som ble tilbudt elevene/studentene, eller hvilke læremidler/læringsressurser som virket uten nett eller ikke. Dette var igjen relatert til at ansvaret for innkjøp gjerne var fordelt på flere i egen organisasjon eller mellom ulike avdelinger som for universitet og høyskoler hvor ansvaret gjerne var delt mellom studieadministrasjonen og hovedbiblioteket. Herunder var det også til dels inndelte studieadministrasjoner og biblioteksfunksjoner for ulike Campus/avdelinger ved institusjonene.

I lys av utfordringene over, ser vi rom for at respondentene i kartleggingen kan ha fortolket spørsmålet om hvilke læremidler/læringsressurser skolen eller universitet/høyskolen tilbyr sine elever/studenter noe ulikt. Noen kan ha lagt til grunn en relativ vid fortolkning og inkludert mange læremidler/læringsressurser av ulik karakter, mens andre kan ha lagt til grunn en mer snever fortolkning og ekskludert en eller flere av læringsressursene som lærerne gjør bruk av i sin egen undervisning (som blant andre digitale oppslagsverk, lenker til nettsider, læremiddelportaler og/eller ulike databaser).

For universitet og høyskolesektoren blir en kartlegging av læremidler vanskeligere da dette benyttes i mindre grad som begrep her. De åpne svarene viser at respondentene herfra blander inn alt fra opptak av forelesninger til diversefaglige nettressurser og databaser. Dette henger sammen med at egne læremidler som skal støtte læringen ikke er laget på tilsvarende måte for UH-sektoren som for resten av utdanningssektoren. Her er viktige utgangspunkt for læringen ofte lesing av bøker, artikler og lignende i tillegg til praksiserfaring og forelesninger. Dette gir mindre bruk av interaktive digitale læremidler som i større grad benyttes i grunn og videregående skole.

Vi ber derfor om at markedsandelene fra kartleggingen leses med et visst forbehold om at respondentene kan ha svart noe ulikt med tanke på omfang og forståelse for kategoriene læringsmidler/læringsressurser og læringsplattformer, og at man tar høyde for at flere av de digitale produktene i de to kategoriene også er forskjellig fra hverandre som digitalt produkter.

8. Vedlegg

8.1 Utvalgsfordelinger

8.2 Tabeller og datafiler

• Følgende datafiler med tabeller av fordelinger og datasett medfølger leveransen:
• Datasett GS: Datasett med fullførte besvarelser fra grunnskoler.
• Analyse GS: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i grunnskolen, inkludert vektede for andelen elever. Fordelinger av skolenes bruk på skolestørrelse, fylker, sentralitet (til kommunen skolene ligger i) og kommunestørrelse, samt frafallsanalyse.
• Datasett VGS: Datasett med fullførte besvarelser fra videregående skoler.
• Analyse VGS: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i videregående skole, inkludert vektede for andelen elever. Fordelinger av skolenes bruk av læremidler og læringsplattformer på skolestørrelse, offentlige/private skoler, fylker og NACE-koder (fra Brønnøysundregistrene), samt frafallsanalyse.
• Datasett UH (bibliotek): Datasett med fullførte besvarelser fra universitet og høyskoler for bibliotekene.
• Datasett UH (sentraladministrasjon): Datasett med fullførte besvarelser fra universitet og høyskoler for undersøkelsen til sentraladministrasjonen.
• Analyse UH: Fullstendige fordelinger for bruk av læremidler og læringsplattformer i videregåendeskole, inkludert vektede for andelen studenter. Fordelinger presentert for henholdsvis bibliotekenes og studieadministrasjonens besvarelser.
• Oversikt læremidler og læringsplattformer: Oversikt over læremidler, læringsplattformer og korresponderende leverandører for de ulike segmentene av utdanningssektoren; grunnskolen, videregående skole og UH-sektoren.