Autorisert kandidatoversettelse av WCAG 2.1

Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppdrag å lage et forslag til norsk oversettelse av WCAG 2.1, som nå er på høring. Innspill til endringer kan sendes til e-post: public-auth-trans-no@w3.org.

Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1

W3C-anbefaling 5. juni 2018

Denne versjonen (engelsk):
https://www.w3.org/TR/2018/REC-WCAG21-20180605/

Siste versjon (engelsk):
https://www.w3.org/TR/WCAG21/

Siste redaktørkladd:
https://w3c.github.io/wcag/21/guidelines/

Implementeringsrapport:
https://www.w3.org/WAI/WCAG21/implementation-report/

Forrige versjon:
https://www.w3.org/TR/2018/PR-WCAG21-20180424/

Forrige anbefaling:
https://www.w3.org/TR/2008/REC-WCAG20-20081211/

Redaktører:
Andrew Kirkpatrick (Adobe)
Joshue O Connor (Invited Expert, InterAccess)
Alastair Campbell (Nomensa)
Michael Cooper (W3C)

WCAG 2.0-redaktører (inntil desember 2008):
Ben Caldwell (Trace R&D Center, University of Wisconsin-Madison)
Loretta Guarino Reid (Google, Inc.)
Gregg Vanderheiden (Trace R&D Center, University of Wisconsin-Madison)
Wendy Chisholm (W3C)
John Slatin (Accessibility Institute, University of Texas at Austin)
Jason White (University of Melbourne)

Se dette dokumentets errata (engelsk) for rapporterte feil siden utgivelsen.
Se også oversettelser (engelsk).

Dette dokumentet er også tilgjengelig i ikke-normative versjoner, som er tilgjengelige fra alternative versjoner av Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1 (engelsk).

Copyright © 2017-2018 W3C® (MIT, ERCIM, Keio, Beihang). W3C liability, trademark and document use rules apply.

Sammendrag

Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1 omfatter en lang rekke anbefalinger for å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig. Ved å følge retningslinjene vil innholdet bli mer tilgjengelig for langt flere personer med funksjonsnedsettelser, herunder blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, personer med nedsatt bevegelsesevne, nedsatt taleevne, lysfølsomhet og kombinasjoner av disse, og til en viss grad imøtekomme personer med nedsatt læreevne og nedsatt kognisjon. Allikevel, det å følge retningslinjene vil ikke ivareta ethvert brukerbehov for personer med disse formene for funksjonsnedsettelser. Disse retningslinjene omfatter universell utforming av nettinnhold på stasjonære datamaskiner, bærbare datamaskiner, nettbrett og mobile enheter. Ved å følge disse retningslinjene gjør man ofte nettinnhold mer brukervennlig for alle.

Suksesskriteriene i WCAG 2.1 er formulert som testbare erklæringer som ikke er teknologispesifikke. Veiledning i hvordan suksesskriteriene i spesifikke teknologier oppfylles, og generell informasjon om hvordan suksesskriteriene tolkes, finnes i egne dokumenter. Se Oversikt over Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) (engelsk) for en innledning og lenker til teknisk materiale og undervisningsmateriale om WCAG.

WCAG 2.1 er en utvidet utgave av Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold 2.0 (WCAG 2.0), som ble utgitt som en W3C-anbefaling i desember 2008. Innhold som samsvarer med WCAG 2.1, samsvarer også med WCAG 2.0. Det er arbeidsgruppens intensjon at for reguleringer som krever samsvar med WCAG 2.0, kan WCAG 2.1 være en alternativ vei til samsvar med kravene. Utgivelsen av WCAG 2.1 utfaser eller erstatter ikke WCAG 2.0. Mens WCAG 2.0 forblir en W3C-anbefaling, anbefaler W3C å bruke WCAG 2.1 for å maksimere framtidig nytte av arbeid for universell utforming. W3C oppfordrer også til å bruke den nyeste versjonen av WCAG når man utvikler eller oppdaterer reguleringer for universell utforming av nettinnhold.

Status for dette dokumentet

I dette punktet beskrives status for dette dokumentet på utgivelsestidspunktet. Andre dokumenter kan erstatte dette dokumentet. En liste over aktuelle W3C-publikasjoner og den nyeste versjonen av denne tekniske rapporten finnes i oversikt over W3Cs tekniske rapporter (engelsk).

Dette er en anbefaling av WCAG 2.1 fra arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (Accessibility Guidelines Working Group, AG WG).

Med utgivelsen av denne anbefalingen er det W3Cs forventning at funksjonaliteter beskrevet i denne anbefalingen ikke påvirkes av endringer i CSS Values og Units Module Level 3 eller av Pointer Events Level 2. Arbeidsgruppen vil fortsette å følge med på disse spesifikasjonene.

For å kommentere, opprett en sak i W3C WCAG-arkivet på GitHub. Arbeidsgruppen anmoder om at offentlige kommentarer opprettes som nye saker, ett sak per særskilt kommentar. Det er gratis å opprette en GitHub-konto for å sende inn saker. Dersom det ikke er mulig å opprette saker på GitHub, kan de sendes per e-post til public-agwg-comments@w3.org (arkiv for kommentarer). Kommentarer til WCAG 2.1-anbefalingen vil ikke føre til endringer i denne versjonen av retningslinjene, men vil eventuelt bli behandlet i rettelser eller framtidige versjoner av WCAG. Arbeidsgruppen har ikke planer om å gi formelle svar på kommentarer. En liste over opprettede saker og Arkiver av diskusjonen på adresselisten for arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (engelsk) er offentlig tilgjengelig, og kommende arbeid utført av arbeidsgruppen vil eventuelt behandle kommentarer mottatt til dette dokumentet.

Dette dokumentet er utgitt av arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (engelsk) som en anbefaling.

Se også arbeidsgruppens implementeringsrapport (engelsk).

Dette dokumentet er blitt vurdert av W3C-medlemmer, programvareutviklere og andre W3C-grupper og -interessenter og er godkjent av direktøren som en W3C-anbefaling. Det er et stabilt dokument og kan brukes som referansemateriale eller siteres i et annet dokument. W3Cs formål med å etablere denne anbefalingen er å rette oppmerksomhet mot spesifikasjonen og fremme en utbredt anvendelse av den. Dette styrker funksjonaliteten og interoperabiliteten på verdensveven.

Dette dokumentet er utarbeidet av en gruppe som arbeider i henhold til W3Cs patentregler. W3C fører en offentlig liste over eventuelle patentopplysninger i forbindelse med gruppens leveranser. Denne siden inneholder også instruksjoner for å opplyse om et patent. En person som har kunnskap om et patent som personen anser for å inneholde essensielle krav (Essential Claim(s)), er forpliktet til å opplyse om dette i samsvar med punkt 6 i W3Cs patentregler (engelsk).

Dette dokumentet følger W3Cs prosessdokument fra 1. februar 2018 (engelsk).

Innhold

    Innledning

    Denne delen er ikke-normativ.

    0.1 Bakgrunn for WCAG 2

    Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG 2.1) definerer hvordan nettinnhold kan gjøres mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Tilgjengeligheten omfatter et vidt spekter av funksjonsnedsettelser, herunder nedsatt syn, hørsel, motorikk, tale, kognisjon, språk og læreevne, samt nevrologisk relaterte funksjonsnedsettelser. Selv om disse retningslinjene omfatter mange problemstillinger, er det ikke mulig å ivareta alle typer, grader og kombinasjoner av funksjonsnedsettelser. Disse retningslinjene gjør også nettinnhold mer brukervennlig for eldre personer med aldersbetingede funksjonsnedsettelser og medfører ofte en forbedring av den generelle brukervennligheten.

    WCAG 2.1 er utviklet via W3C-prosessen (engelsk) i samarbeid med enkeltpersoner og organisasjoner verden over med det formål å legge fram en felles standard for universell utforming av nettinnhold som tilfredsstiller behov hos enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter internasjonalt. WCAG 2.1 bygger på WCAG 2.0 [WCAG20], som igjen bygde på WCAG 1.0 [WAI-WEBCONTENT] og har til hensikt å gjelde bredt for forskjellige netteknologier nå og i framtiden og være testbar med en kombinasjon av automatisert testing og menneskelig evaluering. En introduksjon til WCAG finnes i Oversikt over Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) (engelsk).

    Betydelige utfordringer oppsto under arbeidet med å definere ytterligere kriterier for å ta hensyn til nedsatt kognisjon, språkevne og læreevne, herunder en kort tidshorisont for utvikling og utfordringer med å bli enig om testbarhet, implementerbarhet og internasjonale vurderinger for forslagene. Arbeidet med dette området vil fortsette i framtidige versjoner av WCAG. Vi oppfordrer produsenter av nettinnhold til å benytte vår supplerende veiledning i forbedring av inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, herunder nedsatt læreevne og kognisjon, personer med nedsatt syn med mer (engelsk).

    Universell utforming av nettinnhold avhenger ikke bare av universell utforming av selve innholdet, men også av universell utforming av nettlesere og andre brukeragenter. Publiseringsverktøy spiller også en viktig rolle for universell utforming av nettinnhold. En oversikt over hvordan disse komponentene fungerer sammen i utvikling av nettinnhold og interaksjon, finnes i:

    0.2 Veiledningsnivåer i WCAG 2

    De enkeltpersonene og organisasjonene som bruker WCAG, er svært forskjellige og omfatter nettdesignere og -utviklere, politikere, innkjøpere, lærere og studenter. For å imøtekomme de varierende behovene hos dette publikumet stilles det forskjellige veiledningsnivåer til rådighet, herunder overordnede prinsipper, generelle retningslinjer, testbare suksesskriterier og en stor samling tilstrekkelige teknikker, veiledende teknikker og dokumenterte vanlige feil med eksempler, lenker til ressurser og kode.

    • Prinsipper – Som øverste nivå er det fire prinsipper som utgjør grunnlaget for universell utforming av nettinnhold: mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Se også Forstå de fire prinsippene for universell utforming (engelsk).
    • Retningslinjer – Under prinsippene er det retningslinjer. De 13 retningslinjene utgjør de grunnleggende målene som produsenter av nettinnhold bør arbeide mot for å gjøre innhold mer tilgjengelig for brukere med ulike funksjonsnedsettelser. Retningslinjene er ikke testbare, men utgjør rammen og de overordnede målsetningene som kan hjelpe produsenter av nettinnhold til å forstå suksesskriteriene og implementere teknikkene bedre.
    • Suksesskriterier – For hver retningslinje finnes det testbare suksesskriterier som gjør det mulig å bruke WCAG 2.1 når krav og samsvarstesting er nødvendig, herunder designspesifikasjoner, innkjøp, regulering og kontraktsmessige avtaler. For å tilfredsstille behov hos ulike grupper og i forskjellige situasjoner defineres det tre nivåer for samsvar med krav: A (laveste nivå), AA og AAA (høyeste nivå). Mer informasjon om WCAG-nivåer finnes i Forstå nivåer for samsvar med krav (engelsk).
    • Tilstrekkelige og veiledende teknikker – For hver retningslinje og hvert suksesskriterium i selve WCAG 2.1-dokumentet har arbeidsgruppen også dokumentert en lang rekke teknikker. Teknikkene er informative og ligger innenfor to kategorier: teknikker som er tilstrekkelige til å oppfylle suksesskriteriene, og teknikker som er veiledende. De veiledende teknikkene går utover det som kreves i de enkelte suksesskriteriene, og gir produsentene av nettinnhold bedre mulighet til å imøtekomme retningslinjene. Noen veiledende teknikker retter seg mot hindringer for tilgjengelighet som ikke er omfattet i de testbare suksesskriteriene. I de tilfellene der man kjenner til vanlige feil, dokumenteres disse også. Se også Tilstrekkelige og veiledende teknikker i Forstå WCAG 2.1 (engelsk).

    Alle veiledningsnivåene (prinsipper, retningslinjer, suksesskriterier og tilstrekkelige og veiledende teknikker) fungerer i samspill med hverandre for å gi veiledning om hvordan innhold gjøres mer universell utformet. Produsenter av nettinnhold oppfordres til å gjennomgå og anvende alle de nivåene som kan brukes, også de veiledende teknikkene, for best mulig å tilfredsstille behovene til et så bredt spekter av brukere som mulig.

    Merk at til og med innhold, som samsvarer med det høyeste nivået (AAA), ikke er tilgjengelig for personer med alle typer, grader og kombinasjoner av funksjonsnedsettelser, særlig ikke når det gjelder kognisjon, språk og læreevne. Produsenter av nettinnhold oppfordres til å vurdere anvendelse av alle teknikker, herunder de veiledende teknikkene, og søke relevant veiledning om beste praksis for å sikre at nettinnhold i størst mulig grad er tilgjengelig for denne gruppen. Metadata kan hjelpe brukere med å finne det innholdet som best svarer til deres behov.

    0.3 Støttedokumenter til WCAG 2.1

    WCAG 2.1-dokumentet er utarbeidet for å tilfredsstille behovene til dem som har bruk for en stabil, teknisk standard å referere til. Andre dokumenter, kalt støttedokumenter, er basert på WCAG 2.1-dokumentet og behandler andre viktige mål, for eksempel muligheter til å bli oppdatert for å beskrive hvordan WCAG kan brukes med nye teknologier. Støttedokumenter omfatter:

    1. Hvordan overholde WCAG 2.1 (engelsk) – en oversiktsliste over WCAG 2.1 som kan tilpasses etter behov. Dokumentet inneholder alle retningslinjene, suksesskriterier og teknikker som produsenter av nettinnhold kan bruke når de utvikler og evaluerer nettinnhold. Dette omfatter innhold fra WCAG 2.0 og WCAG 2.1 og kan filtreres på mange måter for å hjelpe produsenter av nettinnhold med å fokusere på relevant innhold.
    2. Forstå WCAG 2.1 (engelsk)– en veiledning i forståelse og implementering av WCAG 2.1. Det finnes et kort «Forstå»-dokument for hver retningslinje og hvert suksesskriterium samt for nøkkelemnene i WCAG 2.1.
    3. Teknikker for WCAG 2.1 (engelsk) – en samling av teknikker og vanlige feil i egne dokumenter som inneholder beskrivelse, eksempler, kode og tester.
    4. WCAG-dokumentene (engelsk) – diagram og beskrivelse av hvordan de tekniske dokumentene er forbundet, og hvordan de forholder seg til hverandre.

    Se Oversikt over Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) for en beskrivelse av støttemateriale til WCAG 2.1, herunder opplæringsressurser knyttet til WCAG 2. Supplerende materiale som behandler emner som en lønnsomhetsanalyse for universell utforming av nettinnhold, planlegging av implementering for å forbedre den universelle utformingen av nettsteder og retningslinjer for universell utforming, er angitt i WAI-ressurser (engelsk).

    0.4 Krav til WCAG 2.1

    WCAG 2.1 oppfyller et sett av krav til WCAG 2.1 som igjen har overtatt krav fra WCAG 2.0. Kravene strukturerer de overordnede rammene for retningslinjer og sikrer bakoverkompatibilitet. Arbeidsgruppen har også brukt et mindre formelt sett av godkjenningskriterier for suksesskriterier for å bidra til å sikre at suksesskriteriene ligner suksesskriteriene i WCAG 2.0 i stil og kvalitet. Disse kravene har begrenset hva som kunne inkluderes i WCAG 2.1. Denne begrensningen var viktig for å bevare dens art som en revisjon av WCAG 2.

    0.5 Sammenligning med WCAG 2.0

    WCAG 2.1 ble satt i gang med det mål å forbedre veiledningen for universell utforming for tre hovedgrupper: brukere med nedsatt kognisjon eller læreevne, brukere med nedsatt syn og brukere med funksjonsnedsettelser som bruker mobile enheter. Mange måter å tilfredsstille disse behovene på ble foreslått og evaluert, og noen av dem ble forbedret av arbeidsgruppen. Strukturelle krav overtatt fra WCAG 2.0, klarhet og gjennomslagskraft av forslag samt tidsplanen førte til det endelige settet av suksesskriterier som er inkludert i denne versjonen. Arbeidsgruppen mener at WCAG 2.1 er et gradvis framskritt for veiledningen om universell utforming av nettinnhold for alle disse områdene, men understreker at ikke alle brukerbehov oppfylles av disse retningslinjene.

    WCAG 2.1 bygger på og er bakoverkompatibel med WCAG 2.0, noe som betyr at nettsider som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0. Produsenter av nettinnhold som er underlagt reguleringer om å overholde kravene i WCAG 2.0, vil være i stand til å oppdatere innholdet til WCAG 2.1 uten og fortsatt oppfylle kravene i WCAG 2.0. Produsenter av nettinnhold som følger begge sett med retningslinjer, bør kjenne til følgende forskjeller:

    0.5.1 Nytt i WCAG 2.1

    WCAG 2.1 er en utvidet utgave av WCAG 2.0 med tilføyelse av nye suksesskriterier, definisjoner for å støtte dem, retningslinjer for å organisere tilføyelsene og et par tillegg til punktet om samsvar med krav. Denne framgangsmåten med tilføyelser bidrar til å gjøre det klart at nettsteder som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0, noe som vil si at de overholder forpliktelser om spesifikt å overholde kravene i WCAG 2.0. Arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming anbefaler at nettsteder innfører WCAG 2.1 som sitt nye mål for samsvar med krav, selv om formelle forpliktelser nevner WCAG 2.0, for å forbedre den universelle utformingen og for å imøtekomme framtidige endringer i regulering.

    Følgende suksesskriterier er nye i WCAG 2.1:

    Mange av disse suksesskriteriene refererer til nye termer som også er blitt tilføyd ordlisten, og som er en del av de normative kravene for suksesskriteriene.

    I punktet Samsvar med krav er det tilføyd en tredje merknad om sidevarianter til Hele nettsider, og en mulighet for maskinlesbare metadata er tilføyd til Valgfrie komponenter i en redegjørelse for hvordan kravene oppfylles.

    0.5.2 Nummerering i WCAG 2.1

    For å unngå forvirring for de som skal implementere, og for de som bakoverkompatibilitet med WCAG 2.0 er viktig for, er nye suksesskriterier i WCAG 2.1 blitt føyd til slutten av settet av suksesskriterier innenfor deres retningslinje. Følgelig blir det ikke nødvendig å endre punktnummeret på suksesskriteriet fra WCAG 2.0, noe som ville skje dersom nye suksesskriterier ble satt inn mellom eksisterende suksesskriterier i retningslinjene. Det betyr imidlertid også at suksesskriterier under hver retningslinje ikke lenger er gruppert etter nivå for samsvar med krav. Rekkefølgen av suksesskriterier innenfor hver retningslinje gir ikke informasjon om samsvarsnivået, bare indikasjonen av samsvarsnivået (A/AA/AAA) på suksesskriteriet selv indikerer dette. Hurtigreferanse om WCAG 2.1 (engelsk) presenterer måter å se suksesskriterier gruppert etter samsvarsnivå, sammen med mange flere muligheter for filtrering og sortering.

    0.5.3 Samsvar med krav til WCAG 2.1

    WCAG 2.1 bruker den samme modellen for samsvar med krav som WCAG 2.0 med et par tilføyelser, som er beskrevet i punktet Samsvar med krav. Det er intensjonen at nettsteder som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0, noe som betyr at de oppfyller kravene i enhver regulering som refererer til WCAG 2.0, samtidig som de bedre imøtekommer behovene hos brukere av Internett i dag.

    0.6 Nyere versjoner av retningslinjer for universell utforming

    Parallelt med WCAG 2.1 utvikler arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming en annen større versjon av retningslinjene for universell utforming. Resultatet av dette arbeidet forventes å være en mer omfattende omstrukturering av veiledningen for universell utforming av nettinnhold enn det ville være realistisk for revisjoner av WCAG 2. Arbeidet følger en forskningsbasert, brukersentrert designmetode for å skape det mest effektive og fleksible resultatet, inkludert betydningen av innholdspublisering, brukeragentstøtte og publiseringsverktøystøtte. Dette er en innsats som går over flere år, slik at WCAG 2.1 er nødvendig som et foreløpig tiltak for å kunne gi oppdatert veiledning om universell utforming av nettinnhold som gjenspeiler endringene på nettet siden utgivelsen av WCAG 2.0. Arbeidsgruppen vil kanskje også utvikle ytterligere foreløpige versjoner, som fortsetter med WCAG 2.2, med en tilsvarende kort tidshorisont for å gi ytterligere støtte mens den større versjonen blir ferdigstilt.

    Prinsipp 1: Mulig å oppfatte

    Informasjon og brukergrensesnittkomponenter må presenteres for brukere på måter de kan oppfatte.

    Retningslinje 1.1. Tekstalternativer

    Gi tekstalternativer til alt ikke-tekstlig innhold, slik at det kan konverteres til formater som brukerne har behov for, for eksempel stor skrift, punktskrift, tale, symboler eller enklere språk.

    Suksesskriterium 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold

    (Nivå A)

    Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ med samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor.

    • Kontroller, inndata: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en kontroll, eller dersom det godtar inndata fra brukere, har det et navn som beskriver formålet. (Under suksesskriterium 4.1.2 finnes informasjon om ytterligere krav til kontroller og innhold som godtar inndata fra brukere.).
    • Tidsbaserte medier: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er tidsbaserte medier, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. (Under retningslinje 1.2 er det informasjon om ytterligere krav til medier.).
    • Test: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en test eller øvelse som ikke ville gitt mening dersom den ble presentert med tekst, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
    • Sanseinntrykk: Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet først og fremst er å skape et spesifikt sanseinntrykk, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
    • CAPTCHA: Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet er å bekrefte at innholdet brukes av en person, og ikke av en datamaskin, skal det gis tekstalternativer som identifiserer og beskriver hensikten med det ikke-tekstlige innholdet. Det skal dessuten legges til rette for ulike funksjonsnedsettelser ved at det finnes alternative former for CAPTCHA som bruker utdataformater beregnet på ulike typer sensorisk persepsjon.
    • Dekorasjon, formatering, usynlig: Dersom det ikke-tekstlige innholdet er ren dekorasjon, brukes utelukkende til visuell formatering eller ikke presenteres for brukerne, skal det implementeres på en slik måte at det kan ignoreres av hjelpemiddelteknologi.

    Forstå Ikke-tekstlig innhold
    Oppfylle Ikke-tekstlig innhold

    Retningslinje 1.2. Tidsbaserte medier

    Gi alternativer til tidsbaserte medier.

    Suksesskriterium 1.2.1 Bare lyd og bare video (forhåndsinnspilt)

    (Nivå A)

    For forhåndsinnspilt innhold som bare er lyd eller video, gjelder følgende, bortsett fra når lyden eller videoen er et mediealternativ til tekst og er tydelig merket som det:

    • Forhåndsinnspilt lyd (bare lyd): Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier som presenterer informasjon som tilsvarer det forhåndsinnspilte lydinnholdet.
    • Forhåndsinnspilt video (bare video): Det gis tilgang til enten et alternativ til tidsbaserte medier eller et lydspor som presenterer informasjon som tilsvarer det forhåndsinnspilte videoinnholdet.

    Forstå Bare lyd og bare video (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Bare lyd og bare video (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt)

    (Nivå A)

    Det gis tilgang til teksting for alt forhåndsinnspiltlydinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.

    Forstå Teksting (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Teksting (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt)

    (Nivå A)

    Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier eller synstolking av forhåndsinnspiltvideoinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.

    Forstå Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.4 Teksting (direkte)

    (Nivå AA)

    Det gis tilgang til teksting for alt direktesendtlydinnhold i synkroniserte medier.

    Forstå Teksting (direkte)
    Oppfylle Teksting (direkte)

    Suksesskriterium 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnspilt)

    (Nivå AA)

    Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspiltvideoinnhold i synkroniserte medier.

    Forstå Synstolking (forhåndsinnpilt)
    Oppfylle Synstolking (forhåndsinnpilt)

    Suksesskriterium 1.2.6 Tegnspråk (forhåndsinnspilt)

    (Nivå AAA)

    Det gis tilgang til tegnspråkstolking for alt forhåndsinnspiltlydinnhold i synkroniserte medier.

    Forstå Tegnspråk (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Tegnspråk (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.7 Utvidet synstolking (forhåndsinnspilt)

    (Nivå AAA)

    Dersom pausene i forgrunnslyden ikke er lange nok til at synstolking kan formidle innholdet i videoen, gis det tilgang til utvidet synstolking for alt forhåndsinnspiltvideoinnhold i synkroniserte medier.

    Forstå Utvidet synstolking (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Utvidet synstolking (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.8 Mediealternativ (forhåndsinnspilt)

    (Nivå AAA)

    Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier for alle forhåndsinnspiltesynkroniserte medier og for alle forhåndsinnspilte medier som er bare video.

    Forstå Mediealternativ (forhåndsinnspilt)
    Oppfylle Mediealternativ (forhåndsinnspilt)

    Suksesskriterium 1.2.9 Bare lyd (direkte)

    (Nivå AAA)

    Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier som presenterer informasjon som tilsvarer direktesendt innhold som er bare lyd.

    Forstå Bare lyd (direkte)
    Oppfylle Bare lyd (direkte)

    Retningslinje 1.3. Mulig å tilpasse

    Lag innhold som kan presenteres på forskjellige måter (for eksempel med enklere layout) uten at informasjon eller struktur går tapt.

    Suksesskriterium 1.3.1 Informasjon og relasjoner

    (Nivå A)

    Informasjon, struktur og relasjoner som formidles via presentasjonen, kan bestemmes programmatisk eller gjøres tilgjengelig(e) som tekst.

    Forstå Informasjon og relasjoner
    Oppfylle Informasjon og relasjoner

    Suksesskriterium 1.3.2 Meningsbærende rekkefølge

    (Nivå A)

    Når rekkefølgen som innholdet presenteres i, påvirker meningsinnholdet, kan en korrekt leserekkefølgebestemmes programmatisk.

    Forstå Meningsbærende rekkefølge
    Oppfylle Meningsbærende rekkefølge

    Suksesskriterium 1.3.3 Sensoriske egenskaper

    (Nivå A)

    Instruksjoner som gjelder for forståelse og betjening av innhold, er ikke utelukkende avhengige av komponentenes sensoriske egenskaper, som for eksempel form, farge, størrelse, visuell plassering, orientering eller lyd.

    Merknad: Mer informasjon om krav som gjelder farge, finnes under retningslinje 1.4.

    Forstå Sensoriske egenskaper
    Oppfylle Sensoriske egenskaper

    Suksesskriterium 1.3.4 Visningsretning

    (Nivå AA)

    Innholdet begrenser ikke visning og bruk til en bestemt visningsretning, som stående eller liggende, med mindre en bestemt visningsretning er avgjørende.

    Merknad: Eksempler på at en bestemt visningsretning kan være avgjørende er en sjekk (bank), en piano-app, lysark for en projektor eller TV, eller innhold i virtuell virkelighet der endring av visningsmodus ikke er aktuelt.

    Forstå Visningsretning
    Oppfylle Visningsretning

    Suksesskriterium 1.3.5 Identifiser formål med inndata

    (Nivå AA)

    Formålet med hvert skjemaelement som samler inn informasjon om brukeren, kan bestemmes programmatisk når:

    Forstå Identifiser formål med inndata
    Oppfylle Identifiser formål med inndata

    Suksesskriterium 1.3.6 Identifiser formål

    (Nivå AAA)

    I innhold som er implementert ved hjelp av oppmerkingsspråk, kan formålet med brukergrensesnittkomponenter, ikoner og regionerbestemmes programmatisk.

    Forstå Identifisering av formål
    Oppfylle Identifisering av formål

    Retningslinje 1.4. Mulig å skille fra hverandre

    Gjør det enklere for brukerne å se og høre innhold, blant annet ved å skille forgrunnen fra bakgrunnen.

    Suksesskriterium 1.4.1 Bruk av farge

    (Nivå A)

    Farge blir ikke benyttet som det eneste visuelle virkemidlet for å formidle informasjon, angi en handling, be om respons eller skille ut et visuelt element.

    Merknad: Dette suksesskriteriet handler spesifikt om fargepersepsjon. Andre former for persepsjon omtales under retningslinje 1.3, blant annet programmatisk tilgang til koder for farger og annen visuell presentasjon.

    Forstå Bruk av farge
    Oppfylle Bruk av farge

    Suksesskriterium 1.4.2 Styring av lyd

    (Nivå A)

    Dersom lyd på en nettside spilles av automatisk i mer enn 3 sekunder, finnes det enten en mekanisme for å stoppe lyden helt eller midlertidig, eller en mekanisme som kan regulere lydstyrken uavhengig av det generelle systemvolumet.

    Merknad: Ettersom enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet kan hindre brukeren i å bruke hele siden, må alt innhold på nettsiden oppfylle dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier). Se Forutsetninger for overholdelse av krav, punkt 5: Ingen interferens.

    Forstå Styring av lyd
    Oppfylle Styring av lyd

    Suksesskriterium 1.4.3 Kontrast (minimum)

    (Nivå AA)

    Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 4.5:1, unntatt i følgende tilfeller:

    • Stor tekst:Stor skriftstørrelse og bilder av stor skriftstørrelse har et kontrastforhold på minst 3:1.
    • Uvesentlig: Tekst eller bilder av tekst som utgjør en del av en inaktiv brukergrensesnittkomponent, som er ren dekorasjon, som ikke er synlig(e) for noen, eller som utgjør en del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold, er ikke underlagt kontrastkrav.
    • Logoer: Tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn, er ikke underlagt kontrastkrav.

    Forstå Kontrast (minimum)
    Oppfylle Kontrast (minimum)

    Suksesskriterium 1.4.4 Endring av tekststørrelse

    (Nivå AA)

    Med unntak av teksting og bilder av tekst kan tekst forstørres opp til 200 % uten bruk av hjelpemiddelteknologi og uten at innhold eller funksjonalitet går tapt.

    Forstå Endring av tekststørrelse
    Oppfylle Endring av tekststørrelse

    Suksesskriterium 1.4.5 Bilder av tekst

    (Nivå AA)

    Dersom teknologien som brukes kan håndtere den visuelle presentasjonen, brukes det tekst i stedet for bilder av tekst til å formidle informasjon, unntatt i følgende tilfeller:

    • Kan tilpasses: Bildet av tekst kan visuelt tilpasses til brukerens krav.
    • Avgjørende: En bestemt presentasjon av tekst er avgjørende for informasjonen som formidles.

    Merknad: Logoer (tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn) anses som avgjørende.

    Forstå Bilder av tekst
    Oppfylle Bilder av tekst

    Suksesskriterium 1.4.6 Kontrast (forbedret)

    (Nivå AAA)

    Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 7:1, unntatt i følgende tilfeller:

    • Stor tekst:Stor skriftstørrelse og bilder av stor skriftstørrelse har et kontrastforhold på minst 4.5:1.
    • Uvesentlig: Tekst eller bilder av tekst som utgjør en del av en inaktiv brukergrensesnittkomponent, som er ren dekorasjon, som ikke er synlig(e) for noen, eller som utgjør en del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold, er ikke underlagt kontrastkrav.
    • Logoer: Tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn, er ikke underlagt kontrastkrav.

    Forstå Kontrast (forbedret)
    Oppfylle Kontrast (forbedret)

    Suksesskriterium 1.4.7 Lav eller ingen bakgrunnslyd

    (Nivå AAA)

    For forhåndsinnspiltlydinnhold (bare lyd) som (1) primært inneholder tale i forgrunnen, (2) ikke er en lydbasert CAPTCHA-test eller lydbasert logo og (3) ikke er vokalisering med et primært musikalsk uttrykk, for eksempel sang eller rapping, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Ingen bakgrunn: Lydbildet inneholder ikke bakgrunnslyd.
    • Slå av: Bakgrunnslyden kan slås av.
    • 20 dB: Lydstyrken på bakgrunnslyden er minst 20 desibel lavere enn taleinnholdet i forgrunnen, med unntak av tilfeldige lyder som bare varer i 1 til 2 sekunder.

    Merknad: Ifølge definisjonen av «desibel» vil bakgrunnslyd som oppfyller dette kravet, være ca. en fjerdedel av lydstyrken til taleinnholdet i forgrunnen.

    Forstå Lav eller ingen bakgrunnslyd
    Oppfylle Lav eller ingen bakgrunnslyd

    Suksesskriterium 1.4.8 Visuell presentasjon

    (Nivå AAA)

    For visuell presentasjon av tekstblokker finnes det en mekanisme for å oppnå følgende:

    • Brukeren kan velge forgrunns- og bakgrunnsfarger.
    • Bredden er ikke mer enn 80 tegn (40 for kinesisk, japansk og koreansk).
    • Teksten er ikke blokkjustert (justert etter både høyre og venstre marg).
    • Linjeavstanden er minst 1,5 innenfor avsnitt, og avstanden mellom avsnitt er minst 1,5 ganger større enn linjeavstanden.
    • Tekst kan forstørres opptil 200 % uten bruk av hjelpemiddelteknologi og uten at brukeren må rulle vannrett for å lese en tekstlinje når vinduet dekker hele skjermen.

    Forstå Visuell presentasjon
    Oppfylle Visuell presentasjon

    Suksesskriterium 1.4.9 Bilder av tekst (ingen unntak)

    (Nivå AAA)

    Bilder av tekst brukes bare som ren dekorasjon eller dersom en bestemt presentasjon av tekst er avgjørende for formidling av informasjonen.

    Merknad: Logoer (tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn) anses som avgjørendee.

    Forstå Bilder av tekst (ingen unntak)
    Oppfylle Bilder av tekst (ingen unntak)

    Suksesskriterium 1.4.10 Dynamisk tilpasning (Reflow)

    (Nivå AA)

    Innholdet kan presenteres uten tap av informasjon eller funksjonalitet og uten at brukeren må rulle i to dimensjoner ved

    • innhold som ruller loddrett med en bredde som tilsvarer 320 CSS-piksler
    • innhold som ruller vannrett med en høyde som tilsvarer 256 CSS-piksler

    Deler av innholdet som krever rulling i to dimensjoner for å ivareta bruk eller meningsinnhold er unntatt.

    Merknad: 320 CSS-piksler tilsvarer en presentasjonsramme som er 1280 CSS-piksler bred ved 400 prosent forstørrelse. For nettinnhold som er utformet for å rulle vannrett (for eksempel med vannrett tekst), tilsvarer 256 CSS-piksler en presentasjonsramme som er 1024 piksler høy ved 400 prosent forstørrelse.

    Merknad: Eksempler på innhold som krever todimensjonalt layout er bilder, kart, diagram, video, spill, presentasjoner, datatabeller og grensesnitt der det er nødvendig med synlige verktøylinjer mens brukeren endrer på innholdet.

    Forstå Dynamisk tilpasning (Reflow)
    Oppfylle Dynamisk tilpasning (Reflow)

    Suksesskriterium 1.4.11 Kontrast for ikke-tekstlig innhold

    (Nivå AA)

    Den visuelle presentasjonen av det følgende har et kontrastforhold på minst 3:1 mot farge(r) som ligger ved siden av.

    • Brukergrensesnittkomponenter: Visuell informasjon som kreves for å identifisere brukergrensesnittkomponenter og tilstander, unntatt inaktive komponenter eller der utseendet på komponenten er bestemt av brukeragenten og ikke endret av produsenter av nettinnhold.
    • Grafiske objekter: Deler av grafikk som kreves for å forstå innholdet, unntatt tilfeller der en bestemt presentasjon av grafikk er avgjørende for informasjonen som blir formidlet.

    Forstå Kontrast for ikke-tekstlig innhold
    Oppfylle Kontrast for ikke-tekstlig innhold

    Suksesskriterium 1.4.12 Tekstavstand

    (Nivå AA)

    For innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk som støtter de følgende tekstegenskapene (textstyle properties), oppstår det ikke noe tap av innhold eller funksjonalitet ved å angi alle de følgende egenskapene og uten å endre andre stilegenskaper.

    • Linjehøyde (linjeavstand) angis til minst 1,5 ganger skriftstørrelsen.
    • Avstand etter avsnitt angis til minst 2 ganger skriftstørrelsen.
    • Avstanden mellom bokstaver i blokker av tekst (sperring) angis til minst 0,12 ganger skriftstørrelsen.
    • Avstanden mellom ord angis til minst 0,16 ganger skriftstørrelsen.

    Unntak: Menneskelige språk eller skripter som ikke bruker en eller flere av disse tekstegenskapene i skriftspråket, kan oppnå samsvar med kravet med å kun bruke tekstegenskapene som finnes for den bestemte kombinasjonen av språk og skript.

    Forstå Tekstavstand
    Oppfylle Tekstavstand

    Suksesskriterium 1.4.13 Pekerfølsomt innhold eller innhold ved tastaturfokus

    (Nivå AA)

    Når innhold kommer til syne og så forsvinner ved at man holder musepekeren over innholdet og så flytter musepekeren vekk, eller ved at man flytter tastaturfokus til innholdet og deretter flytter fokus vekk, gjelder alle de følgende punktene:

    Mulig å avvise

    Det finnes en mekanisme for å avvise, eller lukke, det ekstra innholdet uten å flytte musepekeren eller tastaturfokuset, unntatt der det ekstra innholdet formidler en inndatafeil eller det ikke forstyrrer eller erstatter annet innhold.

    Mulig å bruke ved å holde musepekeren over innholdet

    Dersom ekstra innhold kommer til syne ved at man holder musepekeren over innholdet, kan pekeren flyttes over det ekstra innholdet uten at det ekstra innholdet forsvinner.

    Vedvarende

    Det ekstra innholdet forblir synlig helt til brukeren flytter musepekeren eller fokus, brukeren avviser innholdet eller informasjonen ikke lenger er gyldig.

    Unntak: Den visuelle presentasjonen er kontrollert av brukeragenten og ikke endret av produsenten av nettinnhold.

    Merknad: Eksempel på ekstra innhold som er kontrollert av brukeragenten, omfatter verktøytips (tooltip) som kommer av bruk av tittel-attributtet i HTML.

    Merknad: Egendefinerte verktøytips, undermenyer og annet ekstra innhold som ikke er modalvindu (nonmodal popups) som er pekerfølsomt eller kommer til syne ved tastaturfokus, er eksempler på innhold som er omfattet av dette kriteriet.

    Forstå Pekerfølsomt innhold eller innhold ved tastaturfokus
    Oppfylle Pekerfølsomt innhold eller innhold ved tastaturfokus

    Prinsipp 2: Mulig å betjene

    Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner.

    Retningslinje 2.1. Tilgjengelig med tastatur

    Gjør det mulig å bruke all funksjonalitet med tastatur.

    Suksesskriterium 2.1.1 Tastatur

    (Nivå A)

    All funksjonalitet i innholdet kan betjenes via et tastaturgrensesnitt uten at det er behov for tidsberegning av de enkelte tastetrykkene, unntatt dersom den underliggende funksjonen krever inndata som er avhengige av rekkefølgen på brukerens bevegelser, og ikke bare av sluttpunktene.

    Merknad: Dette unntaket gjelder den underliggende funksjonen, ikke inndatateknikken. Dersom teksten for eksempel skrives inn med håndskrift, krever inndatateknikken (håndskrift) inndata i en bestemt rekkefølge, men den underliggende funksjonen (tekstlige inndata) gjør det ikke.

    Merknad: Dette er ikke et forbud mot og bør ikke hindre bruk av mus eller andre inndatametoder i tillegg til tastatur.

    Forstå Tastatur
    Oppfylle Tastatur

    Suksesskriterium 2.1.2 Ingen tastaturfelle

    (Nivå A)

    Dersom tastaturfokus kan flyttes til en av komponentene på siden ved hjelp av et tastaturgrensesnitt, kan fokus flyttes fra den aktuelle komponenten bare ved hjelp av tastaturgrensesnittet. Dersom det er behov for noe annet enn standard pil- eller tabulatortaster eller andre standardmetoder for navigering, får brukeren informasjon om hvilken metode som må benyttes for å flytte fokus.

    Merknad: Alt innhold på nettsiden må overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier eller ikke) fordi enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet, kan hindre brukeren i å bruke hele siden. Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.

    Forstå Ingen tastaturfelle
    Oppfylle Ingen tastaturfelle

    Suksesskriterium 2.1.3 Tastatur (ingen unntak)

    (Nivå AAA)

    All funksjonalitet i innholdet kan betjenes via et tastaturgrensesnitt uten at det er behov for tidsberegning av de enkelte tastetrykkene.

    Forstå Tastatur (ingen unntak)
    Oppfylle Tastatur (ingen unntak)

    Suksesskriterium 2.1.4 Hurtigtaster som består av ett tegn

    (Nivå A)

    Dersom en hurtigtast er implementert i innholdet ved å bruke kun en bokstav (inklusive store og små bokstaver), tegnsetting, siffer eller symboltegn, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Slå av: Det finnes en mekanisme for å slå av hurtigtasten.
    • Omadressere: Det finnes en mekanisme for å omadressere hurtigtasten til å bruke en eller flere modifiseringstaster (for eksempel Ctrl eller Alt).
    • Aktiv kun ved fokus: Hurtigtasten for en brukergrensesnittkomponent er kun aktiv når komponenten kommer i fokus.

    Forstå Hurtigtaster som består av ett tegn
    Oppfylle Hurtigtaster som består av ett tegn

    Retningslinje 2.2. Nok tid

    Gi brukerne nok tid til å lese og bruke innhold.

    Suksesskriterium 2.2.1 Justerbar hastighet

    (Nivå A)

    For hver tidsbegrensning som er angitt av innholdet, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Slå av: Brukeren kan slå av tidsbegrensningen før den gjør seg gjeldende, eller
    • Justere: Brukeren kan justere tidsbegrensningen før den gjør seg gjeldende, ved hjelp av en skala som er minst ti ganger varigheten av standardinnstillingen, eller
    • Forlenge: Brukeren varsles før tiden utløper, og får minst 20 sekunder til å forlenge tidsbegrensningen ved hjelp av en enkel handling (for eksempel «trykk på mellomromstasten»), og brukeren kan forlenge tidsbegrensningen minst ti ganger, eller
    • Unntak i sanntid: Tidsbegrensningen er en nødvendig del av en hendelse i sanntid (for eksempel en auksjon), og det finnes ikke noe alternativ til tidsbegrensningen, eller
    • Avgjørende unntak: Tidsbegrensningen er avgjørende, og en forlengelse vil gjøre handlingen ugyldig, eller
    • 20-timers unntak: Tidsbegrensningen varer lenger enn 20 timer.

    Merknad: Dette suksesskriteriet bidrar til å sikre at brukerne kan utføre oppgaver uten at det oppstår uforutsette endringer i innhold eller kontekst som er forårsaket av en tidsbegrensning. Dette suksesskriteriet bør ses i sammenheng med suksesskriterium 3.2.1, som setter begrensninger på endringer i innhold eller kontekst forårsaket av brukerhandlinger.

    Forstå Justerbar hastighet
    Oppfylle Justerbar hastighet

    Suksesskriterium 2.2.2 Pause, stopp, skjul

    (Nivå A)

    For bevegelse, blinking, rulling eller automatisk oppdatering av informasjon gjelder begge de følgende punkter:

    • Bevegelse, blinking, rulling: Ved enhver form for bevegelse, blinking eller rulling av informasjon som (1) starter automatisk, (2) varer i mer enn 5 sekunder, og (3) presenteres samtidig med annet innhold, finnes det en mekanisme som brukeren kan benytte til å sette den på pause, stoppe eller skjule den, med mindre bevegelsen, blinkingen eller rullingen er del av en handling der den er avgjørende.
    • Automatisk oppdatering: Ved enhver form for automatisk oppdatering av informasjon som (1) starter automatisk og (2) presenteres samtidig med annet innhold, finnes det en mekanisme som brukeren kan benytte til å sette den på pause, stoppe eller skjule den, eller til å styre oppdateringsfrekvensen, med mindre den automatiske oppdateringen er del av en handling der den er avgjørende.

    Merknad: Informasjon om krav som gjelder flimrende eller blinkende innhold, omtales i retningslinje 2.3.

    Merknad: Alt innhold på nettsiden må overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier eller ikke) fordi enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet, kan hindre brukeren i å bruke hele siden. Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.

    Merknad: Innhold som oppdateres regelmessig av programvare, eller som spilles av direkte til brukeragenten, behøver ikke å kunne lagre eller presentere informasjon som genereres eller mottas fra pausen begynner til presentasjonen gjenopptas fordi dette ikke alltid er teknisk mulig og fordi det i mange situasjoner ville vært misvisende.

    Merknad: En animasjon som inngår i forhåndsinnlasting eller lignende, kan anses som avgjørende dersom det ikke kan forekomme interaksjon for noen brukere i denne fasen, og dersom mangel på en framdriftsindikator kunne forvirre brukerne og skape inntrykk av at innholdet er enten frosset eller ødelagt.

    Forstå Pause, stopp, skjul
    Oppfylle Pause, stopp, skjul

    Suksesskriterium 2.2.3 Ingen tidsberegning

    (Nivå AAA)

    Tidsberegning er ikke en avgjørende del av hendelsen eller aktiviteten som presenteres i innholdet, med unntak av ikke-interaktive synkroniserte medier og hendelser i sanntid.

    Forstå Ingen tidsberegning
    Oppfylle Ingen tidsberegning

    Suksesskriterium 2.2.4 Avbrytelser

    (Nivå AAA)

    Avbrytelser kan utsettes eller undertrykkes av brukeren, med unntak av avbrytelser som skyldes en nødsituasjon.

    Forstå Avbrytelser
    Oppfylle Avbrytelser

    Suksesskriterium 2.2.5 Ny autentisering

    (Nivå AAA)

    Når en autentisert økt utløper, kan brukeren autentisere seg på nytt og fortsette aktiviteten uten tap av data.

    Forstå autentisering
    Oppfylle autentisering

    Suksesskriterium 2.2.6 Tidsavbrudd

    (Nivå AAA)

    Brukere advares om varigheten av enhver periode uten brukeraktivitet som kan resultere i tap av data, med mindre dataene blir bevart i mer enn 20 timer uten at brukeren utfører en handling.

    Merknad: Lovgivning om personvern kan kreve uttrykkelig samtykke fra brukeren før brukeridentifikasjon utføres og brukerdata lagres. Dersom brukeren er mindreårig, kan det ikke anmodes om uttrykkelig samtykke i de fleste jurisdiksjoner, land eller regioner. Det anbefales å rådføre seg med personverneksperter og søke juridisk bistand når det vurderes å bruke datalagring som en måte å oppfylle dette suksesskriteriet på.

    Forstå Tidsavbrudd
    Oppfylle Tidsavbrudd

    Retningslinje 2.3. Anfall og andre fysiske reaksjoner

    Ikke utform innhold på en måte som er kjent for å forårsake anfall og andre fysiske reaksjoner.

    Suksesskriterium 2.3.1 Terskelverdi på maksimalt tre glimt

    (Nivå A)

    Nettsider har ikke innhold som glimter mer enn tre ganger i løpet av ett sekund, eller glimt er under terskelverdiene for generelle glimt og røde glimt.

    Merknad: Ettersom enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet kan hindre brukeren i å bruke hele siden, må alt innhold på nettsiden overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier). Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.

    Forstå Terskelverdi på maksimalt tre glimt
    Oppfylle Terskelverdi på maksimalt tre glimt

    Suksesskriterium 2.3.2 Tre glimt

    (Nivå AAA)

    Nettsider har ikke innhold som glimter mer enn tre ganger i løpet av ett sekund.

    Forstå Tre glimt
    Oppfylle Tre glimt

    Suksesskriterium 2.3.3 Animasjon ved interaksjon

    (Nivå AAA)

    Bevegelsesanimasjon som er utløst av interaksjon, kan deaktiveres, med mindre animasjonen er avgjørende for funksjonaliteten eller informasjonen som formidles.

    Forstå Animasjon ved interaksjon
    Oppfylle Animasjon ved interaksjon

    Retningslinje 2.4. Navigerbar

    Gjør det mulig for brukerne å navigere, finne innhold og vite hvor de befinner seg.

    Suksesskriterium 2.4.1 Hoppe over blokker

    (Nivå A)

    Det finnes en mekanisme for å omgå blokker med innhold som gjentas på flere nettsider.

    Forstå Hoppe over blokker
    Oppfylle Hoppe over blokker

    Suksesskriterium 2.4.2 Sidetitler

    (Nivå A)

    Nettsider har titler som beskriver den aktuelle sidens emne eller formål.

    Forstå Sidetitler
    Oppfylle Sidetitler

    Suksesskriterium 2.4.3 Fokusrekkefølge

    (Nivå A)

    Dersom en nettside kan navigeres sekvensielt og navigeringssekvensen påvirker betydning eller betjening, får fokuserbare komponenter fokus i en rekkefølge som ivaretar betydningen og betjeningen.

    Forstå Fokusrekkefølge
    Oppfylle Fokusrekkefølge

    Suksesskriterium 2.4.4 Formål med lenke (i kontekst)

    (Nivå A)

    Formålet med hver lenke kan fastslås ut fra bare selve lenken eller ut fra lenketeksten kombinert med programmatisk bestemt lenkekontekst. Unntaket er dersom formålet med lenken ville vært flertydig for alle brukere.

    Forstå Formål med lenke (i kontekst)
    Oppfylle Formål med lenke (i kontekst)

    Suksesskriterium 2.4.5 Flere måter

    (Nivå AA)

    Det finnes mer enn én måte å finne fram til en nettside på innenfor et sett av nettsider. Unntaket er dersom nettsiden utgjør resultatet av, eller et trinn i, en prosess.

    Forstå Flere måter
    Oppfylle Flere måter

    Suksesskriterium 2.4.6 Overskrifter og ledetekster

    (Nivå AA)

    Overskrifter og ledetekster beskriver emne eller formål.

    Forstå Overskrifter og ledetekster
    Oppfylle Overskrifter og ledetekster

    Suksesskriterium 2.4.7 Synlig fokus

    (Nivå AA)

    Tastaturbetjente brukergrensesnitt har en bruksmåte der fokusindikatoren for tastaturet er synlig.

    Forstå Synlig fokus
    Oppfylle Synlig fokus

    Suksesskriterium 2.4.8 Plassering

    (Nivå AAA)

    Det gis informasjon om hvor brukeren befinner seg innenfor et sett av nettsider.

    Forstå Plassering
    Oppfylle Plassering

    Suksesskriterium 2.4.9 Formål med lenke (bare lenke)

    (Nivå AAA)

    Det finnes en mekanisme som gjør det mulig å identifisere formålet med en lenke ut fra bare selve lenketeksten. Unntaket er dersom formålet med lenken ville vært flertydig for alle brukere.

    Forstå Formål med lenke (bare lenke)
    Oppfylle Formål med lenke (bare lenke)

    Suksesskriterium 2.4.10 Deloverskrifter

    (Nivå AAA)

    Deloverskrifter brukes til å organisere innholdet.

    Merknad: «Overskrift» brukes i generell betydning og omfatter både titler og andre måter å sette inn overskrifter til ulike typer innhold på.

    Merknad: Dette suksesskriteriet omfatter tekst, ikke brukergrensesnittkomponenter. Brukergrensesnittkomponenter omtales under suksesskriterium 4.1.2.

    Forstå Deloverskrifter
    Oppfylle Deloverskrifter

    Retningslinje 2.5. Inndatametode

    Gjør det enklere for brukerne å betjene funksjonalitet gjennom andre inndatametoder enn tastatur.

    Suksesskriterium 2.5.1 Pekerbevegelser

    (Nivå A)

    All funksjonalitet som bruker flerpunkt eller stibaserte gester for betjening, kan betjenes med en enkelt peker uten stibasert gest, med mindre flerpunkt eller en stibasert gest er avgjørende.

    Merknad: Dette kravet gjelder nettinnhold som tolker pekerbevegelser (det vil si at dette kravet gjelder ikke handlinger som er nødvendige for å betjene brukeragenten eller hjelpemiddelteknologi).

    Forstå Pekerbevegelser
    Oppfylle Pekerbevegelser

    Suksesskriterium 2.5.2 Pekeravbrytelse

    (Nivå A)

    For funksjonalitet som kan betjenes med en enkelt pekerbevegelse, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Ingen trykkhandling: Trykkhandlingen for pekerbevegelsen brukes ikke til å utføre noen del av funksjonen.
    • Avbryte eller angre: Funksjonen utføres på slipphandlingen, og det finnes en mekanisme for å avbryte funksjonen før den utføres, eller for å angre funksjonen etter at den er utført.
    • Slipphandling medfører reversering: Slipphandlingen opphever resultatet av den foregående trykkhandlingen.
    • Avgjørende: Det er avgjørende å utføre funksjonen på trykkhandlingen.

    Merknad: Funksjoner som etterligner et tastatur eller talltastatur, regnes som avgjørende.

    Merknad: Dette kravet gjelder nettinnhold som tolker pekerhandlinger (dvs. at dette kravet gjelder ikke handlinger som er nødvendige for å betjene brukeragenten eller hjelpemiddelteknologi).

    Forstå Pekeravbrytelse
    Oppfylle Pekeravbrytelse

    Suksesskriterium 2.5.3 Ledetekst i navn

    (Nivå A)

    For brukergrensesnittkomponenter med ledetekster som inneholder tekst eller bilder av tekst, inneholder navnet teksten som presenteres visuelt.

    Merknad: Beste praksis er at navnet starter med teksten som står i ledeteksten.

    Forstå Ledetekst i navn
    Oppfylle Ledetekst i navn

    Suksesskriterium 2.5.4 Bevegelsesaktivering

    (Nivå A)

    Funksjonalitet som kan betjenes med å bevege enheten eller gjennom brukerbevegelser, kan også betjenes med brukergrensesnittkomponenter og kan slås av for å forhindre utilsiktet aktivering, unntatt ved følgende punkter:

    • Støttet grensesnitt: Bevegelsen er brukt for å betjene funksjonalitet gjennom et grensesnitt som er tilgjengelighetsstøttende.
    • Avgjørende: Bevegelsen er avgjørende for funksjonaliteten, og det vil gjøre aktiviteten ugyldig.

    Forstå Bevegelsesaktivering
    Oppfylle Bevegelsesaktivering

    Suksesskriterium 2.5.5 Målstørrelse

    (Nivå AAA)

    Størrelsen på målet for pekerinndata er minst 44 ganger 44 CSS-piksler unntatt i følgende tilfeller:

    • Tilsvarende: Målet er tilgjengelig via en tilsvarende lenke eller en kontroll på samme side som er minst 44 ganger 44 CSS-piksler.
    • Innebygd: Målet er i en setning eller tekstblokk.
    • Kontroll styrt av brukeragenten: Størrelsen på målet er bestemt av brukeragenten, og er ikke blitt endret av produsenten av nettinnhold.
    • Avgjørende: En bestemt presentasjon av målet er avgjørende for informasjonen som formidles

    Forstå Målstørrelse
    Oppfylle Målstørrelse

    Suksesskriterium 2.5.6 Samtidige inndatamekanismer

    (Nivå AAA)

    Nettinnhold begrenser ikke bruken av de inndatametoder som er tilgjengelige på en plattform, unntatt når begrensningen er avgjørende, påkrevd av hensyn til innholdets sikkerhet, eller nødvendig for å respektere brukerens innstillinger.

    Forstå Samtidige inndatamekanismer
    Oppfylle Samtidige inndatamekanismer

    Prinsipp 3: Forståelig

    Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av brukergrensesnitt.

    Retningslinje 3.1. Leselig

    Gjør innholdet leselig og forståelig.

    Suksesskriterium 3.1.1 Språk på siden

    (Nivå A)

    Standard menneskelig språk på hver nettside kan bli programmatisk bestemt.

    Forstå Språk på siden
    Oppfylle Språk på siden

    Suksesskriterium 3.1.2 Språk på deler av innhold

    (Nivå AA)

    Menneskelig språk i de enkelte avsnittene eller setningene som innholdet består av, kan bli programmatisk bestemt. Unntaket er egennavn, tekniske termer, ord av ubestemmelig språklig opphav samt ord eller uttrykk som har blitt en del av språket i den omkringliggende teksten.

    Forstå Språk på deler av innhold
    Oppfylle Språk på deler av innhold

    Suksesskriterium 3.1.3 Uvanlige ord

    (Nivå AAA)

    Det finnes en mekanisme som gjør det mulig å identifisere spesifikke definisjoner av ord eller uttrykk som brukes på en uvanlig eller begrenset måte, blant annet idiomer og sjargong.

    Forstå Uvanlige ord
    Oppfylle Uvanlige ord

    Suksesskriterium 3.1.4 Forkortelser

    (Nivå AAA)

    Det finnes en mekanisme for å identifisere den fullstendige formen eller betydningen av forkortelser.

    Forstå Forkortelser
    Oppfylle Forkortelser

    Suksesskriterium 3.1.5 Nivå for leseferdighet

    (Nivå AAA)

    Når en tekst krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole, etter at egennavn og titler er fjernet, finnes det supplerende innhold eller en versjon som ikke krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole.

    Forstå Nivå for leseferdighet
    Oppfylle Nivå for leseferdighet

    Suksesskriterium 3.1.6 Uttale

    (Nivå AAA)

    Det finnes en mekanisme for å identifisere den nøyaktige uttalen av ord dersom betydningen av ordene i kontekst er flertydig dersom uttalen ikke er kjent.

    Forstå Uttale
    Oppfylle Uttale

    Retningslinje 3.2. Forutsigbar

    Sørg for at nettsider presenteres og fungerer på forutsigbare måter.

    Suksesskriterium 3.2.1 Fokus

    (Nivå A)

    Når en brukergrensesnittkomponent kommer i fokus, medfører det ikke kontekstendring.

    Forstå Fokus
    Oppfylle Fokus

    Suksesskriterium 3.2.2 Inndata

    (Nivå A)

    Endring av innstillingene til en brukergrensesnittkomponent medfører ikke automatisk kontekstendring med mindre brukeren er blitt varslet om det før bruk av komponenten.

    Forstå Inndata
    Oppfylle Inndata

    Suksesskriterium 3.2.3 Konsekvent navigering

    (Nivå AA)

    Navigeringsmekanismer som gjentas på flere nettsider innenfor et sett av nettsider, opptrer i samme relative rekkefølge hver gang de gjentas, med mindre brukeren selv foretar en endring.

    Forstå Konsekvent navigering
    Oppfylle Konsekvent navigering

    Suksesskriterium 3.2.4 Konsekvent identifikasjon

    (Nivå AA)

    Komponenter som har samme funksjonalitet innenfor et sett av nettsider, identifiseres på en konsekvent måte.

    Forstå Konsekvent identifikasjon
    Oppfylle Konsekvent identifikasjon

    Suksesskriterium 3.2.5 Endring på anmodning

    (Nivå AAA)

    Kontekstendringer foretas bare på anmodning fra en bruker. Eventuelt finnes det en mekanisme for å slå av slike endringer.

    Forstå Endring på anmodning
    Oppfylle Endring på anmodning

    Retningslinje 3.3. Inndatahjelp

    Hjelp brukere med å unngå feil og å korrigere feil.

    Suksesskriterium 3.3.1 Identifikasjon av feil

    (Nivå A)

    Dersom en inndatafeil oppdages automatisk, identifiseres elementet som feilen berører, og brukeren får en tekstbeskrivelse av feilen.

    Forstå Identifikasjon av feil
    Oppfylle Identifikasjon av feil

    Suksesskriterium 3.3.2 Ledetekster eller instruksjoner

    (Nivå A)

    Det vises ledetekster eller instruksjoner når innholdet krever inndata fra brukeren.

    Forstå Ledetekster eller instruksjoner
    Oppfylle Ledetekster eller instruksjoner

    Suksesskriterium 3.3.3 Forslag ved feil

    (Nivå AA)

    Dersom en inndatafeil oppdages automatisk og det finnes forslag til hvordan den kan korrigeres, presenteres forslagene for brukeren, med mindre dette innebærer risiko for sikkerheten eller formålet med innholdet.

    Forstå Forslag ved feil
    Oppfylle Forslag ved feil

    Suksesskriterium 3.3.4 Forhindring av feil (juridiske feil, økonomiske feil, datafeil)

    (Nivå AA)

    For nettsider som medfører juridiske forpliktelser eller krever økonomiske transaksjoner fra brukeren, som endrer eller sletter brukerstyrte data i datalagringssystemer, eller som sender svar på tester utført av brukeren, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Reverserbarhet: Sendeprosesser kan reverseres.
    • Kontroll: Det kontrolleres om data som angis av brukeren, inneholder inndatafeil, og brukeren gis mulighet til å korrigere eventuelle feil.
    • Bekreftelse: Det finnes en mekanisme for gjennomgang, bekreftelse og korrigering av informasjon før den sendes.

    Forstå Forhindring av feil (juridiske feil, økonomiske feil, datafeil)
    Oppfylle Forhindring av feil (juridiske feil, økonomiske feil, datafeil)

    Suksesskriterium 3.3.5 Hjelp

    (Nivå AAA)

    Det finnes kontekstavhengig hjelp.

    Forstå Hjelp
    Oppfylle Hjelp

    Suksesskriterium 3.3.6 Forhindring av feil (alle)

    (Nivå AAA)

    For nettsider som krever at brukeren sender informasjon, gjelder minst ett av følgende punkter:

    • Reverserbarhet: Sendeprosesser kan reverseres.
    • Kontroll: Det kontrolleres om data som angis av brukeren, inneholder inndatafeil, og brukeren gis mulighet til å korrigere eventuelle feil.
    • Bekreftelse: Det finnes en mekanisme for gjennomgang, bekreftelse og korrigering av informasjon før den sendes.

    Forstå Forhindring av feil (alle)
    Oppfylle Forhindring av feil (alle)

    Prinsipp 4: Robust

    Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av et bredt utvalg av brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.

    Retningslinje 4.1. Kompatibel

    Sørg for best mulig kompatibilitet med aktuelle og framtidige brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.

    Suksesskriterium 4.1.1 Parsing (oppdeling)

    (Nivå A)

    I innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk, har elementene fullstendige start- og sluttkoder, elementene er nøstet i henhold til spesifikasjonene, elementene inneholder ikke dupliserte attributter, og eventuelle ID-er er unike. Unntaket er dersom spesifikasjonene tillater disse egenskapene.

    Merknad: Start- og sluttmarkører som mangler et nødvendig tegn, for eksempel avsluttende hakeparentes, eller som har feil angivelse av anførselstegn for attributtverdier, er ikke fullstendige.

    Forstå Parsing (oppdeling)
    Oppfylle Parsing (oppdeling)

    Suksesskriterium 4.1.2 Navn, rolle, verdi

    (Nivå A)

    For alle brukergrensesnittkomponenter (blant annet skjemaelementer, lenker og komponenter som genereres ved hjelp av skript), kan navn og rollebestemmes programmatisk. Tilstander, egenskaper og verdier som kan angis av brukeren, kan angis programmatisk, og informasjon om endringer i disse elementene er tilgjengelig for brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.

    Merknad: Dette suksesskriteriet er primært beregnet på produsenter av nettinnhold som utvikler eller lager skript til egne brukergrensesnittkomponenter. For eksempel, standard HTML-kontroller oppfyller allerede dette suksesskriteriet når de brukes i henhold til spesifikasjonen.

    Forstå Navn, rolle, verdi
    Oppfylle Navn, rolle, verdi

    Suksesskriterium 4.1.3 Statusbeskjeder

    (Nivå AA)

    I innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk, kan statusbeskjeder bestemmes programmatisk gjennom rolle eller egenskaper, slik at de kan presenteres for brukeren med hjelpemiddelteknologi uten å få fokus.

    Forstå Statusbeskjeder
    Oppfylle Statusbeskjeder

    5. Samsvar med krav

    Dette punktet inneholder en liste over krav til å oppnå samsvar med krav i WCAG 2.1. Det gir også informasjon om hvordan en erklæring om samsvar med krav lages, noe som er valgfritt. Endelig, beskriver det hva det betyr å støtte tilgjengelighet, ettersom det bare er tilgjengelighetsstøttende måter å anvende teknologier som gjør det mulig å oppnå (relied upon) samsvar med krav. Forstå samsvar med krav (engelsk) inneholder en utdypende forklaring av konseptet «tilgjengelighetsstøttende».

    5.1 Tolkning av normative krav

    Hovedinnholdet i WCAG 2.1 er normativt og definerer krav som påvirker redegjørelser for hvordan krav overholdes. Introduksjonsmateriale, vedlegg, punkt merket som «ikke-normative», diagrammer, eksempler og merknader er informative (ikke-normative). Ikke-normativt materiale presenterer veiledende informasjon som kan bidra til å tolke retningslinjene, men innfører ikke krav som påvirker en redegjørelse for hvordan kravene overholdes.

    Stikkordene KAN, , MÅ IKKE, IKKE ANBEFALT, ANBEFALT, BØR og BØR IKKE skal tolkes som beskrevet i [RFC2119].

    5.2 Samsvarskrav

    For at en nettside skal overholde kravene i WCAG 2.1, må samtlige av samsvarskrav nedenfor være oppfylt.

    5.2.1 Nivå for samsvar med krav

    Kravene på ett av følgende nivåer skal være fullstendig oppfylt:

    • Nivå A: For å oppnå samsvar med krav på nivå A (laveste nivå) må nettsidenoppfylle alle suksesskriteriene på nivå A, eller det må gis tilgang til en alternativ versjon som er i samsvar med kravene
    • Nivå AA: For å oppnå samsvar med krav på nivå AA må nettsiden oppfylle alle suksesskriterier på nivå A og nivå AA, eller det må gis tilgang til en alternativ versjon som er i samsvar med kravene på nivå AA.
    • Nivå AAA: For å oppnå samsvar med krav på nivå AAA må nettsiden oppfylle alle suksesskriterier på nivå A, nivå AA og nivå AAA, eller det må gis tilgang til en alternativ versjon som er i samsvar med kravene på nivå AAA.

    Merknad: Selv om samsvar med krav bare kan oppnås på de angitte nivåene, oppfordres produsenter av nettinnhold til å rapportere (i sin erklæring) eventuelle framskritt de gjør i retning av å oppfylle suksesskriterier på høyere nivåer enn det de allerede har oppnådd.

    Merknad: Det anbefales ikke å kreve samsvar med krav på nivå AAA for hele nettsteder, ettersom det for enkelte typer innhold ikke er mulig å oppfylle alle suksesskriteriene på nivå AAA.

    5.2.2 Hele nettsider

    Samsvar med krav (og nivå for samsvar med krav) gjelder bare for hele nettsider, og kan ikke oppnås dersom deler av nettsiden ikke er i samsvar med kravene.

    Merknad: Når det skal fastslås om det er samsvar med krav, anses alternativer til deler av sideinnholdet som deler av siden dersom de er tilgjengelige direkte fra siden, for eksempel en lang beskrivelse eller en alternativ videopresentasjon.

    Merknad: Produsenter av nettsider som ikke kan oppnå samsvar med kravene på grunn av innhold som er utenfor produsentens kontroll, kan vurdere en erklæring om delvis samsvar med krav.

    Merknad: En hel nettside omfatter hver variasjon av nettsiden som automatisk presenteres av nettsiden for forskjellige skjermstørrelser (for eksempel variasjoner i en responsiv nettside). Hver av disse variasjonene må samsvare med kravene (eller ha en alternativ versjon som samsvarer med kravene) for at hele nettsiden kan samsvare med kravene.

    5.2.3 Fullstendige prosesser

    Når en nettside inngår i en serie med nettsider som presenterer en prosess (dvs. en sekvens av trinn som må utføres for å fullføre aktiviteten), må alle nettsider i prosessen være i samsvar med kravene på det angitte nivået eller høyere. (Det anses ikke at det er oppnådd samsvar med kravene på det angitte nivået, dersom en side i prosessen ikke er i samsvar med kravene på det aktuelle nivået eller høyere.)

    Eksempel: En nettbutikk inneholder en serie med sider som brukes til å velge og kjøpe produkter. Alle sidene i serien fra start til slutt (betaling) må være i samsvar med kravene for at de enkelte sidene i prosessen skal kunne sies å være i samsvar med kravene.

    5.2.4 Bruk av teknologier bare på tilgjengelighetsstøttende måter

    Oppfyllelse suksesskriteriene er kun avhengig av teknologier som er tilgjengelighetsstøttende. Hvilken som helst informasjon eller funksjonalitet som leveres på en måte som ikke er tilgjengelighetsstøttende, skal i tillegg formidles på en tilgjengelig måte. (Se Forstå støtte for tilgjengelighet (engelsk).)

    5.2.5 Ingen interferens

    Dersom teknologi brukes på en måte som er ikke tilgjengelighetsstøttende, eller dersom den brukes på en måte som ikke er i samsvar med kravene, hindrer den ikke andre brukere i å få tilgang til resten av siden. Dessuten er nettsiden som helhet fortsatt i samsvar med kravene i følgende tilfeller:

    1. når teknologi som siden ikke er avhengig av, slås på i en brukeragent
    2. når teknologi som siden ikke er avhengig av, slås av i en brukeragent
    3. når teknologi som siden ikke er avhengig av, ikke støttes av en brukeragent

    I tillegg gjelder følgende suksesskriterier for alt innhold på siden, herunder innhold som man ellers ikke er avhengig av for å være i samsvar med kravene, fordi manglende samsvar kan hindre bruk av nettsiden:

    • 1.4.2 Styring av lyd
    • 2.1.2 Ingen tastaturfelle
    • 2.3.1 Terskelverdi på maks. tre glimt
    • 2.2.2 Pause, stopp, skjul

    Merknad: Dersom det ikke er mulig for en nettside å være i samsvar med kravene (for eksempel en nettside som brukes til å teste samsvar med krav, eller en eksempelside), kan den ikke regnes blant nettsidene som er i samsvar med kravene, eller inkluderes i en erklæring om samsvar med krav.

    Mer informasjon finnes på Forstå forutsetninger for samsvar med krav (engelsk).

    5.3 Erklæring om samsvar med krav (valgfritt)

    Samsvar med krav defineres bare for nettsider. Det er imidlertid mulig å utarbeide en erklæring om samsvar med krav for én side, en serie med sider eller flere nettsider som hører sammen.

    5.3.1 Obligatoriske elementer i en erklæring om samsvar med krav

    Det er ikke obligatorisk å utarbeide en erklæring om samsvar med krav. Produsenter av nettinnhold kan oppnå samsvar med kravene i WCAG 2.1 uten å utarbeide en erklæring. Dersom det utarbeides en erklæring om samsvar med krav, den imidlertid inneholde følgende informasjon:

    1. dato for erklæringen,
    2. retningslinjenes tittel, versjon og URI: «Retningslinjer for universelt utformet nettinnhold (WCAG 2.1) på https://www.w3.org/TR/WCAG21/»
    3. nivå for samsvar med krav som er oppnådd: (nivå A, AA eller AAA),
    4. en kortfattet beskrivelse av nettsidene, for eksempel en liste over URI-ene som erklæringen gjelder, herunder om erklæringen også dekker eventuelle underdomener,

    Merknad: Nettsidene kan beskrives i form av en liste eller et uttrykk som beskriver alle URI-ene som erklæringen gjelder.

    Merknad: Nettbaserte produkter som ikke blir tilknyttet en URI før de installeres på kundens nettsted, kan dekkes av en erklæring om at produktet samsvarer med kravene når det installeres.

    1. en liste over netteknologi som man er avhengig av.

    Merknad: Dersom det brukes en logo som angir samsvar med krav, utgjør den en erklæring, og den må suppleres med de obligatoriske elementene som er angitt på listen ovenfor.

    5.3.2 Valgfrie elementer i en erklæring om samsvar med krav

    I tillegg til de obligatoriske elementene i erklæringen om samsvar med krav kan det tas med mer informasjon som kan være til hjelp for brukerne. Anbefalt tilleggsinformasjon omfatter:

    • en liste over suksesskriterier på høyere nivå enn det som det hevdes å være i samsvar med. Denne informasjonen bør gis i en form som brukere kan benytte, helst maskinlesbare metadata,
    • en liste over teknologi «som brukes, men som man ikke er avhengig av»,
    • en liste over brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi, som ble brukt til å teste innholdet,
    • informasjon om eventuelle ekstra tiltak som er iverksatt for å forbedre tilgjengeligheten,
    • en maskinlesbar metadataversjon av listen over teknologi man er avhengig av,
    • en maskinlesbar metadataversjon av erklæringen om samsvar.

    Merknad: Se Forstå erklæringer om samsvar (engelsk) for mer informasjon om og eksempler på erklæringer om samsvar.

    Merknad: Se Forstå metadata for mer informasjon om bruk av metadata i erklæringer om samsvar.

    5.4 Erklæring om delvis samsvar – innhold fra tredjepart

    Noen ganger legges det til innhold på nettsider på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være et e-postprogram, en blogg, en artikkel der brukere kan legge inn kommentarer, eller programmer som støtter innhold som brukerne legger til. Et annet eksempel er en side, for eksempel en portal eller en nyhetsside, som består av innhold fra flere bidragsytere, eller sider der innhold fra andre kilder, for eksempel dynamiske annonser, automatisk settes inn over tid.

    Når innhold blir lagt inn for første gang, er det ikke mulig å vite hvilket ukontrollert innhold som vil bli lagt inn senere. Det er viktig å være oppmerksom på at ukontrollert innhold også kan påvirke tilgjengeligheten til det kontrollerte innholdet. Det finnes to muligheter:

    1. Samsvar kan fastslås basert på best mulig kunnskap. Dersom en side av denne typen overvåkes og repareres (innhold som ikke er i samsvar med kravene, fjernes eller endres slik at det blir i samsvar med kravene) innen to arbeidsdager, kan samsvar fastslås, eller det kan utarbeides en erklæring om samsvar. Dette skyldes at siden er i samsvar med kravene, med unntak av feil i innhold som leveres av eksterne kilder, og som korrigeres eller fjernes når de oppdages. Det kan ikke utarbeides en erklæring om samsvar dersom det ikke er mulig å overvåke eller korrigere innhold som ikke er i samsvar med kravene.

    ELLER

    1. Det kan utarbeides en «erklæring om delvis samsvar» som angir at siden ikke er i samsvar med kravene, men at den kunne ha vært det dersom bestemte deler hadde blitt fjernet. En slik erklæring ville vært som følger: «Denne siden er ikke i samsvar med kravene, men ville vært i samsvar med WCAG 2.1 på nivå X dersom følgende deler fra ukontrollerte kilder hadde blitt fjernet:». I tillegg ville følgende gjelde for ukontrollert innhold som beskrives i erklæringen om delvis samsvar:
      1. Det dreier seg ikke om innhold som produsenten har kontroll over.
      2. Det beskrives på en måte som brukere kan identifisere (det kan for eksempel ikke beskrives som «alle deler vi ikke har kontroll over», med mindre disse delene er tydelig merket).

    5.5 Erklæring om delvis samsvar – språk

    Det kan utarbeides en «erklæring om delvis samsvar på grunn av språk» når siden ikke er i samsvar med kravene, men ville vært det dersom tilgjengelighetsstøttet fantes for det menneskelige språket (alle språkene) som brukt på nettsiden. En slik erklæring ville vært som følger: «Denne siden er ikke i samsvar med kravene, men ville vært i samsvar med WCAG 2.1 på nivå X dersom det hadde vært mulig å støtte tilgjengelighet på følgende språk:».

    6. Ordliste

    alternativ til tidsbaserte medier (alternative for time-based media)

    dokument som inneholder tekstlige beskrivelser av tidsbasert visuell og auditiv informasjon i riktig rekkefølge, og som gir mulighet for å formidle resultatet av all interaksjon med det tidsbaserte mediet

    Merknad: Et manus som ligger til grunn for produksjon av synkronisert medieinnhold, er bare i samsvar med denne definisjonen dersom det i etterkant er korrigert slik at det nøyaktig tilsvarer det endelige innholdet.

    alternativ versjon som samsvarer med kravene (conforming alternate version)

    1. versjon som overholder kravene på angitt nivå, og
    2. innholder samme informasjon og funksjonalitet på samme menneskelige språk, og
    3. er like oppdatert som innholdet som ikke overholder kravene, og der minst ett av følgende punkter er sant:
      1. versjonen som overholder kravene kan nås fra nettsiden som ikke overholder kravene, via en tilgjengelighetsstøttendemekanisme, eller
      2. versjonen som ikke overholder kravene, kan bare nås fra versjonen som overholder kravene, eller
      3. versjonen som ikke overholder kravene, kan bare nås fra en side som overholder kravene, og som også inneholder en mekanisme som gir tilgang til versjonen som overholder kravene.

    Merknad: I denne definisjonen betyr «kan bare nås fra» at det finnes en mekanisme, for eksempel betinget omdirigering, som hindrer brukeren i å «få tilgang til» (laste inn) siden som ikke samsvarer med kravene, med mindre brukeren kommer direkte fra versjonen som samsvarer med kravene.

    Merknad: Den alternative versjonen behøver ikke å tilsvare originalen side for side (den alternative versjonen som samsvarer med kravene, kan for eksempel bestå av flere sider).

    Merknad: Der det finnes versjoner på flere språk, kreves det alternative versjoner som samsvarer med kravene, for hvert språk.

    Merknad: Det kan lages alternative versjoner for å imøtekomme ulike teknologimiljøer eller brukergrupper. Hver versjon må i størst mulig grad samsvare med kravene. En slik versjon må fullt ut oppfylle krav 1 i forutsetningene for samsvar med krav.

    Merknad: Den alternative versjonen som samsvarer med kravene, behøver ikke å befinne seg innenfor samme område eller nettsted, så lenge den er like fritt tilgjengelig som versjonen som ikke samsvarer med kravene.

    Merknad: Alternative versjoner må ikke forveksles med supplerende innhold, som støtter den opprinnelige siden og fremmer forståelsen av denne.

    Merknad: Det er akseptabelt å lage en versjon som samsvarer med kravene, ved å angi brukerinnstillinger innenfor innholdet, så lenge metoden som brukes til å angi innstillingene er tilgjengelighetsstøttende.

    Se Forstå alternative versjoner som samsvarer med kravene (engelsk).

    ASCII-grafikk (ASCII art)

    bilde som er laget ved hjelp av tegn (vanligvis de 95 ASCII-tegnene som kan skrives ut)

    avgjørende (essential)

    dersom avgjørende elementer fjernes, vil det medføre en grunnleggende endring av informasjonen eller funksjonaliteten i innholdet, og informasjonen og funksjonaliteten vil ikke kunne gjenskapes på en annen måte som samsvarer med kravene

    avhengig av (teknologier man er) (relied upon(technolgies that are))

    innholdet ville ikke samsvare med kravene dersom gjeldende teknologi slås av eller ikke støttes

    bare lyd (audio-only)

    en tidsbasert presentasjon som bare inneholder lyd (ingen video og ingen interaksjon)

    bare video (video-only)

    en tidsbasert presentasjon som bare inneholder video (ingen lyd og ingen interaksjon)

    barneskole (primary education level)

    de seks årene med skolegang som begynner når barnet er mellom fem og sju år. Barnet har kanskje ikke deltatt i undervisning før.

    Merknad: Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].

    bevegelsesanimasjon (motion animation)

    tilføyelse av trinn mellom tilstander for å skape en illusjon av bevegelse eller gi en følelse av en glidende overgang

    Eksempel: For eksempel et element som beveger seg på plass eller endrer størrelse mens det dukker opp, regnes som animert. Et element som dukker opp øyeblikkelig uten overgang, bruker ikke animasjon. Bevegelsesanimasjon inkluderer ikke endringer av farge, sløring eller gjennomsiktighet.

    bilde av tekst (image of text)

    tekst som presenteres på en måte som ikke er tekstlig (for eksempel som et bilde), for å oppnå en spesiell visuell effekt

    Merknad: Dette omfatter ikke tekst som er del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold.

    Eksempel: Navnet eller navneskiltet til en person på et fotografi.

    blinking (blinking)

    veksling mellom to visuelle tilstander for å vekke oppmerksomhet

    Merknad: Se også glimt. Dersom det blinkende elementet er stort nok og blinker klart nok med riktig frekvens, kan det også klassifiseres som et glimt.

    brukeragent (user agent)

    enhver form for programvare som henter og presenterer nettinnhold for brukere

    Eksempel: Nettlesere, medieavspillere, tilleggsprogrammer og andre programmer (herunder hjelpemiddelteknologi) som bidrar med henting av, presentasjon av og interaksjon med nettinnhold

    brukergrensesnittkomponent (user interface component)

    en del av innholdet som brukerne oppfatter som ett enkelt kontrollelement med en bestemt funksjon

    Merknad: Flere brukergrensesnittkomponenter kan implementeres som ett enkelt programelement. Her er ikke komponentene knyttet til programmeringsteknikker, men til hva brukerne oppfatter som atskilte kontrollelementer.

    Merknad: Brukergrensesnittkomponenter omfatter både skjemaelementer og komponenter som genereres ved hjelp av skript.

    Eksempel: Et program har et «kontrollelement» som brukes til å navigere gjennom innhold linje for linje, side for side eller ved direkte tilgang. Siden hvert av elementene må ha et navn og kunne angis individuelt, er hvert av dem en «brukergrensesnittkomponent».

    brukerstyrt (user-controllable)

    data som er ment for brukere å ha tilgang til

    Merknad: Dette gjelder ikke for eksempel internettlogger og overvåkingsdata fra søkemotorer.

    Eksempel: Navn- og adressefelt som er tilknyttet en brukerkonto.

    brukes på en uvanlig eller begrenset måte (used in an unusual or restricted way)

    ord som brukes på en måte som krever at brukerne må vite nøyaktig hvilken definisjon de skal legge til grunn for å forstå innholdet riktig

    Eksempel: Termen «gig» betyr noe annet dersom det forekommer i en diskusjon om musikkonserter enn dersom det er i en artikkel om datamaskinharddiskplass, men den riktige betydningen kan bestemmes ut fra sammenhengen. Til sammenligning blir ordet «tekst» brukt på en helt bestemt måte i WCAG 2.1, slik at en definisjon er angitt i ordlisten.

    CAPTCHA

    engelsk akronym for «Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart».

    Merknad: I en CAPTCHA-test blir brukeren ofte bedt om å taste inn tekst fra et forvrengt bilde eller en lydfil.

    Merknad: En Turing-test er et hvilket som helst testsystem som er utviklet for å skille mennesker fra datamaskiner. Testen er oppkalt etter den berømte informatikeren Alan Turing. Termen ble innført av forskere ved Carnegie Mellon University. [CAPTCHA]

    CSS-piksel

    visuell vinkel på cirka 0,0213 grader

    En CSS-piksel er den kanoniske måleenheten for alle lengder og mål i CSS. Denne enheten er uavhengig av tetthet og skiller seg fra faktiske maskinvarepiksler som finnes på en skjerm. Brukeragenter og operativsystemer bør sikre at en CSS-piksel er stilt inn så tett som mulig på referansepikselen i CSS Values and Units Module Level 3 (engelsk) [css3-values], som tar hensyn til skjermens fysiske dimensjoner og den antatte visningsavstanden (faktorer som ikke kan bestemmes av produsenter av nettinnhold).

    ren dekorasjon (pure decoration)

    innhold som bare har et estetisk formål, som ikke inneholder informasjon eller funksjonalitet

    Merknad: Tekst er ren dekorasjon dersom ordene kan byttes om eller skiftes ut uten at formålet endres.

    Eksempel: Forsiden på en ordbok som har tilfeldige ord med nedtonet skrift i bakgrunnen.

    seksjon (section)

    selvstendig mengde skriftlig innhold som omhandler ett eller flere relaterte emner eller tanker

    Merknad: En seksjon kan bestå av ett eller flere avsnitt og omfatte grafikk, tabeller, lister og underinndelinger.

    direkte (live)

    informasjon som tas opp fra en virkelig hendelse og overføres til mottakeren uten annen forsinkelse enn overføringsforsinkelsen

    Merknad: Overføringsforsinkelse er en kort (vanligvis automatisk) forsinkelse, som for eksempel brukes for å gi den som overfører, mulighet til å organisere eller sensurere lyd- eller videoinnholdet, men ikke nok tid til vesentlig redigering.

    Merknad: Informasjon som er fullstendig datagenerert, anses ikke som direkte.

    flertydig for alle brukere (ambiguous to users in general)

    formålet kan verken fastslås ut fra selve lenken, eller informasjonen på nettsiden som vises samtidig med lenken (dvs. at også lesere uten funksjonsnedsettelser må klikke på lenken for å finne ut hva den fører til)

    Eksempel: Ordet «guava» i følgende setning er en lenke: «Guava er en viktig eksportvare.». Lenken kan føre brukeren til en definisjon av guava, et diagram som viser mengden guava som eksporteres, eller et bilde av personer som høster guava. Uten å aktivere lenken kan ingen vite hva lenken gjør, og en person med funksjonsnedsettelse er dermed ikke vanskeligere stilt enn andre.

    forhåndsinnspilt (prerecorded)

    informasjon som ikke er direkte.

    forkortelse (abbreviation)

    forkortet form av ord, uttrykk eller navn der den forkortede formen ikke er blitt en del av språket

    Merknad: Dette omfatter initialord og akronymer:

    1. Initialord er forkortede former av navn eller uttrykk bestående av forbokstavene eller de første stavelsene i det aktuelle navnet eller uttrykket.

    Merknad: Defineres ikke på alle språk.

    Eksempel: DNT er et initialord som består av forbokstavene i Den Norske Turistforening.

    1. Akronymer er forkortede former bestående av forbokstaver eller deler av andre ord (i et navn eller et uttrykk) som kan uttales som et ord.

    Eksempel: Digdir er et akronym som består av deler av de sammensatte ordene i Digitaliseringsdirektoratet.

    Merknad: Enkelte firmaer har tatt i bruk tidligere initialord som firmanavn. I disse tilfellene er det bokstavene (for eksempel Elkem) som utgjør det nye firmanavnet, og ordet regnes ikke lenger som en forkortelse.

    formål med lenke (link purpose)

    resultatet som oppnås ved å aktivere en hyperlenke

    funksjonalitet (functionality)

    prosesser og resultater som kan oppnås gjennom brukerhandlinger

    glimt (flash)

    motsatte parvise skift i relativ lysstyrke som kan forårsake (epileptiske) anfall hos enkelte personer dersom glimtene er kraftige nok og har rett frekvens

    Merknad: Se terskelverdier for generelle glimt og røde glimt for informasjon om hvilke typer glimt som ikke er tillatt.

    Merknad: Se også blinking.

    hendelse i sanntid (real-time event)

    hendelse som a) foregår samtidig med at den vises, og b) ikke utelukkende er generert av innholdet

    Eksempel: En nettsending av en direkteopptreden (foregår og vises samtidig, og er ikke forhåndsinnspilt).

    Eksempel: En nettauksjon med personer som byr (foregår og vises samtidig).

    Eksempel: Levende personer som interagerer i en virtuell verden ved hjelp av avatarer (genereres ikke utelukkende av innholdet, og foregår og vises samtidig).

    hjelpemiddelteknologi (slik det brukes i dette dokumentet) (assistive technology)

    maskinvare og/eller programvare som fungerer som en brukeragent, eller brukes sammen med en vanlig brukeragent, med det formål å levere funksjonalitet som oppfyller kravene til brukere med funksjonsnedsettelser, og som overgår funksjonaliteten som tilbys av vanlige brukeragenter

    Merknad: Den funksjonaliteten som leveres av hjelpemiddelteknologi, omfatter alternativ presentasjon (for eksempel syntetisk tale eller forstørret innhold), alternative inndatametoder (for eksempel tale), tilleggsmekanismer for navigering eller orientering samt omformatering av innhold (for eksempel for å gjøre tabeller mer tilgjengelige).

    Merknad: Hjelpemiddelteknologi utveksler ofte data og meldinger med vanlige brukeragenter ved å bruke og overvåke API-er.

    Merknad: Det er ikke et absolutt skille mellom vanlige brukeragenter og hjelpemiddelteknologi. Mange vanlige brukeragenter inneholder funksjoner som hjelper personer med funksjonsnedsettelser. Den grunnleggende forskjellen er at vanlige brukeragenter er beregnet på brede og sammensatte målgrupper som vanligvis omfatter personer både med og uten funksjonsnedsettelser. Hjelpemiddelteknologi er beregnet på snevert definerte grupper av brukere med spesifikke funksjonsnedsettelser. Funksjonene som hjelpemiddelteknologi tilbyr, er mer spesifikke og beregnet på å dekke målgruppens behov. En vanlig brukeragent kan inneholde funksjonalitet som er viktig for hjelpemiddelteknologi, for eksempel visning av nettinnhold fra programobjekter eller parsing av oppmerking i identifiserbare grupper.

    Eksempel: Hjelpemiddelteknologi som er viktig i sammenheng med dette dokumentet, omfatter følgende:

    • Forstørrelsesprogrammer og andre visuelle hjelpeprogrammer som brukes av personer med nedsatt syn, kognitive funksjonsnedsettelser og problemer med å lese trykt tekst. Programmene brukes til å endre skrifttype, skriftstørrelse, avstand, farge, synkronisering med tale, osv. Formålet med dem er å forbedre den visuelle lesbarheten til tekst og bilder.
    • Skjermlesere som brukes av blinde. Programmene brukes til å lese tekstlig informasjon ved hjelp av syntetisk tale eller punktskrift.
    • Tekst-til-tale-programmer som brukes av personer med kognitive funksjonsnedsettelser, språkvansker og lærevansker. Programmene brukes til å konvertere tekst til syntetisk tale.
    • Talegjenkjenningsprogrammer som kan brukes av personer med enkelte typer fysiske funksjonsnedsettelser.
    • Alternative tastaturer som brukes av personer med visse fysiske funksjonsnedsettelser. De brukes til å simulere tastaturet (herunder alternative tastaturer som brukes med hodepinne, enkeltbrytere, munnpinne med suge- og blåsefunksjon samt andre spesielle inndataenheter).
    • Alternative pekeredskaper som brukes av personer med visse fysiske funksjonsnedsettelser. De brukes til å simulere peking med mus og aktivering av knapper.

    hurtigtast (keyboard shortcut)

    alternativ måte å utløse en handling på ved å trykke på én eller flere taster

    idiom (idiom)

    uttrykk eller vending med en betydning som ikke kan utledes basert på betydningen av de enkelte ordene, og der de spesifikke ordene ikke kan endres uten at betydningen går tapt

    Merknad: Idiomer kan ikke oversettes direkte (ord for ord) uten at (den kulturelle eller språkavhengige) betydningen går tapt.

    Eksempel: På norsk betyr det å «hoppe etter Wirkola» en risiko for skuffe publikum gjennom å prestere dårligere enn den foregående. Idiomet kan brukes uavhengig av hoppsporten, men er knyttet opp mot skihopperen Bjørn Wirkolas gode prestasjoner. Det å "hoppe etter Eddie the Eagle" betyr imidlertid ikke det samme.

    Eksempel: Det japanske uttrykket "さじを投げる" betyr direkte oversatt «han kaster en skje», men den egentlige betydningen er at det ikke er noe han kan gjøre, og at han til slutt gir opp.

    Eksempel: Det nederlandske uttrykket «Hij ging met de kippen op stok» betyr direkte oversatt «han vaglet seg med hønsene», men den egentlige betydningen er at han gikk og la seg tidlig.

    ikke-tekstlig innhold (non-text content)

    enhver form for innhold som ikke er en tegnsekvens som kan være programmatisk bestembart, eller der sekvensen ikke uttrykker noe på et menneskelig språk

    Merknad: Dette omfatter ASCII-grafikk (som er et mønster bestående av tegn), uttrykksikoner, leetspeak (som bruker tegnerstatning) og bilder som representerer tekst.

    informativ (informative)

    til orienteringsformål, og ikke nødvendig for å samsvare med kravene

    Merknad: Innhold som er nødvendig for å samsvare med kravene, kalles «normativt».

    inndatafeil (input error)

    informasjon angitt av brukeren, som ikke godkjennes

    Merknad: Dette omfatter

    1. informasjon nettsiden krever, men som brukeren har utelatt
    2. informasjon som angis av brukeren, men som faller utenfor påkrevd dataformat eller verdier

    innhold (nettinnhold) (content (web content))

    informasjon og sanseinntrykk som formidles til brukeren ved hjelp av en brukeragent, herunder kode og oppmerking som definerer innholdets struktur, presentasjon og interaksjon

    juridiske forpliktelser (legal commitments)

    transaksjoner som for en person medfører en juridisk bindende plikt eller rettighet

    Eksempler: Inngåelse av ekteskap, aksjehandel (økonomisk og juridisk), et testament, et lån, adopsjon, verving til militærtjeneste, enhver form for kontrakt, osv.

    kontekstavhengig hjelp (context-sensitive help)

    hjelpetekst som gir informasjon om funksjonen som er i bruk for øyeblikket

    Merknad: Tydelige ledetekster kan fungere som kontekstavhengig hjelp.

    kontekstendringer (changes of context)

    større endringer i innholdet på en nettside som kan forvirre brukere som ikke kan se hele siden på én gang, dersom endringene skjer uten at brukerne er klar over det

    Kontekstendringer omfatter endring av

    1. brukeragent
    2. presentasjonsramme
    3. fokus
    4. innhold som endrer meningsinnholdet av nettsiden

    Merknad: Endring av innhold medfører ikke alltid endring av kontekst. Endringer i innhold, for eksempel en disposisjon som kan utvides, en dynamisk meny eller en fane, endrer ikke nødvendigvis konteksten, med mindre de også endrer et av de ovennevnte punktene (for eksempel fokus).

    Eksempel: Eksempler på kontekstendringer er å åpne et nytt vindu, å flytte fokus til en annen komponent, å gå til en ny side (dette omfatter alt som gir brukerne inntrykk av at de er kommet til en ny side) eller å omorganisere sideinnholdet i betydelig grad.

    kontrastforhold (contrast ratio)

    (L1 + 0,05) / (L2 + 0,05), der

    Merknad: Kontrastforhold kan spenne fra 1 til 21 (angis ofte som 1:1 til 21:1).

    Merknad: Siden produsenter av nettinnhold ikke har kontroll over brukerinnstillinger for presentasjon av tekst, for eksempel skriftutjevning eller kantutjevning (anti-aliasing), kan kontrastforholdet for tekst vurderes når kantutjevning er slått av.

    Merknad: I forbindelse med suksesskriterium 1.4.3 og 1.4.6 måles kontrasten med utgangspunkt i den bakgrunnen som teksten presenteres på ved normal bruk. Dersom det ikke er angitt noen bakgrunnsfarge, antas det at bakgrunnen er hvit.

    Merknad: Bakgrunnsfargen er den angitte fargen på innholdet som teksten presenteres på ved normal bruk. Det er en feil dersom det ikke angis bakgrunnsfarge når tekstfargen angis, ettersom brukerens standardbakgrunnsfarge er ukjent og ikke kan tas med i vurderingen av hva som er tilstrekkelig kontrast. Av samme grunn er det en feil dersom det ikke angis tekstfarge når bakgrunnsfargen angis.

    Merknad: Dersom det er en kant rundt bokstaven, kan den tilføre kontrast, og den brukes derfor ved beregning av kontrasten mellom bokstaven og bakgrunnen. En smal kant rundt bokstaven anses som del av bokstaven. En bred kant rundt bokstaven som fyller ut de indre detaljene i bokstaven, fungerer som en ring og anses som en del av bakgrunnen.

    Merknad: Samsvar med WCAG bør vurderes for fargepar som angis i innholdet, og som en produsent av nettinnhold ville forvente at vises ved siden av hverandre i en typisk presentasjon. Produsenter av nettinnhold behøver ikke å ta høyde for atypiske presentasjoner, for eksempel fargeendringer forårsaket av brukeragenten, unntatt i tilfeller der dette forårsakes av produsentens egen kode.

    korrekt leserekkefølge (correct reading sequence)

    enhver rekkefølge der ord og avsnitt presenteres slik at meningsinnholdet ikke endres

    ledetekst (label)

    tekst eller annen komponent med et tekstalternativ som presenteres for brukeren med det formål å identifisere en komponent i nettinnholdet

    Merknad: En ledetekst presenteres for alle brukere, mens navnet kan være skjult og bare vises av hjelpemiddelteknologi. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.

    Merknad: Termen ledetekst er ikke begrenset til «label»-elementet in HTML.

    lyd (slik det brukes i dette dokumentet) (audio)

    teknologi for lydgjengivelse

    Merknad: Lyd kan produseres syntetisk (blant annet talesyntese), gjennom lydopptak eller begge deler.

    mediealternativer til tekst (media alternative for text)

    medier som ikke presenterer mer informasjon enn det som presenteres via tekst (direkte eller via tekstalternativer)

    Merknad: Mediealternativer til tekst er beregnet på brukere som kan ha nytte av alternativ gjengivelse av tekst. Mediealternativer til tekst kan være bare lyd, bare video (herunder tegnspråkvideo) eller en kombinasjon av lyd og video.

    mekanisme (mechanism)

    prosess eller teknikk for å oppnå et resultat

    Merknad: Mekanismen kan stilles tydelig til rådighet i innholdet, eller man kan være avhengig av at den stilles til rådighet enten via plattformen eller via brukeragenter, for eksempel hjelpemiddelteknologi.

    Merknad: Mekanismen må overholde samtlige suksesskriterier for det nivået den hevdes å samsvare med.

    menneskelig språk (human language)

    språk som snakkes, skrives eller kommuniseres ved hjelp av tegn (visuelle eller taktile) mellom mennesker

    Merknad: Se også tegnspråk.

    mål (target)

    område på skjermen som vil akseptere en pekerhandling, for eksempel det interaktive området av en brukergrensesnittkomponent

    Merknad: Dersom to eller flere mål overlapper, bør ikke det overlappende området inkluderes i målingen av målstørrelsen, unntatt når det overlappende målet utfører samme handling eller åpner samme side.

    navn (name)

    tekst som programvare kan bruke til å identifisere en komponent i nettinnhold overfor brukeren.

    Merknad: Navnet kan være skjult og bare vises ved hjelp av hjelpemiddelteknologi, mens en ledetekst presenteres for alle brukere. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.

    Merknad: Dette har ingen sammenheng med attributtet «name» i HTML.

    nettside (web page)

    en ikke-integrert (non-embedded) ressurs som hentes fra én enkelt URI ved hjelp av HTTP, pluss en hvilken som helst annen ressurs som brukes til presentasjon, eller som skal presenteres sammen med den av en brukeragent.

    Merknad: Selv om «en hvilken som helst annen ressurs» presenteres sammen med den primære ressursen, vil de ikke nødvendigvis bli presentert samtidig.

    Merknad: For å samsvare med kravene til nettsider i disse retningslinjene må ressursen være «ikke-integrert».

    Eksempel: en nettressurs som omfatter alle integrerte bilder og medier.

    Eksempel: Et nettbasert e-postprogram som er laget ved hjelp av Asynchronous JavaScript og XML (AJAX). Programmet eksisterer helt og holdent på http://example.com/mail, men omfatter en innboks, en adresseliste og en kalender. Det vises lenker eller knapper for å vise innboksen, adresselisten eller kalenderen, men de endrer ikke URI-en til nettsiden som helhet.

    Eksempel: En portalside som kan tilpasses, og der brukerne kan velge hvilket innhold som skal vises, ut fra et sett med ulike innholdsmoduler.

    Eksempel: Når du åpner «http://shopping.example.com/» i en nettleser, kommer du til et filmaktig, interaktivt miljø der du visuelt beveger seg rundt i en butikk, tar varer ned fra hyllene og legger dem i en virtuell handlevogn foran deg. Ved klikk på en vare vises spesifikasjonene på et flyttende ark ved siden av. Dette kan være et nettsted bestående av én enkelt side, eller det kan være én av mange sider på et nettsted.

    normativ (normative)

    nødvendig for å samsvare med krav

    Merknad: Kravene i dette dokumentet kan overholdes på flere klart definerte måter.

    Merknad: Innhold som betegnes som «informativt» eller «ikke-normativt», behøver ikke å samsvare med kravene.

    nødssituasjon (emergency)

    en plutselig, uventet situasjon eller hendelse som krever umiddelbare tiltak for å ivareta helse, sikkerhet eller eiendom

    oppfyller et suksesskriterium (satisfies a success criterion)

    når en side vurderes ut fra suksesskriteriet, og det ikke resulterer i «usant»

    pekerinndata (pointer input)

    inndataenhet som kan rettes mot spesifikke koordinater (eller sett av koordinater) på en skjerm, for eksempel en mus, penn eller trykkontakt

    Se også Pointer Events pointer definition [pointerevents].

    presentasjon (presentation)

    gjengivelse av innhold i en form som kan oppfattes av brukere

    presentasjonsramme (viewport)

    objekt som brukeragenten presenterer innhold i

    Merknad: Brukeragenten presenterer innhold gjennom én eller flere presentasjonsrammer. Presentasjonsrammer omfatter vinduer, rammer, høyttalere og virtuelle forstørrelsesglass. En presentasjonsramme kan inneholde en annen presentasjonsramme (for eksempel nøstede rammer). Grensesnittkomponenter som skapes av brukeragenten, for eksempel meldinger, menyer og varsler, er ikke presentasjonsrammer.

    Merknad: Denne definisjonen er basert på ordlisten i User Agent Accessibility Guidelines 1.0 [UAAG10].

    programmatisk angitt (programmatically set)

    angitt av programvare ved hjelp av metoder som støttes av brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi

    programmatisk bestemt (programmatically determined)

    bestemt av programvare på grunnlag av data som er definert av produsenten, og levert i en slik form at brukeragenter, for eksempel hjelpemiddelteknologi, kan trekke ut og presentere denne informasjonen for brukere gjennom forskjellige sanseinntrykk (modalities).

    Merknad: Bestemt i oppmerkingsspråk ut fra elementer og attributter som brukes direkte av allment tilgjengelig hjelpemiddelteknologi.

    Merknad: Bestemt ut fra teknologispesifikke datastrukturer som er angitt i et programmeringsspråk som ikke er et oppmerkingsspråk, og knyttet til hjelpemiddelteknologi via et API for tilgjengelighet som støttes av allment tilgjengelig hjelpemiddelteknologi.

    programmatisk bestemt lenkekontekst (programmatically determined link context)

    tilleggsinformasjon som kan være programmatisk bestemt ut fra relasjoner til en lenke i kombinasjon med lenketeksten, og som kan presenteres for brukere gjennom forskjellige sanseinntrykk (modalities).

    Eksempel: I HTML kan informasjon som kan bestemmes programmatisk ut fra en relasjon til en lenketekst, omfatte: tekst som står i samme avsnitt, liste eller celle i en tabell som lenken gjør, eller tekst som står i en tabelloverskrift som er knyttet til tabellcellen som lenken står i.

    Merknad: Ettersom skjermlesere tolker tegnsetting, kan de også utlede konteksten i gjeldende setning når fokus er på en lenke i setningen.

    prosess (process)

    serie med brukerhandlinger, der hver enkelt handling er nødvendig for å gjennomføre en aktivitet

    Eksempel: For å foreta kjøp på e-handelsnettsider må brukeren kunne se alternative produkter, priser og tilbud, velge produkter, foreta bestilling samt oppgi leverings- og betalingsinformasjon.

    Eksempel: Når en bruker skal registrere en konto, må brukeren gjennomføre en Turing-test for å få tilgang til registreringsskjemaet.

    på hele skjermen (on a full-screen window)

    på den vanligste skjermstørrelsen med maksimert presentasjonsramme

    Merknad: Ettersom folk vanligvis bruker datamaskinene sine i flere år, er det best å ikke basere vurderingen på skjermoppløsningen på de nyeste stasjonære og bærbare datamaskinene, men å ta utgangspunkt i vanlige skjermoppløsninger gjennom flere år.

    region (region)

    programmatisk bestembar del av innhold som er mulig å oppfatte

    Merknad: I HTML vil ethvert område som er utpekt med en landemerkerolle, være en region.

    relasjoner (relationships)

    meningsfylte forbindelser mellom bestemte deler av innholdet

    relativ lysstyrke (relative luminance)

    den relative lysheten til et hvilket som helst punkt i et fargerom, normalisert til 0 for den mørkeste svarttonen og 1 for den lyseste hvittonen

    Merknad: For fargerommet sRGB defineres den relative lysstyrken til en farge som L = 0,2126 * R + 0,7152 * G + 0,0722 * B, der R, G og B defineres på følgende måte:

    • Dersom RsRGB <= 0,03928, er R = RsRGB/12,92. Ellers er R = ((RsRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.
    • Dersom GsRGB <= 0,03928, er G = GsRGB/12,92. Ellers er G = ((GsRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.
    • Dersom BsRGB <= 0,03928, er B = BsRGB/12,92. Ellers er B = ((BsRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.

    RsRGB, GsRGB og BsRGB defineres på følgende måte:

    • RsRGB = R8bit/255
    • GsRGB = G8bit/255
    • BsRGB = B8bit/255

    Tegnet ^ står for eksponentfaktoren. (Formelen er hentet fra [sRGB] og [IEC-4WD]).

    Merknad: Nesten alle systemer som i dag brukes for å vise nettinnhold, tar utgangspunkt i sRGB-koding. Med mindre det er kjent at et annet fargerom vil bli brukt til å bearbeide og vise innholdet, bør produsenter av nettinnhold bruke sRGB. Dersom det brukes andre fargerom, se Forstå suksesskriterium 1.4.3 (engelsk).

    Merknad: Dersom det foretas fargeutjevning etter levering, brukes kildefargens verdi. Ved fargeutjevning på kildenivå bør gjennomsnittsverdien for de utjevnede fargene brukes (gjennomsnittlig R, gjennomsnittlig G og gjennomsnittlig B).

    Merknad: Det finnes verktøy som foretar beregningene automatisk ved testing av kontrast og glimt.

    Merknad: Det finnes en MathML-versjon av definisjonen av relativ lysstyrke.

    ren dekorasjon (pure decoration)

    innhold som bare har et estetisk formål, som ikke inneholder informasjon eller funksjonalitet

    Merknad: Tekst er ren dekorasjon dersom ordene kan byttes om eller skiftes ut uten at formålet endres.

    Eksempel: Forsiden på en ordbok som har tilfeldige ord med nedtonet skrift i bakgrunnen.

    rolle (role)

    tekst eller tall som programvare bruker til å identifisere hvilken funksjon en komponent har i nettinnholdet

    Eksempel: Et tall som angir om et bilde fungerer som en hyperlenke, en kommandoknapp eller en avmerkingsboks.

    samme funksjonalitet (same functionality)

    samme resultat ved bruk

    Eksempel: En Søk-knapp på én nettside og en Finn-knapp på en annen nettside kan begge ha et felt der brukeren kan taste inn et ord og få fram en liste over emner på nettstedet som inneholder det aktuelle ordet. Disse knappene har da samme funksjonalitet, men ulik ledetekst.

    samme relative rekkefølge (same relative order)

    samme posisjon sett opp mot andre elementer

    Merknad: Elementer anses å ha samme relative rekkefølge selv om andre elementer settes inn i eller fjernes fra den opprinnelige rekkefølgen. I utvidbare navigasjonsmenyer kan det for eksempel settes inn et ekstra detaljnivå eller en sekundær navigasjonsdel i leserekkefølgen.

    samsvar med krav (conformance)

    overholdelse av alle krav i en gitt standard, retningslinje eller spesifikasjon

    satt på pause (paused)

    stoppet av brukeren, og startes ikke igjen før brukeren velger det

    seksjon (section)

    selvstendig mengde skriftlig innhold som omhandler ett eller flere relaterte emner eller tanker

    Merknad: En seksjon kan bestå av ett eller flere avsnitt og omfatte grafikk, tabeller, lister og underinndelinger.

    sekvensiell navigering (navigated sequentially)

    navigering i den rekkefølgen som er definert for å flytte fokus framover (fra ett element til neste) ved hjelp av et tastaturgrensesnitt

    sett av nettsider (set of web pages)

    samling av nettsider som har et felles formål, og som er laget av samme produsent, gruppe eller organisasjon

    Eksempel: Eksempelvis en publikasjon som er fordelt mellom flere nettsider, hvor hver side inneholder et kapittel eller andre særegne deler av arbeidet. Publikasjonen er logisk sett en sammenhengende enhet, og inneholder navigasjonsfunksjonalitet som muliggjør tilgang til alle sidene.

    Merknad: Ulike språkversjoner anses som ulike sett av nettsider.

    sjargong (jargon)

    ord som brukes på en bestemt måte av personer innenfor et bestemt fagområde

    Eksempel: Ordet «StickyKeys» er sjargong innenfor fagområdet for hjelpemiddelteknologi / tilgjengelighet.

    spesifikt sanseinntrykk (specific sensory experience)

    et sanseinntrykk som ikke utelukkende er dekorativt, og som ikke primært brukes til å formidle viktig informasjon eller utføre en funksjon

    Eksempel: En fløytesolo, bildekunst osv.

    statusmelding (status message)

    endringer i innhold som ikke er en endring av kontekst, og som gir informasjon til brukeren om vellykketheten eller resultatet av en handling, om ventetilstand i en applikasjon, om framdriften i en prosess eller tilstedeværelsen av feil

    stilegenskap (style property)

    egenskap der verdien bestemmer stilen (for eksempel skrifttype, farge, størrelse, plassering, avstand, volum, prosodi i den syntetiske talen) av innholdselementer som de er gjengitt (for eksempel på skjerm, via høyttaler, via leselist) av brukeragenter

    Stilegenskaper kan ha flere opprinnelser:

    • Brukeragenters standardstiler: Standardstilegenskaper brukes i fravær av stiler fra produsenter av nettinnhold eller brukerstiler. Noen nettinnholdsteknologier angir en standardgjengivelse, andre gjør det ikke.

    • Stiler fra produsenter av nettinnhold: Stilegenskaper som er stilt inn av produsenten av nettinnhold som en del av innholdet (for eksempel innebygde stiler, stilark fra produsenter av nettinnhold).

    • Brukerstiler: Stilegenskaper som er stilt inn av brukeren (for eksempel via brukeragentens grensesnittinnstillinger, brukerstilark).

    stor skriftstørrelse (large scale text)

    tekst satt i en størrelse på 18 punkter eller 14 punkter (fet skrift) eller en skriftstørrelse som resulterer i en tilsvarende størrelse for kinesiske, japanske og koreanske skrifttyper (CJK)

    Merknad: Skrifttyper med ekstra tynne streker eller uvanlige trekk og egenskaper som gjør formen på bokstavene mindre gjenkjennelig, er vanskeligere å lese, spesielt ved lavere kontrastnivåer.

    Merknad: Skriftstørrelsen er den størrelsen innholdet har når det leveres. Dette omfatter ikke størrelsesendringer som brukeren foretar.

    Merknad: Den faktiske størrelsen på et tegn som brukeren ser, avhenger både av størrelsen som produsenten av nettinnhold angir, og av innstillingene for brukerens skjerm eller brukeragent. For mange tradisjonelle skrifttyper for brødtekst tilsvarer 14 og 18 punkter omtrent 1,2 og 1,5 em eller 120 % eller 150 % av standardstørrelsen for brødtekst (basert på at skrifttypen for brødtekst er 100 %). Produsenter av nettinnhold bør imidlertid undersøke dette for de skrifttypene som er i bruk. Når skrifttyper angis i relative enheter, beregnes den faktiske punktstørrelsen av brukeragenten for visning. Punktstørrelsen bør innhentes fra brukeragenten eller beregnes basert på skriftmetrikk, slik brukeragenten gjør ved vurdering av dette suksesskriteriet. Brukere med nedsatt syn har ansvaret for selv å velge passende innstillinger.

    Merknad: Når tekst brukes uten at det angis skriftstørrelse, er det rimelig å ta utgangspunkt i den minste skriftstørrelsen som brukes til uspesifisert tekst i vanlige nettlesere. Dersom overskrifter på nivå 1 presenteres i 14-punkters fet skrift eller større i vanlige nettlesere, vil det være rimelig å anta at det er stor skrift. Relativ skalering kan på samme måte beregnes med utgangspunkt i standardstørrelsene.

    Merknad: 18- og 14-punkters størrelse for latinsk skrift baseres på minimumsstørrelsen for stor skrift (14 punkter) og den større standardskriftstørrelsen (18 punkter). For andre skrifttyper, for eksempel CJK-språk (kinesisk, japansk og koreansk), vil de «tilsvarende» størrelsene være den minste størrelsen for stor skrift som brukes på det aktuelle språket, samt den nest minste standardstørrelsen for stor skrift.

    struktur (structure)

    1. måten delene av en nettside er organisert på/satt opp mot hverandre, og
    2. måten en samling nettsider er organisert på

    supplerende innhold (supplemental content)

    ekstra innhold som illustrerer eller tydeliggjør det primære innholdet

    Eksempel: en lydversjon av en nettside.

    Eksempel: en illustrasjon av en kompleks prosess.

    Eksempel: et avsnitt som oppsummerer de viktigste resultatene og anbefalingene i en vitenskapelig undersøkelse.

    synkroniserte medier (synchronized media)

    lyd eller video som er synkronisert med et annet format for å presentere informasjon og/eller med tidsbaserte interaktive komponenter, med mindre det er et mediealternativ til tekst og tydelig merket som det

    synstolking (audio description)

    muntlige kommentarer og beskrivelser som legges til lydsporet for å formidle viktige visuelle detaljer som ikke kan forstås bare ut fra det opprinnelige lydsporet

    Merknad: Synstolking av video gir informasjon om handling, rollefigurer, sceneskifter, tekst på skjermen og annet visuelt innhold.

    Merknad: I synstolking legges vanligvis kommentarene inn i allerede eksisterende pauser i dialogen. (Se også utvidet synstolking.)

    Merknad: Dersom all informasjon i videoen allerede leveres via den eksisterende lyden, er ytterligere synstolking unødvendig.

    slipphandling (up-event)

    plattformhandling som skjer når en stimulusavtrekker for en peker frigjøres

    Slipphandlingen kan ha forskjellige navn på forskjellige plattformer, for eksempel «touchend» eller «mouseup».

    tastaturgrensesnitt (keyboard interface)

    grensesnitt som programvare bruker for å motta tastede inndata.

    Merknad: Et tastaturgrensesnitt tillater overføring av tastede inndata til programmer, selv om den opprinnelige teknologien ikke omfatter et tastatur.

    Eksempel: En PDA med berøringsskjerm har både et tastaturgrensesnitt i operativsystemet og mulighet for å koble til eksternt tastatur. Programmene på PDA-en kan bruke grensesnittet til å motta inndata enten fra et eksternt tastatur eller fra andre programmer som simulerer utdata fra tastatur, for eksempel programmer som tolker håndskrift, eller tekst-til-tale-programmer som emulerer tastatur.

    Merknad: Betjening av programmet (eller deler av programmet) ved hjelp av en tastaturbetjent museemulator, for eksempel MouseKeys, anses ikke som betjening via tastaturgrensesnitt, ettersom betjeningen av programmet skjer via et pekeenhetsgrensesnitt, og ikke via tastaturgrensesnittet.

    tegnspråk (sign language)

    et språk der kombinasjoner av hånd- og armbevegelser, ansiktsuttrykk eller kroppsstillinger brukes til å uttrykke mening

    tegnspråkstolking (sign language interpretation)

    tolking fra et språk, vanligvis et talt språk, til tegnspråk.

    Merknad: Ekte tegnspråk er selvstendige språk som er uavhengig av talespråket (språkene) som snakkes i det aktuelle landet eller den aktuelle regionen.

    teknologi (for nettinnhold) (technology (web content))

    mekanisme for koding av instruksjoner som skal presenteres, avspilles eller utføres av brukeragenter

    Merknad: I disse retningslinjene referer både «netteknologi» og ordet «teknologi» (når brukt alene) til teknologi for nettinnhold.

    Merknad: Netteknologi kan omfatte oppmerkingsspråk, dataformater eller programmeringsspråk som produsenter av nettinnhold kan bruke alene eller i kombinasjon for å skape brukeropplevelser. Dette kan omfatte både statiske nettsider, synkroniserte mediepresentasjoner og dynamiske nettprogrammer.

    Eksempel: Noen vanlige eksempler på netteknologi er HTML, CSS, SVG, PNG, PDF og JavaScript.

    tekst (text)

    tegnsekvenser som kan være programmatisk bestemt, der sekvensen uttrykker noe på et menneskelig språk

    tekstalternativ (text alternative)

    tekst som er programmatisk knyttet til ikke-tekstlig innhold, eller som det henvises til fra tekst som er programmatisk knyttet til ikke-tekstlig innhold. Programmatisk tilknyttet tekst er tekst med en plassering som kan være programmatisk bestembart ut fra det ikke-tekstlige innholdet

    Eksempel: Et bilde av et diagram beskrives ved hjelp av tekst i avsnittet etter diagrammet. Det korte, tekstalternativet til diagrammet angir at det kommer en beskrivelse etterpå.

    Merknad: Se Forstå tekstalternativer (engelsk) for mer informasjon.

    tekstblokk (blocks of text)

    mer enn én setning med tekst.

    teksting (captions)

    synkroniserte visuelle alternativer og/eller tekstalternativer til både tale og annen lydinformasjon som er nødvendig for å forstå medieinnholdet

    Merknad: Teksting minner om TV-teksting som bare gjengir dialog. Teksting gjengir imidlertid ikke bare talt dialog, men også annen lydinformasjon som er nødvendig for å forstå programinnholdet, blant annet lydeffekter, musikk, latter, taleridentifikasjon og informasjon om sted.

    Merknad: Skjult teksting er teksting som kan slås av og på i enkelte spillere.

    Merknad: Åpen teksting er teksting som ikke kan slås av. Dette gjelder for eksempel teksting som er visuelle bilder av tekst integrert i video.

    Merknad: Teksting bør ikke forstyrre eller skjule relevant informasjon i videoen.

    Merknad: I enkelte land brukes også ordet undertekst.

    Merknad: Synstolking kan tekstes. Det er imidlertid ikke nødvendig, ettersom synstolking handler om å beskrive informasjon som allerede presenteres visuelt.

    terskelverdier for generelle glimt og røde glimt (general flash and red flash thresholds)

    glimt eller raskt skiftende bildesekvenser overskrider ikke terskelverdiene (dvs. at innholdet samsvarer med kravene) dersom et av følgende utsagn er sant:

    1. det er ikke flere enn tre generelle glimt og/eller ikke flere enn tre røde glimt i en periode på ett sekund, eller
    2. det samlede arealet av samtidige glimt opptar ikke mer enn 0,006 steradianer innenfor et synsfelt på 10 grader hvor som helst på skjermen (25 % av et hvilket som helst 10-graders synsfelt på skjermen) ved vanlig leseavstand,

    hvor:

      • et generell glimt defineres som motsatte parvise skift i relativ lysstyrke på minst 10 % av den maksimale relative lysstyrken, der den relative lysstyrken til det mørkeste bildet er under 0,80, og der «motsatte parvise skift» skaper en økning etterfulgt av en reduksjon, eller en reduksjon etterfulgt av en økning, og
      • et rødt glimt defineres som motsatte parvise skift som omfatter en mettet rødfarge.

    Unntak: Glimt som framstår som et fint, balansert mønster, for eksempel hvit støy eller et vekslende sjakkbrettmønster der «firkantene» er mindre enn 0,1 grader (av et synsfelt ved vanlig leseavstand) på en side, overskrider ikke terskelverdiene.

    Merknad: For vanlig programvare eller nettinnhold vil bruk av et rektangel på 341 x 256 piksler hvor som helst på skjermen, når innholdet vises med 1024 x 768 piksler, gi et godt anslag av et 10-graders synsfelt for standardskjermstørrelser og -leseavstander (for eksempel en skjerm på 15 til 17 tommer ved en avstand på 22 til 26 tommer). (Skjermer med høyere oppløsning som presenterer innholdet på samme måte, gir mindre og tryggere bilder, og derfor brukes lavere oppløsninger til å definere terskelverdiene.)

    Merknad: Et skift er en endring i relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) mellom tilstøtende høydepunkter og bunnpunkter i et diagram over relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) målt mot tid. Et glimt består av to motsatte skift.

    Merknad: Fagområdets gjeldende arbeidsdefinisjon av «motsatte parvise skift som omfatter en mettet rødfarge» er at det for den ene av eller begge tilstandene i hvert skift gjelder at R/(R+ G + B) >= 0,8, og at endringen i verdien av (R-G-B)x320 er > 20 (negative verdier av (R-G-B)x320 settes til 0) for begge skift. Verdiene for R, G og B spenner fra 0 til 1, som angitt i definisjonen av «relativ lysstyrke». [HARDING-BINNIE]

    Merknad: Det finnes verktøy for å foreta analyser basert på skjerminnspilling. Det trengs imidlertid ikke verktøy for å vurdere dette forholdet dersom antall glimt er 3 eller færre per sekund. Innhold samsvarer automatisk med kravene (se punkt 1 og 2 ovenfor).

    tilgjengelighetsstøttende (accessibility supported)

    støttes av brukernes hjelpemiddelteknologi og tilgjengelighetsfunksjonene i nettlesere og andre brukeragenter

    Bruk av (eller en funksjon i) netteknologi kan bare sies å være tilgjengelighetsstøttende dersom både punkt 1 og 2 er oppfylt:

    1. Måten netteknologi brukes på, må støttes av hjelpemiddelteknologi. Det innebærer at måten teknologien brukes på, er testet for interoperabilitet med brukernes hjelpemiddelteknologi på det menneskelige språket (språkene) som innholdet er på.

    OG

    1. Teknologien for nettinnhold må ha tilgjengelighetsstøttende brukeragente som er tilgjengelige for brukerne. Det vil si at minst ett av følgende fire utsagn er sant:
    1. Teknologien har innebygd støtte i utbredte brukeragenter som også er også tilgjengelighetsstøttende (for eksempel HTML og CSS),

    ELLER

    1. Teknologien støttes av et utbredt tilleggsprogram som er også tilgjengelighetsstøttende,

    ELLER

    1. Innholdet er tilgjengelig i lukkete omgivelser, for eksempel i et universitets- eller bedriftsnettverk, der brukeragenten som teknologien krever og organisasjonen bruker er også tilgjengelighetsstøttende,

    ELLER

    1. Brukeragenten(e) som støtter teknologien er tilgjengelighetsstøttende og kan lastes ned eller anskaffes på en slik måte at
      • de ikke koster mer for en person med funksjonsnedsettelse enn for en person uten funksjonsnedsettelse, og
      • de er like enkle å finne og anskaffe for en person med funksjonsnedsettelse som for en person uten funksjonsnedsettelse

    Merknad: WCAG-arbeidsgruppen og W3C spesifiserer ikke hvilken eller hvor mye støtte fra hjelpemiddelteknologi som kreves for at en gitt bruk av netteknologi skal kunne sies å være tilgjengelighetsstøttende. (Se Nivå av støtte for hjelpemiddelteknologi som kreves for å være tilgjengelighetsstøttende (engelsk).)

    Merknad: Netteknologi som er ikke tilgjengelighetsstøttende, kan brukes i den grad formidlingen av nettinnholdet ikke avhenger av denne teknologien alene, og nettsiden som helhet oppfyller kravene, herunder Krav 4: Bruk av teknologier bare på tilgjengelighetsstøttende måter og Krav 5: Ingen interferens.

    Merknad: Når netteknologi brukes på en «tilgjengelighetsstøtende» måte, innebærer det ikke at hele teknologien eller all bruk av den støttes. De fleste typer teknologi, herunder HTML, har minst én funksjonalitet eller bruksmåte som ikke støtter tilgjengelighet. Nettsidene er i samsvar med WCAG bare hvis teknologianvendelser som er tilgjengelighetsstøttende kan regnes med å oppfylle WCAG-kravene.

    Merknad: Når det henvises til netteknologi som har flere versjoner, må det spesifiseres hvilke(n) versjon(er) som støttes.

    Merknad: En måte for produsenter av nettinnhold å finne fram teknologianvendelser som er tilgjengelighetsstøttende ville være å rådføre seg med samlinger av bruksmåter dokumentert til å være tilgjengelighetsstøttende. (Se Forstå tilgjengelighetsstøttende bruk av netteknologi (engelsk) .) Produsenter, firmaer, forhandlere av teknologi eller andre kan dokumentere at tilgjengelighetsstøttende bruk av netteknologier. Imidlertid alle bruksmåter for teknologier i dokumentasjonen ville måtte selv samsvare med kravene i definisjonen av tilgjengelighetsstøttende netteknologi, slik den er angitt ovenfor.

    tilstand (state)

    dynamisk egenskap som uttrykker egenskaper ved en brukergrensesnittkomponent som kan endre seg som svar på en brukerhandling eller automatiske prosesser

    Tilstander påvirker ikke typen komponent, men representerer data forbundet med komponenten eller brukerinteraksjonsmuligheter. Eksempler inkluderer fokus, pekeren over (hover), valg, trykk, kryss, besøkt / ikke besøkt og vis/skjul.

    trykkhandling (down-event)

    plattformhandling som skjer når en stimulusavtrekker for en peker trykkes ned

    Trykkhandlingen kan ha forskjellige navn på forskjellige plattformer, for eksempel «touchstart» eller «mousedown».

    ungdomsskole (lower secondary education level)

    de to eller tre årene med skolegang som etterfølger de første seks årene med skolegang og fullføres ni år etter starten av barneskolen

    Merknad: Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].

    uten brukeraktivitet (user inactivity)

    enhver sammenhengende periode hvor ingen brukerhandlinger skjer

    Metoden for å spore dette vil bli bestemt av nettstedet eller applikasjonen.

    utvidet synstolking (extended audio description)

    synstolking som legges til en audiovisuell presentasjon ved at videoen settes på pause, slik at det er tid til å legge til ytterligere kommentarer

    Merknad: Denne teknikken brukes bare dersom meningsinnholdet i videoen ville forsvunnet uten den utvidede synstolkingen, og dersom pausene i dialogen / mellom kommentarene er for korte.

    video (video)

    teknologi som omfatter bilder som beveger seg eller presenteres i rekkefølge

    Merknad: Video kan bestå av animerte eller fotograferte bilder, eller begge deler.

    visuelt tilpasset (visually customized)

    skrifttype, størrelse, farge og bakgrunn kan angis

    7. Inndataformål for brukergrensesnittkomponenter

    Dette punktet inneholder en liste over vanlige brukergrensesnittkomponenters inndataformål. Termene her er ikke stikkord som må brukes, men representerer i stedet formål som må bygges inn i den taksonomien som brukes på en nettside. Dersom det er relevant, skal produsenter av nettinnhold merke opp kontroller med den valgte taksonomien for å indikere det semantiske formålet. Dette gir brukeragenter og hjelpemiddelteknologi mulighet til å anvende tilpassede presentasjoner som kan gi flere personer mulighet til å forstå og bruke innholdet.

    Merknad: Listen over inndatatypeformål er basert på kontrollformålene definert i delen om automatisk utfylling i HTML 5.2 (engelsk), men det er viktig å forstå at andre teknologier helt eller delvis kan ha spesifisert de samme definisjonene, og bare begrepene som er kartlagt til betydningene nedenfor, er påkrevd.

    Det er meningen at følgende inndatakontrollformål skal relatere til brukeren av innholdet og bare gjelde informasjon som er relatert til denne personen.

    • name – fullt navn
    • honorific-prefix – prefiks eller tittel (for eksempel «herr», «fru», «dr.», «Mlle»)
    • given-name – gitt navn (i noen vestlige kulturer også kjent som fornavn)
    • additional-name – ytterligere navn (i noen vestlige kulturer også kjent som mellomnavn, andre fornavn enn fornavnet)
    • family-name – familienavn (i noen vestlige kulturer også kjent som etternavn)
    • honorific-suffix – suffiks (for eksempel «Jr.», «B.Sc.», «MBA», «II»)
    • nickname – kallenavn, skjermnavn, handle: et typisk kortnavn brukt i stedet for det fulle navnet
    • organization-title – stillingstittel (for eksempel «programvareingeniør», «konserndirektør», «viseadministrerende direktør»)
    • username – et brukernavn
    • new-password – et nytt passord (for eksempel når man oppretter en konto eller endrer et passord)
    • current-password – det nåværende passordet for kontoen identifisert ved username-feltet (for eksempel når man logger inn)
    • organization – foretaksnavn tilsvarende den personen, adressen eller kontaktinformasjonen som er i de andre feltene knyttet til dette feltet
    • street-address – gateadresse (flere linjer, linjeskift bevart)
    • address-line1 – gateadresse (én linje per felt, linje 1)
    • address-line2 – gateadresse (én linje per felt, linje 2)
    • address-line3 – gateadresse (én linje per felt, linje 3)
    • address-level4 – det mest findelte administrative nivået, i adresser med fire administrative nivåer
    • address-level3 – det tredje administrative nivået, i adresser med tre eller flere administrative nivåer
    • address-level2 – det andre administrative nivået, i adresser med to eller flere administrative nivåer. I land med to administrative nivåer vil dette typisk være storbyen, byen eller landsbyen eller annen lokalitet der den relevante gateadressen finnes
    • address-level1 – det bredeste administrative nivået i adressen, for eksempel provinsen der lokaliteten finnes. I USA ville det for eksempel være delstaten. I Sveits ville det være kantonen. I Storbritannia ville det være postbyen
    • country – landskode
    • country-name – navn på land
    • postal-code – postnummer, CEDEX-nummer (dersom CEDEX, etterfølg med «CEDEX» og utdeleren, dersom det er relevant, til address-level2-feltet)
    • cc-name – fullt navn som angitt på betalingsmiddelet
    • cc-given-name – gitt navn som angitt på betalingsmiddelet (i noen vestlige kulturer også kjent som fornavnet)
    • cc-additional-name – ytterligere navn som angitt på betalingsmiddelet (i noen vestlige kulturer også kjent som mellomnavn, andre fornavn enn fornavnet)
    • cc-family-name – familienavn som angitt på betalingsmiddelet (i noen vestlige kulturer også kjent som etternavnet)
    • cc-number – kode som identifiserer betalingsmiddelet (for eksempel kredittkortnummeret)
    • cc-exp – utløpsdato for betalingsmiddelet
    • cc-exp-month – månedskomponent for utløpsdatoen for betalingsmiddelet
    • cc-exp-year – årskomponent for utløpsdatoen for betalingsmiddelet
    • cc-csc – sikkerhetskode for betalingsmiddelet (også kjent som kortets sikkerhetskode (CSC), kortets valideringskode (CVC), kortets verifiseringsverdi (CVV), signaturpanelkode (SPC), kredittkort-ID (CCID) osv.)
    • cc-type – type betalingsmiddel
    • transaction-currency – valutaen som brukeren vil foretrekke at transaksjonen foretas i
    • transaction-amount – det beløpet som brukeren vil foretrekke for transaksjonen (for eksempel når man legger inn et bud eller en salgspris)
    • language – foretrukket språk
    • bday – fødselsdag
    • bday-day – dagskomponent av fødselsdag
    • bday-month – månedskomponent av fødselsdag
    • bday-year – årskomponent av fødselsdag
    • sex – kjønnsidentitet (for eksempel kvinne, Fa’afafine)
    • url – hjemmeside eller annen nettside som tilsvarer det selskapet, den personen, adressen eller kontaktinformasjonen som finnes i de andre feltene knyttet til dette feltet
    • photo – foto, ikon eller annet bilde som tilsvarer det selskapet, den personen, adressen eller kontaktinformasjonen i de andre feltene knyttet til dette feltet
    • tel – fullt telefonnummer, herunder landskode
    • tel-country-code – landskodekomponent av telefonnummeret
    • tel-national – telefonnummer uten landskodekomponent, med et landsinternt prefiks, dersom det er relevant
    • tel-area-code – retningsnummerkomponent av telefonnummeret, med et landsinternt prefiks, dersom det er relevant
    • tel-local – telefonnummer uten landskode- og retningsnummerkomponenter
    • tel-local-prefix – første del av komponenten av telefonnummeret som følger retningsnummeret, når denne komponenten er delt i to komponenter
    • tel-local-suffix – andre del av komponenten av telefonnummeret som følger retningsnummeret, når denne komponenten er delt i to komponenter
    • tel-extension – internt lokalkode-telefonnummer
    • email – e-postadresse
    • impp – nettadresse som representerer et endepunkt for direktemeldingsprotokoll (for eksempel «aim:goim?screenname=example» eller «xmpp:fred@example.net»)

    A. Takk

    Mer informasjon om deltakelse i arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (the Accessibility Guidelines Working Group, AG WG) finnes på arbeidsgruppens hjemmeside (engelsk).

    A.1 Medlemmer av arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming som har deltatt i utviklingen av dette dokumentet

    • Jake Abma (Invitert ekspert)
    • Shadi Abou-Zahra (W3C)
    • Chuck Adams (Oracle Corporation)
    • Amani Ali (Nomensa)
    • Jim Allan (Invitert ekspert)
    • Paul Adam (Deque Systems, Inc.)
    • Christopher Auclair (VitalSource | Ingram Content Group)
    • Jon Avila (Level Access)
    • Tom Babinszki (IBM Corporation)
    • Bruce Bailey (U.S. Access Board)
    • Renaldo Bernard (University of Southampton)
    • Chris Blouch (Level Access)
    • Denis Boudreau (Deque Systems, Inc.)
    • Judy Brewer (W3C)
    • Shari Butler (Pearson plc)
    • Thaddeus Cambron (Invitert ekspert)
    • Alastair Campbell (Nomensa)
    • Laura Carlson (Invitert ekspert)
    • Louis Cheng (Google)
    • Pietro Cirrincione (Invitert ekspert)
    • Vivienne Conway (Web Key IT Pty Ltd)
    • Michael Cooper (W3C)
    • Romain Deltour (DAISY Consortium)
    • Wayne Dick (Knowbility, Inc)
    • Chaohai Ding (University of Southampton)
    • Kim Dirks (Thompson Reuters)
    • Shwetank Dixit (BarrierBreak Technologies)
    • Anthony Doran (TextHelp)
    • E.A. Draffan (University of Southampton)
    • Eric Eggert (W3C)
    • Michael Elledge (Invitert ekspert)
    • Wilco Fiers (Deque Systems, Inc.)
    • Detlev Fischer (Invitert ekspert)
    • John Foliot (Deque Systems, Inc.)
    • Matt Garrish (DAISY Consortium)
    • Alistair Garrison (Level Access)
    • Michael Gower (IBM Corporation)
    • Jon Gunderson
    • Markku Hakkinen (Educational Testing Service)
    • Katie Haritos-Shea (Knowability, Inc)
    • Andy Heath (Invitert ekspert)
    • Shawn Henry (W3C)
    • Thomas Hoffman (Educational Testing Service)
    • Sarah Horton (The Paciello Group, LLC)
    • Stefan Johansson (Invitert ekspert)
    • Marc Johlic (IBM Corporation)
    • Rick Johnson (VitalSource | Ingram Content Group)
    • Crystal Jones (Microsoft Corporation)
    • Andrew Kirkpatrick (Adobe)
    • John Kirkwood (Invitert ekspert)
    • Jason Kiss (Department of Internal Affairs, New Zealand Government)
    • Maureen Kraft (IBM Corporation)
    • JaEun Ku (University of Illinois at Urbana-Champaign)
    • Patrick Lauke (The Paciello Group, LLC)
    • Shawn Lauriat (Google, Inc.)
    • Steve Lee (Invitert ekspert)
    • Alex Li (Microsoft Corporation)
    • Chris Loiselle (Invitert ekspert)
    • Greg Lowney (Invitert ekspert)
    • Adam Lund (Thomson Reuters)
    • David MacDonald (Invitert ekspert)
    • Erich Manser (IBM Corporation)
    • Kurt Mattes (Deque Systems, Inc.)
    • Scott McCormack (Level Access)
    • Chris McMeeking (Deque Systems, Inc.)
    • Jan McSorley (Pearson plc)
    • Neil Milliken (Unify Software and Solutions)
    • Rachael Montgomery (MITRE Corporation)
    • Mary Jo Mueller (IBM Corporation)
    • Brooks Newton (Thomson Reuters)
    • James Nurthen (Oracle Corporation)
    • Joshue O Connor (Invitert ekspert)
    • Sailesh Panchang (Deque Systems, Inc.)
    • Charu Pandhi (IBM Corporation)
    • Kim Patch (Invitert ekspert)
    • Melanie Philipp (Deque Systems, Inc.)
    • Mike Pluke (Invitert ekspert)
    • Ian Pouncey (The Paciello Group, LLC)
    • Ruoxi Ran (W3C)
    • Stephen Repsher (The Boeing Company)
    • Jan Richards (Invitert ekspert)
    • John Rochford (Invitert ekspert)
    • Marla Runyan (Invitert ekspert)
    • Stefan Schnabel (SAP SE)
    • Ayelet Seeman (Invitert ekspert)
    • Lisa Seeman-Kestenbaum (Invitert ekspert)
    • Glenda Sims (Deque Systems, Inc.)
    • Avneesh Singh (DAISY Consortium)
    • David Sloan (The Paciello Group, LLC)
    • Alan Smith (Invitert ekspert)
    • Jim Smith (Unify Software and Solutions)
    • Adam Solomon (Invitert ekspert)
    • Jaeil Song (National Information Society Agency (NIA))
    • Jeanne Spellman (The Paciello Group, LLC)
    • Makoto Ueki (Invitert ekspert)
    • Jatin Vaishnav (Deque Systems, Inc.)
    • Gregg Vanderheiden (Raising the Floor)
    • Evangelos Vlachogiannis (Fraunhofer Gesellschaft)
    • Kathleen Wahlbin (Invitert ekspert)
    • Can Wang (Zhejiang University)
    • Léonie Watson (The Paciello Group, LLC)
    • Jason White (Educational Testing Service)
    • Mark Wilcock (Unify Software and Solutions)

    A.2 Andre tidligere aktive WCAG-arbeidsgruppemedlemmer og andre bidragsytere til WCAG 2.0, WCAG 2.1 eller støtteressurser

    Paul Adam, Jenae Andershonis, Wilhelm Joys Andersen, Andrew Arch, Avi Arditti, Aries Arditi, Mark Barratt, Mike Barta, Sandy Bartell, Kynn Bartlett, Chris Beer, Charles Belov, Marco Bertoni, Harvey Bingham, Chris Blouch, Paul Bohman, Frederick Boland, Denis Boudreau, Patrice Bourlon, Andy Brown, Dick Brown, Doyle Burnett, Raven Calais, Ben Caldwell, Tomas Caspers, Roberto Castaldo, Sofia Celic-Li, Sambhavi Chandrashekar, Mike Cherim, Jonathan Chetwynd, Wendy Chisholm, Alan Chuter, David M Clark, Joe Clark, Darcy Clarke, James Coltham, Earl Cousins, James Craig, Tom Croucher, Pierce Crowell, Nir Dagan, Daniel Dardailler, Geoff Deering, Sébastien Delorme, Pete DeVasto, Iyad Abu Doush, Sylvie Duchateau, Cherie Eckholm, Roberto Ellero, Don Evans, Gavin Evans, Neal Ewers, Steve Faulkner, Bengt Farre, Lainey Feingold, Wilco Fiers, Michel Fitos, Alan J. Flavell, Nikolaos Floratos, Kentarou Fukuda, Miguel Garcia, P.J. Gardner, Alistair Garrison, Greg Gay, Becky Gibson, Al Gilman, Kerstin Goldsmith, Michael Grade, Karl Groves, Loretta Guarino Reid, Jon Gunderson, Emmanuelle Gutiérrez y Restrepo, Brian Hardy, Eric Hansen, Benjamin Hawkes-Lewis, Sean Hayes, Shawn Henry, Hans Hillen, Donovan Hipke, Bjoern Hoehrmann, Allen Hoffman, Chris Hofstader, Yvette Hoitink, Martijn Houtepen, Carlos Iglesias, Richard Ishida, Jonas Jacek, Ian Jacobs, Phill Jenkins, Barry Johnson, Duff Johnson, Jyotsna Kaki, Shilpi Kapoor, Leonard R. Kasday, Kazuhito Kidachi, Ken Kipness, Johannes Koch, Marja-Riitta Koivunen, Preety Kumar, Kristjan Kure, Andrew LaHart, Gez Lemon, Chuck Letourneau, Aurélien Levy, Harry Loots, Scott Luebking, Tim Lacy, Jim Ley, Alex Li, William Loughborough, N Maffeo, Mark Magennis, Kapsi Maria, Luca Mascaro, Matt May, Sheena McCullagh, Liam McGee, Jens Oliver Meiert, Niqui Merret, Jonathan Metz, Alessandro Miele, Steven Miller, Mathew J Mirabella, Matt May, Marti McCuller, Sorcha Moore, Charles F. Munat, Robert Neff, Charles Nevile, Liddy Nevile, Dylan Nicholson, Bruno von Niman, Tim Noonan, Sebastiano Nutarelli, Graham Oliver, Sean B. Palmer, Devarshi Pant, Nigel Peck, Anne Pemberton, David Poehlman, Ian Pouncey, Charles Pritchard, Kerstin Probiesch, W Reagan, Adam Victor Reed, Chris Reeve, Chris Ridpath, Lee Roberts, Mark Rogers, Raph de Rooij, Gregory J. Rosmaita, Matthew Ross, Sharron Rush, Joel Sanda, Janina Sajka, Roberto Scano, Gordon Schantz, Tim van Schie, Wolf Schmidt, Stefan Schnabel, Cynthia Shelly, Glenda Sims, John Slatin, Becky Smith, Jared Smith, Andi Snow-Weaver, Neil Soiffer, Mike Squillace, Michael Stenitzer, Diane Stottlemyer, Christophe Strobbe, Sarah J Swierenga, Jim Thatcher, Terry Thompson, Justin Thorp, David Todd, Mary Utt, Jean Vanderdonckt, Carlos A Velasco, Eric Velleman, Gijs Veyfeyken, Dena Wainwright, Paul Walsch, Daman Wandke, Richard Warren, Elle Waters, Takayuki Watanabe, Gian Wild, David Wooley, Wu Wei, Kenny Zhang, Leona Zumbo.

    A.3 Finansiering som har gjort dette mulig

    Denne utgivelsen er delvis betalt av føderale midler fra U.S. Health and Human Services, National Institute on Disability, Independent Living, and Rehabilitation Research (NIDILRR), i første omgang på kontraktsnummer ED-OSE-10-C-0067 og nå på kontraktsnummer HHSP23301500054C. Innholdet i denne utgivelsen er ikke nødvendigvis uttrykk for Health and Human Services eller U.S. Department of Educations synspunkter eller holdninger, og nevnte varemerker, kommersielle produkter eller organisasjoner er heller ikke uttrykk for en godkjenning fra den amerikanske regjeringen.

    B. Kilder

    B.1 Normative kilder

    [css3-values]

    CSS Values and Units Module Level 3. Tab Atkins Jr.; Elika Etemad. W3C. 29 September 2016. W3C Candidate Recommendation. URL: https://www.w3.org/TR/css-values-3/

    [pointerevents]

    Pointer Events. Jacob Rossi; Matt Brubeck. W3C. 24 February 2015. W3C Recommendation. URL: https://www.w3.org/TR/pointerevents/

    [WCAG20]

    Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. Ben Caldwell; Michael Cooper; Loretta Guarino Reid; Gregg Vanderheiden et al. W3C. 11 December 2008. W3C Recommendation. URL: https://www.w3.org/TR/WCAG20/

    B.2 Informative kilder

    [HARDING-BINNIE]

    Independent Analysis of the ITC Photosensitive Epilepsy Calibration Test Tape. Harding G. F. A.; Binnie, C.D..2002.

    [IEC-4WD]

    IEC/4WD 61966-2-1: Colour Measurement and Management in Multimedia Systems and Equipment - Part 2.1: Default Colour Space - sRGB. May 5, 1998.

    [RFC2119]

    Key words for use in RFCs to Indicate Requirement Levels. S. Bradner. IETF. March 1997. Best Current Practice. URL: https://tools.ietf.org/html/rfc2119

    [sRGB]

    A Standard Default Color Space for the Internet - sRGB, Version 1.10. M. Stokes; M. Anderson; S. Chandrasekar; R. Motta. November 5, 1996. URL: https://www.w3.org/Graphics/Color/sRGB.html

    [UAAG10]

    User Agent Accessibility Guidelines 1.0. Ian Jacobs; Jon Gunderson; Eric Hansen. W3C. 17 December 2002. W3C Recommendation. URL: https://www.w3.org/TR/UAAG10/

    [UNESCO]

    International Standard Classification of Education. 1997. URL: http://www.unesco.org/education/information/nfsunesco/doc/isced_1997.htm

    [WAI-WEBCONTENT]

    Web Content Accessibility Guidelines 1.0. Wendy Chisholm; Gregg Vanderheiden; Ian Jacobs. W3C. 5 May 1999. W3C Recommendation. URL: https://www.w3.org/TR/WAI-WEBCONTENT/